1 Kongebok 20:5
Budbringerne kom igjen og sa: Så sier Ben-Hadad: Jeg sendte til deg og sa: Gi meg ditt sølv og ditt gull, dine hustruer og dine barn;
Budbringerne kom igjen og sa: Så sier Ben-Hadad: Jeg sendte til deg og sa: Gi meg ditt sølv og ditt gull, dine hustruer og dine barn;
Sendebudene kom igjen og sa: Så sier Ben-Hadad: Jeg sendte jo bud til deg og sa: Du skal gi meg ditt sølv og ditt gull og dine hustruer og dine barn.
Sendebudene kom igjen og sa: "Så sier Ben-Hadad: Jeg sendte bud til deg og sa: Ditt sølv og ditt gull og dine koner og dine sønner skal du gi meg."
Sendebudene kom tilbake og sa: «Så sier Ben-Hadad: Jeg har sendt bud til deg og sagt: Sølvet ditt og gullet ditt og dine koner og sønner skal du gi meg.»
Budbringerne kom tilbake og sa: «Så sier Ben-Hadad: Jeg sendte deg dette budskapet og sa at du skal gi meg ditt sølv og gull, dine koner og dine barn.
Budbringere kom igjen og sa: Slik taler Benhadad: Selv om jeg allerede har sendt til deg og sagt at du skal gi meg ditt sølv, ditt gull, dine koner, og dine barn,
Senere kom budene tilbake og sa: «Så sier Benhadad: Siden jeg ba deg gi meg ditt sølv, ditt gull, dine koner og dine barn,
Og budbringeren kom tilbake og sa: Slik taler Benhadad: Selv om jeg har sendt til deg og sagt, Du skal gi meg ditt sølv og gull, dine hustruer og barn;
Budbringerne kom tilbake og sa: «Så sier Ben-Hadad: Selv om jeg har sagt at du skal gi meg ditt sølv og gull, dine koner og barn,,
Budbringerne kom igjen og sa: "Så sier Ben-Hadad: Selv om jeg har sendt bud til deg og sagt: Du skal gi meg ditt sølv, ditt gull, dine hustruer og dine barn,
But the messengers came back and said, 'This is what Ben-Hadad says: I sent to demand your silver, gold, wives, and children. You must give them to me.'
Budbringerne vendte tilbake og sa: Slik taler Benhadad: Selv om jeg har sendt deg med bud om at du skal overgi meg ditt sølv, ditt gull, dine koner og dine barn;
Budbringerne kom igjen og sa: "Så sier Ben-Hadad: Selv om jeg har sendt bud til deg og sagt: Du skal gi meg ditt sølv, ditt gull, dine hustruer og dine barn,
Da kom budbærerne igjen og sa: "Så sier Ben-Hadad: Jeg har allerede sendt bud om ditt sølv, ditt gull, dine koner og dine barn til meg.
Men budbærerne kom tilbake og sa: «Så sier Ben-Hadad: Jeg sendte deg et bud med beskjed om at du skal gi meg ditt sølv, ditt gull, dine hustruer og dine barn.
Derefter kom Budene igjen og sagde: Saa siger Benhadad, sigende: Efterdi jeg sendte til dig og lod sige: Du skal give mig dit Sølv og dit Guld og dine Hustruer og dine Børn,
And the messengers came again, and said, Thus speaketh Ben-hadad, saying, Although I have sent unto thee, saying, Thou shalt deliver me thy silver, and thy gold, and thy wives, and thy children;
Men budbringerne kom igjen og sa: Så sier Ben-Hadad: Selv om jeg sendte til deg og sa at du skal gi meg ditt sølv, ditt gull, dine koner og dine barn,
And the messengers came again, and said, Thus speaks Benhadad, saying, Although I have sent to you, saying, You shall deliver me your silver, and your gold, and your wives, and your children;
And the messengers came again, and said, Thus speaketh Benhadad, saying, Although I have sent unto thee, saying, Thou shalt deliver me thy silver, and thy gold, and thy wives, and thy children;
Budbringerne kom tilbake og sa: 'Så sa Ben-Hadad: Sannelig, jeg sendte til deg og sa: Ditt sølv og gull og dine koner og sønner skal du gi meg.
Budbringerne kom igjen og sa: Slik sier Ben-Hadad: Jeg sendte virkelig bud til deg og sa: Du skal gi meg ditt sølv og ditt gull, dine koner og dine barn.
Senere kom representantene tilbake med dette budskapet fra Ben-Hadad: 'Jeg har sendt bud om at du skal gi meg ditt sølv, ditt gull, dine koner og dine barn.
And the messengers{H4397} came again,{H7725} and said,{H559} Thus speaketh{H559} Ben-hadad,{H1130} saying,{H559} I sent{H7971} indeed unto thee, saying,{H559} Thou shalt deliver{H5414} me thy silver,{H3701} and thy gold,{H2091} and thy wives,{H802} and thy children;{H1121}
And the messengers{H4397} came again{H7725}{(H8799)}, and said{H559}{(H8799)}, Thus speaketh{H559}{(H8804)} Benhadad{H1130}, saying{H559}{(H8800)}, Although I have sent{H7971}{(H8804)} unto thee, saying{H559}{(H8800)}, Thou shalt deliver{H5414}{(H8799)} me thy silver{H3701}, and thy gold{H2091}, and thy wives{H802}, and thy children{H1121};
And the messaungers came agayne, & sayde: Thus sayeth Benadab: For so moch as I haue sent vnto the, sayenge: Thy syluer & thy golde, thy wyues & thy childre
And when the messengers came againe, they said, Thus commandeth Ben-hadad, & saith, When I shal send vnto thee, and command, thou shalt deliuer me thy siluer and thy golde, and thy women, and thy children,
And when the messengers came againe, they sayd, thus sayth Benhadad: Forasmuch as I haue sent vnto thee, saying, Thou shalt deliuer me thy siluer and thy golde, and thy wyues, and thy children:
And the messengers came again, and said, Thus speaketh Benhadad, saying, Although I have sent unto thee, saying, Thou shalt deliver me thy silver, and thy gold, and thy wives, and thy children;
And the messengers turn back and say, `Thus spake Ben-Hadad, saying, Surely I sent unto thee, saying, Thy silver, and thy gold, and thy wives, and thy sons, to me thou dost give;
And the messengers came again, and said, Thus speaketh Ben-hadad, saying, I sent indeed unto thee, saying, Thou shalt deliver me thy silver, and thy gold, and thy wives, and thy children;
And the messengers came again, and said, Thus speaketh Ben-hadad, saying, I sent indeed unto thee, saying, Thou shalt deliver me thy silver, and thy gold, and thy wives, and thy children;
Then the representatives came back again, and said, These are the words of Ben-hadad: I sent to you saying, Give up to me your silver and your gold, your wives and your children;
The messengers came again, and said, "Ben Hadad says, 'I sent indeed to you, saying, "You shall deliver me your silver, and your gold, and your wives, and your children;
The messengers came again and said,“This is what Ben Hadad says,‘I sent this message to you,“You must give me your silver, gold, wives, and sons.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Ben-Hadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær; og med ham var det trettito konger, med hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria og angrep det.
2 Han sendte budbringere til Ahab, kongen av Israel, inn i byen og sa til ham: Så sier Ben-Hadad,
3 Ditt sølv og ditt gull er mitt; dine hustruer og dine barn, ja de beste, er mine.
4 Israels konge svarte: Det er som du sier, min herre, o konge; jeg er din, og alt jeg har.
6 men jeg vil sende mine tjenere til deg i morgen ved denne tid, og de skal gjennomsøke huset ditt og dine tjeneres hus, og hva de finner som er godt i dine øyne, skal de ta i sine hender og ta med seg.
7 Da kalte Israels konge alle de eldste i landet og sa: Se hvordan denne mannen søker å skade meg; for han sendte og ba om mine hustruer, mine barn, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham ikke.
8 Alle de eldste og hele folket sa til ham: Ikke hør på ham, og ikke gi etter.
9 Så sa han til budbringerne fra Ben-Hadad: Si til min herre kongen: Alt du først sendte dine tjenere om, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre. Budbringerne dro bort og fortalte ham dette igjen.
10 Da sendte Ben-Hadad til ham og sa: Så gjøre gudene mot meg, og enda mer, om støvet av Samaria skal være nok for håndfuller for alle folkene som følger meg.
11 Israels konge svarte: Si til ham: La ikke den som tar på [rustningen] rose seg som den som legger den ned.
12 Det skjedde da [Ben Hadad] hørte denne meldingen, mens han drakk, han og kongene, i paviljongene, at han sa til sine tjenere: Gjør dere klare! De gjorde seg klare mot byen.
13 Se, en profet kom nær til Ahab, kongen av Israel, og sa: Så sier Herren: Har du sett denne store hæren? Se, jeg vil gi den i din hånd i dag, og du skal vite at jeg er Herren.
30 Men resten flyktet til Afek, inn i byen; og muren falt over tjuesju tusen mennesker som var igjen. Ben-Hadad flyktet og kom inn i byen, inn i et indre kammer.
31 Hans tjenere sa til ham: Se nå, vi har hørt at kongene i Israels hus er barmhjertige konger; la oss be deg, ta på oss sekkestrie rundt lenden og tau på hodene, og gå ut til Israels konge; kanskje han vil spare ditt liv.
32 Så tok de på seg sekkestrie rundt lendene og tau på hodene, og kom til Israels konge og sa: Din tjener Ben-Hadad sier, vær så snill å la meg leve. Han sa: Er han ennå i live? Han er min bror.
33 Mennene la nøye merke til og skyndte seg å fange opp hvorvidt det var hans mening; og de sa: Din bror Ben-Hadad. Da sa han: Gå, hent ham. Så kom Ben-Hadad ut til ham, og han lot ham stige opp i vognen.
34 [Ben-Hadad] sa til ham: Byene som min far tok fra din far vil jeg gi tilbake; og du skal anlegge gater for deg i Damaskus, som min far la i Samaria. Jeg vil la deg gå med denne avtalen. Så gjorde han en avtale med ham, og lot ham gå.
18 Da tok Asa alt sølvet og gullet som var igjen i skattkamrene i Herrens hus, og skattkamrene i kongens hus, og overleverte dem til sine tjenere; og kong Asa sendte dem til Ben-Hadad, sønn av Tabrimmon, sønn av Hezion, kongen av Syria, som bodde i Damaskus, og sa,
19 «Det er en pakt mellom meg og deg, slik som mellom min far og din far; se, jeg har sendt deg en gave av sølv og gull, bryt din pakt med Baesja, kongen av Israel, slik at han trekker seg tilbake fra meg.»
20 Ben-Hadad lyttet til kong Asa og sendte lederne av sine styrker mot Israels byer, og de slo Ijon, Dan, Abel-Bet-Maaka, hele Kinnerot og hele landet Naftali.
16 De dro ut ved middagstid. Men Ben-Hadad drakk seg beruset i paviljongene, han og kongene, de trettito kongene som hjalp ham.
17 De unge mennene av fyrstene i provinsene gikk ut først; og Ben-Hadad sendte ut, og de sa til ham: Det er menn som kommer ut fra Samaria.
18 Han sa: Om de kommer ut for fred, ta dem levende; eller om de kommer ut for krig, ta dem levende.
19 Så gikk de ut av byen, de unge mennene av fyrstene i provinsene og hæren som fulgte dem.
20 De drepte hver sin mann; og syrerne flyktet, og Israel forfulgte dem. Ben-Hadad, kongen av Syria, unnslapp på en hest med ryttere.
2 Da tok Asa sølv og gull fra skattkamrene i Herrens hus og kongens hus, og sendte dem til Ben-Hadad, kongen av Syria, som bodde i Damaskus, og sa:
3 «Det er et forbund mellom meg og deg, som det var mellom min far og din far. Se, jeg har sendt deg sølv og gull; gå og bryt ditt forbund med Baesa, kongen av Israel, så han må trekke seg tilbake fra meg.»
4 Ben-Hadad hørte på kong Asa og sendte hærførerne sine mot byene i Israel; de slo Ijon, Dan, Abel Majim og alle lagerbyene i Naftali.
4 Noen gikk inn og fortalte det til herren sin og sa: «Slik og slik har piken fra Israels land sagt.»
5 Kongen av Syria sa: «Dra nå, så skal jeg sende et brev til kongen av Israel.» Så dro han av sted og tok med seg ti talenter sølv, seks tusen sekel gull og ti sett med klær.
22 Profeten gikk nær til Israels konge og sa til ham: Gå, styrk deg, og bemerk, og se hva du gjør; for til neste år vil kongen av Syria angripe deg.
23 Kongens tjenere sa til ham: Deres gud er en gud av åsene; derfor var de sterkere enn vi. La oss kjempe mot dem på sletten, så vil vi sikkert være sterkere enn de.
24 Gjør dette: Ta kongene bort, hver mann fra hans plass, og sett høvedsmenn i deres sted;
25 og tell du en hær, som den hæren du har mistet, hest for hest, og vogn for vogn; så vil vi kjempe mot dem på sletten, og vi vil sikkert være sterkere enn de. Han fulgte deres råd og gjorde slik.
26 Det skjedde ved årets gang at Ben-Hadad talte syrerne, og dro opp til Afek for å kjempe mot Israel.
9 Hasael dro for å møte ham og tok med seg en gave, alt det gode fra Damaskus, fyrti kamellast, og kom og sto foran ham og sa: «Din sønn Ben-Hadad, kongen i Syria, har sendt meg til deg og spør: Skal jeg bli frisk fra denne sykdommen?»
39 Mens kongen passerte, ropte han til kongen og sa: Din tjener gikk ut i midten av slaget; og se, en mann vendte seg bort og brakte en mann til meg og sa: Pass på denne mannen; om han på noen måte blir borte, skal ditt liv bli for hans liv, ellers skal du betale en talent sølv.
23 Han gjorde et stort måltid for dem, og da de hadde spist og drukket, sendte han dem bort, og de dro til sin herre. Sarerne kom ikke mer inn i Israels land.
24 Etter dette samlet Benhadad, Syrias konge, hele sin hær og dro opp og beleiret Samaria.
11 Syrias konges hjerte ble svært urolig på grunn av dette; og han kalte sine tjenere og sa til dem: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som er for Israels konge?
12 En av hans tjenere sa: Nei, min herre, konge; men Elisja, profeten som er i Israel, forteller Israels konge de ord du taler i ditt sovekammer.
15 Hiskia ga ham alt sølvet som fantes i Herrens hus og i skattene i kongens hus.
7 Elisja kom til Damaskus mens Ben-Hadad, kongen i Syria, var syk, og han fikk beskjed om dette: «Guds mann er kommet hit.»
3 Kongen av Israel sa til sine tjenere: "Dere vet at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi sitter stille og tar det ikke fra kongen av Syria."
30 Arameerkongen hadde befalt lederne for vognene sine og sagt: Kjemp verken mot liten eller stor, men bare mot Israels konge.
26 Men han sa til ham: «Var ikke hjertet mitt med deg, når mannen vendte seg fra vognen for å møte deg? Er det en tid for å ta imot penger og klær og olivenlunder og vingårder og småfe og storfe og tjenere og tjenestepiker?
5 Han som var over husholdningen, og han som var over byen, de eldste, og de som hadde oppfostret sønnene, sendte til Jehu og sa: Vi er dine tjenere, vi vil gjøre alt du befaler; vi vil ikke gjøre noen konge: Du gjør det som er godt i dine øyne.
7 David tok de gylne skjoldene som tjenerne til Hadarezer hadde, og brakte dem til Jerusalem.
18 Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, slik skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Angående ordene du har hørt,
15 De dro etter dem til Jordan, og se, hele veien var full av klær og utstyr, som syrerne hadde kastet i sin hast. Budbringerne vendte tilbake og fortalte det til kongen.