1 Samuelsbok 24:9
David sa til Saul: Hvorfor lytter du til folks ord som sier: Se, David søker å skade deg?
David sa til Saul: Hvorfor lytter du til folks ord som sier: Se, David søker å skade deg?
David sa til Saul: Hvorfor hører du på folks ord som sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?
Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da så Saul seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
Så brøt David opp etterpå, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre konge! Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
Deretter gikk David ut av hulen og ropte etter Saul: 'Min herre kongen!' Saul så seg omkring, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og gjorde ære.
Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
Da reiste David seg og gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre konge!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
Og David sa til Saul: Hvorfor hører du på menns ord, som sier: Se, David søker ditt onde?
Deretter stod David opp, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: 'Min herre og konge!' Da så Saul seg tilbake, falt David ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg.
Så sa David til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
David got up afterward, went out of the cave, and called after Saul, 'My lord the king!' When Saul looked behind him, David bowed down with his face to the ground and paid homage.
Da sa David til Saul: «Hvorfor hører du på andres ord, som sier: 'Se, David kommer for å skade deg?'
Så sa David til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre kongen!" Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og tilba.
Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre, konge!" Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og viste ham ære.
Men David stod op derefter og gik ud af Hulen, og raabte efter Saul og sagde: Min Herre Konge! da saae Saul sig tilbage, og David bøiede sit Ansigt til Jorden og nedbøiede sig.
And David said to Saul, Wherefore hearest thou men's words, saying, Behold, David seeketh thy hurt?
David sa til Saul: Hvorfor lytter du til folks ord som sier: Se, David søker å skade deg?
And David said to Saul, Why do you listen to men's words, saying, Behold, David seeks your harm?
And David said to Saul, Wherefore hearest thou men's words, saying, Behold, David seeketh thy hurt?
David sa til Saul: "Hvorfor hører du på folk som sier at David vil deg ondt?
Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord som sier: Se, David søker å skade deg?
Etterpå kom David ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre kongen. Når Saul snudde seg, bøyde David seg ned med ansiktet mot jorden og viste ham respekt.
And David{H1732} said{H559} to Saul,{H7586} Wherefore hearkenest{H8085} thou to men's{H120} words,{H1697} saying,{H559} Behold, David{H1732} seeketh{H1245} thy hurt?{H7451}
And David{H1732} said{H559}{(H8799)} to Saul{H7586}, Wherefore hearest{H8085}{(H8799)} thou men's{H120} words{H1697}, saying{H559}{(H8800)}, Behold, David{H1732} seeketh{H1245}{(H8764)} thy hurt{H7451}?
and sayde vnto Saul: Why herkenest thou vnto the wordes of men, that saye: Dauid seketh thy mysfortune?
(24:10) And Dauid saide to Saul, Wherefore giuest thou an eare to mens words, that say, Behold, Dauid seeketh euill against thee?
And Dauid sayde to Saul: Wherfore geuest thou an eare to mens wordes that say, beholde Dauid seketh euyll against thee?
¶ And David said to Saul, Wherefore hearest thou men's words, saying, Behold, David seeketh thy hurt?
And David saith to Saul, `Why dost thou hear the words of man, saying, Lo, David is seeking thine evil?
And David said to Saul, Wherefore hearkenest thou to men's words, saying, Behold, David seeketh thy hurt?
And David said to Saul, Wherefore hearkenest thou to men's words, saying, Behold, David seeketh thy hurt?
And after that David came out of the hollow rock, and crying after Saul said, My lord the king. And when Saul gave a look back, David went down on his face and gave him honour.
David said to Saul, "Why do you listen to men's words, saying, 'Behold, David seeks your hurt?'
David said to Saul,“Why do you pay attention when men say,‘David is seeking to do you harm’?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Se, i dag har dine egne øyne sett at Herren gav deg i min hånd i hulen. Noen ba meg drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.
11 Se, min far, se, ja, kanten av kappen din i min hånd. For da jeg skar av kanten på kappen din og ikke drepte deg, vet nå at det ikke er noe ondt eller urett i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, selv om du jakter på mitt liv for å ta det.
3 Han kom til sauekveene ved veien der det var en hule, og Saul gikk inn for å dekke sine føtter. Men David og hans menn var innerst i hulen.
4 Davids menn sa til ham: Se, i dag er dagen som Herren sa til deg: Se, jeg vil gi fienden din i din hånd, og du skal gjøre med ham som det synes godt for deg. Da sto David opp og skar hemmelig av kanten på Sauls kappe.
5 Etterpå hendte det at Davids hjerte slo ham, fordi han hadde skåret av kanten på Sauls kappe.
6 Han sa til sine menn: Herren forby at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å legge hånd på ham, for han er Herrens salvede.
7 Så stoppet David sine menn med disse ord og tillot dem ikke å reise seg mot Saul. Saul reiste seg opp fra hulen og dro sin vei.
8 David reiste seg også opp etterpå, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre konge! Da Saul så bak seg, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og tilba.
24 Sauls tjenere fortalte ham, og sa: Slik talte David.
31 Da de hørte de ordene David talte, fortalte de det for Saul, og han sendte bud etter ham.
32 David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av denne mannen; din tjener vil gå ut og kjempe med denne filisteren.
17 Da kjente Saul igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, min herre, konge.
18 Han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Eller hvilken ondskap er det i min hånd?
9 David visste at Saul planla ondt mot ham, og han sa til Abjatar, presten: Ta med efoden hit.
10 David sa: Å, Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul søker å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld.
11 Vil mennene i Ke'ila overgi meg til hans hånd? Vil Saul komme ned, som din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, jeg ber deg, fortell din tjener. Herren sa: Han vil komme ned.
12 Da sa David: Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mine menn til Sauls hånd? Herren sa: De vil overgi deg.
15 Derfor skal Herren være dommer og dømme mellom meg og deg, se og føre min sak, og frelse meg fra din hånd.
16 Det skjedde da David hadde talt disse ordene til Saul, at Saul sa: Er dette din stemme, min sønn David? Saul løftet opp sin røst og gråt.
17 Han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjengjeldt meg med godt, mens jeg har gjengjeldt deg med ondt.
13 Saul sa til ham: «Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, siden du har gitt ham brød og et sverd, og spurt Gud for ham, slik at han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, som i dag?»
1 David sa i sitt hjerte: «En dag vil jeg gå til grunne ved Sauls hånd. Det finnes ikke noe bedre for meg enn å flykte til Filisterland; da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels grenser, og jeg skal unnslippe hans hånd.»
1 Saul talte til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere om at de skulle drepe David. Men Jonathan, Sauls sønn, måte David meget.
2 Jonathan fortalte det til David og sa: Saul, min far, søker å drepe deg. Vær så snill, pass på deg selv i morgen tidlig, hold deg skjult og gjem deg.
22 David sverget for Saul. Saul dro hjem, men David og hans menn dro opp til festningen.
14 David sa til ham: Hvordan våget du å rekke ut din hånd og drepe Herrens salvede?
21 Da sa Saul: Jeg har syndet; vend tilbake, min sønn David; for jeg skal ikke gjøre deg noe vondt mer, fordi du aktet mitt liv høyt i dag. Se, jeg har handlet som en tåpe og har gjort en stor feil.
22 David svarte: Se spydet, konge! La en av de unge mennene komme over og hente det.
29 David sa: Hva har jeg nå gjort? Var det ikke en sak?
16 David sa til ham: Ditt blod skal være over ditt eget hode, for din munn har vitnet mot deg og sagt: Jeg har drept Herrens salvede.
17 Saul sa til Mikal: Hvorfor har du lurt meg slik og latt min fiende slippe unna, så han unnslapp? Mikal svarte Saul: Han sa til meg: La meg gå, ellers vil jeg drepe deg.
25 Saul og hans menn dro for å lete etter ham. De fortalte David: hvorfor han kom ned til berget og oppholdt seg i Maons ørken. Da Saul hørte det, forfulgte han David i Maons ørken.
26 Saul befant seg på den ene siden av fjellet, og David og hans menn på den andre siden; og David skyndte seg for å komme unna på grunn av frykt for Saul, for Saul og hans menn hadde omringet David og hans menn for å ta dem.
8 siden dere alle har sammensverget dere mot meg? Ingen har fortalt meg at min sønn har inngått en pakt med Isais sønn. Ingen av dere bryr seg om meg eller forteller meg at min sønn har lokket min tjener til å konspirere mot meg, slik at han ligger i bakhold, som i dag?»
9 David sa til Abisjai: Ødelegg ham ikke, for hvem kan legge hånd på Herrens salvede og være uten skyld?
15 David så at Saul var kommet ut for å søke hans liv, og David var i Zif-ørkenen i skogen.
10 David reiste seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og gikk til Akisj, kongen av Gat.
25 Da sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David; du skal gjøre store ting og dessuten seire. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
4 Jonathan talte godt om David til sin far Saul og sa til ham: La ikke kongen synde mot sin tjener, mot David, for han har ikke syndet mot deg, og hans handlinger har vært meget gode mot deg.
5 For han våget sitt liv og slo filisteren, og Herren skapte en stor seier for hele Israel. Du så det og gledet deg; hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
8 David sa til Akisj: Men hva har jeg gjort? Og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg kom fremfor deg til i dag, siden jeg ikke kan gå og kjempe mot min herre kongens fiender?
5 David gikk hvor enn Saul sendte ham og oppførte seg klokt; og Saul satte ham over krigsfolket, og det var godt i folkets øyne og også i øynene til Sauls tjenere.
19 Så sendte Saul bud til Isai og sa: Send meg David, din sønn, som er med sauene.
10 Saul forsøkte å kaste spydet gjennom David og inn i veggen, men David slapp unna for Saul, og spydet ble sittende i veggen. David flyktet og unnslapp den natten.
32 Jonatan svarte sin far Saul og sa til ham: "Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?"
11 og Saul kastet spydet, for han sa: Jeg vil feste David til veggen. Men David unngikk ham to ganger.
2 Da spurte David Herren: Skal jeg dra og slå disse filisterne? Herren sa til David: Dra, slå filisterne og redd Ke'ila.
22 David svarte: Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner, at dere i dag skal bli motstandere mot meg? Skal noen dø i dag i Israel? Vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?
1 David sang denne sangen for Herren den dagen Herren befridde ham fra alle hans fiender, og fra Saul:
23 Bli hos meg, vær ikke redd; for den som står etter mitt liv, står etter ditt liv også. Du vil være trygg hos meg.»