1 Samuelsbok 22:16
Da sa kongen: «Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.»
Da sa kongen: «Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.»
Da sa kongen: Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.
Kongen sa: «Du skal dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.»
Da sa kongen: Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.
Men kongen sa: 'Du skal dø, Ahimelek! Du og hele din fars hus!'
Kongen sa: «Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele ditt fars hus.»
Kongen sa: "Akimelek, du skal dø, du og hele din fars slekt."
Og kongen svarte: 'Du skal absolutt dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.'
Kongen sa: "Du skal dø, Ahimelek, du og hele din fars hus."
Kongen sa: 'Du skal dø, Akimelek, du og hele din fars hus.'
The king said, 'You shall surely die, Ahimelech, you and your whole family.'
Kongen svarte: «Du skal sannelig dø, Ahimelech, både du og hele din fars hus.»
Kongen sa: 'Du skal dø, Akimelek, du og hele din fars hus.'
Kongen sa: 'Du skal dø, Ahimelek, du og hele ditt fars hus!'
Kongen sa: 'Du skal dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.'
Da sagde Kongen: Achimelech! du skal visseligen døe, du og din Faders ganske Huus.
And the king said, Thou shalt surely die, Ahimelech, thou, and all thy father's house.
Kongen sa: "Du skal visst dø, Ahimelek, du og hele din fars hus."
And the king said, You shall surely die, Ahimelech, you, and all your father's house.
And the king said, Thou shalt surely die, Ahimelech, thou, and all thy father's house.
Kongen sa: «Du skal dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.»
Kongen sa: Du skal sannelig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.
Kongen svarte: Du skal sannelig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.
And the king{H4428} said,{H559} Thou shalt surely{H4191} die,{H4191} Ahimelech,{H288} thou, and all thy father's{H1} house.{H1004}
And the king{H4428} said{H559}{(H8799)}, Thou shalt surely{H4191}{(H8800)} die{H4191}{(H8799)}, Ahimelech{H288}, thou, and all thy father's{H1} house{H1004}.
Neuertheles the kynge saide: Ahimelech thou must dye ye death, thou and all thy fathers house.
Then the King sayd, Thou shalt surely die, Ahimelech, thou, and all thy fathers house.
The king sayde, Thou shalt surely die Ahimelech, thou, & al thy fathers house.
And the king said, Thou shalt surely die, Ahimelech, thou, and all thy father's house.
And the king saith, `Thou dost surely die, Ahimelech, thou, and all the house of thy father.'
And the king said, Thou shalt surely die, Ahimelech, thou, and all thy father's house.
And the king said, Thou shalt surely die, Ahimelech, thou, and all thy father's house.
And the king said, You will certainly be put to death, Ahimelech, you and all your father's family.
The king said, "You shall surely die, Ahimelech, you, and all your father's house."
But the king said,“You will surely die, Ahimelech, you and all your father’s house!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Kongen sa til vakten som stod omkring ham: «Vend dere og drep Herrens prester, for også deres hånd er med David, og de visste at han hadde rømt, uten å fortelle det til meg.» Men kongens tjenere ville ikke løfte hånden mot Herrens prester.
18 Kongen sa til Doeg: «Vend deg og fall over prestene.» Da vendte Doeg, edomitten, seg og falt over prestene, og han drepte den dagen åttifem personer som bar linet efod.
19 Nå byens innbyggere, prestene, slo han med sverdets egg, både menn og kvinner, barn og spedbarn, og dessuten oksene, eslene og sauene, slo han med sverdets egg.
20 En av Ahimeleks sønner, sønn av Ahitub, ved navn Abjatar, slapp unna og rømte til David.
21 Abjatar fortalte David at Saul hadde drept Herrens prester.
22 David sa til Abjatar: «Jeg visste den dagen, da Doeg fra Edom var der, at han sikkert ville fortelle det til Saul. Jeg har vært årsak til alle livene i din fars hus.»
11 Da sendte kongen bud etter Ahimelek, prest, sønn av Ahitub, og hele hans fars hus, prestene som var i Nob. Og alle kom til kongen.
12 Saul sa: «Hør nå, du Ahitubs sønn!» Han svarte: «Her er jeg, herre.»
13 Saul sa til ham: «Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, siden du har gitt ham brød og et sverd, og spurt Gud for ham, slik at han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, som i dag?»
14 Da svarte Ahimelek kongen og sa: «Hvem av alle dine tjenere er så trofast som David, som er kongens svigersønn, og er ansett i ditt råd og æret i ditt hus?
15 Har jeg i dag begynt å spørre Gud for ham? Det være langt fra meg! La ikke kongen legge noe til sin tjener eller hele min fars hus; for din tjener vet ingenting av alt dette, hverken stort eller smått.»
24 Nå, så sant Herren lever, som har oppreist meg og satt meg på min far Davids trone, og som har gjort meg et hus, som han lovet, så skal Adonja visselig dø i dag.
25 Kong Salomo sendte ved Benaja, sønn av Jojada; og han slo ham, slik at han døde.
26 Til Abjatar presten sa kongen: Gå til Anatot, til dine egne marker, for du er skyldig til døden. Men jeg vil ikke drepe deg nå, fordi du bar Herrens ark for min far David og fordi du led sammen med alt min far led.
14 David sa til ham: Hvordan våget du å rekke ut din hånd og drepe Herrens salvede?
15 David kalte en av de unge mennene og sa: Gå bort og drep ham. Han slo ham så han døde.
16 David sa til ham: Ditt blod skal være over ditt eget hode, for din munn har vitnet mot deg og sagt: Jeg har drept Herrens salvede.
31 For så lenge Isais sønn lever på jorden, skal du ikke bli etablert, verken ditt kongerike. Send derfor etter ham og bring ham til meg, for han skal sannelig dø."
44 Saul sa: Gud gjøre så og mer også; for du skal visselig dø, Jonatan.
16 Dette er ikke godt det du har gjort. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, fordi dere ikke har holdt vakt over deres herre, Herrens salvede. Se nå hvor kongens spyd er, og vannkrukken som var ved hodet hans.
10 David sa: Så sant Herren lever, Herren vil selv slå ham; eller dagen hans skal komme til å dø; eller han skal dra ut i strid og omkomme.
1 Da kom David til Nob, til presten Ahimelek, og Ahimelek kom skjelvende for å møte David og sa til ham: Hvorfor er du alene, og ingen mann med deg?
2 David sa til presten Ahimelek: Kongen har gitt meg et oppdrag og sagt til meg at ingen må vite noe om det oppdraget jeg sender deg på, og hva jeg har befalt deg. Jeg har avtalt med de unge mennene å møtes på et bestemt sted.
8 siden dere alle har sammensverget dere mot meg? Ingen har fortalt meg at min sønn har inngått en pakt med Isais sønn. Ingen av dere bryr seg om meg eller forteller meg at min sønn har lokket min tjener til å konspirere mot meg, slik at han ligger i bakhold, som i dag?»
9 Da svarte Doeg fra Edom, som stod blant Sauls tjenere, og sa: «Jeg så Isais sønn komme til Nob, til Ahimelek, sønn av Ahitub.
1 Saul talte til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere om at de skulle drepe David. Men Jonathan, Sauls sønn, måte David meget.
11 Se, min far, se, ja, kanten av kappen din i min hånd. For da jeg skar av kanten på kappen din og ikke drepte deg, vet nå at det ikke er noe ondt eller urett i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, selv om du jakter på mitt liv for å ta det.
31 Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham og begrav ham, så du kan ta bort det uskyldige blodet som Joab lot flyte, fra meg og min fars hus.
10 Kongen sa: Hvem enn som sier noe til deg, bring ham til meg, og han skal ikke røre deg mer.
39 For, så sant Herren lever, som frelser Israel, om det er i Jonatan min sønn, skal han visselig dø. Men det var ingen blant hele folket som svarte ham.
21 Men Abishai, Serujas sønn, svarte: Skal ikke Shimi dø for dette, fordi han forbannet Herrens salvede?
22 David svarte: Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner, at dere i dag skal bli motstandere mot meg? Skal noen dø i dag i Israel? Vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?
23 Kongen sa til Shimi: Du skal ikke dø. Og kongen sverget til ham.
8 Det skjedde, da Jeremias hadde avsluttet å si alt det Herren hadde befalt ham å si til hele folket, at prestene og profetene og hele folket grep tak i ham og sa: Du skal visselig dø.
9 Han sa til meg: Stå ved siden av meg og drep meg, for jeg lider vondt, men livet er ennå i meg.
16 For kongen vil høre, for å fri sin tjener ut av hånden til mannen som vil ødelegge meg og min sønn sammen ut av Guds arv.
14 Og han hadde ikke søkt Herren; derfor lot han ham dø, og overførte riket til David, sønn av Isai.
33 Og den mann av ditt hus, som jeg ikke fjerner fra mitt alter, skal bli til sorg for dine øyne og sorg for ditt hjerte; og hele ditt hus skal dø i sin ungdom.
12 Folket sa til Samuel: Hvem er det som sa: Skal Saul herske over oss? Bring mennene hit, så vi kan drepe dem.
21 Derfor sier Herren om mennene i Anatot, som søker ditt liv, og sier: Du skal ikke profetere i Herrens navn, slik at du ikke dør for vår hånd;
27 Kongen sa også til presten Sadok: Er du ikke en seer? Vend tilbake til byen i fred, og dine to sønner med deg, Ahimaas, din sønn, og Jonatan, sønn av Abjatar.
26 så skal du si til dem: Jeg ba kongen om ikke å sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
7 Levittene skal omringe kongen, hver mann med våpen i hånden. Den som forsøker å komme inn i huset, skal bli drept. Dere skal være med kongen når han går inn og når han går ut.
2 Jonatan svarte ham: "Langt derifra; du skal ikke dø. Min far gjør ingenting stort eller smått uten å fortelle det til meg, så hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det er ikke sant."
18 Fordi du ikke adlød Herrens røst og ikke utførte hans brennende vrede mot Amalek, har Herren gjort dette mot deg i dag.
35 Har du ikke der Sadok og Abjatar, prestene, med deg? Derfor skal det være at alt du hører fra kongens hus, skal du fortelle til Sadok og Abjatar, prestene.
42 Kongen sendte bud på Sjimi og sa til ham: Jeg har ikke bedt deg ved Herren og advart deg, og sagt: Vit for sikkert, at den dagen du går ut og vandrer rundt et eller annet sted, skal du visselig dø? Og du sa til meg: Ordet som jeg har hørt, er godt.
13 Hvis jeg hadde handlet feil og gjort dette, ville ingenting kunne skjules for kongen, og du selv ville ha stilt deg mot meg.
20 Og nå, min herre konge, ser hele Israel på deg, at du skal fortelle dem hvem som skal sitte på tronen etter min herre kongen.
8 Vis derfor godhet mot din tjener, for du har ført din tjener inn i en Herrens pakt med deg. Men hvis det finnes noen urett i meg, drep meg selv; hvorfor skulle du føre meg til din far?"