Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Nå vil jeg vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, så de har gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi ta dem levende og komme inn i byen.
Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: «Jeg skal nå si dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne. Derfor har de gått ut av leiren og gjemt seg ute på marken. De sier: Når de kommer ut av byen, skal vi ta dem levende og så komme inn i byen.»
Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: «La meg nå fortelle dere hva arameerne har gjort med oss. De vet at vi er sultne, og de har gått ut av leiren for å skjule seg ute på marken og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi gripe dem levende og trenge inn i byen.»
Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, og derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg ute på marken og sagt: Når de kommer ut av byen, griper vi dem levende og drar inn i byen.
Kongen stod opp om natten og sa til tjenerne sine: 'Jeg skal fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, så de har forlatt leiren for å skjule seg ute på markene. De tenker at vi skal gå ut av byen, så de kan ta oss levende og gå inn i byen.'
Og kongen reiste seg om natten og sa til sine tjenere: La meg fortelle dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, derfor har de gått ut av leiren for å skjule seg på marken og si: Når de kommer ut av byen, vil vi fange dem levende og komme inn i byen.
Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet vi er sultne, derfor har de forlatt leiren for å gjemme seg på marken, og de sier: Når de kommer ut av byen, vil vi ta dem levende og trenge inn i byen.
Og kongen stod opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil nå vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg i marken og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og komme inn i byen.
Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, så de har dratt ut av leiren for å gjemme seg i marken og tenkt: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og trenge inn i byen.
Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil nå vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og komme inn i byen.
The king got up in the night and said to his servants, "I will tell you what the Arameans have done to us. They know we are hungry, so they have gone out of the camp to hide in the countryside, thinking, 'When they come out of the city, we will capture them alive and take the city.'"
Kongen stod opp om natten og sa til sine tjenere: Nå vil jeg vise dere hva den syriske hæren har gjort mot oss. De vet at vi sulter, og derfor har de forlatt leiren for å gjemme seg ute på marken, med den tanke at når de kommer ut av byen, vil vi fange dem levende og få dem inn i byen.
Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil nå vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og komme inn i byen.
Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne. Derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og de sier: Når de kommer ut av byen, skal vi gripe dem levende og komme inn i byen.
Kongen sto da opp om natten og sa til sine tjenere: La meg si dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, derfor har de dratt ut fra leiren for å skjule seg på marken og si: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og gå inn i byen.
Og Kongen stod op om Natten og sagde til sine Tjenere: Kjære, jeg vil kundgjøre eder, hvad de Syrer have gjort med os: De vide, at vi lide Hunger, derfor ere de udgangne af Leiren for at skjule sig paa Marken, sigende: Naar de udgaae af Staden, da ville vi gribe dem levende og komme i Staden.
And the king arose in the night, and said unto his servants, I will now shew you what the Syrians have done to us. They know that we be hungry; therefore are they gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, When they come out of the city, we shall catch them alive, and get into the city.
Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Nå skal jeg vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, så de har forlatt leiren for å skjule seg på marken, og de sier: Når de kommer ut av byen, vil vi fange dem levende og komme inn i byen.
And the king arose in the night, and said to his servants, I will now show you what the Syrians have done to us. They know that we are hungry; therefore they have gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, When they come out of the city, we shall catch them alive, and get into the city.
And the king arose in the night, and said unto his servants, I will now shew you what the Syrians have done to us. They know that we be hungry; therefore are they gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, When they come out of the city, we shall catch them alive, and get into the city.
Kongen stod opp om natten og sa til sine tjenere: 'La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne. De har forlatt leiren for å gjemme seg på åkeren, i håp om at når vi går ut av byen, vil de ta oss levende og storme byen.'
Og kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil nå vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og de sier: Når de går ut av byen, skal vi ta dem levende, og komme oss inn i byen.
Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: Dette er det arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de forlatt leiren og gjemmer seg i det åpne landet. Når vi kommer ut av byen, vil de ta oss levende og komme inn i byen.
And the king{H4428} arose{H6965} in the night,{H3915} and said{H559} unto his servants,{H5650} I will now show{H5046} you what the Syrians{H758} have done{H6213} to us. They know{H3045} that we are hungry;{H7457} therefore are they gone out{H3318} of the camp{H4264} to hide{H2247} themselves in the field,{H7704} saying,{H559} When they come out{H3318} of the city,{H5892} we shall take{H8610} them alive,{H2416} and get{H935} into the city.{H5892}
And the king{H4428} arose{H6965}{(H8799)} in the night{H3915}, and said{H559}{(H8799)} unto his servants{H5650}, I will now shew{H5046}{(H8686)} you what the Syrians{H758} have done{H6213}{(H8804)} to us. They know{H3045}{(H8804)} that we be hungry{H7457}; therefore are they gone out{H3318}{(H8799)} of the camp{H4264} to hide{H2247}{(H8736)} themselves in the field{H7704}, saying{H559}{(H8800)}, When they come out{H3318}{(H8799)} of the city{H5892}, we shall catch{H8610}{(H8799)} them alive{H2416}, and get{H935}{(H8799)} into the city{H5892}.
And the kynge arose in the nighte, & sayde vnto his seruauntes: I will tell you how ye Syrians deale with vs: they knowe yt we suffer honger, and are gone out of the tetes, to hyde them selues in the felde, and thynke thus: whan they go out of the cite, we wyll take them alyue, & come in to the cite.
Then the King arose in the night, and saide vnto his seruants, I wil shew you now, what the Aramites haue done vnto vs. They know that we are affamished, therefore they are gone out of the campe to hide them selues in the fielde, saying, When they come out of the citie, we shall catch them aliue, and get into the citie.
And the king arose in the night, & sayde vnto his seruauntes: I wil shewe you nowe what the Syrians haue done vnto vs: They knowe that we be hungrie, and therefore are they gone out of the pauillions to hyde them selues in the fielde, saying: When they come out of the citie, we shall catche them alyue, and get in to the citie.
¶ And the king arose in the night, and said unto his servants, I will now shew you what the Syrians have done to us. They know that we [be] hungry; therefore are they gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, When they come out of the city, we shall catch them alive, and get into the city.
And the king riseth by night, and saith unto his servants, `Let me declare, I pray you, to you that which the Aramaeans have done to us; they have known that we are famished, and they are gone out from the camp to be hidden in the field, saying, When they come out from the city, then we catch them alive, and unto the city we enter.'
And the king arose in the night, and said unto his servants, I will now show you what the Syrians have done to us. They know that we are hungry; therefore are they gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, When they come out of the city, we shall take them alive, and get into the city.
And the king arose in the night, and said unto his servants, I will now show you what the Syrians have done to us. They know that we are hungry; therefore are they gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, When they come out of the city, we shall take them alive, and get into the city.
Then the king got up in the night and said to his servants, This is my idea of what the Aramaeans have done to us. They have knowledge that we are without food; and so they have gone out of their tents, and are waiting secretly in the open country, saying, When they come out of the town, we will take them living and get into the town.
The king arose in the night, and said to his servants, "I will now show you what the Syrians have done to us. They know that we are hungry. Therefore are they gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, 'When they come out of the city, we shall take them alive, and get into the city.'"
The king got up in the night and said to his advisers,“I will tell you what the Syrians have done to us. They know we are starving, so they left the camp and hid in the field, thinking,‘When they come out of the city, we will capture them alive and enter the city.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Da svarte den kapteinen som kongen støttet seg på, Guds mann og sa: Se, dersom Herren åpner himmelens vinduer, kan dette da skje? Han sa: Se, du skal se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.
3 Nå var det fire spedalske menn ved inngangen til porten; de sa til hverandre: Hvorfor sitter vi her til vi dør?
4 Hvis vi sier: Vi går inn i byen – der er det hungersnød, og vi vil dø der. Og hvis vi blir her, dør vi også. La oss derfor gå over til syrernes leir. Hvis de sparer livet vårt, lever vi, og hvis de dreper oss, vil vi bare dø.
5 I skumringen sto de opp for å gå til syrernes leir, og da de kom til utkanten av leiren, var det ingen der.
6 For Herren hadde latt syrernes hær høre lyden av vogner, hester og en stor hær, så de sa til hverandre: Se, Israels konge har leid kongene av hetittene og egypterne for å angripe oss.
7 De reiste seg derfor og flyktet i skumringen, og etterlot telt, hester og esler, slik leiren var, og flyktet for livet.
8 Da disse spedalske kom til utkanten av leiren, gikk de inn i et telt, spiste og drakk, og tok sølv, gull og klær derfra, og gjemte det. Så vendte de tilbake, gikk inn i et annet telt, og tok også derfra, og gjemte det.
9 Så sa de til hverandre: Vi handler ikke rett. Denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi tier. Hvis vi venter til morgengryet, vil straff komme over oss. Kom nå, la oss gå og fortelle kongens hus.
10 Så kom de og ropte til portvakten i byen, og sa: Vi kom til syrernes leir, og se, der var ingen, ikke en lyd, men hestene var bundet, eselet bundet, og teltene slik de var.
11 Han ropte på portvaktene, og de fortalte det til kongens hus.
13 En av hans tjenere svarte: La oss heller ta fem av de hestene som er igjen i byen, (se, de er som hele folkemengden av Israel som er igjen i det; se, de er som hele folkemengden av Israel som er fortært); og la oss sende og undersøke.
14 De tok derfor to vogner med hester, og kongen sendte dem etter syrernes hær og sa: Gå og se.
15 De dro etter dem til Jordan, og se, hele veien var full av klær og utstyr, som syrerne hadde kastet i sin hast. Budbringerne vendte tilbake og fortalte det til kongen.
16 Folket dro ut og plyndret syrernes leir. Så en måleenhet av fint mel ble solgt for en sjekel, og to måleenheter av bygg for en sjekel, i samsvar med Herrens ord.
11 Syrias konges hjerte ble svært urolig på grunn av dette; og han kalte sine tjenere og sa til dem: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som er for Israels konge?
12 En av hans tjenere sa: Nei, min herre, konge; men Elisja, profeten som er i Israel, forteller Israels konge de ord du taler i ditt sovekammer.
13 Han sa: Gå og se hvor han er, så jeg kan sende folk for å hente ham. Han ble informert om at han var i Dotan.
14 Så sendte han hester og vogner og en stor hær dit; de kom om natten og omringet byen.
15 Da Guds manns tjener sto opp tidlig og gikk ut, så han en hær med hester og vogner rundt byen. Tjeneren sa til ham: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
8 Syrias konge lå i krig med Israel og rådførte seg med sine tjenere, og sa: På det og det stedet skal min leir være.
9 Guds mann sendte til Israels konge og sa: Vokt deg så du ikke passerer det stedet, for der er syrerne.
21 Israels konge sa til Elisja da han så dem: Min far, skal jeg slå dem? Skal jeg slå dem?
22 Han svarte: Du skal ikke slå dem; ville du slå dem du har tatt til fange med sverd og bue? Sett frem brød og vann foran dem, så de kan spise og drikke, og så dra til sin herre.
23 Han gjorde et stort måltid for dem, og da de hadde spist og drukket, sendte han dem bort, og de dro til sin herre. Sarerne kom ikke mer inn i Israels land.
24 Etter dette samlet Benhadad, Syrias konge, hele sin hær og dro opp og beleiret Samaria.
27 Israels barn talte og fikk forsyninger, og dro ut mot dem; og Israels barn slo leir foran dem som to små geiteflokker; men syrerne fylte landet.
28 En Guds mann kom nær og talte til Israels konge, og sa: Så sier Herren: Fordi syrerne har sagt: Herren er en gud av åsene, men han er ikke en gud av dalene, derfor vil jeg gi denne store mengden i din hånd, og du skal vite at jeg er Herren.
29 De slo leir mot hverandre i syv dager. Så skjedde det at på den syvende dagen begynte slaget; og Israels barn drepte hundre tusen fotfolk av syrerne på en dag.
30 Men resten flyktet til Afek, inn i byen; og muren falt over tjuesju tusen mennesker som var igjen. Ben-Hadad flyktet og kom inn i byen, inn i et indre kammer.
31 Hans tjenere sa til ham: Se nå, vi har hørt at kongene i Israels hus er barmhjertige konger; la oss be deg, ta på oss sekkestrie rundt lenden og tau på hodene, og gå ut til Israels konge; kanskje han vil spare ditt liv.
35 Kampen ble hard den dagen; og kongen ble støttet opp i vognen foran syrerne og døde om kvelden. Blodet fra såret rant ned i vognens bunn.
36 Ved solnedgang lød det et rop gjennom hæren: Hver mann til sin by, og hver mann til sitt land.
6 men jeg vil sende mine tjenere til deg i morgen ved denne tid, og de skal gjennomsøke huset ditt og dine tjeneres hus, og hva de finner som er godt i dine øyne, skal de ta i sine hender og ta med seg.
21 Israels konge dro ut og slo hestene og vognene, og drepte syrerne med et stort nederlag.
22 Profeten gikk nær til Israels konge og sa til ham: Gå, styrk deg, og bemerk, og se hva du gjør; for til neste år vil kongen av Syria angripe deg.
23 Kongens tjenere sa til ham: Deres gud er en gud av åsene; derfor var de sterkere enn vi. La oss kjempe mot dem på sletten, så vil vi sikkert være sterkere enn de.
24 Gjør dette: Ta kongene bort, hver mann fra hans plass, og sett høvedsmenn i deres sted;
17 De unge mennene av fyrstene i provinsene gikk ut først; og Ben-Hadad sendte ut, og de sa til ham: Det er menn som kommer ut fra Samaria.
18 Han sa: Om de kommer ut for fred, ta dem levende; eller om de kommer ut for krig, ta dem levende.
19 Så gikk de ut av byen, de unge mennene av fyrstene i provinsene og hæren som fulgte dem.
15 Da arameerne så at de hadde tapt for Israel, samlet de seg igjen.
30 Arameerkongen hadde befalt lederne for vognene sine og sagt: Kjemp verken mot liten eller stor, men bare mot Israels konge.
1 Ben-Hadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær; og med ham var det trettito konger, med hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria og angrep det.
13 Se, en profet kom nær til Ahab, kongen av Israel, og sa: Så sier Herren: Har du sett denne store hæren? Se, jeg vil gi den i din hånd i dag, og du skal vite at jeg er Herren.
24 For syrernes hær kom med en liten flokk menn, men Herren ga en svært stor hær i deres hånd fordi de hadde forlatt Herren, deres fedres Gud. Så utførte de dom over Joash.
9 Den natten sa Herren til ham: Stå opp, gå ned til leiren, for jeg har overgitt den i din hånd.
14 Så Joab og folket som var med ham, nærmet seg arameerne til kamp, og de flyktet for ham.
31 Kongen av Syria hadde beordret de trettito høvedsmennene over sine vogner: Kjemp ikke med noen, stor eller liten, bare mot Israels konge.
32 Da vognhøvedsmennene så Josjafat, sa de: Det må være Israels konge. De vendte seg for å kjempe mot ham, men Josjafat ropte ut.