1 Samuelsbok 1:22
Men Hanna dro ikke opp; hun sa til sin mann: Jeg vil ikke dra opp før barnet er avvent; da skal jeg ta ham, så han kan tre fram for Herren og bli der for alltid.
Men Hanna dro ikke opp; hun sa til sin mann: Jeg vil ikke dra opp før barnet er avvent; da skal jeg ta ham, så han kan tre fram for Herren og bli der for alltid.
Men Hanna gikk ikke opp, for hun sa til sin mann: Jeg vil ikke gå før barnet er avvent. Da skal jeg føre ham fram, så han kan tre fram for Herren og bli der for alltid.
Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til mannen sin: Når gutten er avvent, skal jeg føre ham fram, så han kan tre fram for Herrens ansikt og bli der for alltid.
Men Hanna dro ikke opp. Hun sa til mannen sin: Når gutten er avvent, vil jeg føre ham fram; da skal han tre fram for Herrens ansikt og bli der for alltid.
Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til sin mann: 'Når gutten er avvent, vil jeg ta ham med så han kan vises for Herrens ansikt og bli der for alltid.'
Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til sin mann: 'Jeg vil ikke dra før barnet er avvent; da vil jeg bringe ham, så han kan tre fram for Herren og bli der for alltid.'
Men Hannah dro ikke opp; hun sa til sin ektemann: "Jeg vil ikke gå opp før barnet er avvent, så vil jeg ta ham med så han kan vises for HERREN og bli der for alltid."
Men Hanna dro ikke med, for hun sa til mannen sin: "Når gutten er avvent, skal jeg ta ham med, så han kan fremtre for Herren og bli der for alltid."
Hanna sa til sin mann: 'Jeg vil ikke dra opp før gutten er avvent. Da skal jeg føre ham fram, og han skal bli der hos Herren for alltid.'
Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til sin mann: "Jeg vil ikke dra før barnet er avvent, så jeg kan ta ham med for å vise ham for Herren og han kan bli der for alltid."
Men Hannah dro ikke med, for hun sa til sin mann: «Jeg skal ikke dra før barnet er avvennet. Da vil jeg bringe ham med, slik at han kan vise seg for HERREN og få bo der for alltid.»
Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til sin mann: "Jeg vil ikke dra før barnet er avvent, så jeg kan ta ham med for å vise ham for Herren og han kan bli der for alltid."
Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til sin mann: 'Når gutten er avvent, vil jeg ta ham med opp og vise ham for Herren, slik at han kan bli der for alltid.'
Hannah did not go. She said to her husband, 'After the boy is weaned, I will take him to appear before the LORD, and he will remain there permanently.'
Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til sin mann: «Jeg vil vente til gutten er avvent; da vil jeg ta ham med, så han kan bli fremstilt for Herren og bli der for alltid.»
Men Hanna drog ikke op, thi hun sagde til sin Mand: (Jeg vil bie,) indtil Barnet bliver afvant, da vil jeg føre ham hen, at han skal sees for Herrens Ansigt, og han skal blive der evindelig.
But Hannah went not up; for she said unto her husband, I will not go up until the child be weaned, and then I will bring him, that he may appear before the LORD, and there abide for ever.
Men Hanna gikk ikke opp, for hun sa til sin mann: 'Jeg vil ikke dra før barnet er avvent, og så vil jeg ta ham med, så han kan bli stillt frem for Herren og bli der for alltid.'
But Hannah did not go up; for she said to her husband, I will not go up until the child is weaned, and then I will bring him, that he may appear before the LORD, and there abide forever.
But Hannah went not up; for she said unto her husband, I will not go up until the child be weaned, and then I will bring him, that he may appear before the LORD, and there abide for ever.
Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til sin mann: "Når gutten er avvent, vil jeg bringe ham opp, for at han kan bli stående for Herrens ansikt og bli der for alltid."
Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til sin mann: Jeg drar ikke før barnet er avvent; da vil jeg ta ham dit, så han kan vise seg for Herren og bli der for alltid.
Men Hanna dro ikke med, for hun sa til sin mann: «Jeg vil ikke dra før barnet er avvent. Da vil jeg ta ham med meg for å stille ham fram for Herren, hvor han kan være for alltid.»
Anna wente not vp, but sayde vnto hir husbande: (I wil not go vp) tyll ye childe be weened: then will I brynge him, that he maye appeare before the LORDE, and cotynue there for euer.
But Hannah went not vp: for she sayd vnto her husband, I will tarie vntill the childe be weined, then I will bring him that hee may appeare before the Lord, and there abide for euer.
Neuerthelesse, Hanna wet not vp, but sayde vnto her husband: I will tary vntill the lad be weaned, and then I will bryng hym, that he may appeare before the Lord, and there abyde for euer.
But Hannah went not up; for she said unto her husband, [I will not go up] until the child be weaned, and [then] I will bring him, that he may appear before the LORD, and there abide for ever.
And Hannah hath not gone up, for she said to her husband, `Till the youth is weaned -- then I have brought him in, and he hath appeared before the face of Jehovah, and dwelt there -- unto the age.'
But Hannah went not up; for she said unto her husband, `I will not go up' until the child be weaned; and then I will bring him, that he may appear before Jehovah, and there abide for ever.
But Hannah went not up; for she said unto her husband, [I will not go up] until the child be weaned; and then I will bring him, that he may appear before Jehovah, and there abide for ever.
But Hannah did not go, for she said to her husband, I will not go till the child has been taken from the breast, and then I will take him with me and put him before the Lord, where he may be for ever.
But Hannah didn't go up; for she said to her husband, "Not until the child is weaned; then I will bring him, that he may appear before Yahweh, and stay there forever."
But Hannah did not go up with them, because she had told her husband,“Not until the boy is weaned. Then I will bring him so that he may appear before the LORD. And he will remain there from then on.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Elkana, hennes mann, sa til henne: Gjør det som synes godt for deg; bli her til du har avvent ham; bare Herren oppfylle sitt ord. Så ble kvinnen hjemme og ga bryst til sin sønn til hun avvent ham.
24Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg, med tre okser, en efa mel, og en skinnsekk med vin, og hun førte ham til Herrens hus i Silo: Gutten var da ung.
25De slaktet oksen og førte gutten til Eli.
26Hun sa: Å, min herre, så sant din sjel lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her hos deg og ba til Herren.
27For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg min bønn som jeg ba om.
28Derfor har jeg også gitt ham til Herren; så lenge han lever, skal han være gitt til Herren. Og han tilba Herren der.
1Det var en mann fra Ramatajim-Sofim, i Efraims fjelland, som het Elkana, sønn av Jeroham, sønn av Elihu, sønn av Tohu, sønn av Suf, en efraimit.
2Han hadde to koner; den ene het Hanna, og den andre Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen barn.
3Denne mannen dro opp hvert år fra sin by for å tilbe og ofre til Herren, hærskarenes Gud, i Silo. Der var Elis to sønner, Hofni og Pinhas, prester for Herren.
4Den dagen Elkana ofret, ga han gaver til Peninna, sin kone, og til alle hennes sønner og døtre.
5Men til Hanna ga han en dobbel del, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde lukket hennes morsliv.
6Hennes rival hånte henne hardt for å gjøre henne urolig, fordi Herren hadde lukket hennes morsliv.
7Som han gjorde år etter år, når hun dro opp til Herrens hus, hånte elle henne; derfor gråt hun og spiste ikke.
8Elkana, hennes mann, sa til henne: Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er ditt hjerte bedrøvet? Er jeg ikke bedre for deg enn ti sønner?
9Da reiste Hanna seg etter at de hadde spist og drukket i Silo. Prest Eli satt på stol ved dørstolpen til Herrens tempel.
10Hun var meget trist til sinns, og hun ba til Herren og gråt sterkt.
11Hun avla et løfte og sa: Herre, hærskarenes Gud, hvis du virkelig ser din tjenestekvinnes nød og husker meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en mannsbarn, da skal jeg gi ham til Herren alle hans livsdager, og ingen barberkniv skal komme på hans hode.
12Mens hun fortsatte å be for Herrens åsyn, merket Eli hennes munn.
13Nå snakket Hanna i sitt hjerte; bare leppene beveget seg, men stemmen ble ikke hørt; derfor trodde Eli at hun var full.
14Eli sa til henne: Hvor lenge vil du være full? Fjern vinen fra deg.
15Hanna svarte: Nei, min herre, jeg er en kvinne som har en bedrøvet ånd. Jeg har ikke drukket vin eller sterk drikk, men jeg har utøst min sjel for Herren.
16Tenk ikke på din tjenestekvinne som en ond kvinne; for ut av overflod av min klage og provokasjon har jeg talt inntil nå.
17Da svarte Eli: Gå i fred, og Israels Gud gi deg ditt ønske som du har bedt ham om.
18Hun sa: La din tjenestekvinne finne nåde for dine øyne. Så gikk kvinnen sin vei og spiste, og hennes ansikt var ikke bedrøvet lenger.
19De sto tidlig opp om morgenen og tilba foran Herren, og dro tilbake og kom hjem til Rama. Og Elkana kjente sin kone Hanna, og Herren husket henne.
20Da tiden var kommet, unnfanget Hanna og fødte en sønn, og hun kalte ham Samuel, for hun sa: Jeg har bedt ham av Herren.
21Mannen Elkana dro opp med hele sitt hus for å ofre det årlige offeret for Herren, og sitt løfte.
11Elkana dro hjem til Rama, til sitt hus. Men barnet tjente Herren for Eli, presten.
19Hans mor laget en liten kappe til ham, og hun tok den med til ham hvert år, når hun kom opp med mannen sin for å ofre det årlige offer.
20Eli velsignet Elkana og hans hustru, og sa: Må Herren gi deg avkom av denne kvinnen for det lån som ble gitt Herren. Så dro de hjem igjen.
21Herren besøkte Hanna, og hun ble gravid, og fødte tre sønner og to døtre. Barnet Samuel vokste for Herren.
18Da hun så at Rut var bestemt på å bli med henne, sluttet hun å snakke til henne.
20Rundt tidspunktet for hennes død sa kvinnene som sto hos henne: Frykt ikke, for du har født en sønn. Men hun svarte ikke og brydde seg ikke om det.
21Hun kalte barnet Ikabod og sa: Herligheten er gått fra Israel, fordi Guds ark er tatt, og på grunn av hennes svigerfar og hennes mann.
37Og hun sa til sin far: La dette bli gjort for meg: gi meg to måneder til, så jeg kan gå bort på fjellene og klage over min jomfrudom, jeg og mine venninner.
38Han sa: Gå. Han sendte henne bort i to måneder. Og hun dro, hun og venninnene, og sørget over sin jomfrudom i fjellene.
7Men han sa til meg: Se, du skal bli med barn og føde en sønn. Drikk nå ikke vin eller sterk drikk, og spis ikke noe urent, for barnet skal være en nasireer for Gud fra mors liv til han dør.
14Derfor har jeg sverget til Elis hus at synden i Elis hus aldri skal sones ved offer eller gave.
15Samuel lå til morgenen og åpnet dørene til Herrens hus. Samuel fryktet for å fortelle Eli om synet.
1Og det skjedde etter en tid, ved hvetehøstens tid, at Samson besøkte sin kone med en geitekilling; og han sa: Jeg vil gå inn til min kone i kammeret. Men hennes far ville ikke la ham gå inn.
1Hannah ba og sa: Mitt hjerte jubler i Herren; min styrke blir opphøyd i Herren; min munn smiler over mine fiender, for jeg gleder meg i din frelse.
5For se, du skal bli med barn og føde en sønn; og ingen barberkniv skal komme på hans hode, for barnet skal være en nasireer for Gud fra mors liv. Han skal begynne å frelse Israel fra filisternes hånd.
18Da sa hun: "Sitt i ro, min datter, til du får vite hvordan det går; for mannen vil ikke hvile før han har ordnet opp i saken i dag."
23Han sa: Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat. Hun svarte: Det går bra.
18Gå ikke bort herfra før jeg kommer tilbake til deg og bringer min presang og setter den fram for deg. Han sa: Jeg skal vente til du kommer tilbake.
30Gutten mor sa: Så sant Herren lever, og din sjel lever, jeg forlater deg ikke. Han sto opp og fulgte henne.
13vil dere vente til de er voksne? Vil dere derfor avstå fra å gifte dere? Nei, mine døtre, for det gjør meg meget ondt for deres skyld at Herrens hånd er vendt mot meg.
1Samuel tjente hos Herren under Eli. Herrens ord var sjeldent i de dager; det var ingen hyppige åpenbaringer.
3Jeg sa til henne: "Du skal være hos meg i mange dager, du skal ikke drive hor eller være med noen annen mann, og jeg vil være slik mot deg."
16Han sa: Neste år ved denne tid skal du holde en sønn i dine armer. Hun sa: Nei, min herre, du Guds mann; ikke lyv til din tjenestekvinne.