1 Samuelsbok 14:42

Norsk oversettelse av Webster

Saul sa: Kast lodd mellom meg og Jonatan min sønn. Og Jonatan ble tatt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    38 Saul sa: Kom hit, alle dere høvdinger blant folket, og se og forstå hva denne synden er i dag.

    39 For, så sant Herren lever, som frelser Israel, om det er i Jonatan min sønn, skal han visselig dø. Men det var ingen blant hele folket som svarte ham.

    40 Da sa han til hele Israel: Dere skal være på den ene siden, og jeg og Jonatan min sønn på den andre siden. Og folket sa til Saul: Gjør hva som synes godt for deg.

    41 Så sa Saul til Herren, Israels Gud: Vis den rette. Jonatan og Saul ble tatt ved lodd, men folket unnslapp.

  • 79%

    43 Da sa Saul til Jonatan: Fortell meg hva du har gjort. Jonatan fortalte ham og sa: Jeg smakte virkelig litt honning med enden av staven som var i min hånd, og se, jeg må dø.

    44 Saul sa: Gud gjøre så og mer også; for du skal visselig dø, Jonatan.

    45 Men folket sa til Saul: Skal Jonatan dø, han som har brakt denne store frelsen i Israel? Langt derifra; så sant Herren lever, ikke en hår av hans hode skal falle til jorden; for han har arbeidet med Gud denne dagen. Så folket reddet Jonatan, og han døde ikke.

  • 2 Filisterne fulgte tett på Saul og hans sønner, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.

  • 77%

    1 Saul talte til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere om at de skulle drepe David. Men Jonathan, Sauls sønn, måte David meget.

    2 Jonathan fortalte det til David og sa: Saul, min far, søker å drepe deg. Vær så snill, pass på deg selv i morgen tidlig, hold deg skjult og gjem deg.

    3 Jeg skal gå ut og stå ved siden av min far på marken hvor du er, og jeg vil snakke med min far om deg; hvis jeg merker noe, skal jeg fortelle deg det.

  • 17 Da sa Saul til folket som var med ham: Tell nå og se hvem som er borte fra oss. Da de hadde telt, se, da var Jonatan og hans våpenbærer ikke der.

  • 2 Filisterne forfulgte Saul og hans sønner tett; og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.

  • 75%

    30 Da flammet Sauls vrede opp mot Jonatan, og han sa: "Du sønn av en opprørsk kvinne, vet jeg ikke at du har valgt Isais sønn til skam for deg selv og til skam for din mors nakenhet?"

    31 For så lenge Isais sønn lever på jorden, skal du ikke bli etablert, verken ditt kongerike. Send derfor etter ham og bring ham til meg, for han skal sannelig dø."

    32 Jonatan svarte sin far Saul og sa til ham: "Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?"

    33 Da kastet Saul spydet etter ham for å slå ham. På grunn av dette skjønte Jonatan at hans far hadde besluttet å drepe David.

  • 22 Så det hendte på kampdagen at det ikke fantes verken sverd eller spyd i noen av folkets hender som var med Saul og Jonatan. Bare hos Saul og hans sønn Jonatan fantes det.

  • 1 En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forlegning der på den andre siden. Men han fortalte det ikke til faren.

  • 74%

    1 Da han var ferdig med å snakke med Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sin egen sjel.

    2 Saul tok ham den dagen og lot ham ikke vende tilbake til sin fars hus.

  • 74%

    6 Saul lyttet til Jonathans stemme, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.

    7 Jonathan kalte David, og Jonathan fortalte ham alt dette. Så førte Jonathan David til Saul, og han var i hans nærvær som før.

  • 17 David klaget med denne sørgesangen over Saul og over Jonatan, hans sønn.

  • 25 Hvordan er de mektige falt midt i kampen! Jonatan er drept på dine høyder.

  • 13 Jonatan klatret opp med hendene og føttene, og våpenbæreren etter ham; og de falt for Jonatan, og våpenbæreren drepte dem bak ham.

  • 4 David sa til ham: Hvordan gikk det? Fortell meg, vær så snill. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har falt og er døde; og Saul og Jonatan, sønnen hans, er også døde.

  • 72%

    20 Saul og hele folket som var med ham, samlet seg og dro til kampen, og se, hver manns sverd var vendt mot hans nabo, og det var en meget stor forvirring.

    21 Nå var det hebreere som tidligere hadde vært med filisterne, som nå var oppe med dem til leiren, de også ble med Israelittene som var med Saul og Jonatan.

  • 72%

    12 David gikk og hentet Sauls bein og Jonathans bein, hans sønn, fra mennene i Jabesj-Gilead, som hadde tatt dem fra Bet-Sjans gate, hvor filisterne hadde hengt dem opp, den dagen filisterne drepte Saul i Gilboa;

    13 og han tok med seg Sauls bein og Jonathans bein, hans sønn, derfra, og de samlet sammen beinene til dem som var blitt hengt.

  • 7 De sa til hverandre: "Kom, la oss kaste lodd for å finne ut på hvem sitt ansvar denne ulykken har kommet over oss." Så kastet de lodd, og loddet falt på Jona.

  • 28 Jonatan svarte Saul: "David ba om tillatelse til å dra til Betlehem."

  • 16 Saul og Jonatan, hans sønn, og folket som var med dem, holdt til i Geba i Benjamin, men filisterne slo leir i Mikmasj.

  • 2 Saul valgte seg tre tusen menn fra Israel, hvorav to tusen var med Saul i Mikmasj og ved Betelfjellet, og tusen var med Jonatan i Gibea i Benjamin. Resten av folket sendte han hjem til teltene sine.

  • 22 Fra blodet av de drepte, fra de mektiges fett, vendte ikke Jonatans bue tilbake, Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.

  • 14 Og han hadde ikke søkt Herren; derfor lot han ham dø, og overførte riket til David, sønn av Isai.

  • 12 De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul, Jonatan, hans sønn, for folket til Herren og for Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.

  • 11 Jonatan sa til David: "Kom, la oss gå ut på marken." Så gikk de begge ut på marken.

  • 4 Da sa Saul til våpensveinen sin: Trekk ditt sverd og stikk det gjennom meg, så ikke disse uomskårne kommer og stikker meg gjennom og mishandler meg. Men våpensveinen hans ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul sitt eget sverd og kastet seg på det.

  • 52 Det var hard krig mot filisterne alle Sauls dager, og når Saul så en mektig mann eller en tapper mann, tok han ham til seg.

  • 8 Neste dag, da filisterne kom for å plyndre de døde, fant de Saul og hans sønner som hadde falt på Gilboa-fjellet.

  • 13 Herren gjøre så mot Jonatan og enda mer dersom det er til skade, og jeg ikke lar deg få vite det og sender deg bort, så du kan dra i fred. Må Herren være med deg slik han har vært med min far.

  • 13 Saul sa til ham: «Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, siden du har gitt ham brød og et sverd, og spurt Gud for ham, slik at han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, som i dag?»

  • 8 Neste dag skjedde det da filisterne kom for å plyndre de døde, at de fant Saul og hans tre sønner falt på Gilboa-fjellet.

  • 6 Den unge mannen som fortalte det, sa: Jeg kom tilfeldig til Gilboafjellet, og se, Saul lente seg mot sitt spyd, og stridsvognene og rytterne forfulgte ham tett.

  • 4 Jonatan tok av seg kappen han hadde på seg, og ga den til David, sammen med sine klær, samt sitt sverd, sin bue og sitt belte.

  • 4 Da sa Saul til sin våpenbærer: «Dra ditt sverd og gjennombor meg, for at disse uomskårne ikke skal komme og mishandle meg.» Men våpenbæreren ville ikke, for han var redd. Da tok Saul sitt sverd og kastet seg på det.

  • 29 Da sa Jonatan: Min far har forstyrret landet. Se hvordan mine øyne ble opplyst fordi jeg smakte litt av denne honningen.

  • 42 Jonathan sa til David: "Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: Herren skal være mellom meg og deg, og mellom mine etterkommere og dine etterkommere, for alltid." Han stod opp og dro bort; og Jonathan gikk inn i byen.