2 Samuel 13:22
Absalom snakket verken godt eller dårlig til Amnon; for Absalom hatet Amnon fordi han hadde tvunget sin søster Tamar.
Absalom snakket verken godt eller dårlig til Amnon; for Absalom hatet Amnon fordi han hadde tvunget sin søster Tamar.
Men Absalom talte verken godt eller ondt til sin bror Amnon; for Absalom hatet Amnon, fordi han hadde tvunget hans søster Tamar.
Men Absalom talte verken ondt eller godt med Amnon; han hatet Amnon fordi han hadde krenket Tamar, hans søster.
Absalom talte ikke et ord med Amnon, verken ondt eller godt, for Absalom hatet Amnon fordi han hadde krenket Tamar, hans søster.
Absalom talte ikke til Amnon, verken godt eller ondt, for han hatet Amnon fordi han hadde voldtatt sin søster Tamar.
Absalom talte ikke til Amnon verken ondt eller godt, for Absalom hatet Amnon fordi han hadde vanæret hans søster Tamar.
Og Absalom talte ikke til sin bror Amnon verken godt eller dårlig; for Absalom hatet Amnon fordi han hadde tvunget sin søster Tamar.
Men Absalom snakket hverken vondt eller godt med Amnon, for Absalom hatet Amnon fordi han hadde krenket Tamar, søsteren hans.
Absalom talte verken ille eller godt til Amnon, for Absalom hatet Amnon på grunn av det han hadde gjort mot hans søster Tamar.
Absalom snakket verken godt eller vondt til Amnon, for Absalom hatet Amnon fordi han hadde voldtatt hans søster Tamar.
Og Absalom talte verken godt eller vondt om Amnon, for han hatet Amnon fordi han hadde tvunget sin søster Tamar.
Absalom snakket verken godt eller vondt til Amnon, for Absalom hatet Amnon fordi han hadde voldtatt hans søster Tamar.
Absalom talte verken ondt eller godt til Amnon, for Absalom hatet Amnon fordi han hadde voldtatt hans søster Tamar.
Absalom never said a word to Amnon, either good or bad; he hated Amnon because he had disgraced his sister Tamar.
Absalom snakket ikke med Amnon, verken ondt eller godt, men han hatet Amnon fordi han hadde krenket sin søster Tamar.
Men Absalom talede ikke med Amnon, hverken Ondt eller Godt; men Absalom hadede Amnon, fordi han havde krænket Thamar, hans Søster.
And Absalom spake unto his brother Amnon neither good nor bad: for Absalom hated Amnon, because he had forced his sister Tamar.
Absalom snakket ikke til Amnon verken godt eller vondt, for han hatet Amnon fordi han hadde tvunget sin søster Tamar.
And Absalom spoke to his brother Amnon neither good nor bad: for Absalom hated Amnon, because he had forced his sister Tamar.
And Absalom spake unto his brother Amnon neither good nor bad: for Absalom hated Amnon, because he had forced his sister Tamar.
Absalom talte ikke med Amnon, verken ondt eller godt, men han hatet Amnon fordi han hadde krenket hans søster Tamar.
Og Absalom snakket verken godt eller vondt til Amnon; for Absalom hatet Amnon, fordi han hadde tvunget sin søster Tamar.
Absalom sa ikke noe til sin bror Amnon, verken godt eller ondt; for han hadde hat mot ham fordi han hadde krenket sin søster Tamar.
And Absalom{H53} spake{H1696} unto Amnon{H550} neither good{H2896} nor bad;{H7451} for Absalom{H53} hated{H8130} Amnon,{H550} because{H1697} he had forced{H6031} his sister{H269} Tamar.{H8559}
And Absalom{H53} spake{H1696}{(H8765)} unto his brother Amnon{H550} neither good{H2896} nor bad{H7451}: for Absalom{H53} hated{H8130}{(H8804)} Amnon{H550}, because{H1697} he had forced{H6031}{(H8765)} his sister{H269} Tamar{H8559}.
As for Absalom, he spake nether euell ner good to Ammon: but Absalom hated Ammon, because he had forced his sister Thamar.
And Absalom sayde vnto his brother Amnon neither good nor bad: for Absalom hated Amnon, because he had forced his sister Tamar.
And Absalom sayde vnto his brother Amnon neither good nor bad: Howbeit, Absalom hated Amnon, because he had forced his sister Thamar.
And Absalom spake unto his brother Amnon neither good nor bad: for Absalom hated Amnon, because he had forced his sister Tamar.
and Absalom hath not spoken with Amnon either evil or good, for Absalom is hating Amnon, because that he humbled Tamar his sister.
And Absalom spake unto Amnon neither good nor bad; for Absalom hated Amnon, because he had forced his sister Tamar.
And Absalom spake unto Amnon neither good nor bad; for Absalom hated Amnon, because he had forced his sister Tamar.
But Absalom said nothing to his brother Amnon, good or bad: for he was full of hate for him, because he had taken his sister Tamar by force.
Absalom spoke to Amnon neither good nor bad; for Absalom hated Amnon, because he had forced his sister Tamar.
But Absalom said nothing to Amnon, either bad or good, yet Absalom hated Amnon because he had humiliated his sister Tamar.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Tamar strødde aske på hodet, rev i stykker kappen av mange farger som var på henne, la hånden på hodet og gikk skrikende av sted.
20 Absalom, hennes bror, sa til henne: Har Amnon, din bror, vært hos deg? Men nå, vær stille, min søster: han er din bror; ta ikke dette til hjertet. Så forble Tamar ensom i sin bror Absaloms hus.
21 Men da kong David hørte om alle disse tingene, ble han veldig sint.
1 Etter dette skjedde det at Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster som het Tamar, og Amnon, Davids sønn, elsket henne.
2 Amnon var så plaget at han ble syk på grunn av sin søster Tamar; for hun var jomfru, og det virket vanskelig for Amnon å gjøre noe med henne.
3 Men Amnon hadde en venn ved navn Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror; og Jonadab var en veldig listig mann.
4 Han sa til ham: Hvorfor er du, konge sønn, så mager fra dag til dag? Vil du ikke fortelle meg? Amnon svarte: Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.
5 Jonadab sa til ham: Legg deg ned på sengen og lat som om du er syk; og når din far kommer for å se deg, så si til ham: La, vær så snill, min søster Tamar komme og gi meg noe brød å spise, og forberede maten i min nærhet slik at jeg kan se det, og spise fra hennes hånd.
6 Så Amnon la seg ned og latet som om han var syk. Da kongen kom for å se ham, sa Amnon til kongen: La henne søster Tamar komme og lage et par kaker i min nærhet, så jeg kan spise fra hennes hånd.
7 Da sendte David bud hjem til Tamar og sa: Gå nå til din bror Amnon og forbered mat for ham.
8 Så gikk Tamar til sin bror Amnons hus, og han lå til sengs. Hun tok deigen, knadde den, lagde kaker i hans nærhet, og stekte kakene.
9 Hun tok pannen og helte dem ut foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: Fjern alle menn fra meg. Og de gikk ut alle sammen.
10 Amnon sa til Tamar: Bring maten inn i kammeret, slik at jeg kan spise fra din hånd. Tamar tok kakene hun hadde laget og brakte dem inn i kammeret til Amnon, sin bror.
11 Da hun brakte dem nær ham for å spise, grep han henne og sa til henne: Kom, ligg med meg, min søster.
12 Hun svarte ham: Nei, min bror, tving meg ikke, for slike ting skal ikke gjøres i Israel. Gjør ikke denne dårskapen.
32 Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, svarte: La ikke min herre tro at de har drept alle de unge mennene, kongens sønner; for bare Amnon er død; for etter Absaloms beslutning har dette vært bestemt fra den dagen han tvang sin søster Tamar.
33 La nå derfor ikke min herre kongen ta dette til hjertet, å tro at alle kongens sønner er døde; for bare Amnon er død.
34 Men Absalom flyktet. Den unge mannen som holdt vakt, løftet øynene sine, og så, og se, mange mennesker kom på veien fra åssiden bak ham.
14 Men han ville ikke lytte til henne, og fordi han var sterkere enn henne, tvang han henne og lå med henne.
15 Da hatet Amnon henne med et veldig stort hat; for det hatet han følte for henne var større enn den kjærligheten han hadde elsket henne med. Amnon sa til henne: Stå opp, gå.
16 Hun sa til ham: Ikke sånn, for dette store ondet ved å kaste meg ut er verre enn det andre du gjorde mot meg. Men han ville ikke lytte til henne.
25 Kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, så vi ikke blir en byrde for deg. Han insisterte på ham: men han ville ikke gå, men velsignet ham.
26 Da sa Absalom: Hvis ikke, la min bror Amnon gå med oss. Kongen sa til ham: Hvorfor skal han gå med deg?
27 Men Absalom insisterte på ham, og han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
28 Absalom befalte sine tjenere og sa: Merk dere når Amnons hjerte er fornøyd med vin; og når jeg sier til dere: Slå Amnon, da drep ham; frykt ikke; er det ikke jeg som har befalt dere? Vær modige og besluttsomme.
29 Absaloms tjenere gjorde mot Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, og hver mann steg opp på sin muldyr, og flyktet.
30 Det skjedde mens de var på vei, at nyheten kom til David: Absalom har drept alle kongens sønner, og det er ikke en av dem igjen.
27 Til Absalom ble det født tre sønner og en datter, som het Tamar; hun var en kvinne med et vakkert utseende.
28 Absalom bodde to hele år i Jerusalem; og han så ikke kongens ansikt.
29 Da sendte Absalom etter Joab, for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham; og han sendte igjen en annen gang, men han ville ikke komme.
30 Da sa han til sine tjenere: Se, Joabs åker er nær min, og han har bygg der; gå og sett den i brann. Absaloms tjenere satte åkeren i brann.
31 Da reiste Joab seg og kom til Absaloms hus, og sa til ham: Hvorfor har dine tjenere satt min åker i brann?
32 Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, slik at jeg kan sende deg til kongen og si: Hvorfor er jeg kommet fra Geshur? Det var bedre for meg å være der enn her. La meg nå få se kongens ansikt; og hvis det er skyld i meg, la ham drepe meg.
23 Det skjedde etter to fulle år at Absalom hadde saueklippere i Baal-Hazor, som ligger ved Efraim, og Absalom inviterte alle kongens sønner.
37 Men Absalom flyktet, og dro til Talmai, sønn av Ammihur, kongen av Gesjur. [David] sørget for sin sønn hver dag.
38 Så flyktet Absalom og dro til Gesjur, og var der i tre år.
39 [sinnet til] kong David lengtet etter å gå til Absalom; for han var trøstet over Amnon, for han var død.
20 Da sa Absalom til Ahitofel: Gi ditt råd om hva vi skal gjøre.
21 Ahitofel sa til Absalom: Gå inn til din fars medhustruer, som han har latt bli igjen for å ta seg av huset; hele Israel vil høre at du er hatet av din far, og alle som er med deg vil få styrke.
22 Så satte de opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer for hele Israels øyne.
6 fordi du elsker de som hater deg, og hater de som elsker deg. For du har i dag vist at høvdinger og tjenere betyr ingenting for deg: for i dag ser jeg at hvis Absalom hadde levd, og vi alle hadde dødd denne dagen, da ville det ha behaget deg.
24 Kongen sa: La ham vende tilbake til sitt eget hus, men la ham ikke se mitt ansikt. Så vendte Absalom tilbake til sitt eget hus, og han så ikke kongens ansikt.
6 Hans far hadde aldri irettesatt ham og sagt: Hvorfor gjør du slik? Han var også en svært vakker mann, og han ble født etter Absalom.
3 Absalom sa til ham: Se, din sak er god og rettferdig, men det er ingen utsendt av kongen som kan høre deg.
24 Så kom David til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn med ham.
25 Absalom satte Amasa over hæren i stedet for Joab. Amasa var sønn av en mann som hette Jitra, en israelitt, som hadde til Abigail, Nahasjs datter, søster til Seruja, Joabs mor.
13 Hvis jeg hadde handlet feil og gjort dette, ville ingenting kunne skjules for kongen, og du selv ville ha stilt deg mot meg.
14 Joab sa: Jeg kan ikke kaste bort tiden med deg. Han tok tre spyd i hånden og stakk dem i hjertet til Absalom mens han ennå levde i midten av eiketreet.
6 På denne måten gjorde Absalom mot hele Israel som kom til kongen for dom. Således stjal Absalom hjertene til Israels menn.
4 Kongen dekket ansiktet sitt, og kongen ropte høyt: Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!