1 Samuelsbok 26:25
Da sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David; du skal gjøre store ting og dessuten seire. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
Da sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David; du skal gjøre store ting og dessuten seire. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
Da sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David! Du skal både gjøre store ting og også seire. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
Saul sa til David: «Velsignet være du, min sønn David! Du vil både gjøre storverk og lykkes.» Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
Så sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David! Du vil gjøre storverk, og du vil lykkes. Deretter gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
Saul sa til David: «Velsignet være du, min sønn David. Du skal gjøre store ting og du skal lykkes fullt ut.» Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
Da sa Saul til David: «Velsignet være du, min sønn David! Du skal både utføre store gjerninger og også lykkes.» Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
Saul sa til David: Velsignet være du, min sønn David! Du vil sikkert lykkes i det du gjør. Så dro David videre, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
Da sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David; du skal både gjøre store ting og fortsatt seire. Så gikk David sin vei, og Saul returnerte til sitt sted.
Da sa Saul til David: "Velsignet være du, min sønn David. Du skal gjøre store ting og vinne seier." Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
Da sa Saul til David: «Velsignet være du, min sønn David. Du skal både gjøre store ting og lykkes.» Så dro David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
Then Saul said to David, "Blessed are you, my son David. You will do great things and surely prevail." So David went his way, and Saul returned to his place.
Da sa Saul til David: 'Velsignet være du, min sønn David; du skal gjøre store ting og fortsette å seire.' David dro videre, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
Da sa Saul til David: «Velsignet være du, min sønn David. Du skal både gjøre store ting og lykkes.» Så dro David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
Saul sa til David: Velsignet være du, min sønn David. Du skal både gjøre det og lykkes. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
Saul sa til David: "Velsignet være du, min sønn David; du skal gjøre store ting, og du vil ha fremgang." Så gikk David sin vei, og Saul dro hjem.
Da sagde Saul til David: Velsignet være du, min Søn David! ja du skal gjøre og du skal formaae det. Saa gik David sin Vei, og Saul vendte om til sit Sted.
Then Saul said to David, Blessed be thou, my son David: thou shalt both do great things, and also shalt still prevail. So David went on his way, and Saul returned to his place.
Da sa Saul til David: «Velsignet være du, min sønn David. Du skal gjøre store ting og fortsatt lykkes.» Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
Then Saul said to David, "Blessed are you, my son David. You shall do great things, and also shall still prevail." So David went on his way, and Saul returned to his place.
Then Saul said to David, Blessed be thou, my son David: thou shalt both do great things, and also shalt still prevail. So David went on his way, and Saul returned to his place.
Da sa Saul til David: "Velsignet være du, min sønn David. Du skal lykkes og du vil seire." Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
Da sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David! Du skal gjøre store ting, og du vil sikkert seire. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
Da sa Saul til David: Måtte en velsignelse være over deg, David, min sønn; du skal gjøre store ting og uten tvil vil du seire. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
Then Saul{H7586} said{H559} to David,{H1732} Blessed{H1288} be thou, my son{H1121} David:{H1732} thou shalt both do{H6213} mightily,{H6213} and shalt surely{H3201} prevail.{H3201} So David{H1732} went{H3212} his way,{H1870} and Saul{H7586} returned{H7725} to his place.{H4725}
Then Saul{H7586} said{H559}{(H8799)} to David{H1732}, Blessed{H1288}{(H8803)} be thou, my son{H1121} David{H1732}: thou shalt both do{H6213}{(H8799)} great{H6213}{(H8800)} things, and also shalt still{H3201}{(H8800)} prevail{H3201}{(H8799)}. So David{H1732} went{H3212}{(H8799)} on his way{H1870}, and Saul{H7586} returned{H7725}{(H8804)} to his place{H4725}.
Saul saide vnto Dauid: Blessed be thou Dauid my sonne, thou shalt do it, & be able. But Dauid wente his waye, and Saul turned agayne vnto his place.
Then Saul said to Dauid, Blessed art thou, my sonne Dauid: for thou shalt doe great things, and also preuaile. So Dauid went his way, and Saul returned to his place.
Then Saul saide to Dauid: Blessed art thou my sonne Dauid, for thou shalt do great thinges and preuaile. And so Dauid went his way, and Saul turned to his place agayne.
Then Saul said to David, Blessed [be] thou, my son David: thou shalt both do great [things], and also shalt still prevail. So David went on his way, and Saul returned to his place.
And Saul saith unto David, `Blessed `art' thou, my son David, also working thou dost work, and also prevailing thou dost prevail.' And David goeth on his way, and Saul hath turned back to his place.
Then Saul said to David, Blessed be thou, my son David: thou shalt both do mightily, and shalt surely prevail. So David went his way, and Saul returned to his place.
Then Saul said to David, Blessed be thou, my son David: thou shalt both do mightily, and shalt surely prevail. So David went his way, and Saul returned to his place.
Then Saul said to David, May a blessing be on you, David, my son; you will do great things and without doubt you will overcome. Then David went on his way, and Saul went back to his place.
Then Saul said to David, "You are blessed, my son David. You shall both do mightily, and shall surely prevail." So David went his way, and Saul returned to his place.
Saul replied to David,“May you be rewarded, my son David! You will without question be successful!” So David went on his way, and Saul returned to his place.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Derfor skal Herren være dommer og dømme mellom meg og deg, se og føre min sak, og frelse meg fra din hånd.
16 Det skjedde da David hadde talt disse ordene til Saul, at Saul sa: Er dette din stemme, min sønn David? Saul løftet opp sin røst og gråt.
17 Han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjengjeldt meg med godt, mens jeg har gjengjeldt deg med ondt.
17 Da kjente Saul igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, min herre, konge.
21 Saul sa: Velsignet være dere av Herren; for dere har hatt medlidenhet med meg.
21 Sverg nå derfor for meg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg, og at du ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
22 David sverget for Saul. Saul dro hjem, men David og hans menn dro opp til festningen.
7 Så stoppet David sine menn med disse ord og tillot dem ikke å reise seg mot Saul. Saul reiste seg opp fra hulen og dro sin vei.
8 David reiste seg også opp etterpå, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre konge! Da Saul så bak seg, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og tilba.
9 David sa til Saul: Hvorfor lytter du til folks ord som sier: Se, David søker å skade deg?
10 Se, i dag har dine egne øyne sett at Herren gav deg i min hånd i hulen. Noen ba meg drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.
21 Da sa Saul: Jeg har syndet; vend tilbake, min sønn David; for jeg skal ikke gjøre deg noe vondt mer, fordi du aktet mitt liv høyt i dag. Se, jeg har handlet som en tåpe og har gjort en stor feil.
22 David svarte: Se spydet, konge! La en av de unge mennene komme over og hente det.
23 Herren vil belønne hver mann for hans rettferdighet og trofasthet; fordi Herren leverte deg i min hånd i dag, og jeg ikke ville legge hånd på Herrens salvede.
24 Se, slik som ditt liv var dyrebart i mine øyne i dag, så la mitt liv være dyrebart i Herrens øyne, og la ham befri meg fra all nød.
37 David sa: Herren, som har reddet meg fra løvens klør og bjørnens klør, han vil også redde meg fra denne filisterens hånd. Saul sa til David: Gå, og Herren være med deg.
21 David kom til Saul og stod frem for ham, og han elsket ham meget; og han ble hans våpenbærer.
22 Saul sendte bud til Isai og sa: La David bli hos meg, for han har funnet nåde for mine øyne.
5 David gikk hvor enn Saul sendte ham og oppførte seg klokt; og Saul satte ham over krigsfolket, og det var godt i folkets øyne og også i øynene til Sauls tjenere.
16 Jonatan, Sauls sønn, sto opp og gikk til David i skogen, og styrket hans hånd i Gud.
17 Han sa til ham: Frykt ikke; for Sauls min fars hånd skal ikke finne deg; og du skal bli konge over Israel, og jeg skal være ved din side; og også min far Saul vet dette.
13 Samuel kom til Saul, og Saul sa til ham: Velsignet er du av Herren; jeg har utført Herrens befaling.
22 Saul befalte sine tjenere å snakke med David i hemmelighet og si: Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svigersønn.
31 Da de hørte de ordene David talte, fortalte de det for Saul, og han sendte bud etter ham.
32 David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av denne mannen; din tjener vil gå ut og kjempe med denne filisteren.
33 Saul svarte David: Du kan ikke gå mot denne filisteren for å kjempe med ham, for du er bare en ung gutt, og han har vært en kriger fra ungdommen av.
30 Det skal skje, når Herren gjør alt det gode han har sagt om deg, min herre, og gjør deg til fyrste over Israel,
30 Da filisternes fyrster dro i krig, skjedde det hver gang de dro ut, at David oppførte seg klokere enn alle Sauls tjenere, slik at hans navn ble høyt ansett.
32 David sa til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg i dag for å møte meg.
4 Jonathan talte godt om David til sin far Saul og sa til ham: La ikke kongen synde mot sin tjener, mot David, for han har ikke syndet mot deg, og hans handlinger har vært meget gode mot deg.
5 For han våget sitt liv og slo filisteren, og Herren skapte en stor seier for hele Israel. Du så det og gledet deg; hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
1 David sa i sitt hjerte: «En dag vil jeg gå til grunne ved Sauls hånd. Det finnes ikke noe bedre for meg enn å flykte til Filisterland; da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels grenser, og jeg skal unnslippe hans hånd.»
4 Davids menn sa til ham: Se, i dag er dagen som Herren sa til deg: Se, jeg vil gi fienden din i din hånd, og du skal gjøre med ham som det synes godt for deg. Da sto David opp og skar hemmelig av kanten på Sauls kappe.
1 Saul talte til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere om at de skulle drepe David. Men Jonathan, Sauls sønn, måte David meget.
2 Jonathan fortalte det til David og sa: Saul, min far, søker å drepe deg. Vær så snill, pass på deg selv i morgen tidlig, hold deg skjult og gjem deg.
24 Sauls tjenere fortalte ham, og sa: Slik talte David.
15 Han sa: "Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til David, din far, og med sin hånd har oppfylt det, og sa:
46 Da vendte Saul tilbake fra å forfølge filisterne, og filisterne dro til sitt eget sted.
19 For hvis en mann finner sin fiende, vil han la ham gå unna uskadd? Derfor måtte Herren belønne deg med godt for det du har gjort mot meg i dag.
12 Da sa David: Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mine menn til Sauls hånd? Herren sa: De vil overgi deg.
1 David sang denne sangen for Herren den dagen Herren befridde ham fra alle hans fiender, og fra Saul:
7 Jonathan kalte David, og Jonathan fortalte ham alt dette. Så førte Jonathan David til Saul, og han var i hans nærvær som før.
12 Saul var redd for David, fordi Herren var med ham og hadde gått fra Saul.
57 Da David vendte tilbake etter å ha felt filisteren, tok Abner ham med til Saul, mens han holdt filisterens hode i hånden.
1 Det skjedde da Saul hadde vendt tilbake fra å forfølge filisterne, at det ble fortalt til ham: Se, David er i En-Gedis ørken.
13 Herren gjøre så mot Jonatan og enda mer dersom det er til skade, og jeg ikke lar deg få vite det og sender deg bort, så du kan dra i fred. Må Herren være med deg slik han har vært med min far.
28 Så Saul sluttet å forfølge David og dro mot filisterne. Derfor kalte de det stedet Sela-Hammalekot.
26 Saul befant seg på den ene siden av fjellet, og David og hans menn på den andre siden; og David skyndte seg for å komme unna på grunn av frykt for Saul, for Saul og hans menn hadde omringet David og hans menn for å ta dem.
17 Herren har gjort med deg som han talte gjennom meg, og Herren har revet riket ut av din hånd og gitt det til din neste, til David.
13 Saul sa til ham: «Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, siden du har gitt ham brød og et sverd, og spurt Gud for ham, slik at han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, som i dag?»