Se, min far, se, ja, kanten av kappen din i min hånd. For da jeg skar av kanten på kappen din og ikke drepte deg, vet nå at det ikke er noe ondt eller urett i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, selv om du jakter på mitt liv for å ta det.
Se dessuten, min far: Se fliken av kappen din i min hånd. Ved at jeg skar av fliken på kappen din og ikke drepte deg, skal du vite og se at det verken er ondskap eller overtredelse fra min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg; likevel jager du mitt liv for å ta det.
I dag har øynene dine sett at Herren i dag gav deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke rekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.
Se, i dag har dine egne øyne sett at Herren i dag ga deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke rekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.
I dag har du med egne øyne sett at Herren ga deg i min hånd i hulen. Noen ba meg ta livet ditt, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke rekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.'
Se, min far, se fliken av din kappe i min hånd! For det at jeg skar av fliken av din kappe og ikke drepte deg, det vet og innser at jeg ikke har noen ondskap eller forræderi i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, likevel jager du min sjel for å ta den.
Dine øyne har sett at Herren i dag i hulen ga deg i mine hender. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg hadde medfølelse med deg. Jeg sa: ‘Jeg vil ikke løfte min hånd mot min herre, for han er Herrens salvede.’
Dessuten, min far, se nå på kanten av kappen din i hånden min: For jeg kuttet av kanten av kappen din, men drepte deg ikke. Så vit og se at det ikke finnes noe ondt eller overtredelse i hånden min, og jeg har ikke syndet mot deg; likevel jakter du på sjelen min for å ta den.
I dag har dine øyne sett at Herren overgav deg i min hånd i hulen. Noen rådet meg til å drepe deg, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.'
«Min far, se nå, se kappen din flik i min hånd! Fordi jeg skar av fliken av kappen din, men ikke drepte deg, så vit og se at jeg verken har ondskap eller opprør i meg. Jeg har ikke syndet mot deg, men du leter etter mitt liv for å ta det.»
'This day you have seen with your own eyes how the LORD delivered you into my hands in the cave. Some urged me to kill you, but I spared you and said, "I will not lay my hand on my lord because he is the LORD’s anointed."'
Se, min herre, se! Ja, se kappekanten på din kappe i min hånd! For det var i den jeg kappet din kappe, og drepte deg ikke. Kjenn og se at verken ondskap eller synd finnes i min hånd, og at jeg ikke har syndet mot deg, likevel jager du min sjel for å ta den.
«Min far, se nå, se kappen din flik i min hånd! Fordi jeg skar av fliken av kappen din, men ikke drepte deg, så vit og se at jeg verken har ondskap eller opprør i meg. Jeg har ikke syndet mot deg, men du leter etter mitt liv for å ta det.»
Se, i dag har dine egne øyne sett at Herren ga deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.'
Denne dagen har dine øyne sett at Herren i dag har gitt deg i mine hender i hulen. Noen ba meg om å drepe deg, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke løfte hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.'
See, dine Øine have seet paa denne Dag, at Herren har givet dig idag i min Haand i Hulen, og der sagdes, at jeg skulde slaae dig ihjel, men (mit Øie) sparede dig; thi jeg sagde: Jeg vil ikke lægge min Haand paa min Herre, thi han er Herrens Salvede.
Moreover, my father, see, yea, see the skirt of thy robe in my hand: for in that I cut off the skirt of thy robe, and killed thee not, know thou and see that there is neither evil nor transgression in mine hand, and I have not sinned against thee; yet thou huntest my soul to take it.
Se, min far, ja se fliken av kappen din i min hånd! Da jeg skar av fliken av kappen din og ikke drepte deg, forstår du at jeg ikke har noen ondskap eller opprør i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg. Likevel jakter du på meg for å ta mitt liv.
Moreover, my father, see, yes, see the edge of your robe in my hand: for in that I cut off the edge of your robe and killed you not, know and see that there is neither evil nor rebellion in my hand, and I have not sinned against you; yet you hunt my soul to take it.
Moreover, my father, see, yea, see the skirt of thy robe in my hand: for in that I cut off the skirt of thy robe, and killed thee not, know thou and see that there is neither evil nor transgression in mine hand, and I have not sinned against thee; yet thou huntest my soul to take it.
Se nå, min far, se kappen din som jeg holder i hånden. Ved å skjære av kappestykket uten å drepe deg, kan du vite at jeg ikke har noen ond hensikt eller opprør i meg, og jeg har ikke syndet mot deg, men du jakter på meg for å ta mitt liv!
Se, min far, ja se fliken av din kappe i min hånd, for ved at jeg kuttet av fliken på din kappe og ikke drepte deg, skal du vite og forstå at det ikke er ondskap eller overtredelse i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, selv om du jager meg for å ta mitt liv.
Se, i dag har du sett hvordan Herren ga deg i mine hender i hulens dyp: og noen ville at jeg skulle drepe deg, men jeg hadde medlidenhet med deg: for jeg sa, Aldri vil jeg løfte hånden mot min herre, Herrens salvede.
Moreover, my father,{H1} see,{H7200} yea, see{H7200} the skirt{H3671} of thy robe{H4598} in my hand;{H3027} for in that I cut off{H3772} the skirt{H3671} of thy robe,{H4598} and killed{H2026} thee not, know{H3045} thou and see{H7200} that there is neither evil{H7451} nor transgression{H6588} in my hand,{H3027} and I have not sinned{H2398} against thee, though thou huntest{H6658} after my life{H5315} to take{H3947} it.
Moreover, my father{H1}, see{H7200}{(H8798)}, yea, see{H7200}{(H8798)} the skirt{H3671} of thy robe{H4598} in my hand{H3027}: for in that I cut off{H3772}{(H8800)} the skirt{H3671} of thy robe{H4598}, and killed{H2026}{(H8804)} thee not, know{H3045}{(H8798)} thou and see{H7200}{(H8798)} that there is neither evil{H7451} nor transgression{H6588} in mine hand{H3027}, and I have not sinned{H2398}{(H8804)} against thee; yet thou huntest{H6658}{(H8802)} my soul{H5315} to take{H3947}{(H8800)} it.
Beholde, my father the typpe of thy garment in my hande, that I wolde not slaye the, whan I cut of the typpe of thy garment. Knowe and se, yt there is no euell ner trespace in my hande: nether haue I offended the, and thou folowest after my soule, to take it awaye.
(24:12) Moreouer my father, behold: behold, I say, the lappe of thy garment in mine hand: for when I cut off the lappe of thy garment, I killed thee not. Vnderstad & see, that there is neither euil nor wickednesse in mee, neither haue I sinned against thee, yet thou huntest after my soule to take it.
And moreouer my father, beholde and see yet the lap of thy garment in my hand: Inasmuch as I killed thee not when I cut of the lap of thy garment, vnderstand therfore, & see that there is neither euyll nor wickednesse in me, and that I haue not sinned against thee: And yet thou huntest after my soule to take it.
Moreover, my father, see, yea, see the skirt of thy robe in my hand: for in that I cut off the skirt of thy robe, and killed thee not, know thou and see that [there is] neither evil nor transgression in mine hand, and I have not sinned against thee; yet thou huntest my soul to take it.
`And, my father, see, yea see the skirt of thine upper robe in my hand; for by cutting off the skirt of thy upper robe, and I have not slain thee, know and see that there is not in my hand evil and transgression, and I have not sinned against thee, and thou art hunting my soul to take it!
Moreover, my father, see, yea, see the skirt of thy robe in my hand; for in that I cut off the skirt of thy robe, and killed thee not, know thou and see that there is neither evil nor transgression in my hand, and I have not sinned against thee, though thou huntest after my life to take it.
Moreover, my father, see, yea, see the skirt of thy robe in my hand; for in that I cut off the skirt of thy robe, and killed thee not, know thou and see that there is neither evil nor transgression in my hand, and I have not sinned against thee, though thou huntest after my life to take it.
Look! you have seen today how the Lord gave you up into my hands even now in the hollow of the rocks: and some would have had me put you to death, but I had pity on you: for I said, Never will my hand be lifted up against my lord, who has been marked with the holy oil.
Moreover, my father, behold, yes, see the skirt of your robe in my hand; for in that I cut off the skirt of your robe, and didn't kill you, know and see that there is neither evil nor disobedience in my hand, and I have not sinned against you, though you hunt for my life to take it.
Look, my father, and see the edge of your robe in my hand! When I cut off the edge of your robe, I didn’t kill you. So realize and understand that I am not planning evil or rebellion. Even though I have not sinned against you, you are waiting in ambush to take my life.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Herren skal dømme mellom meg og deg, og Herren hevne meg på deg, men min hånd skal ikke røre deg.
13 Som det eldgamle ordspråket sier: Fra de onde kommer det ondskap, men min hånd skal ikke røre deg.
9 David sa til Saul: Hvorfor lytter du til folks ord som sier: Se, David søker å skade deg?
10 Se, i dag har dine egne øyne sett at Herren gav deg i min hånd i hulen. Noen ba meg drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.
17 Han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjengjeldt meg med godt, mens jeg har gjengjeldt deg med ondt.
18 Du har i dag vist at du har gjort godt mot meg. For når Herren hadde gitt meg i din hånd, drepte du meg ikke.
19 For hvis en mann finner sin fiende, vil han la ham gå unna uskadd? Derfor måtte Herren belønne deg med godt for det du har gjort mot meg i dag.
4 Davids menn sa til ham: Se, i dag er dagen som Herren sa til deg: Se, jeg vil gi fienden din i din hånd, og du skal gjøre med ham som det synes godt for deg. Da sto David opp og skar hemmelig av kanten på Sauls kappe.
5 Etterpå hendte det at Davids hjerte slo ham, fordi han hadde skåret av kanten på Sauls kappe.
6 Han sa til sine menn: Herren forby at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å legge hånd på ham, for han er Herrens salvede.
21 Sverg nå derfor for meg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg, og at du ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
9 Han sa til meg: Stå ved siden av meg og drep meg, for jeg lider vondt, men livet er ennå i meg.
10 Så jeg stod ved siden av ham og drepte ham, for jeg var sikker på at han ikke kunne leve etter at han hadde falt. Og jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på armen hans, og har brakt dem hit til min herre.
8 Vis derfor godhet mot din tjener, for du har ført din tjener inn i en Herrens pakt med deg. Men hvis det finnes noen urett i meg, drep meg selv; hvorfor skulle du føre meg til din far?"
14 David sa til ham: Hvordan våget du å rekke ut din hånd og drepe Herrens salvede?
15 David kalte en av de unge mennene og sa: Gå bort og drep ham. Han slo ham så han døde.
16 David sa til ham: Ditt blod skal være over ditt eget hode, for din munn har vitnet mot deg og sagt: Jeg har drept Herrens salvede.
16 Dette er ikke godt det du har gjort. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, fordi dere ikke har holdt vakt over deres herre, Herrens salvede. Se nå hvor kongens spyd er, og vannkrukken som var ved hodet hans.
17 Da kjente Saul igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, min herre, konge.
18 Han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Eller hvilken ondskap er det i min hånd?
10 da en kom og sa til meg: Se, Saul er død, og tenkte at han brakte gode nyheter, grep jeg ham og drepte ham i Siklag, som var belønningen jeg ga ham for hans nyhet.
11 Hvor mye mer, når ugudelige menn har drept en rettskaffen person i hans eget hus på hans seng, skal jeg nå ikke kreve hans blod av deres hånd, og fjerne dere fra jorden?
5 For han våget sitt liv og slo filisteren, og Herren skapte en stor seier for hele Israel. Du så det og gledet deg; hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
5 Du vet også hva Joab, sønn av Seruja, gjorde mot meg, hva han gjorde mot de to hærførerne for Israel, Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jeter, som han drepte. Han spredte krigsblod i fredstid og satte krigsblod på beltet om sine hofter og i skoene på føttene sine.
15 Derfor skal Herren være dommer og dømme mellom meg og deg, se og føre min sak, og frelse meg fra din hånd.
13 Hvis jeg hadde handlet feil og gjort dette, ville ingenting kunne skjules for kongen, og du selv ville ha stilt deg mot meg.
1 David flyktet fra Naiot i Rama, og kom og sa til Jonatan: "Hva har jeg gjort? Hva er min urett? Og hva er min synd mot din far, siden han søker å ta mitt liv?"
2 Jonatan svarte ham: "Langt derifra; du skal ikke dø. Min far gjør ingenting stort eller smått uten å fortelle det til meg, så hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det er ikke sant."
31 at dette ikke vil være til sorg for deg, heller ikke som en anklage i hjertet ditt, min herre, at du har utøst blod uten grunn, eller at min herre har tatt hevn med egen hånd. Når Herren gjør vel mot deg, min herre, så husk din tjenerinne.
20 La derfor ikke mitt blod falle til jorden borte fra Herrens åsyn; for Israels konge er kommet for å lete etter en loppe, slik en jakter en rapphøne i fjellene.
21 Da sa Saul: Jeg har syndet; vend tilbake, min sønn David; for jeg skal ikke gjøre deg noe vondt mer, fordi du aktet mitt liv høyt i dag. Se, jeg har handlet som en tåpe og har gjort en stor feil.
22 David svarte: Se spydet, konge! La en av de unge mennene komme over og hente det.
23 Herren vil belønne hver mann for hans rettferdighet og trofasthet; fordi Herren leverte deg i min hånd i dag, og jeg ikke ville legge hånd på Herrens salvede.
3 Jeg skal gå ut og stå ved siden av min far på marken hvor du er, og jeg vil snakke med min far om deg; hvis jeg merker noe, skal jeg fortelle deg det.
8 siden dere alle har sammensverget dere mot meg? Ingen har fortalt meg at min sønn har inngått en pakt med Isais sønn. Ingen av dere bryr seg om meg eller forteller meg at min sønn har lokket min tjener til å konspirere mot meg, slik at han ligger i bakhold, som i dag?»
13 Saul sa til ham: «Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, siden du har gitt ham brød og et sverd, og spurt Gud for ham, slik at han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, som i dag?»
13 Herren gjøre så mot Jonatan og enda mer dersom det er til skade, og jeg ikke lar deg få vite det og sender deg bort, så du kan dra i fred. Må Herren være med deg slik han har vært med min far.
7 Hele slekten har reist seg mot din tjenerinne og sier, Overlat ham som slo sin bror, slik at vi kan drepe ham for livet til hans bror, som han drepte, og slik ødelegge arvingen også. Så ville de slokke det eneste håp jeg har tilbake, og min mann vil ikke ha noe navn eller etterkommere på jordens overflate.
17 David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har gjort urett; men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd være imot meg og mot min fars hus.
11 Joab sa til mannen som fortalte det: Du så det, hvorfor slo du ham ikke til jorden der og da? Jeg ville ha gitt deg ti sølvpenger og et belte.
15 Har jeg i dag begynt å spørre Gud for ham? Det være langt fra meg! La ikke kongen legge noe til sin tjener eller hele min fars hus; for din tjener vet ingenting av alt dette, hverken stort eller smått.»
16 Da sa kongen: «Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.»
17 Kongen sa til vakten som stod omkring ham: «Vend dere og drep Herrens prester, for også deres hånd er med David, og de visste at han hadde rømt, uten å fortelle det til meg.» Men kongens tjenere ville ikke løfte hånden mot Herrens prester.
8 David sa til Ahimelek: Har du her en spyd eller et sverd? For jeg har verken tatt med meg mitt sverd eller mine våpen, siden kongens oppdrag krevde hast.
31 Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham og begrav ham, så du kan ta bort det uskyldige blodet som Joab lot flyte, fra meg og min fars hus.
32 Jonatan svarte sin far Saul og sa til ham: "Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?"
11 Måtte Herren forby at jeg skulle legge hånd på Herrens salvede; men nå, ta spydet ved hodet hans og vannkrukken, og la oss gå.
8 Da sa Abisjai til David: Gud har levert fienden din i din hånd i dag; la meg nå slå ham med spydet til jorden på ett slag, og jeg skal ikke slå ham en gang til.
11 Så sa hun: La kongen huske Herren din Gud, at blodhevneren ikke ødelegger mer, for ikke å utslette min sønn. Han sa: Så sant Herren lever, skal ikke ett hår av din sønn falle til jorden.