1 Samuelsbok 14:11

Norsk oversettelse av Webster

Så viste de seg begge for filisternes forlegning; og filistrene sa: Se, hebreerne kommer ut av hullene hvor de hadde gjemt seg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 13:6 : 6 Da Israels menn så at de var i trengsel (for folket var i nød), gjemte de seg i huler, i busker, mellom klipper, i huler og i groper.
  • 1 Sam 14:22 : 22 Likeså kom alle de israelittene som hadde gjemt seg i fjellene i Efraim, når de hørte at filisterne flyktet, og de forfulgte dem hardt i kampen.
  • Dom 6:2 : 2 Midjanittene seieret over Israel, og på grunn av dem laget Israels barn seg huler som er i fjellene, i grottene og i tilfluktsstedene.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    12Mennene i forlegningen ropte til Jonatan og hans våpenbærer: Kom opp til oss, så skal vi vise dere noe. Jonatan sa til sin våpenbærer: Kom etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.

    13Jonatan klatret opp med hendene og føttene, og våpenbæreren etter ham; og de falt for Jonatan, og våpenbæreren drepte dem bak ham.

  • 81%

    3og Akia, sønn av Ahitub, bror til Ikabod, sønn av Pinehas, sønn av Eli, Herrens prest i Silo, bar efoden. Folket visste ikke at Jonatan var borte.

    4Mellom passasjene som Jonatan forsøkte å gå over til filisternes forlegning, var det en klippe på den ene siden og en klippe på den andre siden; den ene het Bozez, og den andre het Sene.

    5Den ene klippen reiste seg mot nord foran Mikmas, og den andre mot sør foran Geba.

    6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til forlegningen til disse uomskårne; kanskje vil Herren handle for oss, for det er ingen hindring for Herren å frelse med mange eller med få.

    7Den som bar våpnene hans sa til ham: Gjør alt som ligger på hjertet ditt; vend deg, se, jeg er med deg etter ditt hjertes ønske.

    8Da sa Jonatan: Se, vi vil gå over til mennene, og vi vil vise oss for dem.

    9Sier de til oss: Vent til vi kommer til dere; da skal vi stå stille på stedet vårt og ikke gå opp til dem.

    10Men sier de: Kom opp til oss; da vil vi gå opp, for da har Herren gitt dem i vår hånd. Dette skal være tegnet for oss.

  • 1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forlegning der på den andre siden. Men han fortalte det ikke til faren.

  • 11Jonatan sa til David: "Kom, la oss gå ut på marken." Så gikk de begge ut på marken.

  • 76%

    21Nå var det hebreere som tidligere hadde vært med filisterne, som nå var oppe med dem til leiren, de også ble med Israelittene som var med Saul og Jonatan.

    22Likeså kom alle de israelittene som hadde gjemt seg i fjellene i Efraim, når de hørte at filisterne flyktet, og de forfulgte dem hardt i kampen.

  • 6Da Israels menn så at de var i trengsel (for folket var i nød), gjemte de seg i huler, i busker, mellom klipper, i huler og i groper.

  • 23En filistisk vaktpost dro til passet ved Mikmasj.

  • 14De stod midt på åkeren og forsvarte den, og slo filisterne; og Herren frelste dem med en stor seier.

    15Tre av de tretti fremste mennene dro ned til klippen til David, inn i hulen i Adullam, mens filisternes hær var leiret i Refaim-dalen.

    16David var da i festningen, mens filisternes vaktstyrke var i Betlehem.

  • 3Jonatan slo den filistiske vaktposten som var i Geba, og filisterne hørte om det. Saul blåste i trompeten over hele landet og sa: La hebreerne høre.

  • 13Filisterne gjorde igjen et angrep i dalen.

  • 73%

    16Vaktmennene til Saul i Gibea i Benjamin så opp, og se, mengden smeltet bort og flyttet seg hit og dit.

    17Da sa Saul til folket som var med ham: Tell nå og se hvem som er borte fra oss. Da de hadde telt, se, da var Jonatan og hans våpenbærer ikke der.

  • 21Israel og filisterne stilte opp til kamp, hær mot hær.

  • 72%

    29Da sa Jonatan: Min far har forstyrret landet. Se hvordan mine øyne ble opplyst fordi jeg smakte litt av denne honningen.

    30Hvor mye mer, hvis folket hadde spist fritt idag av byttet fra fiendene de fant? For nå har det ikke vært noen stor nedslakting blant filisterne.

  • 71%

    18De to inngikk en pakt for Herrens åsyn. Og David ble i skogen, og Jonatan gikk hjem.

    19Da kom Zifittene opp til Saul i Gibea og sa: Skjuler ikke David seg hos oss i festningene i skogen, på Hakilas høyde sør for ødemarken?

  • 71%

    8Da filisterne hørte at David var salvet til konge over hele Israel, dro alle filisterne opp for å søke David. Og David hørte om det og gikk ut mot dem.

    9Nå hadde filisterne kommet og gjort et angrep i Refa'im-dalen.

  • 71%

    2Saul og Israels menn samlet seg og slo leir i Ela-dalen, der de stilte opp til kamp mot filisterne.

    3Filisterne sto på fjellet på den ene siden, og Israel sto på fjellet på den andre siden, med dalen imellom dem.

  • 9Da dro filisterne opp og slo leir i Juda, og spredte seg ut i Lehi.

  • 27Men Jonatan hadde ikke hørt når faren hans tok folket under ed; derfor rakte han frem enden av staven han hadde i hånden, dyppet den i honningkaken og førte hånden til munnen; og hans øyne ble opplyst.

  • 41Filisteren nærmet seg David, mens skjoldbæreren gikk foran ham.

  • 1Nå kjempet filisterne mot Israel, og israelittene flyktet for filisterne og falt drepte på Gilboa-fjellet.

  • 16Saul og Jonatan, hans sønn, og folket som var med dem, holdt til i Geba i Benjamin, men filisterne slo leir i Mikmasj.

  • 7Da filisterne hørte at Israels barn hadde samlet seg i Mispa, dro filisternes fyrster opp mot Israel. Da Israels barn hørte om det, ble de redde for filisterne.

  • 11Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de skrekkslagne og meget redde.

  • 52Israels og Judas menn steg opp, ropte høyt og forfulgte filisterne til Gai, til portene i Ekron. Så mange sårede filistere lå på veien til Sjara'im, både til Gat og Ekron.

  • 48Det skjedde da filisteren reiste seg og nærmet seg David for å møte ham, at David skyndte seg og løp mot hæren for å møte filisteren.

  • 16Hun sa til dem: Gå til fjellet, for at ikke forfølgerne skal finne dere; og gjem dere der i tre dager, til forfølgerne er vendt tilbake, og så kan dere dra videre.

  • 7Jonathan kalte David, og Jonathan fortalte ham alt dette. Så førte Jonathan David til Saul, og han var i hans nærvær som før.

  • 17Da filistrene hørte at David var salvet til konge over Israel, dro alle filistrene opp for å lete etter David; men David hørte om det og gikk ned til borgen.

  • 18og en annen flokk dro veien til Bet Horon; og en tredje flokk dro veien mot grensen ned mot Zeboim-dalen mot ødemarken.

  • 12De sa til ham: Vi har kommet ned for å binde deg, så vi kan overlevere deg i filisternes hender. Samson sa til dem: Sverg for meg at dere ikke selv vil angripe meg.

  • 1I de dager skjedde det at filisterne samlet sine hærer for å føre krig mot Israel. Akisj sa til David: Du skal vite med sikkerhet at du skal følge med meg ut i hæren, du og dine menn.

  • 23Mens han snakket med dem, kom forkjemperen, filisteren Goliat fra Gat, opp fra filisternes rekker og talte de samme ordene, og David hørte dem.

  • 19Saul og de andre og alle Israels menn var i Ela-dalen og kjempet mot filisterne.

  • 3Jeg skal gå ut og stå ved siden av min far på marken hvor du er, og jeg vil snakke med min far om deg; hvis jeg merker noe, skal jeg fortelle deg det.