2 Samuelsbok 18:33
Kongen ble sterkt beveget, gikk opp i kammeret over porten og gråt; og mens han gikk, sa han: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!
Kongen ble sterkt beveget, gikk opp i kammeret over porten og gråt; og mens han gikk, sa han: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!
Kongen ble dypt rystet. Han gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: Å, min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Om jeg bare hadde fått dø i ditt sted! Å Absalom, min sønn, min sønn!
Og kongen ble dypt berørt og gikk opp til kammeret over porten og gråt; og mens han gikk, sa han: "Å, min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare dødd i ditt sted, å Absalom, min sønn, min sønn!"
Da ble kongen dypt beveget. Han gikk opp til rommet over porten og gråt mens han gikk. Han sa: Min sønn Absalom! Min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg hadde dødd i stedet for deg, Absalom, min sønn, min sønn!
Kongen ble meget rørt, gikk opp til rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Om jeg bare hadde dødd i ditt sted, Å Absalom, min sønn, min sønn!
Kongen ble dypt rørt og gikk opp til kammeret over porten, og han gråt. Mens han gikk, sa han: «Å, min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Gud miskunne meg om jeg hadde døydd for din skyld, Absalom, min sønn, min sønn!»
Kongen ble meget rørt, gikk opp til rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Om jeg bare hadde dødd i ditt sted, Å Absalom, min sønn, min sønn!
Da blev Kongen heftig bevæget og gik op paa Salen i Porten og græd, og der han gik, sagde han saaledes: Min Søn Absalom! min Søn, min Søn Absalom! gid jeg, jeg maatte døe for dig, Absalom, min Søn, min Søn!
And the king was much moved, and went up to the chamber over the gate, and wept: and as he went, thus he said, O my son Absalom, my son, my son Absalom! would God I had died for thee, O Absalom, my son, my son!
Og kongen ble meget beveget og gikk opp til rommet over porten og gråt; og mens han gikk, sa han: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Kunne Gud bare jeg hadde dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!
And the king was deeply moved, and went up to the chamber over the gate, and wept: and as he went, he said, O my son Absalom, my son, my son Absalom! If only I had died for you, O Absalom, my son, my son!
And the king was much moved, and went up to the chamber over the gate, and wept: and as he went, thus he said, O my son Absalom, my son, my son Absalom! would God I had died for thee, O Absalom, my son, my son!
Da ble kongen skjelvende, gikk opp til det øvre rommet over porten og gråt. Da han gikk, sa han: 'Min sønn Absalom! Min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg bare hadde dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!'
Kongen ble dypt beveget, gikk opp til kammeret over porten og gråt. Som han gikk, sa han, Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!
Kongen ble dypt beveget, og gikk opp i rommet over porten, gråtende, og ropte: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare kunnet dø i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!
And the king{H4428} was much moved,{H7264} and went up{H5927} to the chamber{H5944} over the gate,{H8179} and wept:{H1058} and as he went,{H3212} thus he said,{H559} O my son{H1121} Absalom,{H53} my son,{H1121} my son{H1121} Absalom!{H53} would I had died{H4191} for thee,{H5414} O Absalom,{H53} my son,{H1121} my son!{H1121}
And the king{H4428} was much moved{H7264}{(H8799)}, and went up{H5927}{(H8799)} to the chamber{H5944} over the gate{H8179}, and wept{H1058}{(H8799)}: and as he went{H3212}{(H8800)}, thus he said{H559}{(H8804)}, O my son{H1121} Absalom{H53}, my son{H1121}, my son{H1121} Absalom{H53}! would God I had died{H4191}{(H8800)} for thee{H5414}{(H8799)}, O Absalom{H53}, my son{H1121}, my son{H1121}!
Then was the kynge soroufull, and wente vp in to the perler vpon the gate, and wepte, and as he wente, he sayde thus: O my sonne Absalo, my sonne, my sonne Absalom, wolde God yt I shulde dye for the. O Absalom my sonne, my sonne.
And the King was mooued, and went vp to the chamber ouer the gate, and wept: and as he went, thus he said, O my sonne Absalom, my sonne, my sonne Absalom: woulde God I had dyed for thee, O Absalom, my sonne, my sonne.
And the king was moued, and went vp to the chamber ouer the gate, and wept: and as he went, thus he sayde, O my sonne Absalom, my sonne, my sonne Absalom: woulde God I had died for thee, O Absalom my sonne, my sonne.
And the king was much moved, and went up to the chamber over the gate, and wept: and as he went, thus he said, O my son Absalom, my son, my son Absalom! would God I had died for thee, O Absalom, my son, my son!
And the king trembleth, and goeth up on the upper chamber of the gate, and weepeth, and thus he hath said in his going, `My son! Absalom my son; my son Absalom; oh that I had died for thee, Absalom, my son, my son.'
And the king was much moved, and went up to the chamber over the gate, and wept: and as he went, thus he said, O my son Absalom, my son, my son Absalom! would I had died for thee, O Absalom, my son, my son!
And the king was much moved, and went up to the chamber over the gate, and wept: and as he went, thus he said, O my son Absalom, my son, my son Absalom! would I had died for thee, O Absalom, my son, my son!
Then the king was much moved, and went up into the room over the door, weeping, and saying, O my son Absalom, my son, my son Absalom! if only my life might have been given for yours, O Absalom, my son, my son!
The king was much moved, and went up to the room over the gate, and wept. As he went, he said, "My son Absalom! My son, my son Absalom! I wish I had died for you, Absalom, my son, my son!"
(19:1) The king then became very upset. He went up to the upper room over the gate and wept. As he went he said,“My son, Absalom! My son, my son, Absalom! If only I could have died in your place! Absalom, my son, my son!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Det ble fortalt Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
2 Seieren den dagen ble til sørg for hele folket; for folket hørte den dagen at kongen sørget over sin sønn.
3 Folket snek seg inn i byen den dagen, som folk som er skamfull går stille bort når de flykter i kamp.
4 Kongen dekket ansiktet sitt, og kongen ropte høyt: Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!
5 Joab kom inn i huset til kongen og sa: Du har i dag vanæret alle dine tjenere, som i dag har reddet ditt liv, og livet til dine sønner og dine døtre, og livet til dine koner og dine medhustruer;
34 Men Absalom flyktet. Den unge mannen som holdt vakt, løftet øynene sine, og så, og se, mange mennesker kom på veien fra åssiden bak ham.
35 Jonadab sa til kongen: Se, kongens sønner kommer, som din tjener sa, slik er det.
36 Det skjedde, så snart han var ferdig med å snakke, at se, kongens sønner kom, og løftet opp stemmen sin, og gråt; og kongen gråt også, og alle hans tjenere gråt veldig.
37 Men Absalom flyktet, og dro til Talmai, sønn av Ammihur, kongen av Gesjur. [David] sørget for sin sønn hver dag.
38 Så flyktet Absalom og dro til Gesjur, og var der i tre år.
39 [sinnet til] kong David lengtet etter å gå til Absalom; for han var trøstet over Amnon, for han var død.
32 Kongen sa til kusjitten: Er det vel med den unge mannen Absalom? Kusjitten svarte: Måtte kongens fiender og alle som reiser seg for å skade deg, være som den unge mannen.
4 Kongen sa til dem: Det som virker best for dere, vil jeg gjøre. Kongen stilte seg ved siden av porten, og hele folket dro ut, delt i hundrer og tusener.
5 Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: Behandle den unge mannen Absalom skånsomt for min skyld. Hele folket hørte da kongen ga alle lederne beskjed om Absalom.
24 Absalom kom til kongen og sa: Se nå, din tjener har saueklippere; la kongen, jeg ber deg, og hans tjenere gå med din tjener.
25 Kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, så vi ikke blir en byrde for deg. Han insisterte på ham: men han ville ikke gå, men velsignet ham.
26 Da sa Absalom: Hvis ikke, la min bror Amnon gå med oss. Kongen sa til ham: Hvorfor skal han gå med deg?
27 Men Absalom insisterte på ham, og han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
28 Absalom befalte sine tjenere og sa: Merk dere når Amnons hjerte er fornøyd med vin; og når jeg sier til dere: Slå Amnon, da drep ham; frykt ikke; er det ikke jeg som har befalt dere? Vær modige og besluttsomme.
30 Det skjedde mens de var på vei, at nyheten kom til David: Absalom har drept alle kongens sønner, og det er ikke en av dem igjen.
31 Da reiste kongen seg, rev i stykker klærne sine, og la seg på jorden; og alle hans tjenere stod omkring ham med revne klær.
32 Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, slik at jeg kan sende deg til kongen og si: Hvorfor er jeg kommet fra Geshur? Det var bedre for meg å være der enn her. La meg nå få se kongens ansikt; og hvis det er skyld i meg, la ham drepe meg.
33 Så kom Joab til kongen og fortalte ham; og da han hadde kalt på Absalom, kom han til kongen og bøyde seg ned på sitt ansikt til jorden foran kongen; og kongen kysset Absalom.
29 Kongen sa: Står det vel til med den unge mannen Absalom? Ahima'as svarte: Da Joab sendte kongens tjener, og meg, din tjener, så jeg et stort oppstyr, men jeg vet ikke hva det var.
30 Kongen sa: Trå til side og stå her. Han trådte til side og sto.
18 Nå hadde Absalom i sin levetid reist opp en søyle for seg selv i Kongens dal, for han sa: Jeg har ingen sønn for å bevare mitt navn i minnet. Han kalte søylen etter sitt eget navn, og den kalles Absaloms monument til denne dag.
19 Så sa Ahima'as, sønn av Sadok: La meg nå løpe og fortelle kongen de gode nyhetene, hvordan Herren har hevnet ham på hans fiender.
30 David gikk opp ved Oljebergets vei og gråt mens han gikk opp; og han hadde hodet tildekket og gikk barfot: og alt folket som var med ham hadde tildekket sine hoder, og de gikk opp, gråtende mens de gikk.
24 Så kom David til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn med ham.
13 Hvis jeg hadde handlet feil og gjort dette, ville ingenting kunne skjules for kongen, og du selv ville ha stilt deg mot meg.
14 Joab sa: Jeg kan ikke kaste bort tiden med deg. Han tok tre spyd i hånden og stakk dem i hjertet til Absalom mens han ennå levde i midten av eiketreet.
31 David sa til Joab og til alle folket som var med ham: «Riv klærne deres, ta på dere sekkestrie, og sørg for Abner.» Kong David fulgte båren.
32 De begravde Abner i Hebron, og kongen hevet sin røst og gråt ved Abners grav, og alt folket gråt.
33 Kongen sang en klagesang for Abner og sa: «Skulle Abner dø som en dåre dør?
2 Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved inngangen til porten. Og når noen som hadde en sak å fremme for kongen, kom for å få en dom, kalte Absalom på ham og sa: Hvilken by er du fra? Han svarte: Tjeneren din er fra en av Israels stammer.
3 Absalom sa til ham: Se, din sak er god og rettferdig, men det er ingen utsendt av kongen som kan høre deg.
4 Absalom sa videre: Om jeg bare var dommer i landet, da kunne alle som har en sak eller klage komme til meg, og jeg ville gi dem rett!
6 På denne måten gjorde Absalom mot hele Israel som kom til kongen for dom. Således stjal Absalom hjertene til Israels menn.
7 Det skjedde etter førti år at Absalom sa til kongen: La meg dra og innfri mitt løfte som jeg har gjort til Herren, i Hebron.
21 Kongen sa til Joab: Se nå, jeg har gjort dette; gå derfor og bring den unge mannen Absalom tilbake.
16 Det skjedde da David hadde talt disse ordene til Saul, at Saul sa: Er dette din stemme, min sønn David? Saul løftet opp sin røst og gråt.
9 Alle folkene i alle Israels stammer var i strid og sa: Kongen har reddet oss fra våre fienders hender, og han har frelst oss fra filisternes hender; og nå har han flyktet ut av landet for Absalom.
10 Absalom, som vi salvet til å være vår konge, er død i kamp. Hvorfor taler dere ikke om å få kongen tilbake?
24 Kongen sa: La ham vende tilbake til sitt eget hus, men la ham ikke se mitt ansikt. Så vendte Absalom tilbake til sitt eget hus, og han så ikke kongens ansikt.
17 David klaget med denne sørgesangen over Saul og over Jonatan, hans sønn.
9 Se, han har nå gjemt seg i en grop eller et annet sted, og det vil skje at når noen av dem faller i begynnelsen, så vil enhver som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant dem som følger Absalom.
9 Absalom møtte Davids tjenere. Absalom red på sin muldyr, og muldyret kom under de tette greinene av et stort eiketre. Hans hode satte seg fast i eiken, og han hang mellom himmel og jord; muldyret som var under ham, fortsatte.
1 Nå forsto Joab, sønn av Seruja, at kongens hjerte lengtet etter Absalom.
17 Absalom sa til Husjai: Er dette din kjærlighet til din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?
13 En budbringer kom til David og sa: Israels menn har gitt sitt hjerte til Absalom.