1 Samuelsbok 20:37

Norsk oversettelse av Webster

Når gutten kom til stedet der pilen Jonathan hadde skutt lå, ropte Jonathan etter gutten og sa: "Er ikke pilen bortenfor deg?"

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 20:22 : 22 Men hvis jeg sier til gutten: 'Se, pilene er bortenfor deg;' gå din vei, for Herren har sendt deg bort.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 92%

    35Det hendte om morgenen at Jonatan gikk ut på marken til den avtale tid med David, og en liten gutt var med ham.

    36Han sa til gutten sin: "Løp, finn pilene som jeg skyter." Gutten løp av sted, og han skjøt en pil forbi ham.

  • 91%

    38Jonathan ropte etter gutten: "Skynd deg! Fort deg! Ikke drøy!" Jonathans gutt samlet opp pilene, og kom til sin herre.

    39Men gutten visste ikke noe om dette; bare Jonathan og David visste om saken.

    40Jonathan ga sine våpen til gutten og sa til ham: "Gå, bær dem til byen."

    41Når gutten var gått, stod David opp fra et sted mot sør, falt på sitt ansikt til jorden og bøyde seg tre ganger: og de kysset hverandre og gråt sammen, inntil David gråt mest.

    42Jonathan sa til David: "Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: Herren skal være mellom meg og deg, og mellom mine etterkommere og dine etterkommere, for alltid." Han stod opp og dro bort; og Jonathan gikk inn i byen.

  • 79%

    19Når du har vært borte i tre dager, skal du dra hurtig ned og komme til det stedet hvor du gjemte deg den gang saken var alvorlig, og bli værende ved steinen Ezel.

    20Jeg vil skyte tre piler på siden av den, som om jeg siktet på et mål.

    21Se, jeg vil sende gutten og si: 'Gå og finne pilene.' Hvis jeg sier til gutten: 'Se, pilene er denne siden av deg; ta dem og kom;' for da er det fred for deg og ingen fare, så sant Herren lever.

    22Men hvis jeg sier til gutten: 'Se, pilene er bortenfor deg;' gå din vei, for Herren har sendt deg bort.

  • 74%

    8Vis derfor godhet mot din tjener, for du har ført din tjener inn i en Herrens pakt med deg. Men hvis det finnes noen urett i meg, drep meg selv; hvorfor skulle du føre meg til din far?"

    9Jonatan sa: "Det være langt fra deg; for hvis jeg visste at min far hadde besluttet å skade deg, skulle jeg ikke da fortelle deg det?"

    10Da sa David til Jonatan: "Hvem skal fortelle meg hvis din far svarer deg strengt?"

    11Jonatan sa til David: "Kom, la oss gå ut på marken." Så gikk de begge ut på marken.

    12Jonatan sa til David: "Herren, Israels Gud, være vitne: Når jeg har utforsket min far om denne tid i morgen, eller på den tredje dag, og se, hvis det er godt for David, skal jeg ikke sende bud til deg og la deg få vite det?"

    13Herren gjøre så mot Jonatan og enda mer dersom det er til skade, og jeg ikke lar deg få vite det og sender deg bort, så du kan dra i fred. Må Herren være med deg slik han har vært med min far.

  • 1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forlegning der på den andre siden. Men han fortalte det ikke til faren.

  • 73%

    32Jonatan svarte sin far Saul og sa til ham: "Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?"

    33Da kastet Saul spydet etter ham for å slå ham. På grunn av dette skjønte Jonatan at hans far hadde besluttet å drepe David.

  • 72%

    12Mennene i forlegningen ropte til Jonatan og hans våpenbærer: Kom opp til oss, så skal vi vise dere noe. Jonatan sa til sin våpenbærer: Kom etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.

    13Jonatan klatret opp med hendene og føttene, og våpenbæreren etter ham; og de falt for Jonatan, og våpenbæreren drepte dem bak ham.

  • 17Da sa Saul til folket som var med ham: Tell nå og se hvem som er borte fra oss. Da de hadde telt, se, da var Jonatan og hans våpenbærer ikke der.

  • 3Jeg skal gå ut og stå ved siden av min far på marken hvor du er, og jeg vil snakke med min far om deg; hvis jeg merker noe, skal jeg fortelle deg det.

  • 22Fra blodet av de drepte, fra de mektiges fett, vendte ikke Jonatans bue tilbake, Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.

  • 71%

    6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til forlegningen til disse uomskårne; kanskje vil Herren handle for oss, for det er ingen hindring for Herren å frelse med mange eller med få.

    7Den som bar våpnene hans sa til ham: Gjør alt som ligger på hjertet ditt; vend deg, se, jeg er med deg etter ditt hjertes ønske.

    8Da sa Jonatan: Se, vi vil gå over til mennene, og vi vil vise oss for dem.

  • 17David klaget med denne sørgesangen over Saul og over Jonatan, hans sønn.

  • 27Men Jonatan hadde ikke hørt når faren hans tok folket under ed; derfor rakte han frem enden av staven han hadde i hånden, dyppet den i honningkaken og førte hånden til munnen; og hans øyne ble opplyst.

  • 70%

    1David flyktet fra Naiot i Rama, og kom og sa til Jonatan: "Hva har jeg gjort? Hva er min urett? Og hva er min synd mot din far, siden han søker å ta mitt liv?"

    2Jonatan svarte ham: "Langt derifra; du skal ikke dø. Min far gjør ingenting stort eller smått uten å fortelle det til meg, så hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det er ikke sant."

    3David sverget og sa: "Din far vet godt at jeg har funnet nåde for dine øyne, og han sier: Ikke la Jonatan få vite dette, så han ikke blir bedrøvet. Men så sant Herren lever og så sant du lever, det er bare et skritt mellom meg og døden."

    4Jonatan sa til David: "Hva enn du ønsker, vil jeg gjøre for deg."

  • 28Jonatan svarte Saul: "David ba om tillatelse til å dra til Betlehem."

  • 25Hvordan er de mektige falt midt i kampen! Jonatan er drept på dine høyder.

  • 70%

    2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner tett; og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.

    3Kampen ble hard mot Saul, og bueskytterne innhentet ham; og han ble hardt presset av bueskytterne.

  • 15Elisha sa til ham: Ta bue og piler; og han tok bue og piler.

  • 6Den unge mannen som fortalte det, sa: Jeg kom tilfeldig til Gilboafjellet, og se, Saul lente seg mot sitt spyd, og stridsvognene og rytterne forfulgte ham tett.

  • 39For, så sant Herren lever, som frelser Israel, om det er i Jonatan min sønn, skal han visselig dø. Men det var ingen blant hele folket som svarte ham.

  • 69%

    42Saul sa: Kast lodd mellom meg og Jonatan min sønn. Og Jonatan ble tatt.

    43Da sa Saul til Jonatan: Fortell meg hva du har gjort. Jonatan fortalte ham og sa: Jeg smakte virkelig litt honning med enden av staven som var i min hånd, og se, jeg må dø.

    44Saul sa: Gud gjøre så og mer også; for du skal visselig dø, Jonatan.

  • 69%

    2Filisterne fulgte tett på Saul og hans sønner, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.

    3Kampen raste hardt mot Saul, og bueskytterne nådde ham; han ble sterkt presset av bueskytterne.

  • 69%

    6Saul lyttet til Jonathans stemme, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.

    7Jonathan kalte David, og Jonathan fortalte ham alt dette. Så førte Jonathan David til Saul, og han var i hans nærvær som før.

  • 4David sa til ham: Hvordan gikk det? Fortell meg, vær så snill. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har falt og er døde; og Saul og Jonatan, sønnen hans, er også døde.

  • 1Da han var ferdig med å snakke med Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sin egen sjel.