Kongen sa til vakten som stod omkring ham: «Vend dere og drep Herrens prester, for også deres hånd er med David, og de visste at han hadde rømt, uten å fortelle det til meg.» Men kongens tjenere ville ikke løfte hånden mot Herrens prester.
Og kongen sa til livvaktene som sto omkring ham: Vend dere og slå Herrens prester i hjel, for også deres hånd er med David; de visste at han flyktet og fortalte det ikke til meg. Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden og falle over Herrens prester.
Kongen sa til livvaktene som stod omkring ham: «Gå rundt og drep HERRENS prester! For også de holder med David; de visste at han var på flukt, og de fortalte meg det ikke.» Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden for å slå HERRENS prester.
Kongen sa til vaktmennene som sto omkring ham: Snu dere og drep Herrens prester! Også de har sluttet seg til David; de visste at han var på flukt, og de røpet det ikke for meg. Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden for å slå Herrens prester.
Kongen sa til livvaktene som stod rundt ham: 'Vend dere mot Herrens prester og drep dem! For de visste at han flyktet, men de fortalte det ikke til meg.' Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden for å skade Herrens prester.
Kongen sa til tjenerne sine: «Snu dere og drep Herrens prester, for også deres hånd er med David, og de visste at han flyktet, men avslørte det ikke for meg.» Men kongens tjenere ville ikke legge hånd på Herrens prester.
Og kongen sa til livvaktene som sto omkring ham: 'Drep Herrens prester; for de har også hjulpet David, og de visste når han rømte, men ikke fortalte meg.' Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden for å slå ned Herrens prester.
Kongen sa til vaktene som stod omkring ham: "Vendt dere mot Herrens prester og slå dem i hjel, for deres hånd er også med David. De visste at han flyktet, men varslet meg ikke." Men kongens tjenere ville ikke løfte hånden for å slå Herrens prester.
Kongen sa til sine voktere som sto omkring: "Gå frem og drep Herrens prester, for også deres hånd er med David, og de visste at han var på flukt, men fortalte meg ikke." Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden for å angripe Herrens prester.
Kongen sa til livvakten som stod rundt ham: 'Gjør det av med Herrens prester, fordi også de støtter David, og de visste at han flyktet men fortalte meg det ikke.' Men kongens tjenere ville ikke rette ut hånden og slå Herrens prester.
Kongen sa til sine vakter: «Drep Herrens prester, for deres hånd støtter David, og fordi de visste da han flyktet, men ikke varslet meg.» Men kongens tjenere ville ikke legge hendene sine på Herrens prester.
Kongen sa til livvakten som stod rundt ham: 'Gjør det av med Herrens prester, fordi også de støtter David, og de visste at han flyktet men fortalte meg det ikke.' Men kongens tjenere ville ikke rette ut hånden og slå Herrens prester.
Kongen sa til vaktene som stod omkring ham: 'Gå frem og slå Herrens prester i hjel, for de er også med David. De visste at han flyktet, men de røpet det ikke for meg.' Men kongens tjenere ville ikke rette ut sin hånd til å slå Herrens prester.
Then the king ordered the guards standing by him, 'Turn and kill the priests of the Lord, because they are allies of David. They knew he was fleeing but didn’t inform me.' But the king's servants were unwilling to raise their hands to strike the priests of the Lord.
Kongen sa til vaktene som stod rundt ham: 'Gå fram og drep Herrens prester, for også de er på Davids side! De visste at han flyktet, men fortalte det ikke til meg.' Men kongens tjenere ville ikke løfte hånden mot Herrens prester.
Og Kongen sagde til Drabanterne, som stode hos ham: Vender eder omkring og slaaer Herrens Præster ihjel, thi deres Haand er ogsaa med David, og der de vidste, at han flyede, da aabenbarede de det ikke for mine Øren; men Kongens Tjenere vilde ikke udrække deres Haand at falde an paa Herrens Præster.
And the king said unto the footmen that stood about him, Turn, and slay the priests of the LORD; because their hand also is with David, and because they knew when he fled, and did not shew it to me. But the servants of the king would not put forth their hand to fall upon the priests of the LORD.
Og kongen sa til væpnede mennene som stod om ham: "Vend dere om og drep Herrens prester, for deres hånd er med David, de visste da han flyktet og sa det ikke til meg." Men kongens tjenere ville ikke løfte hånden for å slå Herren prester.
And the king said to the footmen that stood about him, Turn, and slay the priests of the LORD; because their hand also is with David, and because they knew when he fled, and did not show it to me. But the servants of the king would not put forth their hand to attack the priests of the LORD.
And the king said unto the footmen that stood about him, Turn, and slay the priests of the LORD; because their hand also is with David, and because they knew when he fled, and did not shew it to me. But the servants of the king would not put forth their hand to fall upon the priests of the LORD.
Kongen sa til tjenerne som sto rundt ham: «Vend dere mot prestene og drep dem, for de er med David. De visste at han flyktet, men de avslørte det ikke for meg.» Men kongens tjenere ville ikke løfte hånden mot Herrens prester.
Kongen sa til vaktene som sto omkring ham: Gå frem og drep Herrens prester, for deres hånd er også med David, og fordi de visste at han flyktet og ikke fortalte meg det. Men kongens tjenere ville ikke legge hånd på Herrens prester for å drepe dem.
Kongen sa til sine vakter som sto omkring ham: Drep Herrens prester, for de holder med David. De visste om hans flukt, men fortalte meg ikke. Men kongens tjenere ville ikke løfte hånden mot Herrens prester.
And the king said unto the guard that stood about him, Turn, and slay the priests of Jehovah; because their hand also is with David, and because they knew that he fled, and did not disclose it to me. But the servants of the king would not put forth their hand to fall upon the priests of Jehovah.
And the king said unto the footmen that stood about him, Turn, and slay the priests of the LORD; because their hand also is with David, and because they knew when he fled, and did not shew it to me. But the servants of the king would not put forth their hand to fall upon the priests of the LORD.
And the kynge sayde to his fote men that stode by him: Turne you, and slaye the prestes of the LORDE, for their hande is with Dauid also. Not withstondinge the kynges seruauntes wolde not not laye their handes vpon ye prestes of the LORDE, to slaye them.
And the King sayde vnto the sergeantes that stoode about him, Turne, & slay the Priestes of the Lorde, because their hand also is with Dauid, and because they knewe when he fled, and shewed it not vnto mee. But the seruantes of the King would not moue their hands to fall vpon the Priests of the Lord.
And the king sayde vnto the footemen that stoode about him: Turne, and slay the priestes of the Lorde: both because their hand is with Dauid, and because they knewe when Dauid fled, and shewed it not to me. But the seruauntes of the king would not moue their hades to fal vpon the priestes of the Lorde.
And the king said unto the footmen that stood about him, Turn, and slay the priests of the LORD; because their hand also [is] with David, and because they knew when he fled, and did not shew it to me. But the servants of the king would not put forth their hand to fall upon the priests of the LORD.
And the king saith to runners, those standing by him, `Turn round, and put to death the priests of Jehovah, because their hand also `is' with David, and because they have known that he is fleeing, and have not uncovered mine ear;' and the servants of the king have not been willing to put forth their hand to come against the priests of Jehovah.
And the king said unto the guard that stood about him, Turn, and slay the priests of Jehovah; because their hand also is with David, and because they knew that he fled, and did not disclose it to me. But the servants of the king would not put forth their hand to fall upon the priests of Jehovah.
And the king said unto the guard that stood about him, Turn, and slay the priests of Jehovah; because their hand also is with David, and because they knew that he fled, and did not disclose it to me. But the servants of the king would not put forth their hand to fall upon the priests of Jehovah.
Then the king said to the runners who were waiting near him, Put the priests of the Lord to death; because they are on David's side, and having knowledge of his flight, did not give me word of it. But the king's servants would not put out their hands to make an attack on the Lord's priests.
The king said to the guard who stood about him, "Turn, and kill the priests of Yahweh; because their hand also is with David, and because they knew that he fled, and didn't disclose it to me." But the servants of the king wouldn't put forth their hand to fall on the priests of Yahweh.
Then the king said to the messengers who were stationed beside him,“Turn and kill the priests of the LORD, for they too have sided with David! They knew he was fleeing, but they did not inform me.” But the king’s servants refused to harm the priests of the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Saul sa til ham: «Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, siden du har gitt ham brød og et sverd, og spurt Gud for ham, slik at han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, som i dag?»
14Da svarte Ahimelek kongen og sa: «Hvem av alle dine tjenere er så trofast som David, som er kongens svigersønn, og er ansett i ditt råd og æret i ditt hus?
15Har jeg i dag begynt å spørre Gud for ham? Det være langt fra meg! La ikke kongen legge noe til sin tjener eller hele min fars hus; for din tjener vet ingenting av alt dette, hverken stort eller smått.»
16Da sa kongen: «Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.»
18Kongen sa til Doeg: «Vend deg og fall over prestene.» Da vendte Doeg, edomitten, seg og falt over prestene, og han drepte den dagen åttifem personer som bar linet efod.
19Nå byens innbyggere, prestene, slo han med sverdets egg, både menn og kvinner, barn og spedbarn, og dessuten oksene, eslene og sauene, slo han med sverdets egg.
20En av Ahimeleks sønner, sønn av Ahitub, ved navn Abjatar, slapp unna og rømte til David.
21Abjatar fortalte David at Saul hadde drept Herrens prester.
22David sa til Abjatar: «Jeg visste den dagen, da Doeg fra Edom var der, at han sikkert ville fortelle det til Saul. Jeg har vært årsak til alle livene i din fars hus.»
11Da sendte kongen bud etter Ahimelek, prest, sønn av Ahitub, og hele hans fars hus, prestene som var i Nob. Og alle kom til kongen.
14David sa til ham: Hvordan våget du å rekke ut din hånd og drepe Herrens salvede?
15David kalte en av de unge mennene og sa: Gå bort og drep ham. Han slo ham så han døde.
16David sa til ham: Ditt blod skal være over ditt eget hode, for din munn har vitnet mot deg og sagt: Jeg har drept Herrens salvede.
8siden dere alle har sammensverget dere mot meg? Ingen har fortalt meg at min sønn har inngått en pakt med Isais sønn. Ingen av dere bryr seg om meg eller forteller meg at min sønn har lokket min tjener til å konspirere mot meg, slik at han ligger i bakhold, som i dag?»
9Da svarte Doeg fra Edom, som stod blant Sauls tjenere, og sa: «Jeg så Isais sønn komme til Nob, til Ahimelek, sønn av Ahitub.
7Levittene skal omringe kongen, hver mann med våpen i hånden. Den som forsøker å komme inn i huset, skal bli drept. Dere skal være med kongen når han går inn og når han går ut.
26Til Abjatar presten sa kongen: Gå til Anatot, til dine egne marker, for du er skyldig til døden. Men jeg vil ikke drepe deg nå, fordi du bar Herrens ark for min far David og fordi du led sammen med alt min far led.
1Da kom David til Nob, til presten Ahimelek, og Ahimelek kom skjelvende for å møte David og sa til ham: Hvorfor er du alene, og ingen mann med deg?
2David sa til presten Ahimelek: Kongen har gitt meg et oppdrag og sagt til meg at ingen må vite noe om det oppdraget jeg sender deg på, og hva jeg har befalt deg. Jeg har avtalt med de unge mennene å møtes på et bestemt sted.
6Han sa til sine menn: Herren forby at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å legge hånd på ham, for han er Herrens salvede.
15Kongens tjenere sa til kongen: Se, dine tjenere er klare til å gjøre hva min herre kongen vil velge.
1Saul talte til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere om at de skulle drepe David. Men Jonathan, Sauls sønn, måte David meget.
9David sa til Abisjai: Ødelegg ham ikke, for hvem kan legge hånd på Herrens salvede og være uten skyld?
10David sa: Så sant Herren lever, Herren vil selv slå ham; eller dagen hans skal komme til å dø; eller han skal dra ut i strid og omkomme.
8Dere skal omringe kongen, hver mann med våpen i hånden; den som forsøker å bryte gjennom rekkene, skal drepes. Dere skal være med kongen når han går ut og når han kommer inn.
14Og han hadde ikke søkt Herren; derfor lot han ham dø, og overførte riket til David, sønn av Isai.
19La nå min herre kongen høre sin tjeners ord. Dersom Herren har oppildnet deg mot meg, la ham motta et offer. Men om det er mennesker, må de være forbannet av Herren, for de har drevet meg ut i dag, så jeg ikke skal ha del i Herrens arv, og sier: Gå, tjen andre guder.
15Så ryddet de vei for henne, og hun gikk til inngangen til hesteporten til kongens hus, og der drepte de henne.
9David sa til Saul: Hvorfor lytter du til folks ord som sier: Se, David søker å skade deg?
10Se, i dag har dine egne øyne sett at Herren gav deg i min hånd i hulen. Noen ba meg drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.
11Se, min far, se, ja, kanten av kappen din i min hånd. For da jeg skar av kanten på kappen din og ikke drepte deg, vet nå at det ikke er noe ondt eller urett i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, selv om du jakter på mitt liv for å ta det.
7Den dagen var det en av Sauls tjenere der, holdt tilbake foran Herren; han het Doeg fra Edom, og var den beste av Sauls gjeter.
8David sa til Ahimelek: Har du her en spyd eller et sverd? For jeg har verken tatt med meg mitt sverd eller mine våpen, siden kongens oppdrag krevde hast.
22David svarte: Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner, at dere i dag skal bli motstandere mot meg? Skal noen dø i dag i Israel? Vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?
7Israels folk ble slått der foran Davids tjenere, og den dagen var det et stort mannefall, tjue tusen menn.
17David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har gjort urett; men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd være imot meg og mot min fars hus.
16Dette er ikke godt det du har gjort. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, fordi dere ikke har holdt vakt over deres herre, Herrens salvede. Se nå hvor kongens spyd er, og vannkrukken som var ved hodet hans.
17Da kjente Saul igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, min herre, konge.
24Sauls tjenere fortalte ham, og sa: Slik talte David.
4Davids menn sa til ham: Se, i dag er dagen som Herren sa til deg: Se, jeg vil gi fienden din i din hånd, og du skal gjøre med ham som det synes godt for deg. Da sto David opp og skar hemmelig av kanten på Sauls kappe.
16Så lagde de vei for henne; og hun gikk gjennom hesteporten til kongens hus, og der ble hun drept.
9David visste at Saul planla ondt mot ham, og han sa til Abjatar, presten: Ta med efoden hit.
10David sa: Å, Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul søker å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld.
35Har du ikke der Sadok og Abjatar, prestene, med deg? Derfor skal det være at alt du hører fra kongens hus, skal du fortelle til Sadok og Abjatar, prestene.
5Da riket var sikret i hans hånd, drepte han tjenerne som hadde drept kongen, hans far.
10Presten ga høvedsmennene over hundre spyd og skjold som hadde tilhørt kong David, og som var i Herrens hus.
7David sa til prest Abiatar, Ahimeleks sønn: Vær så snill og bring meg efoden. Og Abiatar brakte efoden til David.
27Kongen sa også til presten Sadok: Er du ikke en seer? Vend tilbake til byen i fred, og dine to sønner med deg, Ahimaas, din sønn, og Jonatan, sønn av Abjatar.
17David sa til Gud: Var det ikke jeg som befalte å telle folket? Det er jeg som har syndet og handlet veldig dårlig; men disse, som er som sauer, hva har de gjort? Jeg ber, la din hånd, Herre min Gud, være mot meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk, så de lider.
31Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham og begrav ham, så du kan ta bort det uskyldige blodet som Joab lot flyte, fra meg og min fars hus.