1 Samuelsbok 18:17
Saul sa til David: Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til kone. Vær bare modig for meg, og kjemp Herrens kamper. For Saul tenkte: La ikke min hånd komme over ham, men la filisternes hånd gjøre det.
Saul sa til David: Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til kone. Vær bare modig for meg, og kjemp Herrens kamper. For Saul tenkte: La ikke min hånd komme over ham, men la filisternes hånd gjøre det.
Saul sa til David: Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til kone. Bare vær tapper for meg og kjemp Herrens kriger. For Saul tenkte: Min hånd skal ikke være over ham, men filisternes hånd skal være over ham.
Saul sa til David: «Se, min eldste datter, Merab – henne vil jeg gi deg til kone. Bare vær for meg en tapper mann og kjemp Herrens kriger.» Saul tenkte: «La ikke min hånd være mot ham, men filisternes hånd få være mot ham.»
Saul sa til David: «Her er min eldste datter, Merab. Henne vil jeg gi deg til kone. Bare vis deg som en tapper mann for meg og kjemp Herrens kriger.» Saul tenkte da: «Min hånd skal ikke være mot ham; filisternes hånd skal være mot ham.»
Saul sa til David: 'Her er min eldste datter Merab. Henne vil jeg gi deg til hustru. Bare vis deg som en modig kriger og kjemp Herrens kamper.' For Saul tenkte: 'Jeg skal ikke legge hånd på ham, men la filisterne gjøre det.'
Saul sa til David: "Se, min eldste datter Merab; henne vil jeg gi deg til hustru, bare vær modig for meg og kjemp Herrens kamper." For Saul tenkte: "La ikke min hånd være mot ham, men filisternes hånd."
Og Saul sa til David: 'Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til kone: vær bare tapper for meg og kjempe for Herrens kamper. Saul tenkte: 'La ikke min hånd være over ham, men la filistrene ta ham.'
Saul sa til David: 'Her er min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til hustru. Vær bare en modig kriger for meg og strid Herrens kriger.' Saul tenkte: 'Jeg skal ikke drepe ham, filisternes hånd skal være over ham.'
Saul sa til David: "Her er min eldste datter Merab. Henne skal du få til kone. Vær modig for meg og kjemp Herrens kriger." Saul tenkte: "La ikke min hånd være mot ham, men filisternes hånd."
Saul sa til David: 'Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til kone. Bare vær tapper for meg og kjemp Herrens kamper.' For Saul tenkte: 'La ikke min hånd være over ham, men filisternes hånd.'
Saul sa til David: 'Se, min eldste datter Merab gir jeg deg til hustru. Bare vis mot og kjemp Herrens kamper for meg.' For Saul sa: 'La ikke min hånd falle over ham, men la filisterenne ta ham.'
Saul sa til David: 'Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til kone. Bare vær tapper for meg og kjemp Herrens kamper.' For Saul tenkte: 'La ikke min hånd være over ham, men filisternes hånd.'
Saul sa til David: «Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til hustru. Vær da en tapper mann for meg, og strid Herrens kriger.» For Saul tenkte: «La ikke min hånd komme over ham, men filisternes hånd.»
Saul said to David, 'Here is my older daughter Merab. I will give her to you in marriage, but you must serve me bravely and fight the LORD’s battles.' For Saul thought, 'I will not raise my hand against him; let the Philistines do that.'
Saul sa til David: «Her er min eldste datter Merab, henne skal du få til kone. Vær bare modig for meg og kjemp Herrens kriger.» For Saul tenkte: «La ikke min hånd være over ham, men filistrenes hånd.»
Og Saul sagde til David: See, min ældste Datter Merab, hende vil jeg give dig til Hustru, vær ikkun en duelig Mand for mig og strid Herrens Krige; thi Saul sagde: Min Haand skal ikke være paa ham, men Philisternes Haand skal være paa ham.
And Saul said to David, Behold my elder daughter Merab, her will I give thee to wife: only be thou valiant for me, and fight the LORD'S battles. For Saul said, Let not mine hand be upon him, but let the hand of the Philistines be upon him.
Saul sa til David: Se, min eldste datter Merab skal jeg gi deg til kone; bare vær tapper for meg og kjemp Herrens kamper. For Saul tenkte: La ikke min hånd komme over ham, men filisternes hånd.
And Saul said to David, Behold my elder daughter Merab, her will I give you as your wife: only be valiant for me, and fight the LORD'S battles. For Saul said, Let not my hand be upon him, but let the hand of the Philistines be upon him.
And Saul said to David, Behold my elder daughter Merab, her will I give thee to wife: only be thou valiant for me, and fight the LORD'S battles. For Saul said, Let not mine hand be upon him, but let the hand of the Philistines be upon him.
Saul sa til David: ‘Se, min eldste datter Merab - henne skal jeg gi deg til kone, bare vær en modig kriger for meg og kjemp Herrens kriger.’ For Saul sa til seg selv: ‘La ikke min hånd være mot ham, men filisterenes hånd.’
Og Saul sa til David: Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til hustru; bare vær tapper for meg, og strid Herrens kriger. For Saul tenkte, La ikke min hånd komme over ham, men la filisternes hånd komme over ham.
Saul sa til David: Her er min eldste datter, Merab, som jeg vil gi deg til hustru. Vær bare tapper for meg og kjemp Herrens kriger. For Saul tenkte: La det ikke være gjennom meg at han dør, men gjennom filisterne.
And Saul{H7586} said{H559} to David,{H1732} Behold, my elder{H1419} daughter{H1323} Merab,{H4764} her will I give{H5414} thee to wife:{H802} only be thou valiant{H1121} for me, and fight{H3898} Jehovah's{H3068} battles.{H4421} For Saul{H7586} said,{H559} Let not my hand{H3027} be upon him, but let the hand{H3027} of the Philistines{H6430} be upon him.
And Saul{H7586} said{H559}{(H8799)} to David{H1732}, Behold my elder{H1419} daughter{H1323} Merab{H4764}, her will I give{H5414}{(H8799)} thee to wife{H802}: only be thou valiant{H1121}{H2428} for me, and fight{H3898}{(H8734)} the LORD'S{H3068} battles{H4421}. For Saul{H7586} said{H559}{(H8804)}, Let not mine hand{H3027} be upon him, but let the hand{H3027} of the Philistines{H6430} be upon him.
And Saul sayde vnto Dauid: Beholde, my greatest doughter Merob wyl I geue the to wyfe: be stronge now, & gouerne the warres of the LORDE. For Saul thought: my hade shal not be vpon him, but the hande of ye Pilistynes
Then Saul sayd to Dauid, Beholde mine eldest daughter Merab, her I will giue thee to wife: onely be a valiant sonne vnto me, & fight the Lordes battels: for Saul thought, Mine hand shal not be vpon him, but the hand of the Philistims shalbe vpon him.
And Saul sayde to Dauid: Beholde my eldest daughter Merob, her I will geue thee to wife: Onely be a valiaunt sonne vnto me, & fight the Lordes battayles. For Saul thought: Mine hand shall not be vpon him, but the hande of the Philistines shalbe vpon him.
And Saul said to David, Behold my elder daughter Merab, her will I give thee to wife: only be thou valiant for me, and fight the LORD'S battles. For Saul said, Let not mine hand be upon him, but let the hand of the Philistines be upon him.
And Saul saith unto David, `Lo, my elder daughter Merab -- her I give to thee for a wife; only, be to me for a son of valour, and fight the battles of Jehovah;' and Saul said, `Let not my hand be on him, but let the hand of the Philistines be upon him.'
And Saul said to David, Behold, my elder daughter Merab, her will I give thee to wife: only be thou valiant for me, and fight Jehovah's battles. For Saul said, Let not my hand be upon him, but let the hand of the Philistines be upon him.
And Saul said to David, Behold, my elder daughter Merab, her will I give thee to wife: only be thou valiant for me, and fight Jehovah's battles. For Saul said, Let not my hand be upon him, but let the hand of the Philistines be upon him.
And Saul said to David, Here is my oldest daughter Merab, whom I will give you for your wife: only be strong for me, fighting in the Lord's wars. For Saul said, Let it not be through me that his fate comes to him, but through the Philistines.
Saul said to David, "Behold, my elder daughter Merab, I will give her to you as wife. Only be valiant for me, and fight Yahweh's battles." For Saul said, "Don't let my hand be on him, but let the hand of the Philistines be on him."
Then Saul said to David,“Here’s my oldest daughter, Merab. I want to give her to you in marriage. Only be a brave warrior for me and fight the battles of the LORD.”For Saul thought,“There’s no need for me to raise my hand against him. Let it be the hand of the Philistines!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 David sa til Saul: Hvem er jeg, og hva er mitt liv eller min fars slekt i Israel, at jeg skal bli kongens svigersønn?
19 Men da tiden kom da Merab, Sauls datter, skulle bli gitt til David, ble hun gitt til Adriel fra Mehola til kone.
20 Michal, Sauls datter, elsket David, og de fortalte Saul, og dette behaget ham.
21 Saul sa: Jeg skal gi henne til ham, så hun kan være en felle for ham, og filisternes hånd kan være mot ham. Derfor sa Saul til David: I dag skal du bli min svigersønn for andre gang.
22 Saul befalte sine tjenere å snakke med David i hemmelighet og si: Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svigersønn.
23 Sauls tjenere gjentok disse ordene i Davids ører. David sa: Er det en liten sak for dere å bli kongens svigersønn, siden jeg er en fattig mann, og lettet fra?
24 Sauls tjenere fortalte ham, og sa: Slik talte David.
25 Saul sa: Dette skal dere si til David: Kongen ønsker ingen medgift, bare hundre filisteres forhud, for å hevne seg på kongens fiender. Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.
26 Da hans tjenere fortalte David disse ordene, var David glad for tanken på å bli kongens svigersønn. Tiden gikk ikke ut,
27 så David og hans menn skyndte seg bort og drepte to hundre filistiske menn. David kom med deres forhud og ga dem fullt antall til kongen, så han kunne bli kongens svigersønn. Saul ga ham Michal, sin datter, til kone.
28 Saul så og visste at Herren var med David, og Michal, Sauls datter, elsket ham.
29 Saul ble enda mer redd for David, og Saul var Davids fiende hele tiden.
30 Da filisternes fyrster dro i krig, skjedde det hver gang de dro ut, at David oppførte seg klokere enn alle Sauls tjenere, slik at hans navn ble høyt ansett.
12 Abner sendte bud til David og sa: «Hvem tilhører landet? Gjør en pakt med meg, så skal min hånd være med deg for å få hele Israel over til deg.»
13 David svarte: «Godt, jeg vil gjøre en pakt med deg. Men jeg krever én ting av deg, at du ikke ser meg før du har brakt Mikal, Sauls datter, til meg når du kommer for å se meg.»
14 David sendte bud til Isjboset, Sauls sønn, og sa: «Gi meg min kone Mikal, som jeg vant til meg med hundre filisters forhuder.»
25 Israels menn sa: Har dere sett denne mannen som stiger fram? Han stiger frem for å utfordre Israel. Den som slår ham, vil kongen gjøre svært rik og gi sin datter, og hans fars hus vil han gjøre fritt i Israel.
31 Da de hørte de ordene David talte, fortalte de det for Saul, og han sendte bud etter ham.
32 David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av denne mannen; din tjener vil gå ut og kjempe med denne filisteren.
33 Saul svarte David: Du kan ikke gå mot denne filisteren for å kjempe med ham, for du er bare en ung gutt, og han har vært en kriger fra ungdommen av.
37 David sa: Herren, som har reddet meg fra løvens klør og bjørnens klør, han vil også redde meg fra denne filisterens hånd. Saul sa til David: Gå, og Herren være med deg.
38 Saul kledde David i sine klær, satte en kobberhjelm på hans hode og kledde ham med en brynje.
57 Da David vendte tilbake etter å ha felt filisteren, tok Abner ham med til Saul, mens han holdt filisterens hode i hånden.
58 Saul spurte ham: Hvem er din far, unge mann? David svarte: Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem.
21 Kvinnen kom til Saul, og da hun så at han var sterkt urolig, sa hun: Se, din tjenestekvinne har lyttet til din røst, jeg har satt mitt liv på spill og hørt på de ordene du talte til meg.
22 Nå må du også lytte til din tjenestekvinnes røst, og la meg gi deg et stykke brød å spise, så du kan få styrke til å fortsette veien.
17 Saul sa til Mikal: Hvorfor har du lurt meg slik og latt min fiende slippe unna, så han unnslapp? Mikal svarte Saul: Han sa til meg: La meg gå, ellers vil jeg drepe deg.
5 David gikk hvor enn Saul sendte ham og oppførte seg klokt; og Saul satte ham over krigsfolket, og det var godt i folkets øyne og også i øynene til Sauls tjenere.
16 Men hele Israel og Juda elsket David, for han gikk ut og kom inn foran dem.
44 Saul hadde gitt sin datter Mikal, Davids kone, til Palti, sønn av Laish, som var fra Gallim.
49 Sauls sønner var Jonatan, Jisvi og Malkisja, og navnene til hans to døtre var: den førstefødte var Merab, og den yngste het Mikal.
1 Saul talte til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere om at de skulle drepe David. Men Jonathan, Sauls sønn, måte David meget.
11 Saul sendte budbringere til Davids hus for å vokte ham og drepe ham om morgenen. Men Mikal, Davids hustru, sa til ham: Hvis du ikke redder deg i natt, vil du bli drept i morgen.
55 Da Saul så David gå fram mot filisteren, sa han til Abner, hærføreren: Abner, hvem er sønnen til denne gutten? Abner svarte: Så sant du lever, konge, jeg vet det ikke.
17 Han sa til ham: Frykt ikke; for Sauls min fars hånd skal ikke finne deg; og du skal bli konge over Israel, og jeg skal være ved din side; og også min far Saul vet dette.
1 David sa i sitt hjerte: «En dag vil jeg gå til grunne ved Sauls hånd. Det finnes ikke noe bedre for meg enn å flykte til Filisterland; da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels grenser, og jeg skal unnslippe hans hånd.»
22 Saul sendte bud til Isai og sa: La David bli hos meg, for han har funnet nåde for mine øyne.
21 Sverg nå derfor for meg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg, og at du ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
13 Saul sa til ham: «Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, siden du har gitt ham brød og et sverd, og spurt Gud for ham, slik at han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, som i dag?»
7 Saul sa til sine tjenere som stod rundt ham: «Hør nå, dere Benjaminitter! Kommer Isais sønn til å gi dere alle jorder og vingårder? Kommer han til å gjøre dere til høvedsmenn over tusen og høvedsmenn over hundre,
17 Da kjente Saul igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, min herre, konge.
25 Da sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David; du skal gjøre store ting og dessuten seire. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
7 Kvinnene sang til hverandre mens de danset, og sa: Saul har drept sine tusener, men David sine titusener.
8 Saul ble svært sint, og dette ordet mislikte han; og han sa: De har tilskrevet David titusener, og meg har de bare tilskrevet tusener. Hva mer kan han få enn kongeriket?
15 Saul sendte budbringerne for å hente David og sa: Ta ham opp til meg i sengen, så jeg kan drepe ham.
18 Gjør det nå, for Herren har talt om David og sagt: ‘Ved min tjener Davids hånd vil jeg redde mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.’»
9 David sa til Saul: Hvorfor lytter du til folks ord som sier: Se, David søker å skade deg?
40 Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, talte de til henne og sa: David har sendt oss til deg for å ta deg til kone.
52 Det var hard krig mot filisterne alle Sauls dager, og når Saul så en mektig mann eller en tapper mann, tok han ham til seg.