Nehemja 6:9
For de håpet å skremme oss og si: Deres hender vil bli svake, og de vil oppgi arbeidet, så det ikke blir fullført. Men nå, Gud, styrk mine hender.
For de håpet å skremme oss og si: Deres hender vil bli svake, og de vil oppgi arbeidet, så det ikke blir fullført. Men nå, Gud, styrk mine hender.
For de prøvde alle å skremme oss og sa: Hendene deres blir for svake til arbeidet, så det ikke blir fullført. Men nå, Gud, styrk hendene mine!
For de ville alle skremme oss og sa: «Hendene deres vil bli svake i arbeidet, og det blir ikke gjort ferdig.» Men styrk nå hendene mine!
For alle sammen ville de skremme oss og sa: «Hendene deres vil bli svake og arbeidet blir ikke fullført.» Men styrk nå mine hender!
De prøvde alle å skremme oss og sa: 'Deres hender vil svikte i arbeidet, og det vil ikke bli utført.' Men nå, gi meg styrke!
For de prøvde alle å skremme oss og si: Deres hender vil bli svekket fra arbeidet, så det ikke blir fullført. Men nå, Gud, styrk mine hender.
For de skremte oss alle og sa: Deres hender vil bli svekket, så det ikke blir gjort. Nå, derfor, Gud, styrk mine hender.
For de prøvde alle å skremme oss og sa: Deres hender vil falle fra arbeidet, og det vil ikke bli gjort. Men nå, styrk mine hender!
For de forsøkte alle å skremme oss og tenkte: «De vil miste motet i arbeidet, og det vil ikke bli fullført.» Men nå, styrk mine hender!
For de gjorde alle oss redde ved å si: Deres hender skal bli svekket fra arbeidet, slik at det ikke blir fullført. Så nå, Gud, styrk mine hender.
For de fikk oss alle til å frykte ved å si: «Arbeidet vil bremse, deres hender vil bli svake, og da blir det ikke fullført.» Derfor, o Gud, styrk mine hender.
For de gjorde alle oss redde ved å si: Deres hender skal bli svekket fra arbeidet, slik at det ikke blir fullført. Så nå, Gud, styrk mine hender.
For de prøvde alle å gjøre oss redde og sa: 'Deres hender vil bli så svake at arbeidet ikke vil bli ferdig.' Men styrk nå mine hender.
For they were all trying to intimidate us, saying, "Their hands will get too weak for the work, and it will not be completed." But now, strengthen my hands!
For alle skremte oss, og sa: «Deres hender vil bli slappe fra arbeidet, og det vil ikke bli utført.» Men nå, styrk mine hender!
Thi de vilde allesammen gjøre os frygtagtige og sagde: De skulle drage deres Hænder af fra Gjerningen, og den skal ikke udrettes; men nu, bekræft mine Hænder!
For they all made us afraid, saying, Their hands shall be weaked from the work, that it be not do. Now therefore, O God, strengthen my hands.
For alle sammen forsøkte å gjøre oss redde ved å si: Deres hender vil bli svake fra arbeidet, slik at det ikke blir fullført. Nå derfor, Gud, styrk mine hender.
For they all made us afraid, saying, Their hands will be weakened from the work, so that it will not be done. Now therefore, O God, strengthen my hands.
For they all made us afraid, saying, Their hands shall be weakened from the work, that it be not done. Now therefore, O God, strengthen my hands.
For de prøvde alle å skremme oss og sa: Deres hender vil bli for svake for arbeidet, slik at det ikke blir gjort. Men nå, [Gud], styrk du mine hender.
For de ønsket alle å skremme oss, og sa: 'Deres hender er for svake til arbeidet, og det vil ikke bli gjort.' Men nå, styrk mine hender.
For de ville alle skremme oss og sa: Deres hender skal bli svekket fra arbeidet, slik at det ikke blir gjort. Men nå, Gud, styrk mine hender.
For they all would have made us afraid,{H3372} saying,{H559} Their hands{H3027} shall be weakened{H7503} from the work,{H4399} that it be not done.{H6213} But now, [O God], strengthen{H2388} thou my hands.{H3027}
For they all made us afraid{H3372}{(H8764)}, saying{H559}{(H8800)}, Their hands{H3027} shall be weakened{H7503}{(H8799)} from the work{H4399}, that it be not done{H6213}{(H8735)}. Now therefore, O God, strengthen{H2388}{(H8761)} my hands{H3027}.
For they were all mynded to make us afrayed, and thoughte: They shal withdrawe their handes from the worke, yt they shal not laboure. Howbeit I stregthed my hande the more.
For all they afrayed vs, saying, Their handes shalbe weakened from the worke, and it shall not be done: nowe therefore incourage thou me.
For they were all minded to make vs afrayde, saying, They shall withdrawe their handes from their worke, that it shall not be finished: Nowe therefore strengthen thou my hande.
For they all made us afraid, saying, Their hands shall be weakened from the work, that it be not done. Now therefore, [O God], strengthen my hands.
For they all would have made us afraid, saying, Their hands shall be weakened from the work, that it not be done. But now, [God], strengthen you my hands.
for all of them are making us afraid, saying, `Their hands are too feeble for the work, and it is not done;' and now, strengthen Thou my hands.
For they all would have made us afraid, saying, Their hands shall be weakened from the work, that it be not done. But now, `O God', strengthen thou my hands.
For they all would have made us afraid, saying, Their hands shall be weakened from the work, that it be not done. But now, [O God], strengthen thou my hands.
For they all would have made us afraid, saying, "Their hands will be weakened from the work, that it not be done. But now, [God], strengthen my hands."
All of them were wanting to scare us, supposing,“Their hands will grow slack from the work, and it won’t get done.” So now, strengthen my hands!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Så sa jeg til dem: Dere ser hvilken dårlig tilstand vi er i; hvordan Jerusalem ligger øde og portene er brent med ild: kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til skam.
18 Så fortalte jeg dem hvordan min Guds hånd hadde vært over meg, og kongens ord han hadde sagt til meg. Da sa de: La oss begynne å bygge. Så styrket de hendene sine for det gode arbeidet.
19 Men da Sanballat fra Horon og Tobia, tjenestemannen, ammonitten, og Geshem, araberen, hørte om det, lo de av oss og sa: Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
20 Da svarte jeg dem og sa: Himmelens Gud vil hjelpe oss; derfor vil vi hans tjenere begynne å bygge: men dere har ingen del eller rett eller krav i Jerusalem.
16 Når våre fiender fikk høre om dette, ble alle folkene rundt oss redde og storlig beskjemmet, for de forsto at dette arbeidet var utført med vår Guds hjelp.
10 Jeg gikk til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var sperret inne; og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og la dørene være lukket, for de vil komme for å drepe deg; virkelig, om natten vil de komme for å drepe deg.
4 Da forsøkte folket i landet å svekke judaernes kraft, og de gjorde dem redde under byggingen.
9 Dette er hva hærskarenes Gud har sagt: La deres hender være sterke, dere som nå hører disse ordene fra profetenes munn, det vil si i de dager da fundamentet til hærskarenes Guds hus er lagt for byggingen av huset, det vil si tempelet.
6 Og alle deres naboer ga dem støtte med sølvkar og gull, varer, dyr og kostbare ting, i tillegg til det som ble gitt frivillig.
7 Men vær sterke, og la ikke hendene synke, for deres arbeid vil bli belønnet.
13 For denne grunn hadde de gitt ham penger, for at jeg skulle bli overvunnet av frykt og gjøre som han sa og synde, så de kunne ha et ondt ord å si om meg og bringe skam over meg.
14 Husk på, Gud, Tobia og Sanballat og hva de har gjort, og også Noadia, kvinnen som var profet, og de andre profetene som ville skremme meg.
8 Da sendte jeg tilbake og sa: Ingenting av det du sier er sant, det er ren oppfinnelse fra din side.
8 Og de planla alle sammen å komme og angripe Jerusalem og skape trøbbel der.
9 Men vi ba til Gud, og satte vakter mot dem dag og natt på grunn av dem.
10 Og Juda sa: Arbeidernes styrke gir etter, og det er så mye avfall; det er umulig for oss å sette opp muren.
11 Og de som var imot oss sa: Uten at de vet det og uten å bli sett, vil vi komme blant dem og drepe dem, og arbeidet vil stoppe.
12 Og det skjedde at da jødene som bodde nær dem kom, sa de til oss ti ganger, Fra alle retninger kommer de mot oss.
3 Styrk de svake hender, gi støtte til de skjelvende knær.
14 Etter å ha sett det, reiste jeg meg og sa til de store og til høvdingene og til resten av folket: Frykt ikke dem: husk Herren, som er stor og meget fryktet, og reis våpen for brødrene deres, sønnene deres og døtrene deres, konene deres og husene deres.
15 Og da de som var imot oss fikk høre at vi visste om planene deres og at Gud hadde gjort deres hensikt til ingenting, gikk vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
16 Fra det tidspunktet gjorde halvparten av mine tjenere sin del av arbeidet, og halvparten holdt spyd og skjold og buer og rustninger; og lederne sto bak Judas menn.
17 De som bygget muren og de som flyttet materialer gjorde sin del, alle arbeidet med én hånd, med sitt spyd i den andre.
18 Hver bygningsmann arbeidet med sitt sverd ved sin side. Og ved min side var det en som blåste i hornet.
19 Og jeg sa til de store og høvdingene og resten av folket: Arbeidet er stort og spredt, og vi er langt fra hverandre på muren.
13 Så arbeiderne gjorde sitt arbeid, reparerte det som var skadet og bygget Herrens hus opp igjen til det var sterkt og vakkert.
22 For jeg turde ikke av skam be kongen om en gruppe bevæpnede menn og ryttere til å beskytte oss mot fiender på veien, for vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er over hans tjenere til deres beste, men hans makt og vrede er mot alle som vender seg bort fra ham.
4 Men vær sterke nå, Serubabel, sier Herren; og vær sterke, Josva, Jehosadaks sønn, ypperstepresten; og vær sterke, alle folket i landet, sier Herren, og gå til arbeid: for jeg er med dere, sier hærskarenes Herre.
6 Så fortsatte vi å bygge muren, og hele muren ble koblet sammen halvveis opp; for folket arbeidet hardt.
8 Dette er for å gi kongen beskjed om at vi dro inn i landet Juda, til det store Guds hus, som er bygget med store steiner, og har sine vegger forsterket med tre; arbeidet pågår flittig, og de gjør det godt.
9 Så spurte vi de ansvarlige mennene, hvem ga dere tillatelse til å bygge dette huset og disse veggene?
7 La arbeidet på dette Guds hus fortsette; la lederen for jødene og deres ansvarlige menn gjenoppbygge dette Guds hus på sitt sted.
9 For vi er tjenere; men vår Gud har ikke vendt seg bort fra oss i vår fangenskap, men har hatt barmhjertighet med oss foran Persias konger, for å gi oss ny styrke til å bygge opp igjen Guds hus og gjøre dets ruiner vakre, og gi oss en mur i Juda og Jerusalem.
23 Da de hadde lest brevet fra kongen, skyndte Rehum og Sjinshai, skriveren, og deres venner seg til Jerusalem, til jødene, og stoppet dem med makt.
12 Derfor, reis de hengende hender og styrk de vaklende knær,
3 Du har hjulpet andre og styrket svake hender;
6 Så vi kan si med frimodighet: Herren er min hjelper; jeg skal ikke frykte: hva kan et menneske gjøre meg?
4 Deretter sa de til dem: Hva heter mennene som arbeider på dette bygget?
9 Serubabels hender har lagt grunnmuren til dette huset, og hans hender skal fullføre det; og da skal du vite at Herren over hærskarene har sendt meg til dere.
24 Nyheten om det har nådd våre ører; våre hender har blitt svake: vi er i trøbbel og smerte, som smerten til en kvinne i fødsel.
28 Gud, send ut din styrke; den styrken, Gud, som du har gjort store ting med for oss,
6 De hjalp hver sin nabo; og hver sa til sin bror: Vær modig!
28 Og har vist meg nåde for kongen og hans regjering og alle kongens store høvdinger. Og jeg ble styrket ved Herrens, min Guds, hånd over meg, og jeg samlet hovedmennene i Israel for å dra opp med meg.
17 La Herren vår Guds velvilje være over oss; Herre, styrk vårt henders arbeid.
27 Men av frykt for at deres hatere, hovmodige i stolthet, skulle si: Vår hånd er sterk, Herren har ikke gjort alt dette.
10 Frykt ikke, for jeg er med deg; se deg ikke urolig omkring, for jeg er din Gud; jeg vil gi deg styrke, ja, jeg vil være din hjelper; ja, min sanne høyre hånd vil være din støtte.
6 Til tømrerne og bygningsarbeiderne og steinhoggerne, og for å kjøpe treverk og hugget stein til oppbyggingen av huset.
2 sendte Sanballat og Gesjem melding til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av småbyene på slettene i Ono. Men deres hensikt var å skade meg.
16 O Herre vår Gud, alt dette lager, som vi har gjort klart for byggingen av et hus for ditt hellige navn, kommer fra din hånd og er ditt.
9 Og jeg sa: Det dere gjør er ikke godt: burde dere ikke heller ha frykt for vår Gud, på grunn av den skammen som nasjonene kan påføre oss?