2 Samuelsbok 4:11
Hvor mye mer, når ugudelige menn har drept en rettskaffen person i hans eget hus på hans seng, skal jeg nå ikke kreve hans blod av deres hånd, og fjerne dere fra jorden?
Hvor mye mer, når ugudelige menn har drept en rettskaffen person i hans eget hus på hans seng, skal jeg nå ikke kreve hans blod av deres hånd, og fjerne dere fra jorden?
Hvor mye mer nå, når onde menn har drept en rettskaffen mann i hans eget hus, på hans seng! Skulle jeg ikke kreve hans blod av deres hånd og rydde dere bort fra jorden?"
hvor mye mer nå, når ugudelige menn har drept en rettskaffen mann i hans eget hus, på sengen hans! Skulle jeg ikke nå kreve hans blod av dere og utrydde dere fra jorden?
Hvor mye mer da, når ugudelige menn har drept en rettskaffen mann i hans eget hus, på sengen! Nå vil jeg kreve hans blod av dere og rydde dere bort fra jorden.»
Hvordan kan det være at onde mennesker har drept en rettferdig mann i sitt eget hus, på sin egen seng? Skal jeg ikke kreve blodet hans fra dem og utrydde dem fra jorden?
Hvor mye mer når onde menn dreper en rettferdig mann i hans eget hus på hans seng? Skal jeg ikke kreve hans blod fra deres hånd og utrydde dere fra jorden?»
Hvor mye mer når ugudelige menn har drept en rettferdig mann i hans eget hus, på hans seng? Skal jeg ikke kreve hans blod fra deres hånd og utslette dere fra jorden?'
Hvor mye mer, når onde mennesker har drept en uskyldig person i sitt eget hus, på sin egen seng? Hvorfor skulle jeg da ikke kreve hans blod fra deres hånd og ta dere bort fra jorden?
Hva skal jeg da gjøre når onde mennesker dreper en rettferdig mann i sitt eget hus på hans seng? Skal jeg ikke kreve hans blod fra dere og utrydde dere fra jorden?
Hvor mye mer når onde mennesker har drept en rettferdig person i hans eget hus, på hans eget leie. Skal jeg ikke nå krev hans blod av deres hånd og utrydde dere fra jorden?»
How much more, then, when wicked men have killed an innocent man in his own house and on his own bed! Should I not now demand his blood from your hand and remove you from the earth?
Hvor mye mer, når onde menn har drept en rettferdig person i hans eget hus mens han lå i sengen? Skal jeg ikke derfor nå kreve hans blod av deres hender og fjerne dere fra jorden?
Hvor mye mer når onde mennesker har drept en rettferdig person i hans eget hus, på hans eget leie. Skal jeg ikke nå krev hans blod av deres hånd og utrydde dere fra jorden?»
Hvor mye mer skulle jeg ikke da kreve regnskap av dere, onde menn, som har drept en rettferdig mann i hans eget hus, mens han lå i sengen sin? Skal jeg ikke hevne hans blod på dere og rydde dere bort fra jorden?"
Hvor mye mer, når onde menn har drept en rettferdig mann i sitt hjem på sin seng, skal jeg da ikke kreve hans blod av deres hånd og utrydde dere fra jorden?'
Meget mere (disse) ugudelige Mænd, som have ihjelslaget en retfærdig Mand i hans Huus paa hans Seng; og nu, skulde jeg ikke udkræve hans Blod af eders Haand og borttage eder af Jorden?
How much more, when wicked men have slain a righteous person in his own house upon his bed? shall I not therefore now require his blood of your hand, and take you away from the earth?
Hvor mye mer når ugudelige menn har drept en rettferdig mann i hans eget hus, på hans seng? Skal jeg ikke nå kreve hans blod fra dere og utrydde dere fra jorden?»
How much more, when wicked men have slain a righteous person in his own house on his bed? Shall I not therefore now require his blood from your hand, and remove you from the earth?
How much more, when wicked men have slain a righteous person in his own house upon his bed? shall I not therefore now require his blood of your hand, and take you away from the earth?
Hvordan skal jeg da ikke straffe ugjerningen til ugudelige menn som har drept en rettskaffen mann i hans eget hjem, mens han lå i sengen? Krever jeg ikke hans blod fra dere og utrydder dere fra jorden?'
Hvor mye mer når ugudelige menn har drept en rettferdig mann i hans eget hus på hans seng, skulle jeg ikke nå kreve hans blod av deres hånd og utrydde dere fra jorden?
Hvor mye mer, når onde menn har drept en rettskaffen mann, i hans eget hus, når han sov på sengen, vil jeg ta hevn fra dere for hans blod, og utrydde dere fra jorden?
How much more, when wicked{H7563} men{H582} have slain{H2026} a righteous{H6662} person{H376} in his own house{H1004} upon his bed,{H4904} shall I not now require{H1245} his blood{H1818} of your hand,{H3027} and take you away{H1197} from the earth?{H776}
How much more, when wicked{H7563} men{H582} have slain{H2026}{(H8804)} a righteous{H6662} person{H376} in his own house{H1004} upon his bed{H4904}? shall I not therefore now require{H1245}{(H8762)} his blood{H1818} of your hand{H3027}, and take you away{H1197}{(H8765)} from the earth{H776}?
And these vngodly personnes haue slayne a righteous man in his owne house vpon his bed. Yee shulde not I requyre his bloude of youre handes, and take you awaye from ye earth?
How much more, when wicked men haue slaine a righteous person in his owne house, and vpon his bed? shal I not now therfore require his blood at your hand, and take you from the earth?
Howe much more when wicked men haue slayne a righteous person in his owne house and vpon his bed? Shal I not nowe therfore require his blood of your hande, & take you from the earth?
How much more, when wicked men have slain a righteous person in his own house upon his bed? shall I not therefore now require his blood of your hand, and take you away from the earth?
Also -- when wicked men have slain the righteous man in his own house, on his bed; and now, do not I require his blood of your hand, and have taken you away from the earth?'
How much more, when wicked men have slain a righteous person in his own house upon his bed, shall I not now require his blood of your hand, and take you away from the earth?
How much more, when wicked men have slain a righteous person in his own house upon his bed, shall I not now require his blood of your hand, and take you away from the earth?
How much more, when evil men have put an upright person to death, in his house, sleeping on his bed, will I take payment from you for his blood, and have you cut off from the earth?
How much more, when wicked men have slain a righteous person in his own house on his bed, shall I not now require his blood of your hand, and take you away from the earth?"
Surely when wicked men have killed an innocent man as he slept in his own house, should I not now require his blood from your hands and remove you from the earth?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 David befalte sine unge menn, og de drepte dem, og kuttet av deres hender og føtter, og hengte dem opp ved dammen i Hebron. Men de tok hodet til Isjbosjet, og begravde det i Abners grav i Hebron.
7 Da de kom inn i huset, mens han lå på sin seng i sovekammeret, slo de ham, drepte ham, skar hodet av ham, og tok hodet, og gikk veien gjennom Arabah hele natten.
8 De brakte hodet av Isjbosjet til David i Hebron, og sa til kongen: Se, hodet av Isjbosjet, Sauls sønn, din fiende, som søkte ditt liv; og Herren har hevnet min herre kongen denne dagen av Saul, og hans ætt.
9 David svarte Rekab og hans bror Baanah, sønnene til Rimmon fra Beerot, og sa til dem: Så sant Herren lever, som har befridd min sjel fra all motgang,
10 da en kom og sa til meg: Se, Saul er død, og tenkte at han brakte gode nyheter, grep jeg ham og drepte ham i Siklag, som var belønningen jeg ga ham for hans nyhet.
9 David sa til Saul: Hvorfor lytter du til folks ord som sier: Se, David søker å skade deg?
10 Se, i dag har dine egne øyne sett at Herren gav deg i min hånd i hulen. Noen ba meg drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.
11 Se, min far, se, ja, kanten av kappen din i min hånd. For da jeg skar av kanten på kappen din og ikke drepte deg, vet nå at det ikke er noe ondt eller urett i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, selv om du jakter på mitt liv for å ta det.
12 Herren skal dømme mellom meg og deg, og Herren hevne meg på deg, men min hånd skal ikke røre deg.
14 David sa til ham: Hvordan våget du å rekke ut din hånd og drepe Herrens salvede?
15 David kalte en av de unge mennene og sa: Gå bort og drep ham. Han slo ham så han døde.
16 David sa til ham: Ditt blod skal være over ditt eget hode, for din munn har vitnet mot deg og sagt: Jeg har drept Herrens salvede.
31 Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham og begrav ham, så du kan ta bort det uskyldige blodet som Joab lot flyte, fra meg og min fars hus.
32 Herren vil bringe hans blod tilbake på hans eget hode fordi han drepte to menn som var mer rettskafne og bedre enn han; og min far David visste det ikke: nemlig Abner, sønn av Ner, hærføreren for Israel, og Amasa, sønn av Jeter, hærføreren for Juda.
9 Han sa til meg: Stå ved siden av meg og drep meg, for jeg lider vondt, men livet er ennå i meg.
10 Så jeg stod ved siden av ham og drepte ham, for jeg var sikker på at han ikke kunne leve etter at han hadde falt. Og jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på armen hans, og har brakt dem hit til min herre.
5 For han våget sitt liv og slo filisteren, og Herren skapte en stor seier for hele Israel. Du så det og gledet deg; hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
9 Hold ham derfor ikke uskyldig, for du er en klok mann, og du vet hva du skal gjøre med ham, slik at du lar hans grå hår gå ned til dødsriket med blod.
8 Da sa Abisjai til David: Gud har levert fienden din i din hånd i dag; la meg nå slå ham med spydet til jorden på ett slag, og jeg skal ikke slå ham en gang til.
9 David sa til Abisjai: Ødelegg ham ikke, for hvem kan legge hånd på Herrens salvede og være uten skyld?
10 David sa: Så sant Herren lever, Herren vil selv slå ham; eller dagen hans skal komme til å dø; eller han skal dra ut i strid og omkomme.
8 Herren har latt all Sauls blodsutgytelse komme over deg, du som har overtatt hans rike; Herren har gitt riket til din sønn Absalom, og se, nå er du fanget i din egen ondskap, fordi du er en blodig mann.
9 Da sa Abisjai, Serojas sønn, til kongen: Hvorfor skulle denne døde hunden forbanne min herre kongen? La meg få gå over og ta hodet hans.
5 Du vet også hva Joab, sønn av Seruja, gjorde mot meg, hva han gjorde mot de to hærførerne for Israel, Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jeter, som han drepte. Han spredte krigsblod i fredstid og satte krigsblod på beltet om sine hofter og i skoene på føttene sine.
28 Da David hørte det, sa han: «Jeg og mitt kongerike er uskyldige for Herren for alltid for Abners blod, sønn av Ner.
21 Men Abishai, Serujas sønn, svarte: Skal ikke Shimi dø for dette, fordi han forbannet Herrens salvede?
22 David svarte: Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner, at dere i dag skal bli motstandere mot meg? Skal noen dø i dag i Israel? Vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?
9 Må Gud gjøre slik med Abner og mer til, hvis jeg ikke gjør for David som Herren har sverget Ham;
17 Han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjengjeldt meg med godt, mens jeg har gjengjeldt deg med ondt.
18 Du har i dag vist at du har gjort godt mot meg. For når Herren hadde gitt meg i din hånd, drepte du meg ikke.
19 For hvis en mann finner sin fiende, vil han la ham gå unna uskadd? Derfor måtte Herren belønne deg med godt for det du har gjort mot meg i dag.
20 La derfor ikke mitt blod falle til jorden borte fra Herrens åsyn; for Israels konge er kommet for å lete etter en loppe, slik en jakter en rapphøne i fjellene.
16 Dette er ikke godt det du har gjort. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, fordi dere ikke har holdt vakt over deres herre, Herrens salvede. Se nå hvor kongens spyd er, og vannkrukken som var ved hodet hans.
19 Jeg ønsker at du, Gud, vil drepe de onde. Gå bort fra meg, dere blodtørstige menn!
5 Da ble David voldsomt sint på mannen og sa til Natan: «Så sant Herren lever, den mannen som gjorde dette, fortjener å dø!
16 Da sa kongen: «Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.»
17 Kongen sa til vakten som stod omkring ham: «Vend dere og drep Herrens prester, for også deres hånd er med David, og de visste at han hadde rømt, uten å fortelle det til meg.» Men kongens tjenere ville ikke løfte hånden mot Herrens prester.
17 David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har gjort urett; men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd være imot meg og mot min fars hus.
34 Så gik Benaja, sønn av Jojada, opp og slo ham, og han ble begravet i sitt eget hus i ørkenen.
7 Hele slekten har reist seg mot din tjenerinne og sier, Overlat ham som slo sin bror, slik at vi kan drepe ham for livet til hans bror, som han drepte, og slik ødelegge arvingen også. Så ville de slokke det eneste håp jeg har tilbake, og min mann vil ikke ha noe navn eller etterkommere på jordens overflate.
15 Saul sendte budbringerne for å hente David og sa: Ta ham opp til meg i sengen, så jeg kan drepe ham.
21 David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt som denne mannen eide i ørkenen, slik at ingenting gikk tapt av alt som tilhørte ham, og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
4 Davids menn sa til ham: Se, i dag er dagen som Herren sa til deg: Se, jeg vil gi fienden din i din hånd, og du skal gjøre med ham som det synes godt for deg. Da sto David opp og skar hemmelig av kanten på Sauls kappe.
9 Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i hans øyne? Du har slått Uria hetitten med sverdet, tatt hans hustru til din hustru og drept ham med ammonittenes sverd.
17 David sa til Gud: Var det ikke jeg som befalte å telle folket? Det er jeg som har syndet og handlet veldig dårlig; men disse, som er som sauer, hva har de gjort? Jeg ber, la din hånd, Herre min Gud, være mot meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk, så de lider.
22 David sa til Abjatar: «Jeg visste den dagen, da Doeg fra Edom var der, at han sikkert ville fortelle det til Saul. Jeg har vært årsak til alle livene i din fars hus.»
25 Saul sa: Dette skal dere si til David: Kongen ønsker ingen medgift, bare hundre filisteres forhud, for å hevne seg på kongens fiender. Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.
23 Herren vil belønne hver mann for hans rettferdighet og trofasthet; fordi Herren leverte deg i min hånd i dag, og jeg ikke ville legge hånd på Herrens salvede.