1 Samuelsbok 22:18
Kongen sa til Doeg: «Vend deg og fall over prestene.» Da vendte Doeg, edomitten, seg og falt over prestene, og han drepte den dagen åttifem personer som bar linet efod.
Kongen sa til Doeg: «Vend deg og fall over prestene.» Da vendte Doeg, edomitten, seg og falt over prestene, og han drepte den dagen åttifem personer som bar linet efod.
Da sa kongen til Doeg: Vend du deg og fall over prestene. Og Doeg, edomitten, vendte seg og falt over prestene og drepte den dagen åttifem menn som bar lin-efod.
Da sa kongen til Doeg: «Vend du deg og fall over prestene!» Doeg, edomitten, vendte seg da og slo prestene. Den dagen drepte han åttifem menn som bar lin-efod.
Da sa kongen til Doeg: Snu du og fall over prestene! Doeg, edomitten, vendte seg og falt over prestene; den dagen drepte han åttifem menn som bar linneefod.
Kongen sa da til Doeg: 'Vend deg mot prestene og drep dem!' Doeg, edomitten, vendte seg mot prestene og drepte dem. Den dagen drepte han åttifem menn som bar linpreeffod.
Da sa kongen til Doeg: «Snu deg og fall over prestene!» Doeg, edomitten, snudde seg og falt over prestene, og drepte den dagen åttifem menn som bar linleveten.
Kongen sa til Doeg: "Vend deg mot prestene og slå dem." Doeg, edomitten, snudde seg og slo prestene i hjel. På den dagen drepte han åttifem menn som bar linlindet.
Og kongen sa til Doeg: 'Vend deg, og drep prestene.' Og Doeg, edomitten, snudde seg og falt over prestene, og drepte den dagen åttifem menn som bar linneefod.
Kongen sa til Doeg: "Gå frem du og slå prestene!" Da gikk Doeg, edomitten, frem og slo prestene, og den dagen drepte han åttifem menn som bar linkjortelen.
Kongen sa da til Doeg: 'Gå du frem og slå ned prestene.' Doeg, edomitten, gikk frem og falt over prestene. Han drepte den dagen åttifem personer som bar linlue.
The king then commanded Doeg, 'Turn and strike down the priests!' So Doeg the Edomite turned and struck them down. That day he killed eighty-five men who wore the linen ephod.
Da sa kongen til Doeg: «Dra du og angrep prestene.» Og Doeg edomitten gikk bort, angrep prestene og drepte den dagen åttifem menn som bar et lin-epodium.
Kongen sa da til Doeg: 'Gå du frem og slå ned prestene.' Doeg, edomitten, gikk frem og falt over prestene. Han drepte den dagen åttifem personer som bar linlue.
Kongen sa til Doeg: 'Gå du frem og slå prestene.' Så gikk Doeg, edomitten, frem og slo i hjel prestene. Den dagen drepte han åttifem menn som bar et linfog.
Da sa kongen til Doeg: 'Du, Doeg, snu deg og hogg ned prestene.' Så snudde Doeg og hogg ned prestene. Den dagen drepte han åttifem menn som bar linkledningen.
Da sagde Kongen til Doeg: Vend du dig omkring og fald an paa Præsterne; og Doeg, den Edomiter, vendte sig omkring, og han faldt an paa Præsterne og ihjelslog paa den Dag fem og fiirsindstyve Mænd, som bare linned Livkjortel.
And the king said to Doeg, Turn thou, and fall upon the priests. And Doeg the Edomite turned, and he fell upon the priests, and slew on that day fourscore and five persons that did wear a linen ephod.
Så sa kongen til Doeg: "Du skal snu deg og slå prestene." Og Doeg, edomitten, snudde seg og slo prestene. Den dagen drepte han åttifem menn som bar efoden av lin.
And the king said to Doeg, Turn you, and attack the priests. And Doeg the Edomite turned, and he attacked the priests, and killed on that day eighty-five persons that wore a linen ephod.
And the king said to Doeg, Turn thou, and fall upon the priests. And Doeg the Edomite turned, and he fell upon the priests, and slew on that day fourscore and five persons that did wear a linen ephod.
Da sa kongen til Doeg: «Vend deg mot prestene og drep dem!» Doeg, edomitten, vendte seg mot prestene, og på den dagen drepte han åttifem menn som bar linkjortel.
Da sa kongen til Doeg: Gå du frem og drep prestene. Og Edomitten Doeg gikk frem og angrep prestene, og han drepte den dagen åttifem menn som bar linet efod.
Da sa kongen til Doeg: Du skal drepe prestene. Og Doeg, edomitten, vendte seg mot prestene og drepte den dagen åttifem menn som bar efod.
And the king{H4428} said{H559} to Doeg,{H1673} Turn{H5437} thou, and fall{H6293} upon the priests.{H3548} And Doeg{H1673} the Edomite{H130} turned,{H5437} and he fell{H6293} upon the priests,{H3548} and he slew{H4191} on that day{H3117} fourscore{H8084} and five{H2568} persons{H376} that did wear{H5375} a linen{H906} ephod.{H646}
And the king{H4428} said{H559}{(H8799)} to Doeg{H1673}, Turn{H5437}{(H8798)} thou, and fall{H6293}{(H8798)} upon the priests{H3548}. And Doeg{H1673} the Edomite{H130} turned{H5437}{(H8735)}, and he fell{H6293}{(H8799)} upon the priests{H3548}, and slew{H4191}{(H8686)} on that day{H3117} fourscore{H8084} and five{H2568} persons{H376} that did wear{H5375}{(H8802)} a linen{H906} ephod{H646}.
Then saide ye kynge vnto Doeg: Turne the, and slaye the prestes. Doeg the Edomite turned him, and slewe the prestes, so that the same daye there dyed fyue and foure score men, which wayre ouerbody cotes of lynnen.
Then the King sayde to Doeg, Turne thou and fall vpon the Priests; Doeg the Edomite turned, and ran vpon the Priestes, and slewe that same daye foure score and fiue persons that did weare a linen Ephod.
And the king sayde to Doeg: Turne thou, & fall vpon the priestes. And Doeg the Edomite turned, and ranne vpon the priestes, & slue that same day fourescore and fiue persons that did weare a linnen Ephod.
And the king said to Doeg, Turn thou, and fall upon the priests. And Doeg the Edomite turned, and he fell upon the priests, and slew on that day fourscore and five persons that did wear a linen ephod.
And the king saith to Doeg, `Turn round thou, and come against the priests;' and Doeg the Edomite turneth round, and cometh himself against the priests, and putteth to death in that day eighty and five men bearing a linen ephod,
And the king said to Doeg, Turn thou, and fall upon the priests. And Doeg the Edomite turned, and he fell upon the priests, and he slew on that day fourscore and five persons that did wear a linen ephod.
And the king said to Doeg, Turn thou, and fall upon the priests. And Doeg the Edomite turned, and he fell upon the priests, and he slew on that day fourscore and five persons that did wear a linen ephod.
Then the king said to Doeg, You are to put the priests to death. And Doeg the Edomite, turning on the priests and attacking them, put to death that day eighty-five men who took up the ephod.
The king said to Doeg, "Turn and attack the priests!" Doeg the Edomite turned, and he attacked the priests, and he killed on that day eighty-five people who wore a linen ephod.
Then the king said to Doeg,“You turn and strike down the priests!” So Doeg the Edomite turned and struck down the priests. He killed on that day eighty-five men who wore the linen ephod.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Har jeg i dag begynt å spørre Gud for ham? Det være langt fra meg! La ikke kongen legge noe til sin tjener eller hele min fars hus; for din tjener vet ingenting av alt dette, hverken stort eller smått.»
16 Da sa kongen: «Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.»
17 Kongen sa til vakten som stod omkring ham: «Vend dere og drep Herrens prester, for også deres hånd er med David, og de visste at han hadde rømt, uten å fortelle det til meg.» Men kongens tjenere ville ikke løfte hånden mot Herrens prester.
19 Nå byens innbyggere, prestene, slo han med sverdets egg, både menn og kvinner, barn og spedbarn, og dessuten oksene, eslene og sauene, slo han med sverdets egg.
20 En av Ahimeleks sønner, sønn av Ahitub, ved navn Abjatar, slapp unna og rømte til David.
21 Abjatar fortalte David at Saul hadde drept Herrens prester.
22 David sa til Abjatar: «Jeg visste den dagen, da Doeg fra Edom var der, at han sikkert ville fortelle det til Saul. Jeg har vært årsak til alle livene i din fars hus.»
8 siden dere alle har sammensverget dere mot meg? Ingen har fortalt meg at min sønn har inngått en pakt med Isais sønn. Ingen av dere bryr seg om meg eller forteller meg at min sønn har lokket min tjener til å konspirere mot meg, slik at han ligger i bakhold, som i dag?»
9 Da svarte Doeg fra Edom, som stod blant Sauls tjenere, og sa: «Jeg så Isais sønn komme til Nob, til Ahimelek, sønn av Ahitub.
7 Den dagen var det en av Sauls tjenere der, holdt tilbake foran Herren; han het Doeg fra Edom, og var den beste av Sauls gjeter.
14 David sa til ham: Hvordan våget du å rekke ut din hånd og drepe Herrens salvede?
15 David kalte en av de unge mennene og sa: Gå bort og drep ham. Han slo ham så han døde.
16 David sa til ham: Ditt blod skal være over ditt eget hode, for din munn har vitnet mot deg og sagt: Jeg har drept Herrens salvede.
11 Da sendte kongen bud etter Ahimelek, prest, sønn av Ahitub, og hele hans fars hus, prestene som var i Nob. Og alle kom til kongen.
7 Israels folk ble slått der foran Davids tjenere, og den dagen var det et stort mannefall, tjue tusen menn.
8 Kampen spredte seg over hele landet; og skogen fortærte flere mennesker den dagen enn sverdet gjorde.
27 David var kledd i en kappe av fint lin, og alle levittene som bar arken, og sangerne, og Kenanja lederen for sangen med sangerne; og David hadde på seg en efod av lin.
7 David sa til prest Abiatar, Ahimeleks sønn: Vær så snill og bring meg efoden. Og Abiatar brakte efoden til David.
6 Da Abjatar, sønn av Akimelek, flyktet til David til Ke'ila, kom han ned med en efod i hånden.
1 Da kom David til Nob, til presten Ahimelek, og Ahimelek kom skjelvende for å møte David og sa til ham: Hvorfor er du alene, og ingen mann med deg?
9 David visste at Saul planla ondt mot ham, og han sa til Abjatar, presten: Ta med efoden hit.
25 Kong Salomo sendte ved Benaja, sønn av Jojada; og han slo ham, slik at han døde.
26 Til Abjatar presten sa kongen: Gå til Anatot, til dine egne marker, for du er skyldig til døden. Men jeg vil ikke drepe deg nå, fordi du bar Herrens ark for min far David og fordi du led sammen med alt min far led.
10 Så jeg stod ved siden av ham og drepte ham, for jeg var sikker på at han ikke kunne leve etter at han hadde falt. Og jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på armen hans, og har brakt dem hit til min herre.
11 Da tok David tak i klærne sine og rev dem i stykker, det samme gjorde alle mennene som var med ham.
4 Davids menn sa til ham: Se, i dag er dagen som Herren sa til deg: Se, jeg vil gi fienden din i din hånd, og du skal gjøre med ham som det synes godt for deg. Da sto David opp og skar hemmelig av kanten på Sauls kappe.
5 Etterpå hendte det at Davids hjerte slo ham, fordi han hadde skåret av kanten på Sauls kappe.
24 Sauls tjenere fortalte ham, og sa: Slik talte David.
25 Saul sa: Dette skal dere si til David: Kongen ønsker ingen medgift, bare hundre filisteres forhud, for å hevne seg på kongens fiender. Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.
20 Prestens hjerte ble glad, og han tok efodet, terafimene, og den utskårne bildet og gikk med i folkets midte.
11 Se, min far, se, ja, kanten av kappen din i min hånd. For da jeg skar av kanten på kappen din og ikke drepte deg, vet nå at det ikke er noe ondt eller urett i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, selv om du jakter på mitt liv for å ta det.
12 Dessuten slo Abishai, sønn av Seruja, atten tusen edomitter i Saltdalen.
15 Det skjedde da David var i Edom, og Joab, hærføreren, var dratt opp for å begrave de falne, og hadde slått alle menn i Edom.
17 David sa til Gud: Var det ikke jeg som befalte å telle folket? Det er jeg som har syndet og handlet veldig dårlig; men disse, som er som sauer, hva har de gjort? Jeg ber, la din hånd, Herre min Gud, være mot meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk, så de lider.
17 David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har gjort urett; men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd være imot meg og mot min fars hus.
15 Så ryddet de vei for henne, og hun gikk til inngangen til hesteporten til kongens hus, og der drepte de henne.
8 Dere skal omringe kongen, hver mann med våpen i hånden; den som forsøker å bryte gjennom rekkene, skal drepes. Dere skal være med kongen når han går ut og når han kommer inn.
18 Da nevnte han Guds ark, og Eli falt baklengs fra setet sitt ved porten, og nakken brakk, og han døde. Han var en gammel mann og tung, og han hadde dømt Israel i førti år.
5 For han våget sitt liv og slo filisteren, og Herren skapte en stor seier for hele Israel. Du så det og gledet deg; hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
7 Levittene skal omringe kongen, hver mann med våpen i hånden. Den som forsøker å komme inn i huset, skal bli drept. Dere skal være med kongen når han går inn og når han går ut.
16 Så lagde de vei for henne; og hun gikk gjennom hesteporten til kongens hus, og der ble hun drept.
1 Saul talte til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere om at de skulle drepe David. Men Jonathan, Sauls sønn, måte David meget.
9 David slo landet, og lot verken mann eller kvinne være i live, og han tok med seg sauene, oksene, eslene, kamelene og klærne; så vendte han tilbake og kom til Akisj.
31 Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham og begrav ham, så du kan ta bort det uskyldige blodet som Joab lot flyte, fra meg og min fars hus.
13 Saul sa til ham: «Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, siden du har gitt ham brød og et sverd, og spurt Gud for ham, slik at han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, som i dag?»
14 David danset med all sin kraft for Herrens ansikt, og David var kledd i en linnet efod.
36 Saul sa: La oss gå ned etter filisterne om natten, ta bytte fra dem til morgenlyset, og la oss ikke etterlate en mann av dem. De sa: Gjør hva som synes godt for deg. Da sa presten: La oss nærme oss Gud her.
11 De slaktet påskelammet, og prestene sprengte blodet som de hadde mottatt av dem, og levittene flådde dem.
28 Valgte jeg ham ikke ut blant alle Israels stammer til å være min prest, til å gå opp til mitt alter, til å brenne røkelse, til å bære en efod for meg? Gav jeg ikke din fars hus alle Israels barns ildofre?
10 David sa: Så sant Herren lever, Herren vil selv slå ham; eller dagen hans skal komme til å dø; eller han skal dra ut i strid og omkomme.