2 Samuelsbok 1:22
Fra blodet av de drepte, fra de mektiges fett, vendte ikke Jonatans bue tilbake, Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.
Fra blodet av de drepte, fra de mektiges fett, vendte ikke Jonatans bue tilbake, Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.
Av de falnes blod, av de mektiges fett, vek ikke Jonatans bue tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.
Fra de falnes blod, fra heltenes fett, vek Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.
Fra de falnes blod, fra krigernes fett vek ikke Jonatans bue tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.
Fra de dødedes blod, fra heltenes fett, trakk Jonatans bue seg aldri tilbake, og Sauls sverd kom aldri tomt tilbake.
Fra blodet av de drepte, fra de mektiges fett, vendte ikke Jonathans bue tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt.
Fra blodet av de drepte, fra fettet av de sterke, vendte Jonathan sin bue ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.
Jonathans bue vendte aldri tilbake fra de falnes blod, fra de mektiges fedme, og Sauls sverd kom aldri tilbake tomhendt.
Fra de falnes blod, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.
Fra blodet av de drepte, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.
Fra de drepte sitt blod og fra de mektiges fett, snudde ikke Jonatans bue, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.
Fra blodet av de drepte, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.
Fra de falnes blod, fra de mektiges fett, Jonatans bue vendte ikke tilbake, Sauls sverd kom ikke tilbake uten resultat.
From the blood of the slain, from the flesh of the mighty, the bow of Jonathan did not turn back, and the sword of Saul did not return empty.
Fra de drepte og mektiges blod vendte Jonatans bue aldri tilbake, og Sauls sverd kom aldri tomt tilbake.
Jonathans Bue vendtes ikke tilbage fra de Ihjelslagnes Blod, fra de Vældiges Fedme, og Sauls Sværd kom ikke ledigt tilbage.
From the blood of the slain, from the fat of the mighty, the bow of Jonathan turned not back, and the sword of Saul returned not empty.
Fra de falnes blod, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.
From the blood of the slain, from the fat of the mighty, the bow of Jonathan did not turn back, and the sword of Saul did not return empty.
From the blood of the slain, from the fat of the mighty, the bow of Jonathan turned not back, and the sword of Saul returned not empty.
Fra de såredes blod, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.
Fra de falnes blod, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue seg ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.
Fra de dødes blod, fra de mektiges fett, bøyde Jonatans bue seg aldri tilbake, Sauls sverd vendte aldri tilbake uten seier.
The bowe of Ionathas fayled not, and the swerde of Saul came not agayne voyde from the bloude of the slayne, and fro the fat of the giauntes.
The bow of Ionathan neuer turned backe, neither did the sword of Saul returne emptie from the blood of the slaine, and from the fatte of the mightie.
The bowe of Ionathan neuer turned backe, neither did the sword of Saul returne emptie fro the blood of the slayne, and from the fat of the mightie.
From the blood of the slain, from the fat of the mighty, the bow of Jonathan turned not back, and the sword of Saul returned not empty.
From the blood of the wounded, From the fat of the mighty, The bow of Jonathan Hath not turned backward; And the sword of Saul doth not return empty.
From the blood of the slain, from the fat of the mighty, The bow of Jonathan turned not back, And the sword of Saul returned not empty.
From the blood of the slain, from the fat of the mighty, The bow of Jonathan turned not back, And the sword of Saul returned not empty.
From the blood of the dead, from the fat of the strong, the bow of Jonathan was not turned back, the sword of Saul did not come back unused.
From the blood of the slain, from the fat of the mighty, Jonathan's bow didn't turn back. Saul's sword didn't return empty.
From the blood of the slain, from the fat of warriors, the bow of Jonathan was not turned away. The sword of Saul never returned empty.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Så det hendte på kampdagen at det ikke fantes verken sverd eller spyd i noen av folkets hender som var med Saul og Jonatan. Bare hos Saul og hans sønn Jonatan fantes det.
25Hvordan er de mektige falt midt i kampen! Jonatan er drept på dine høyder.
26Jeg er bedrøvet for din skyld, min bror Jonatan: Du har vært meget elskelig for meg: Din kjærlighet til meg har vært underfull, overgikk kvinners kjærlighet.
27Hvordan er de mektige falt, krigens våpen gått til grunne!
23Saul og Jonatan var elskverdige og behagelige i livet, i døden ble de ikke adskilt: De var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
21Dere Gilboas fjell, måtte det ikke falle dugg eller regn på dere, heller ikke markenes avlinger: For der ble de mektiges skjold foraktet, Sauls skjold, ikke salvet med olje.
16David sa til ham: Ditt blod skal være over ditt eget hode, for din munn har vitnet mot deg og sagt: Jeg har drept Herrens salvede.
17David klaget med denne sørgesangen over Saul og over Jonatan, hans sønn.
1Filisterne kjempet mot Israel, og Israels menn flyktet for filisterne og falt døde på Gilboa-fjellet.
2Filisterne fulgte tett på Saul og hans sønner, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
3Kampen raste hardt mot Saul, og bueskytterne nådde ham; han ble sterkt presset av bueskytterne.
4Da sa Saul til våpensveinen sin: Trekk ditt sverd og stikk det gjennom meg, så ikke disse uomskårne kommer og stikker meg gjennom og mishandler meg. Men våpensveinen hans ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul sitt eget sverd og kastet seg på det.
5Da våpensveinen så at Saul var død, kastet han seg også på sitt sverd og døde sammen med ham.
4David sa til ham: Hvordan gikk det? Fortell meg, vær så snill. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har falt og er døde; og Saul og Jonatan, sønnen hans, er også døde.
5David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvordan vet du at Saul og Jonatan, sønnen hans, er døde?
6Den unge mannen som fortalte det, sa: Jeg kom tilfeldig til Gilboafjellet, og se, Saul lente seg mot sitt spyd, og stridsvognene og rytterne forfulgte ham tett.
12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul, Jonatan, hans sønn, for folket til Herren og for Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.
1Nå kjempet filisterne mot Israel, og israelittene flyktet for filisterne og falt drepte på Gilboa-fjellet.
2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner tett; og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
3Kampen ble hard mot Saul, og bueskytterne innhentet ham; og han ble hardt presset av bueskytterne.
4Da sa Saul til sin våpenbærer: «Dra ditt sverd og gjennombor meg, for at disse uomskårne ikke skal komme og mishandle meg.» Men våpenbæreren ville ikke, for han var redd. Da tok Saul sitt sverd og kastet seg på det.
5Da våpenbæreren så at Saul var død, kastet han seg også på sitt sverd og døde.
39For, så sant Herren lever, som frelser Israel, om det er i Jonatan min sønn, skal han visselig dø. Men det var ingen blant hele folket som svarte ham.
13Jonatan klatret opp med hendene og føttene, og våpenbæreren etter ham; og de falt for Jonatan, og våpenbæreren drepte dem bak ham.
17Da sa Saul til folket som var med ham: Tell nå og se hvem som er borte fra oss. Da de hadde telt, se, da var Jonatan og hans våpenbærer ikke der.
21Nå var det hebreere som tidligere hadde vært med filisterne, som nå var oppe med dem til leiren, de også ble med Israelittene som var med Saul og Jonatan.
12David gikk og hentet Sauls bein og Jonathans bein, hans sønn, fra mennene i Jabesj-Gilead, som hadde tatt dem fra Bet-Sjans gate, hvor filisterne hadde hengt dem opp, den dagen filisterne drepte Saul i Gilboa;
13og han tok med seg Sauls bein og Jonathans bein, hans sønn, derfra, og de samlet sammen beinene til dem som var blitt hengt.
44Saul sa: Gud gjøre så og mer også; for du skal visselig dø, Jonatan.
45Men folket sa til Saul: Skal Jonatan dø, han som har brakt denne store frelsen i Israel? Langt derifra; så sant Herren lever, ikke en hår av hans hode skal falle til jorden; for han har arbeidet med Gud denne dagen. Så folket reddet Jonatan, og han døde ikke.
4Jonathan talte godt om David til sin far Saul og sa til ham: La ikke kongen synde mot sin tjener, mot David, for han har ikke syndet mot deg, og hans handlinger har vært meget gode mot deg.
5For han våget sitt liv og slo filisteren, og Herren skapte en stor seier for hele Israel. Du så det og gledet deg; hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
6Saul lyttet til Jonathans stemme, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.
7Jonathan kalte David, og Jonathan fortalte ham alt dette. Så førte Jonathan David til Saul, og han var i hans nærvær som før.
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forlegning der på den andre siden. Men han fortalte det ikke til faren.
1Da han var ferdig med å snakke med Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sin egen sjel.
2Saul tok ham den dagen og lot ham ikke vende tilbake til sin fars hus.
1Saul talte til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere om at de skulle drepe David. Men Jonathan, Sauls sønn, måte David meget.
8Neste dag, da filisterne kom for å plyndre de døde, fant de Saul og hans sønner som hadde falt på Gilboa-fjellet.
31For så lenge Isais sønn lever på jorden, skal du ikke bli etablert, verken ditt kongerike. Send derfor etter ham og bring ham til meg, for han skal sannelig dø."
32Jonatan svarte sin far Saul og sa til ham: "Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?"
6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til forlegningen til disse uomskårne; kanskje vil Herren handle for oss, for det er ingen hindring for Herren å frelse med mange eller med få.
12tok alle de tapre mennene deres, bort kroppen av Saul og kroppene til hans sønner, brakte dem til Jabesh og begravde deres bein under eiken i Jabesh, og fastet i syv dager.
8Neste dag skjedde det da filisterne kom for å plyndre de døde, at de fant Saul og hans tre sønner falt på Gilboa-fjellet.
4Jonatan tok av seg kappen han hadde på seg, og ga den til David, sammen med sine klær, samt sitt sverd, sin bue og sitt belte.
57Da David vendte tilbake etter å ha felt filisteren, tok Abner ham med til Saul, mens han holdt filisterens hode i hånden.
16Saul og Jonatan, hans sønn, og folket som var med dem, holdt til i Geba i Benjamin, men filisterne slo leir i Mikmasj.
11Se, min far, se, ja, kanten av kappen din i min hånd. For da jeg skar av kanten på kappen din og ikke drepte deg, vet nå at det ikke er noe ondt eller urett i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, selv om du jakter på mitt liv for å ta det.
37Når gutten kom til stedet der pilen Jonathan hadde skutt lå, ropte Jonathan etter gutten og sa: "Er ikke pilen bortenfor deg?"
27Det skjedde dagen etter nymånen, den andre dagen, at Davids plass fortsatt var tom; og Saul sa til Jonatan, hans sønn: "Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til bordet, verken i går eller i dag?"