2 Samuelsbok 1:17

Norsk oversettelse av Webster

David klaget med denne sørgesangen over Saul og over Jonatan, hans sønn.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Krøn 35:25 : 25 Jeremia sørget over Josjia, og alle sangere og sangerinner talte om Josjia i sine klagesanger til denne dag. De gjorde det til en orden i Israel, og se, de er skrevet ned i klagesangene.
  • Jer 9:17-21 : 17 Så sier hærskarenes Gud, Tenk over dette og kall på klagekvinnene, at de må komme; og send bud etter de dyktige kvinnene, at de må komme: 18 og la dem skynde seg og stemme i klage for oss, så våre øyne strømmer over av tårer, og våre øyelokk flommer av vann. 19 For en klagestemme høres fra Sion, Hvordan er vi ødelagt! Vi er fullstendig forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi de har revet ned vårt bosted. 20 Hør likevel Herrens ord, dere kvinner, og la deres ører motta hans munns ord; lær deres døtre klagesang, og hver sin nabo sørge. 21 For døden har kommet inn gjennom våre vinduer, trengt inn i våre palasser; for å utrydde barna fra gatene og de unge mennene fra torgene.
  • 1 Mos 50:11 : 11 Da innbyggerne i landet, kanaanittene, så sørgen på treskeplassen Atad, sa de: "Dette er en dyp sørg av egypterne." Derfor ble stedet kalt Abel-Mizraim, som er bortenfor Jordan.
  • 2 Sam 1:19 : 19 Din herlighet, Israel, er drept på dine høyder! Hvordan er de mektige falt!

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    11 Da tok David tak i klærne sine og rev dem i stykker, det samme gjorde alle mennene som var med ham.

    12 De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul, Jonatan, hans sønn, for folket til Herren og for Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.

    13 David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvor er du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en innflytter, en amalekitt.

  • 83%

    22 Fra blodet av de drepte, fra de mektiges fett, vendte ikke Jonatans bue tilbake, Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.

    23 Saul og Jonatan var elskverdige og behagelige i livet, i døden ble de ikke adskilt: De var raskere enn ørner, sterkere enn løver.

    24 Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i rødt med prakt, som satte gullprydelser på deres klær.

    25 Hvordan er de mektige falt midt i kampen! Jonatan er drept på dine høyder.

    26 Jeg er bedrøvet for din skyld, min bror Jonatan: Du har vært meget elskelig for meg: Din kjærlighet til meg har vært underfull, overgikk kvinners kjærlighet.

    27 Hvordan er de mektige falt, krigens våpen gått til grunne!

  • 82%

    4 David sa til ham: Hvordan gikk det? Fortell meg, vær så snill. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har falt og er døde; og Saul og Jonatan, sønnen hans, er også døde.

    5 David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvordan vet du at Saul og Jonatan, sønnen hans, er døde?

    6 Den unge mannen som fortalte det, sa: Jeg kom tilfeldig til Gilboafjellet, og se, Saul lente seg mot sitt spyd, og stridsvognene og rytterne forfulgte ham tett.

  • 80%

    15 David kalte en av de unge mennene og sa: Gå bort og drep ham. Han slo ham så han døde.

    16 David sa til ham: Ditt blod skal være over ditt eget hode, for din munn har vitnet mot deg og sagt: Jeg har drept Herrens salvede.

  • 2 Filisterne fulgte tett på Saul og hans sønner, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.

  • 1 Da han var ferdig med å snakke med Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sin egen sjel.

  • 78%

    1 Saul talte til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere om at de skulle drepe David. Men Jonathan, Sauls sønn, måte David meget.

    2 Jonathan fortalte det til David og sa: Saul, min far, søker å drepe deg. Vær så snill, pass på deg selv i morgen tidlig, hold deg skjult og gjem deg.

  • 41 Når gutten var gått, stod David opp fra et sted mot sør, falt på sitt ansikt til jorden og bøyde seg tre ganger: og de kysset hverandre og gråt sammen, inntil David gråt mest.

  • 16 Det skjedde da David hadde talt disse ordene til Saul, at Saul sa: Er dette din stemme, min sønn David? Saul løftet opp sin røst og gråt.

  • 77%

    12 David gikk og hentet Sauls bein og Jonathans bein, hans sønn, fra mennene i Jabesj-Gilead, som hadde tatt dem fra Bet-Sjans gate, hvor filisterne hadde hengt dem opp, den dagen filisterne drepte Saul i Gilboa;

    13 og han tok med seg Sauls bein og Jonathans bein, hans sønn, derfra, og de samlet sammen beinene til dem som var blitt hengt.

  • 2 Filisterne forfulgte Saul og hans sønner tett; og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.

  • 17 Da kjente Saul igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, min herre, konge.

  • 76%

    32 Jonatan svarte sin far Saul og sa til ham: "Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?"

    33 Da kastet Saul spydet etter ham for å slå ham. På grunn av dette skjønte Jonatan at hans far hadde besluttet å drepe David.

  • 76%

    4 Jonathan talte godt om David til sin far Saul og sa til ham: La ikke kongen synde mot sin tjener, mot David, for han har ikke syndet mot deg, og hans handlinger har vært meget gode mot deg.

    5 For han våget sitt liv og slo filisteren, og Herren skapte en stor seier for hele Israel. Du så det og gledet deg; hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?

    6 Saul lyttet til Jonathans stemme, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.

    7 Jonathan kalte David, og Jonathan fortalte ham alt dette. Så førte Jonathan David til Saul, og han var i hans nærvær som før.

  • 31 David sa til Joab og til alle folket som var med ham: «Riv klærne deres, ta på dere sekkestrie, og sørg for Abner.» Kong David fulgte båren.

  • 22 Så det hendte på kampdagen at det ikke fantes verken sverd eller spyd i noen av folkets hender som var med Saul og Jonatan. Bare hos Saul og hans sønn Jonatan fantes det.

  • 1 David sa: Er det noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise godhet for Jonatans skyld?

  • 5 David sendte bud til mennene fra Jabesj i Gilead og sa til dem: Velsignet være dere av Herren for den godheten dere har vist deres herre, Saul, ved å gravlegge ham.

  • 39 For, så sant Herren lever, som frelser Israel, om det er i Jonatan min sønn, skal han visselig dø. Men det var ingen blant hele folket som svarte ham.

  • 1 David sang denne sangen for Herren den dagen Herren befridde ham fra alle hans fiender, og fra Saul:

  • 57 Da David vendte tilbake etter å ha felt filisteren, tok Abner ham med til Saul, mens han holdt filisterens hode i hånden.

  • 18 (Han bød dem lære Judas barn [sangen om] buen: Se, den er skrevet i Jashars bok):

  • 1 Det ble fortalt Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.

  • 1 Det skjedde etter Sauls død, da David vendte tilbake fra slaget mot amalekittene, at David hadde vært to dager i Siklag.

  • 1 David flyktet fra Naiot i Rama, og kom og sa til Jonatan: "Hva har jeg gjort? Hva er min urett? Og hva er min synd mot din far, siden han søker å ta mitt liv?"

  • 44 Saul sa: Gud gjøre så og mer også; for du skal visselig dø, Jonatan.

  • 31 Da de hørte de ordene David talte, fortalte de det for Saul, og han sendte bud etter ham.

  • 11 Da alle i Jabesh Gilead hørte hva filisterne hadde gjort med Saul,

    12 tok alle de tapre mennene deres, bort kroppen av Saul og kroppene til hans sønner, brakte dem til Jabesh og begravde deres bein under eiken i Jabesh, og fastet i syv dager.

  • 17 Da sa Saul til folket som var med ham: Tell nå og se hvem som er borte fra oss. Da de hadde telt, se, da var Jonatan og hans våpenbærer ikke der.

  • 3 Da inngikk Jonatan og David en pakt, fordi han elsket ham som sin egen sjel.

  • 18 De to inngikk en pakt for Herrens åsyn. Og David ble i skogen, og Jonatan gikk hjem.

  • 8 Neste dag, da filisterne kom for å plyndre de døde, fant de Saul og hans sønner som hadde falt på Gilboa-fjellet.

  • 28 Jonatan svarte Saul: "David ba om tillatelse til å dra til Betlehem."