Ruts bok 2:21
Ruth moabittinnen sa: Ja, han sa til meg: Hold deg tett inntil mine unge menn inntil de har skåret alt kornet.
Ruth moabittinnen sa: Ja, han sa til meg: Hold deg tett inntil mine unge menn inntil de har skåret alt kornet.
Da sa Rut, moabittkvinnen: Han sa også til meg: Du skal holde deg tett ved de unge mennene mine til de har gjort ferdig hele høsten min.
Rut, moabittkvinnen, sa: 'Han sa også til meg: Hold deg nær ved tjenerne mine til de har gjort ferdig hele min høst.'
Rut, moabittkvinnen, sa: «Han sa også til meg: Hold deg til de unge mennene mine til de har gjort ferdig hele innhøstingen min.»
Rut moabittinnen sa: 'Han sa også til meg: Hold deg til folket mitt helt til innhøstingen er over.'
Rut, moabittinnen, sa: «Han sa også til meg: ‘Hold deg nær mine unge menn til de har høstet hele min innhøsting.’»
Og Ruth fra Moab sa: "Han sa også til meg: Du skal holde deg nær mine unge menn, inntil de har avsluttet hele min høst."
Ruth, moabittinnen, sa: Dessuten sa han til meg: Hold deg til mine tjenestefolk til de har høstet ferdig hele avlingen.
Rut, moabittinnen, sa: 'Han har også sagt til meg: Bli hos mine tjenestemenn inntil de er ferdige med hele høsten min.'
Ruth moabittinnen sa: "Han sa også til meg: 'Bli nær mine unge menn til de er ferdige med hele min innhøsting.'"
Ruth, den moabitiske, sa: «Han sa også til meg: 'Du skal bli hos mine unge menn til de er ferdige med å høste alt mitt korn.'»
Ruth moabittinnen sa: "Han sa også til meg: 'Bli nær mine unge menn til de er ferdige med hele min innhøsting.'"
Rut moabittinnen sa: 'Han sa også til meg: Bli nær mine tjenestemenn til de har fullført hele innhøstingen min.'
Then Ruth the Moabite said, "He even told me, 'Stay close to my harvesters until they have finished all my harvest.'"
Rut moabittinnen sa: «Han sa også til meg: ‘Du skal holde deg nær til mine tjenere til de har gjort ferdig hele høsten.’»
Og Ruth, den Moabitiske, sagde: Ogsaa (maa du vide), at han har sagt til mig: Du skal holde dig til mine unge Karle, indtil de have endt al den Høst, som jeg har.
And th the Moabitess said, He said unto me also, Thou shalt keep fast by my young men, until they have ended all my harvest.
Rut moabittinnen sa: Han sa også til meg: Hold deg nær mine unge menn til de er ferdig med all min innhøsting.
And Ruth the Moabitess said, He said to me also, You shall stay close by my young men until they have finished all my harvest.
And Ruth the Moabitess said, He said unto me also, Thou shalt keep fast by my young men, until they have ended all my harvest.
Ruth, moabitten, sa: Ja, han sa til meg at jeg skal holde meg nær hans unge menn til de er ferdige med hele høsten.
Ruth moabittinnen sa: «Han sa også til meg: Hold deg nær mine tjenestefolk til de er ferdige med hele innhøstingen min.»
Ruth, moabittkvinnen, sa: Ja, han sa til meg at jeg skulle holde meg nær til hans unge menn inntil de har avsluttet hele min høst.
Ruth the Moabitisse saide: He saide morouer vnto me: Thou shalt resorte vnto my seruauntes, tyll they haue made an ende of all my haruest.
And Ruth the Moabitesse said, He said also certainely vnto mee, Thou shalt be with my seruants, vntill they haue ended all mine haruest.
And Ruth the Moabitesse sayd: he sayd vnto me also, Thou shalt be with my young men, vntil they haue ended al my haruest.
And Ruth the Moabitess said, He said unto me also, Thou shalt keep fast by my young men, until they have ended all my harvest.
Ruth the Moabitess said, Yes, he said to me, You shall keep fast by my young men, until they have ended all my harvest.
And Ruth the Moabitess saith, `Also he surely said unto me, Near the young people whom I have thou dost cleave till they have completed the whole of the harvest which I have.'
And Ruth the Moabitess said, Yea, he said unto me, Thou shalt keep fast by my young men, until they have ended all my harvest.
And Ruth the Moabitess said, Yea, he said unto me, Thou shalt keep fast by my young men, until they have ended all my harvest.
Ruth the Moabitess said, "Yes, he said to me, 'You shall stay close to my young men, until they have ended all my harvest.'"
Ruth the Moabite replied,“He even told me,‘You may go along beside my servants until they have finished gathering all my harvest!’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Naomi sa til Ruth, sin svigerdatter: Det er best, min datter, at du går ut med hans tjenestepiker, så du ikke blir utsatt for overlast på en annen mark.
23Så Ruth holdt seg nær Boas' tjenestepiker og plukket aks til både tidlig og sent kornskuring var avsluttet, og hun fortsatte å bo sammen med sin svigermor.
1Naomi hadde en slektning av sin mann, en velstående mann fra slekten til Elimelek, og han het Boas.
2Ruth moabittinnen sa til Naomi: La meg få gå ut på marken og plukke aks etter den som lar meg finne nåde for sine øyne. Naomi svarte henne: Gå, min datter.
3Så gikk hun av sted og plukket aks på åkeren etter skjærerne. Det hendte seg slik at hun kom til den delen av åkeren som tilhørte Boas, som var av slekten til Elimelek.
4Boas kom fra Betlehem og sa til skjærerne: Herren være med dere. De svarte ham: Herren velsigne deg.
5Da sa Boas til sin tjener, som hadde oppsyn med skjærerne: Hvem tilhører denne unge kvinnen?
6Tjeneren som hadde oppsyn over skjærerne svarte: Det er den moabittiske kvinnen som kom tilbake med Naomi fra Moab.
7Hun sa til meg: La meg få plukke aks etter skjærerne. Så kom hun og har holdt på fra tidlig morgen til nå, uten å hvile.
8Da sa Boas til Ruth: Hør på meg, min datter. Gå ikke til en annen mark for å plukke aks, men bli her hos mine tjenestepiker.
9Hold øye med åkeren de skjærer og følg etter dem. Jeg har sagt til de unge mennene at de ikke skal røre deg. Og når du blir tørst, gå til karene og drikk av det de unge mennene har øst opp.
21Jeg dro ut full, men Herren har latt meg vende tilbake tom. Hvorfor kaller dere meg Noomi, når Herren har vitnet mot meg, og den Allmektige har latt det gå meg ille?»
22Slik kom Noomi tilbake fra Moabs land, sammen med sin svigerdatter, moabittkvinnen Rut. De kom til Betlehem ved begynnelsen av bygghøsten.
17Så hun plukket aks på åkeren inntil kvelden, og da hun tresket kornet, fikk hun en efa med bygg.
18Hun bar det med seg til byen, og viste sin svigermor det hun hadde samlet. Hun ga også sin svigermor av det hun hadde til overs.
19Hennes svigermor spurte henne: Hvor plukket du aks i dag, og hvor har du arbeidet? Velsignet være den som har lagt merke til deg. Ruth fortalte svigermoren hvor hun hadde arbeidet, og sa: Navnet på mannen jeg arbeidet hos i dag, er Boas.
20Naomi sa til svigerdatteren: Måtte Herren velsigne ham, for han har vist sin godhet mot de levende og de døde. Naomi la til: Mannen er i slekt med oss, en av våre nære slektninger.
8Midt på natten våknet mannen i frykt og reiste seg, og så en kvinne ligge ved føttene hans.
9Og han sa: Hvem er du? Og hun svarte: Jeg er din tjenerinne Rut. Ta din tjenerinne til hustru, for du er en nær slektning.
10Og han sa: Måtte Herren velsigne deg, min datter; enda bedre enn ved det første er denne siste kjærlighetshandlingen du har gjort, ved ikke å gå etter unge menn, enten de er rike eller fattige.
4De tok seg moabittiske kvinner til koner. Den ene het Orpa, og den andre het Rut. De ble boende der i omtrent ti år.
5Så døde både Mahlon og Kiljon, og kvinnen satt igjen uten sine to sønner og sin mann.
6Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt at Herren hadde kommet sitt folk til hjelp og gitt dem brød.
7Hun dro bort fra stedet der hun hadde bodd, og hennes to svigerdøtre fulgte henne. De la ut på veien for å vende tilbake til Juda.
8Da sa Noomi til sine to svigerdøtre: «Vend tilbake, hver til sin mors hus! Må Herren være god mot dere, slik dere har vært mot de døde og mot meg.
9Må Herren gi dere at dere finner ro, hver i sin manns hus.» Så kysset hun dem farvel, og de gråt høyt.
10Men de sa til henne: «Nei, vi vil bli med deg tilbake til ditt folk.»
11Men Noomi sa: «Vend om, mine døtre! Hvorfor vil dere gå med meg? Har jeg flere sønner i mitt liv som kan bli deres menn?
12Vend om, mine døtre, og gå! Jeg er for gammel til å få meg ektemann igjen. Om jeg enn sa: Jeg har håp, og fant en mann i natt og også fødte sønner,
13skulle dere da vente til de ble voksne? Skulle dere holde dere tilbake for deres skyld og ikke få menn? Nei, mine døtre; Herrens hånd har rammet meg hardere enn dere.»
14Da gråt de igjen høyt. Orpa kysset sin svigermor farvel, men Rut ble hos henne.
15Da sa Noomi: «Se, din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og sine guder. Vend tilbake du også, etter din svigerinne.»
16Men Rut sa: «Tving meg ikke til å forlate deg eller vende tilbake fra å følge deg! For hvor du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.
17Hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet. Må Herren la det skje meg mye og mer enn det om noe annet enn døden skiller meg fra deg.»
18Da hun så at hun var fast bestemt på å gå med henne, talte hun ikke mer til henne om det.
19Så gikk de begge videre til de kom til Betlehem. Da de kom til Betlehem, ble det oppstyr i hele byen over dem, og kvinnene sa: «Er dette Noomi?»
5Da sa Boas: Den dagen du tar dette jordstykket, må du også ta med deg Rut, moabittkvinnen, den avdødes kone, slik at du kan holde navnet til den døde levende i hans arv.
1Og Naomi, hennes svigermor, sa til henne: Min datter, burde jeg ikke finne et hvilested for deg hvor du kan ha det godt?
2Og nå, er det ikke Boas, vår slektning, som du var sammen med de unge kvinnene hans? Se, i natt skiller han kornet fra avfallet på treskeplassen.
9Da sa Boas til de ansvarlige mennene og til hele folket: Dere er vitner i dag til at jeg har kjøpt fra Naomi all eiendommen som var Elimeleks, og alt som tilhørte Kiljon og Mahlon.
10Og videre har jeg tatt Rut, moabittkvinnen, som var Mahlons kone, til min kone, for å holde navnet til den avdøde mannen levende i hans arv, så hans navn ikke blir utryddet fra blant hans slektninger og fra minnet om hans by. Dere er vitner i dag.
13Hun sa: Må jeg finne nåde for dine øyne, herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke er som en av dine tjenestepiker.
14Ved måltidet sa Boas til henne: Kom hit og få litt av brødet, og dypp ditt stykke i vinen. Så satte hun seg hos skjærerne, og han rakte henne stekt korn. Hun spiste seg mett og hadde noe til overs.
15Da hun reiste seg for å plukke aks igjen, ga Boas sine unge menn ordre: La henne plukke blant de kuttede aksene, og si ingenting til henne.
11Boas svarte henne: Jeg har hørt om alt du har gjort for din svigermor etter din manns død, hvordan du forlot din far og din mor og ditt fedreland og kom til et folk du ikke kjente.
13Så tok Boas Rut, og hun ble hans kone; og han gikk inn til henne, og Herren lot henne bli med barn, og hun fødte en sønn.
14Kvinnene sa til Naomi: Velsignet være Herren, som ikke har latt deg være uten en nær slektning i dag, og måtte hans navn bli stort i Israel.
16Da hun kom tilbake, sa svigermoren til henne: Hvordan gikk det, min datter? Og hun fortalte henne om alt mannen hadde gjort for henne.
17Og hun sa: Han ga meg disse seks mål korn og sa: Gå ikke tomhendt tilbake til din svigermor.
18Deretter sa hun: Ikke gjør noe nå, min datter, før du ser hva som vil skje; for mannen vil ikke hvile før han har brakt saken til ende.