2 Samuelsbok 14:1

Norsk oversettelse av Webster

Nå forsto Joab, sønn av Seruja, at kongens hjerte lengtet etter Absalom.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 13:39 : 39 [sinnet til] kong David lengtet etter å gå til Absalom; for han var trøstet over Amnon, for han var død.
  • 2 Sam 2:18 : 18 Der var de tre sønnene til Seruja: Joab, Abisjai og Asael. Asael var så rask på foten som en vill gasell.
  • 2 Sam 18:33 : 33 Kongen ble sterkt beveget, gikk opp i kammeret over porten og gråt; og mens han gikk, sa han: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!
  • 2 Sam 19:2 : 2 Seieren den dagen ble til sørg for hele folket; for folket hørte den dagen at kongen sørget over sin sønn.
  • 2 Sam 19:4 : 4 Kongen dekket ansiktet sitt, og kongen ropte høyt: Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!
  • 1 Krøn 2:16 : 16 og deres søstre var Seruja og Abigail. Serujas sønner var Absjai, Joab og Asael, tre i alt.
  • Ordsp 29:26 : 26 Mange søker herskerens gunst, men en manns rettferdighet kommer fra Herren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    1Det ble fortalt Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.

    2Seieren den dagen ble til sørg for hele folket; for folket hørte den dagen at kongen sørget over sin sønn.

  • 80%

    10Men Absalom sendte spioner rundt til alle Israels stammer, og sa: Så snart dere hører lyden av trompeten, skal dere si: Absalom er konge i Hebron.

    11Med Absalom dro det to hundre menn fra Jerusalem, som var invitert, og de gikk i enkelhet, og de visste ingenting.

    12Absalom sendte bud etter Ahitofel fra Gilos by, Davids rådgiver, mens han ofret ofrene. Sammensvergelsen var sterk, for folket samlet seg stadig til Absalom.

    13En budbringer kom til David og sa: Israels menn har gitt sitt hjerte til Absalom.

    14David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Reis opp, la oss flykte! Ellers skal ingen av oss unnslippe fra Absalom. Skynd dere å dra, for at han ikke skal komme raskt over oss og føre ondskap over oss, og slå byen med sverd.

  • 80%

    20for å endre sakens utseende har din tjener Joab gjort dette; og min herre er vis, som visdommen til en Guds engel, til å vite alt som er i landet.

    21Kongen sa til Joab: Se nå, jeg har gjort dette; gå derfor og bring den unge mannen Absalom tilbake.

    22Joab falt på bakken på sitt ansikt og bøyde seg, og velsignet kongen; og Joab sa: I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, for kongen har oppfylt sin tjeners anmodning.

    23Så reiste Joab seg og dro til Geshur, og bragte Absalom til Jerusalem.

    24Kongen sa: La ham vende tilbake til sitt eget hus, men la ham ikke se mitt ansikt. Så vendte Absalom tilbake til sitt eget hus, og han så ikke kongens ansikt.

  • 79%

    28Absalom bodde to hele år i Jerusalem; og han så ikke kongens ansikt.

    29Da sendte Absalom etter Joab, for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham; og han sendte igjen en annen gang, men han ville ikke komme.

    30Da sa han til sine tjenere: Se, Joabs åker er nær min, og han har bygg der; gå og sett den i brann. Absaloms tjenere satte åkeren i brann.

    31Da reiste Joab seg og kom til Absaloms hus, og sa til ham: Hvorfor har dine tjenere satt min åker i brann?

    32Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, slik at jeg kan sende deg til kongen og si: Hvorfor er jeg kommet fra Geshur? Det var bedre for meg å være der enn her. La meg nå få se kongens ansikt; og hvis det er skyld i meg, la ham drepe meg.

    33Så kom Joab til kongen og fortalte ham; og da han hadde kalt på Absalom, kom han til kongen og bøyde seg ned på sitt ansikt til jorden foran kongen; og kongen kysset Absalom.

  • 79%

    2Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne, vær så snill, oppfør deg som en sørgende, og kle deg i sørgeklær, og ikke salv deg med olje, men vær som en kvinne som lenge har sørget over en død.

    3Og gå inn til kongen og tal slik til ham. Joab la ordene i hennes munn.

  • 6På denne måten gjorde Absalom mot hele Israel som kom til kongen for dom. Således stjal Absalom hjertene til Israels menn.

  • 5Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: Behandle den unge mannen Absalom skånsomt for min skyld. Hele folket hørte da kongen ga alle lederne beskjed om Absalom.

  • 76%

    14Joab sa: Jeg kan ikke kaste bort tiden med deg. Han tok tre spyd i hånden og stakk dem i hjertet til Absalom mens han ennå levde i midten av eiketreet.

    15Ti unge menn som bar Joabs rustning, omringet og slo Absalom og drepte ham.

  • 75%

    24Så kom David til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn med ham.

    25Absalom satte Amasa over hæren i stedet for Joab. Amasa var sønn av en mann som hette Jitra, en israelitt, som hadde til Abigail, Nahasjs datter, søster til Seruja, Joabs mor.

  • 39[sinnet til] kong David lengtet etter å gå til Absalom; for han var trøstet over Amnon, for han var død.

  • 34Men Absalom flyktet. Den unge mannen som holdt vakt, løftet øynene sine, og så, og se, mange mennesker kom på veien fra åssiden bak ham.

  • 75%

    1Etter dette skaffet Absalom seg en vogn og hester, og femti menn som løp foran ham.

    2Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved inngangen til porten. Og når noen som hadde en sak å fremme for kongen, kom for å få en dom, kalte Absalom på ham og sa: Hvilken by er du fra? Han svarte: Tjeneren din er fra en av Israels stammer.

    3Absalom sa til ham: Se, din sak er god og rettferdig, men det er ingen utsendt av kongen som kan høre deg.

    4Absalom sa videre: Om jeg bare var dommer i landet, da kunne alle som har en sak eller klage komme til meg, og jeg ville gi dem rett!

  • 74%

    4Kongen dekket ansiktet sitt, og kongen ropte høyt: Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!

    5Joab kom inn i huset til kongen og sa: Du har i dag vanæret alle dine tjenere, som i dag har reddet ditt liv, og livet til dine sønner og dine døtre, og livet til dine koner og dine medhustruer;

  • 9Se, han har nå gjemt seg i en grop eller et annet sted, og det vil skje at når noen av dem faller i begynnelsen, så vil enhver som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant dem som følger Absalom.

  • 73%

    24Joab gikk inn til kongen og sa: «Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg; hvorfor lot du ham gå slik at han er dratt bort?

    25Du kjenner Abner, sønn av Ner, at han kom for å bedra deg, for å finne ut om ditt inn- og uttog, og alt hva du gjør.»

    26Da Joab hadde gått ut fra David, sendte han bud etter Abner, og de brakte ham tilbake fra brønnen i Sira. Men David visste ikke om det.

  • 24Absalom kom til kongen og sa: Se nå, din tjener har saueklippere; la kongen, jeg ber deg, og hans tjenere gå med din tjener.

  • 28Absalom befalte sine tjenere og sa: Merk dere når Amnons hjerte er fornøyd med vin; og når jeg sier til dere: Slå Amnon, da drep ham; frykt ikke; er det ikke jeg som har befalt dere? Vær modige og besluttsomme.

  • 34Og etter Ahitofel var Jojada, sønn av Benaja, og Abjatar, og høvedsmannen for kongens hær var Joab.

  • 29Kongen sa: Står det vel til med den unge mannen Absalom? Ahima'as svarte: Da Joab sendte kongens tjener, og meg, din tjener, så jeg et stort oppstyr, men jeg vet ikke hva det var.

  • 11En av Joabs unge menn sto ved siden av Amasa og sa: Enhver som er for Joab og for David, skal følge Joab!

  • 30Det skjedde mens de var på vei, at nyheten kom til David: Absalom har drept alle kongens sønner, og det er ikke en av dem igjen.

  • 36Det skjedde, så snart han var ferdig med å snakke, at se, kongens sønner kom, og løftet opp stemmen sin, og gråt; og kongen gråt også, og alle hans tjenere gråt veldig.

  • 4Men kongens ord rådet over Joab. Joab dro derfor av sted gjennom hele Israel og kom til Jerusalem.

  • 4Forslaget behaget Absalom og alle Israels eldste godt.

  • 31David sa til Joab og til alle folket som var med ham: «Riv klærne deres, ta på dere sekkestrie, og sørg for Abner.» Kong David fulgte båren.

  • 33Kongen ble sterkt beveget, gikk opp i kammeret over porten og gråt; og mens han gikk, sa han: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!

  • 32Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, svarte: La ikke min herre tro at de har drept alle de unge mennene, kongens sønner; for bare Amnon er død; for etter Absaloms beslutning har dette vært bestemt fra den dagen han tvang sin søster Tamar.