1 Samuelsbok 20:11

Norsk oversettelse av Webster

Jonatan sa til David: "Kom, la oss gå ut på marken." Så gikk de begge ut på marken.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    32 Jonatan svarte sin far Saul og sa til ham: "Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?"

    33 Da kastet Saul spydet etter ham for å slå ham. På grunn av dette skjønte Jonatan at hans far hadde besluttet å drepe David.

    34 Så reiste Jonatan seg fra bordet i voldsom vrede, og spiste ikke mat den andre dagen i måneden; for han sørget over David, fordi hans far hadde handlet skammelig mot ham.

    35 Det hendte om morgenen at Jonatan gikk ut på marken til den avtale tid med David, og en liten gutt var med ham.

    36 Han sa til gutten sin: "Løp, finn pilene som jeg skyter." Gutten løp av sted, og han skjøt en pil forbi ham.

    37 Når gutten kom til stedet der pilen Jonathan hadde skutt lå, ropte Jonathan etter gutten og sa: "Er ikke pilen bortenfor deg?"

    38 Jonathan ropte etter gutten: "Skynd deg! Fort deg! Ikke drøy!" Jonathans gutt samlet opp pilene, og kom til sin herre.

    39 Men gutten visste ikke noe om dette; bare Jonathan og David visste om saken.

    40 Jonathan ga sine våpen til gutten og sa til ham: "Gå, bær dem til byen."

    41 Når gutten var gått, stod David opp fra et sted mot sør, falt på sitt ansikt til jorden og bøyde seg tre ganger: og de kysset hverandre og gråt sammen, inntil David gråt mest.

    42 Jonathan sa til David: "Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: Herren skal være mellom meg og deg, og mellom mine etterkommere og dine etterkommere, for alltid." Han stod opp og dro bort; og Jonathan gikk inn i byen.

  • 82%

    1 Saul talte til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere om at de skulle drepe David. Men Jonathan, Sauls sønn, måte David meget.

    2 Jonathan fortalte det til David og sa: Saul, min far, søker å drepe deg. Vær så snill, pass på deg selv i morgen tidlig, hold deg skjult og gjem deg.

    3 Jeg skal gå ut og stå ved siden av min far på marken hvor du er, og jeg vil snakke med min far om deg; hvis jeg merker noe, skal jeg fortelle deg det.

    4 Jonathan talte godt om David til sin far Saul og sa til ham: La ikke kongen synde mot sin tjener, mot David, for han har ikke syndet mot deg, og hans handlinger har vært meget gode mot deg.

  • 81%

    9 Jonatan sa: "Det være langt fra deg; for hvis jeg visste at min far hadde besluttet å skade deg, skulle jeg ikke da fortelle deg det?"

    10 Da sa David til Jonatan: "Hvem skal fortelle meg hvis din far svarer deg strengt?"

  • 80%

    16 Jonatan, Sauls sønn, sto opp og gikk til David i skogen, og styrket hans hånd i Gud.

    17 Han sa til ham: Frykt ikke; for Sauls min fars hånd skal ikke finne deg; og du skal bli konge over Israel, og jeg skal være ved din side; og også min far Saul vet dette.

    18 De to inngikk en pakt for Herrens åsyn. Og David ble i skogen, og Jonatan gikk hjem.

  • 80%

    12 Jonatan sa til David: "Herren, Israels Gud, være vitne: Når jeg har utforsket min far om denne tid i morgen, eller på den tredje dag, og se, hvis det er godt for David, skal jeg ikke sende bud til deg og la deg få vite det?"

    13 Herren gjøre så mot Jonatan og enda mer dersom det er til skade, og jeg ikke lar deg få vite det og sender deg bort, så du kan dra i fred. Må Herren være med deg slik han har vært med min far.

  • 1 En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forlegning der på den andre siden. Men han fortalte det ikke til faren.

  • 78%

    27 Det skjedde dagen etter nymånen, den andre dagen, at Davids plass fortsatt var tom; og Saul sa til Jonatan, hans sønn: "Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til bordet, verken i går eller i dag?"

    28 Jonatan svarte Saul: "David ba om tillatelse til å dra til Betlehem."

    29 Han sa: 'La meg gå, vær så snill, for vår familie har et offer i byen, og min bror har beordret meg til å være der. Og nå, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la meg da dra og se mine brødre.' Derfor har han ikke kommet til kongens bord."

  • 78%

    6 Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til forlegningen til disse uomskårne; kanskje vil Herren handle for oss, for det er ingen hindring for Herren å frelse med mange eller med få.

    7 Den som bar våpnene hans sa til ham: Gjør alt som ligger på hjertet ditt; vend deg, se, jeg er med deg etter ditt hjertes ønske.

    8 Da sa Jonatan: Se, vi vil gå over til mennene, og vi vil vise oss for dem.

  • 77%

    1 David flyktet fra Naiot i Rama, og kom og sa til Jonatan: "Hva har jeg gjort? Hva er min urett? Og hva er min synd mot din far, siden han søker å ta mitt liv?"

    2 Jonatan svarte ham: "Langt derifra; du skal ikke dø. Min far gjør ingenting stort eller smått uten å fortelle det til meg, så hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det er ikke sant."

    3 David sverget og sa: "Din far vet godt at jeg har funnet nåde for dine øyne, og han sier: Ikke la Jonatan få vite dette, så han ikke blir bedrøvet. Men så sant Herren lever og så sant du lever, det er bare et skritt mellom meg og døden."

    4 Jonatan sa til David: "Hva enn du ønsker, vil jeg gjøre for deg."

    5 David sa til Jonatan: "Se, i morgen er det nymåne, og jeg burde sitte med kongen til bords, men la meg gå, så jeg kan skjule meg på marken til kvelden på den tredje dagen."

  • 77%

    11 Så viste de seg begge for filisternes forlegning; og filistrene sa: Se, hebreerne kommer ut av hullene hvor de hadde gjemt seg.

    12 Mennene i forlegningen ropte til Jonatan og hans våpenbærer: Kom opp til oss, så skal vi vise dere noe. Jonatan sa til sin våpenbærer: Kom etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.

    13 Jonatan klatret opp med hendene og føttene, og våpenbæreren etter ham; og de falt for Jonatan, og våpenbæreren drepte dem bak ham.

  • 76%

    1 Da han var ferdig med å snakke med Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sin egen sjel.

    2 Saul tok ham den dagen og lot ham ikke vende tilbake til sin fars hus.

    3 Da inngikk Jonatan og David en pakt, fordi han elsket ham som sin egen sjel.

    4 Jonatan tok av seg kappen han hadde på seg, og ga den til David, sammen med sine klær, samt sitt sverd, sin bue og sitt belte.

  • 7 Jonathan kalte David, og Jonathan fortalte ham alt dette. Så førte Jonathan David til Saul, og han var i hans nærvær som før.

  • 17 Da sa Saul til folket som var med ham: Tell nå og se hvem som er borte fra oss. Da de hadde telt, se, da var Jonatan og hans våpenbærer ikke der.

  • 21 Nå var det hebreere som tidligere hadde vært med filisterne, som nå var oppe med dem til leiren, de også ble med Israelittene som var med Saul og Jonatan.

  • 19 Når du har vært borte i tre dager, skal du dra hurtig ned og komme til det stedet hvor du gjemte deg den gang saken var alvorlig, og bli værende ved steinen Ezel.

  • 17 David klaget med denne sørgesangen over Saul og over Jonatan, hans sønn.

  • 40 Da sa han til hele Israel: Dere skal være på den ene siden, og jeg og Jonatan min sønn på den andre siden. Og folket sa til Saul: Gjør hva som synes godt for deg.

  • 16 Så inngikk Jonatan en pakt med Davids hus, "Herren vil kreve det fra Davids fiender."

  • 4 David sa til ham: Hvordan gikk det? Fortell meg, vær så snill. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har falt og er døde; og Saul og Jonatan, sønnen hans, er også døde.

  • 44 Saul sa: Gud gjøre så og mer også; for du skal visselig dø, Jonatan.