2 Samuelsbok 19:4

Norsk oversettelse av Webster

Kongen dekket ansiktet sitt, og kongen ropte høyt: Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 15:30 : 30 David gikk opp ved Oljebergets vei og gråt mens han gikk opp; og han hadde hodet tildekket og gikk barfot: og alt folket som var med ham hadde tildekket sine hoder, og de gikk opp, gråtende mens de gikk.
  • 2 Sam 18:33 : 33 Kongen ble sterkt beveget, gikk opp i kammeret over porten og gråt; og mens han gikk, sa han: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    32 Kongen sa til kusjitten: Er det vel med den unge mannen Absalom? Kusjitten svarte: Måtte kongens fiender og alle som reiser seg for å skade deg, være som den unge mannen.

    33 Kongen ble sterkt beveget, gikk opp i kammeret over porten og gråt; og mens han gikk, sa han: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!

  • 86%

    1 Det ble fortalt Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.

    2 Seieren den dagen ble til sørg for hele folket; for folket hørte den dagen at kongen sørget over sin sønn.

    3 Folket snek seg inn i byen den dagen, som folk som er skamfull går stille bort når de flykter i kamp.

  • 83%

    34 Men Absalom flyktet. Den unge mannen som holdt vakt, løftet øynene sine, og så, og se, mange mennesker kom på veien fra åssiden bak ham.

    35 Jonadab sa til kongen: Se, kongens sønner kommer, som din tjener sa, slik er det.

    36 Det skjedde, så snart han var ferdig med å snakke, at se, kongens sønner kom, og løftet opp stemmen sin, og gråt; og kongen gråt også, og alle hans tjenere gråt veldig.

    37 Men Absalom flyktet, og dro til Talmai, sønn av Ammihur, kongen av Gesjur. [David] sørget for sin sønn hver dag.

  • 81%

    5 Joab kom inn i huset til kongen og sa: Du har i dag vanæret alle dine tjenere, som i dag har reddet ditt liv, og livet til dine sønner og dine døtre, og livet til dine koner og dine medhustruer;

    6 fordi du elsker de som hater deg, og hater de som elsker deg. For du har i dag vist at høvdinger og tjenere betyr ingenting for deg: for i dag ser jeg at hvis Absalom hadde levd, og vi alle hadde dødd denne dagen, da ville det ha behaget deg.

  • 39 [sinnet til] kong David lengtet etter å gå til Absalom; for han var trøstet over Amnon, for han var død.

  • 5 Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: Behandle den unge mannen Absalom skånsomt for min skyld. Hele folket hørte da kongen ga alle lederne beskjed om Absalom.

  • 24 Kongen sa: La ham vende tilbake til sitt eget hus, men la ham ikke se mitt ansikt. Så vendte Absalom tilbake til sitt eget hus, og han så ikke kongens ansikt.

  • 77%

    29 Absaloms tjenere gjorde mot Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, og hver mann steg opp på sin muldyr, og flyktet.

    30 Det skjedde mens de var på vei, at nyheten kom til David: Absalom har drept alle kongens sønner, og det er ikke en av dem igjen.

    31 Da reiste kongen seg, rev i stykker klærne sine, og la seg på jorden; og alle hans tjenere stod omkring ham med revne klær.

  • 77%

    32 Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, slik at jeg kan sende deg til kongen og si: Hvorfor er jeg kommet fra Geshur? Det var bedre for meg å være der enn her. La meg nå få se kongens ansikt; og hvis det er skyld i meg, la ham drepe meg.

    33 Så kom Joab til kongen og fortalte ham; og da han hadde kalt på Absalom, kom han til kongen og bøyde seg ned på sitt ansikt til jorden foran kongen; og kongen kysset Absalom.

  • 76%

    29 Kongen sa: Står det vel til med den unge mannen Absalom? Ahima'as svarte: Da Joab sendte kongens tjener, og meg, din tjener, så jeg et stort oppstyr, men jeg vet ikke hva det var.

    30 Kongen sa: Trå til side og stå her. Han trådte til side og sto.

  • 75%

    24 Absalom kom til kongen og sa: Se nå, din tjener har saueklippere; la kongen, jeg ber deg, og hans tjenere gå med din tjener.

    25 Kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, så vi ikke blir en byrde for deg. Han insisterte på ham: men han ville ikke gå, men velsignet ham.

    26 Da sa Absalom: Hvis ikke, la min bror Amnon gå med oss. Kongen sa til ham: Hvorfor skal han gå med deg?

    27 Men Absalom insisterte på ham, og han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.

  • 30 David gikk opp ved Oljebergets vei og gråt mens han gikk opp; og han hadde hodet tildekket og gikk barfot: og alt folket som var med ham hadde tildekket sine hoder, og de gikk opp, gråtende mens de gikk.

  • 75%

    9 Alle folkene i alle Israels stammer var i strid og sa: Kongen har reddet oss fra våre fienders hender, og han har frelst oss fra filisternes hender; og nå har han flyktet ut av landet for Absalom.

    10 Absalom, som vi salvet til å være vår konge, er død i kamp. Hvorfor taler dere ikke om å få kongen tilbake?

  • 9 Se, han har nå gjemt seg i en grop eller et annet sted, og det vil skje at når noen av dem faller i begynnelsen, så vil enhver som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant dem som følger Absalom.

  • 21 Kongen sa til Joab: Se nå, jeg har gjort dette; gå derfor og bring den unge mannen Absalom tilbake.

  • 24 Så kom David til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn med ham.

  • 74%

    17 De tok Absalom og kastet ham i en stor grop i skogen, og reiste over ham en veldig haug med steiner; og hele Israel flyktet, hver til sitt telt.

    18 Nå hadde Absalom i sin levetid reist opp en søyle for seg selv i Kongens dal, for han sa: Jeg har ingen sønn for å bevare mitt navn i minnet. Han kalte søylen etter sitt eget navn, og den kalles Absaloms monument til denne dag.

    19 Så sa Ahima'as, sønn av Sadok: La meg nå løpe og fortelle kongen de gode nyhetene, hvordan Herren har hevnet ham på hans fiender.

  • 74%

    31 David sa til Joab og til alle folket som var med ham: «Riv klærne deres, ta på dere sekkestrie, og sørg for Abner.» Kong David fulgte båren.

    32 De begravde Abner i Hebron, og kongen hevet sin røst og gråt ved Abners grav, og alt folket gråt.

  • 1 Nå forsto Joab, sønn av Seruja, at kongens hjerte lengtet etter Absalom.

  • 73%

    2 Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved inngangen til porten. Og når noen som hadde en sak å fremme for kongen, kom for å få en dom, kalte Absalom på ham og sa: Hvilken by er du fra? Han svarte: Tjeneren din er fra en av Israels stammer.

    3 Absalom sa til ham: Se, din sak er god og rettferdig, men det er ingen utsendt av kongen som kan høre deg.

    4 Absalom sa videre: Om jeg bare var dommer i landet, da kunne alle som har en sak eller klage komme til meg, og jeg ville gi dem rett!

  • 6 På denne måten gjorde Absalom mot hele Israel som kom til kongen for dom. Således stjal Absalom hjertene til Israels menn.

  • 73%

    14 Joab sa: Jeg kan ikke kaste bort tiden med deg. Han tok tre spyd i hånden og stakk dem i hjertet til Absalom mens han ennå levde i midten av eiketreet.

    15 Ti unge menn som bar Joabs rustning, omringet og slo Absalom og drepte ham.

  • 28 Absalom bodde to hele år i Jerusalem; og han så ikke kongens ansikt.

  • 8 Herren har latt all Sauls blodsutgytelse komme over deg, du som har overtatt hans rike; Herren har gitt riket til din sønn Absalom, og se, nå er du fanget i din egen ondskap, fordi du er en blodig mann.

  • 16 Det skjedde da David hadde talt disse ordene til Saul, at Saul sa: Er dette din stemme, min sønn David? Saul løftet opp sin røst og gråt.

  • 9 Absalom møtte Davids tjenere. Absalom red på sin muldyr, og muldyret kom under de tette greinene av et stort eiketre. Hans hode satte seg fast i eiken, og han hang mellom himmel og jord; muldyret som var under ham, fortsatte.

  • 22 Så satte de opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer for hele Israels øyne.

  • 19 Han sa til sin far: Mitt hode, mitt hode. Han sa til tjenestemannen sin: Bær ham til hans mor.

  • 4 Da hevet David og folket som var med ham, sin røst og gråt, til de ikke kunne gråte mer.