1 Samuelsbok 18:25
Saul sa: Dette skal dere si til David: Kongen ønsker ingen medgift, bare hundre filisteres forhud, for å hevne seg på kongens fiender. Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.
Saul sa: Dette skal dere si til David: Kongen ønsker ingen medgift, bare hundre filisteres forhud, for å hevne seg på kongens fiender. Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.
Saul sa: Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, men hundre forhuder av filisterne, for å ta hevn over kongens fiender. Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.
Saul sa: «Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, bare hundre filisters forhud, så han kan ta hevn på kongens fiender.» Saul planla å la David falle for filisternes hånd.
Saul sa: «Dette skal dere si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, bare hundre filisterforhuder, for å ta hevn på kongens fiender.» Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.
Saul sa da: 'Si til David at kongen ikke ønsker brudepris, men hundre forhud fra filisterne for å ta hevn over kongens fiender.' Saul tenkte nemlig å la David falle for filisternes hånd.
Saul sa, "Dette skal dere si til David: 'Kongen ønsker ingen medgift, men hundre filisterforhuder for å ta hevn over kongens fiender.'" Saul tenkte å få David drept av filisternes hånd.
Saul sa: 'Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ikke noe brudepris, men hundre forhud av filisterne, så jeg kan hevne meg på kongens fiender.' Men Saul tenkte å få David til å falle i filistrenes hånd.
Da sa Saul: 'Si til David at kongen ikke ønsker noen brudegave, men hundre filisterforhuder, for å hevne seg på kongens fiender.' Saul planla å få David drept av filisterne.
Saul sa da: "Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ikke medgift, men hundre filisterforhuder, som hevn over kongens fiender." Saul tenkte å få David drept av filisterne.
Saul sa: 'Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen medgift, bare et hundre filister forhud som hevn på kongens fiender.' Saul tenkte å få David drept av filisterne.
Saul sa: 'Slik skal dere formidle til David: Kongen krever ingen brudegave, bare hundre forhud fra filisterne, som hevn mot kongens fiender.' Men Saul hadde tenkt å få David til å falle i filisternes hender.
Saul sa: 'Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen medgift, bare et hundre filister forhud som hevn på kongens fiender.' Saul tenkte å få David drept av filisterne.
Da sa Saul: «Så skal dere til David si: 'Kongen har ingen lyst til medgift, men bare hundre forhuder av filisterne for å hevne seg på kongens fiender.'» Saul tenkte å få David til å falle ved filisternes hånd.
Saul replied, 'Say to David, "The king wants no other price for the bride than a hundred Philistine foreskins, to take revenge on his enemies."' Saul’s plan was to have David fall by the hands of the Philistines.
Saul sa: «Si til David at kongen ikke krever noen brudepris, men bare hundre forhud fra filistrene, så han kan få hevn over kongens fiender.» Saul håpet å få David drept av filistrene.
Da sagde Saul: Saaledes skulle I sige til David: Kongen har ingen Lyst til Morgengave, men (heller) til hundrede Forhuder af Philisterne, for at hevne sig paa Kongens Fjender; thi Saul tænkte, at han vilde lade David falde ved Philisternes Haand.
And Saul said, Thus shall ye say to David, The king desireth not any dowry, but an hundred foreskins of the Philistines, to be avenged of the king's enemies. But Saul thought to make David fall by the hand of the Philistines.
Saul sa: Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen medgift, men hundre filisterforhuder for å hevne kongens fiender. Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.
And Saul said, Thus shall you say to David, The king desires no dowry, but a hundred foreskins of the Philistines, to be avenged of the king's enemies. But Saul thought to make David fall by the hand of the Philistines.
And Saul said, Thus shall ye say to David, The king desireth not any dowry, but an hundred foreskins of the Philistines, to be avenged of the king's enemies. But Saul thought to make David fall by the hand of the Philistines.
Da sa Saul: ‘Dere skal si til David: Kongen har ikke lyst på medgift, men på hundre filisters forhud, for å hevne seg på kongens fiender.’ Saul tenkte på å la David bli drept av filisternes hånd.
Og Saul sa: Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen medgift, men hundre filisteres forhud, for å hevne kongens fiender. Saul tenkte å få David til å falle for filisternes hånd.
Saul sa: Si til David: Kongen ønsker ingen medgift, men bare forhuden av hundre filistere, så han kan hevne seg på sine fiender. Men Saul tenkte at David kunne falle for filisternes hånd.
And Saul{H7586} said,{H559} Thus shall ye say{H559} to David,{H1732} The king{H4428} desireth{H2656} not any dowry,{H4119} but a hundred{H3967} foreskins{H6190} of the Philistines,{H6430} to be avenged{H5358} of the king's{H4428} enemies.{H341} Now Saul{H7586} thought{H2803} to make David{H1732} fall{H5307} by the hand{H3027} of the Philistines.{H6430}
And Saul{H7586} said{H559}{(H8799)}, Thus shall ye say{H559}{(H8799)} to David{H1732}, The king{H4428} desireth{H2656} not any dowry{H4119}, but an hundred{H3967} foreskins{H6190} of the Philistines{H6430}, to be avenged{H5358}{(H8736)} of the king's{H4428} enemies{H341}{(H8802)}. But Saul{H7586} thought{H2803}{(H8804)} to make David{H1732} fall{H5307}{(H8687)} by the hand{H3027} of the Philistines{H6430}.
Saul sayde: Then saye ye vnto Dauid: The kynge desyreth no dowry, but onely an hundreth foreskynnes of the Philistynes, that vengeaunce maye be taken of the kinges enemies. Howbeit Saul thought to cause Dauid be slayne by the hades of the Philistynes.
And Saul sayd, This wise shal ye say to Dauid, The King desireth no dowrie, but an hundred foreskinnes of the Philistims, to bee auenged of the Kings enemies: for Saul thought to make Dauid fall into the handes of the Philistims.
And Saul sayde, This wise shall ye saye to Dauid: The king careth for no other dowry, but for an hundred foreskinnes of the Philistines, to be auenged of the kynges enemies. But Saul thought to make Dauid fall into the handes of the Philistines.
And Saul said, Thus shall ye say to David, The king desireth not any dowry, but an hundred foreskins of the Philistines, to be avenged of the king's enemies. But Saul thought to make David fall by the hand of the Philistines.
And Saul saith, `Thus do ye say to David, There is no delight to the king in dowry, but in a hundred foreskins of the Philistines -- to be avenged on the enemies of the king;' and Saul thought to cause David to fall by the hand of the Philistines.
And Saul said, Thus shall ye say to David, The king desireth not any dowry, but a hundred foreskins of the Philistines, to be avenged of the king's enemies. Now Saul thought to make David fall by the hand of the Philistines.
And Saul said, Thus shall ye say to David, The king desireth not any dowry, but a hundred foreskins of the Philistines, to be avenged of the king's enemies. Now Saul thought to make David fall by the hand of the Philistines.
And Saul said, Then say to David, The king has no desire for any bride-price, but only for the private parts of a hundred Philistines so that the king may get the better of his haters. But it was in Saul's mind that David might come to his end by the hands of the Philistines.
Saul said, "You shall tell David, 'The king desires no dowry except one hundred foreskins of the Philistines, to be avenged of the king's enemies.'" Now Saul thought to make David fall by the hand of the Philistines.
Saul replied,“Here is what you should say to David:‘There is nothing that the king wants as a price for the bride except a hundred Philistine foreskins, so that he can be avenged of his enemies.’”(Now Saul was thinking that he could kill David by the hand of the Philistines.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26 Da hans tjenere fortalte David disse ordene, var David glad for tanken på å bli kongens svigersønn. Tiden gikk ikke ut,
27 så David og hans menn skyndte seg bort og drepte to hundre filistiske menn. David kom med deres forhud og ga dem fullt antall til kongen, så han kunne bli kongens svigersønn. Saul ga ham Michal, sin datter, til kone.
20 Michal, Sauls datter, elsket David, og de fortalte Saul, og dette behaget ham.
21 Saul sa: Jeg skal gi henne til ham, så hun kan være en felle for ham, og filisternes hånd kan være mot ham. Derfor sa Saul til David: I dag skal du bli min svigersønn for andre gang.
22 Saul befalte sine tjenere å snakke med David i hemmelighet og si: Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svigersønn.
23 Sauls tjenere gjentok disse ordene i Davids ører. David sa: Er det en liten sak for dere å bli kongens svigersønn, siden jeg er en fattig mann, og lettet fra?
24 Sauls tjenere fortalte ham, og sa: Slik talte David.
13 David svarte: «Godt, jeg vil gjøre en pakt med deg. Men jeg krever én ting av deg, at du ikke ser meg før du har brakt Mikal, Sauls datter, til meg når du kommer for å se meg.»
14 David sendte bud til Isjboset, Sauls sønn, og sa: «Gi meg min kone Mikal, som jeg vant til meg med hundre filisters forhuder.»
17 Saul sa til David: Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til kone. Vær bare modig for meg, og kjemp Herrens kamper. For Saul tenkte: La ikke min hånd komme over ham, men la filisternes hånd gjøre det.
18 David sa til Saul: Hvem er jeg, og hva er mitt liv eller min fars slekt i Israel, at jeg skal bli kongens svigersønn?
25 Israels menn sa: Har dere sett denne mannen som stiger fram? Han stiger frem for å utfordre Israel. Den som slår ham, vil kongen gjøre svært rik og gi sin datter, og hans fars hus vil han gjøre fritt i Israel.
26 David sa til de menn som sto ved ham: Hva skal gjøres med den mannen som slår denne filisteren og fjerner skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som våger å utfordre den levende Guds hær?
57 Da David vendte tilbake etter å ha felt filisteren, tok Abner ham med til Saul, mens han holdt filisterens hode i hånden.
4 Davids menn sa til ham: Se, i dag er dagen som Herren sa til deg: Se, jeg vil gi fienden din i din hånd, og du skal gjøre med ham som det synes godt for deg. Da sto David opp og skar hemmelig av kanten på Sauls kappe.
5 Etterpå hendte det at Davids hjerte slo ham, fordi han hadde skåret av kanten på Sauls kappe.
1 Saul talte til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere om at de skulle drepe David. Men Jonathan, Sauls sønn, måte David meget.
15 Saul sendte budbringerne for å hente David og sa: Ta ham opp til meg i sengen, så jeg kan drepe ham.
1 David sa i sitt hjerte: «En dag vil jeg gå til grunne ved Sauls hånd. Det finnes ikke noe bedre for meg enn å flykte til Filisterland; da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels grenser, og jeg skal unnslippe hans hånd.»
9 David sa til Saul: Hvorfor lytter du til folks ord som sier: Se, David søker å skade deg?
31 Da de hørte de ordene David talte, fortalte de det for Saul, og han sendte bud etter ham.
32 David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av denne mannen; din tjener vil gå ut og kjempe med denne filisteren.
33 Saul svarte David: Du kan ikke gå mot denne filisteren for å kjempe med ham, for du er bare en ung gutt, og han har vært en kriger fra ungdommen av.
4 Da sa Saul til våpensveinen sin: Trekk ditt sverd og stikk det gjennom meg, så ikke disse uomskårne kommer og stikker meg gjennom og mishandler meg. Men våpensveinen hans ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul sitt eget sverd og kastet seg på det.
8 Saul ble svært sint, og dette ordet mislikte han; og han sa: De har tilskrevet David titusener, og meg har de bare tilskrevet tusener. Hva mer kan han få enn kongeriket?
9 Saul så skjevt på David fra denne dagen og videre.
4 Da sa Saul til sin våpenbærer: «Dra ditt sverd og gjennombor meg, for at disse uomskårne ikke skal komme og mishandle meg.» Men våpenbæreren ville ikke, for han var redd. Da tok Saul sitt sverd og kastet seg på det.
5 For han våget sitt liv og slo filisteren, og Herren skapte en stor seier for hele Israel. Du så det og gledet deg; hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
13 Saul sa til ham: «Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, siden du har gitt ham brød og et sverd, og spurt Gud for ham, slik at han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, som i dag?»
9 Presten sa: Goliats sverd, filisteren som du drepte i Ela-dalen, det er her, svøpt i et klede bak efoden. Hvis du vil ta det, så ta det; for det er ikke noe annet her. David sa: Det er ingen som det; gi meg det.
10 David reiste seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og gikk til Akisj, kongen av Gat.
30 Da filisternes fyrster dro i krig, skjedde det hver gang de dro ut, at David oppførte seg klokere enn alle Sauls tjenere, slik at hans navn ble høyt ansett.
22 David sverget for Saul. Saul dro hjem, men David og hans menn dro opp til festningen.
4 Gibeonittene sa til ham: Det handler ikke om sølv eller gull mellom oss og Saul eller hans hus; heller ikke er det for oss å drepe noen i Israel. Han sa: Hva dere enn sier, det vil jeg gjøre for dere.
22 David svarte: Se spydet, konge! La en av de unge mennene komme over og hente det.
37 David sa: Herren, som har reddet meg fra løvens klør og bjørnens klør, han vil også redde meg fra denne filisterens hånd. Saul sa til David: Gå, og Herren være med deg.
49 David rakte hånden ned i vesken, tok en stein derifra og slynget den, og steinen traff filisteren i pannen slik at den sank inn i pannen hans, og han falt med ansiktet mot jorden.
50 Så vant David over filisteren med en slynge og en stein; han slo filisteren og drepte ham, men han hadde ikke sverd i hånden.
51 Så sprang David fram og stilte seg over filisteren, tok hans sverd, dro det ut av sliren og drepte ham, og han hogg hodet av ham med det. Da filisterne så at deres helt var død, flyktet de.
17 Saul sa til Mikal: Hvorfor har du lurt meg slik og latt min fiende slippe unna, så han unnslapp? Mikal svarte Saul: Han sa til meg: La meg gå, ellers vil jeg drepe deg.
15 David kalte en av de unge mennene og sa: Gå bort og drep ham. Han slo ham så han døde.
8 Det ble krig igjen, og David dro ut og kjempet mot filisterne. Han slo dem med et stort nederlag, og de flyktet for ham.
11 David lot verken mann eller kvinne bli i live for å føre dem til Gat, for han tenkte: «Lest de skulle fortelle om oss og si: Slik gjorde David, og slik har han gjort alle de dagene han bodde i Filisterland.»
17 Da kjente Saul igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, min herre, konge.
5 David gikk hvor enn Saul sendte ham og oppførte seg klokt; og Saul satte ham over krigsfolket, og det var godt i folkets øyne og også i øynene til Sauls tjenere.
44 Filisteren sa til David: Kom hit til meg, så skal jeg gi ditt kjøtt til himmelens fugler og markens dyr.
4 Filisterhøvdingene ble sinte på ham og sa: Send mannen tilbake, så han kan dra til det stedet du har utpekt for ham. La ham ikke gå med oss i kamp, for hva om han vender seg mot oss midt i kampen? Hvordan skulle han da kunne forsone seg med sin herre om ikke med hodene til disse mennene?
54 David tok hodet til filisteren og brakte det til Jerusalem, men la rustningen hans i sitt telt.
20 Kom nå ned, kongen, etter all din sjels lyst; og vår del skal være å overgi ham i kongens hånd.
10 da en kom og sa til meg: Se, Saul er død, og tenkte at han brakte gode nyheter, grep jeg ham og drepte ham i Siklag, som var belønningen jeg ga ham for hans nyhet.