1 Samuelsbok 20:16
Så inngikk Jonatan en pakt med Davids hus, "Herren vil kreve det fra Davids fiender."
Så inngikk Jonatan en pakt med Davids hus, "Herren vil kreve det fra Davids fiender."
Slik sluttet Jonatan en pakt med Davids hus og sa: Må Herren kreve det av Davids fiender.
Slik sluttet Jonatan en pakt med Davids hus. Måtte HERREN kreve oppgjør av Davids fiender.
Slik sluttet Jonatan pakt med Davids hus. Må Herren kreve oppgjør av Davids fiender.
Så inngikk Jonatan en pakt med Davids hus og sa: 'Må Herren straffe Davids fiender.'
Så opprettet Jonathan en pakt med Davids hus, og sa: «Måtte Herren kreve det fra Davids fiender.»
Så Jonatan inngikk en pakt med Davids hus og sa: La Herren sørge for dette mot Davids fiender.
Så inngikk Jonathan en pakt med Davids hus, idet Herren krevde det ut av Davids fienders hånd.
Så inngikk Jonatan en pakt med Davids hus og sa: 'Måtte Herren kreve regnskap av Davids fiender.'.
Så inngikk Jonatan en pakt med Davids hus og sa: Måtte Herren kreve regnskap av Davids fiender.
Slik inngikk Jonathan en pakt med Davids hus og sa: «La Herren kreve det gjennom Davids fiender.»
Så inngikk Jonatan en pakt med Davids hus og sa: Måtte Herren kreve regnskap av Davids fiender.
Så inngikk Jonatan en pakt med Davids hus og sa: 'Må Herren kreve regnskap fra Davids fiender.'
So Jonathan made a covenant with the house of David, saying, "May the LORD demand an accounting of David's enemies."
Så sluttet Jonathan en pakt med Davids hus, og sa: Måtte HERREN ta hevn over Davids fiender.
Saa gjorde Jonathan (en Pagt) med Davids Huus; dog udkrævede Herren det af Davids Fjenders Haand.
So Jonathan made a covenant with the house of David, saying, Let the LORD even require it at the hand of David's enemies.
Så gjorde Jonatan en pakt med Davids hus og sa: "Måtte Herren kreve dette av Davids fiender."
So Jonathan made a covenant with the house of David, saying, Let the LORD even require it at the hand of David's enemies.
So Jonathan made a covenant with the house of David, saying, Let the LORD even require it at the hand of David's enemies.
Så inngikk Jonathan en pakt med Davids hus, og Herren krevde det fra Davids fiender.
Så inngikk Jonatan en pakt med Davids hus og sa: Må Herren kreve det fra Davids fiender.
La det være slik at hvis navnet Jonatan blir utryddet av Davids hus, da skal Herren kreve det av Davids hånd.
So Jonathan{H3083} made{H3772} a covenant with the house{H1004} of David,{H1732} [saying], And Jehovah{H3068} will require{H1245} it at the hand{H3027} of David's{H1732} enemies.{H341}
So Jonathan{H3083} made{H3772}{(H8799)} a covenant with the house{H1004} of David{H1732}, saying, Let the LORD{H3068} even require{H1245}{(H8765)} it at the hand{H3027} of David's{H1732} enemies{H341}{(H8802)}.
then let Dauid rote out Ionathas also with his house, and the LORDE requyre it of the hande of Dauids enemies.
So Ionathan made a bond with the house of Dauid, saying, Let the Lorde require it at the hands of Dauids enemies.
And so Ionathan made a bonde with the house of Dauid, saying: Let the lord require it at the handes of Dauids enemies.
So Jonathan made [a covenant] with the house of David, [saying], Let the LORD even require [it] at the hand of David's enemies.
And Jonathan covenanteth with the house of David, and Jehovah hath sought `it' from the hand of the enemies of David;
So Jonathan made a covenant with the house of David, `saying', And Jehovah will require it at the hand of David's enemies.
So Jonathan made a covenant with the house of David, [saying], And Jehovah will require it at the hand of David's enemies.
And if it comes about that the name of Jonathan is cut off from the family of David, the Lord will make David responsible.
So Jonathan made a covenant with the house of David, saying, "Yahweh will require it at the hand of David's enemies."
and called David’s enemies to account.” So Jonathan made a covenant with the house of David.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Vis derfor godhet mot din tjener, for du har ført din tjener inn i en Herrens pakt med deg. Men hvis det finnes noen urett i meg, drep meg selv; hvorfor skulle du føre meg til din far?"
9 Jonatan sa: "Det være langt fra deg; for hvis jeg visste at min far hadde besluttet å skade deg, skulle jeg ikke da fortelle deg det?"
10 Da sa David til Jonatan: "Hvem skal fortelle meg hvis din far svarer deg strengt?"
11 Jonatan sa til David: "Kom, la oss gå ut på marken." Så gikk de begge ut på marken.
12 Jonatan sa til David: "Herren, Israels Gud, være vitne: Når jeg har utforsket min far om denne tid i morgen, eller på den tredje dag, og se, hvis det er godt for David, skal jeg ikke sende bud til deg og la deg få vite det?"
13 Herren gjøre så mot Jonatan og enda mer dersom det er til skade, og jeg ikke lar deg få vite det og sender deg bort, så du kan dra i fred. Må Herren være med deg slik han har vært med min far.
14 Jeg ber om at du mens jeg lever viser meg Herrens kjærlighet, så jeg ikke dør;
15 men at du heller ikke kutter av din vennlighet fra mitt hus for alltid; selv ikke når Herren har utryddet alle Davids fiender fra jordens overflate."
17 Jonatan fikk David til å sverge igjen, for den kjærligheten han hadde til ham; for han elsket ham som sin egen sjel.
1 Da han var ferdig med å snakke med Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sin egen sjel.
2 Saul tok ham den dagen og lot ham ikke vende tilbake til sin fars hus.
3 Da inngikk Jonatan og David en pakt, fordi han elsket ham som sin egen sjel.
4 Jonatan tok av seg kappen han hadde på seg, og ga den til David, sammen med sine klær, samt sitt sverd, sin bue og sitt belte.
16 Jonatan, Sauls sønn, sto opp og gikk til David i skogen, og styrket hans hånd i Gud.
17 Han sa til ham: Frykt ikke; for Sauls min fars hånd skal ikke finne deg; og du skal bli konge over Israel, og jeg skal være ved din side; og også min far Saul vet dette.
18 De to inngikk en pakt for Herrens åsyn. Og David ble i skogen, og Jonatan gikk hjem.
40 Jonathan ga sine våpen til gutten og sa til ham: "Gå, bær dem til byen."
41 Når gutten var gått, stod David opp fra et sted mot sør, falt på sitt ansikt til jorden og bøyde seg tre ganger: og de kysset hverandre og gråt sammen, inntil David gråt mest.
42 Jonathan sa til David: "Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: Herren skal være mellom meg og deg, og mellom mine etterkommere og dine etterkommere, for alltid." Han stod opp og dro bort; og Jonathan gikk inn i byen.
1 David flyktet fra Naiot i Rama, og kom og sa til Jonatan: "Hva har jeg gjort? Hva er min urett? Og hva er min synd mot din far, siden han søker å ta mitt liv?"
2 Jonatan svarte ham: "Langt derifra; du skal ikke dø. Min far gjør ingenting stort eller smått uten å fortelle det til meg, så hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det er ikke sant."
3 David sverget og sa: "Din far vet godt at jeg har funnet nåde for dine øyne, og han sier: Ikke la Jonatan få vite dette, så han ikke blir bedrøvet. Men så sant Herren lever og så sant du lever, det er bare et skritt mellom meg og døden."
4 Jonatan sa til David: "Hva enn du ønsker, vil jeg gjøre for deg."
4 Jonathan talte godt om David til sin far Saul og sa til ham: La ikke kongen synde mot sin tjener, mot David, for han har ikke syndet mot deg, og hans handlinger har vært meget gode mot deg.
5 For han våget sitt liv og slo filisteren, og Herren skapte en stor seier for hele Israel. Du så det og gledet deg; hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
6 Saul lyttet til Jonathans stemme, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.
7 Jonathan kalte David, og Jonathan fortalte ham alt dette. Så førte Jonathan David til Saul, og han var i hans nærvær som før.
1 Saul talte til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere om at de skulle drepe David. Men Jonathan, Sauls sønn, måte David meget.
2 Jonathan fortalte det til David og sa: Saul, min far, søker å drepe deg. Vær så snill, pass på deg selv i morgen tidlig, hold deg skjult og gjem deg.
44 Saul sa: Gud gjøre så og mer også; for du skal visselig dø, Jonatan.
45 Men folket sa til Saul: Skal Jonatan dø, han som har brakt denne store frelsen i Israel? Langt derifra; så sant Herren lever, ikke en hår av hans hode skal falle til jorden; for han har arbeidet med Gud denne dagen. Så folket reddet Jonatan, og han døde ikke.
31 For så lenge Isais sønn lever på jorden, skal du ikke bli etablert, verken ditt kongerike. Send derfor etter ham og bring ham til meg, for han skal sannelig dø."
32 Jonatan svarte sin far Saul og sa til ham: "Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?"
33 Da kastet Saul spydet etter ham for å slå ham. På grunn av dette skjønte Jonatan at hans far hadde besluttet å drepe David.
34 Så reiste Jonatan seg fra bordet i voldsom vrede, og spiste ikke mat den andre dagen i måneden; for han sørget over David, fordi hans far hadde handlet skammelig mot ham.
35 Det hendte om morgenen at Jonatan gikk ut på marken til den avtale tid med David, og en liten gutt var med ham.
28 Jonatan svarte Saul: "David ba om tillatelse til å dra til Betlehem."
16 David sa til ham: Ditt blod skal være over ditt eget hode, for din munn har vitnet mot deg og sagt: Jeg har drept Herrens salvede.
17 David klaget med denne sørgesangen over Saul og over Jonatan, hans sønn.
1 David sa: Er det noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise godhet for Jonatans skyld?
21 Sverg nå derfor for meg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg, og at du ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
22 David sverget for Saul. Saul dro hjem, men David og hans menn dro opp til festningen.
7 Men kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonathan, Sauls sønn, på grunn av Yahwehs ed som var mellom dem, mellom David og Jonathan, Sauls sønn.
18 Gjør det nå, for Herren har talt om David og sagt: ‘Ved min tjener Davids hånd vil jeg redde mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.’»
39 For, så sant Herren lever, som frelser Israel, om det er i Jonatan min sønn, skal han visselig dø. Men det var ingen blant hele folket som svarte ham.
40 Da sa han til hele Israel: Dere skal være på den ene siden, og jeg og Jonatan min sønn på den andre siden. Og folket sa til Saul: Gjør hva som synes godt for deg.
10 David sa: Så sant Herren lever, Herren vil selv slå ham; eller dagen hans skal komme til å dø; eller han skal dra ut i strid og omkomme.
23 Når det gjelder det som du og jeg har snakket om, se, Herren er mellom deg og meg for alltid.
7 Da han hånet Israel, drepte Jonathan, sønn av Shimea, Davids bror, ham.
11 Hvor mye mer, når ugudelige menn har drept en rettskaffen person i hans eget hus på hans seng, skal jeg nå ikke kreve hans blod av deres hånd, og fjerne dere fra jorden?