1 Samuelsbok 28:21
Kvinnen kom til Saul, og da hun så at han var sterkt urolig, sa hun: Se, din tjenestekvinne har lyttet til din røst, jeg har satt mitt liv på spill og hørt på de ordene du talte til meg.
Kvinnen kom til Saul, og da hun så at han var sterkt urolig, sa hun: Se, din tjenestekvinne har lyttet til din røst, jeg har satt mitt liv på spill og hørt på de ordene du talte til meg.
Kvinnen kom bort til Saul og så at han var svært skjelven. Hun sa: Se, din tjenestekvinne har hørt på deg. Jeg har satt livet mitt på spill og gjort som du sa til meg.
Kvinnen kom bort til Saul og så at han var svært skremt. Hun sa til ham: Se, din tjenestekvinne har lyttet til din røst. Jeg satte livet mitt på spill og gjorde det du sa til meg.
Kvinnen kom bort til Saul og så at han var svært skremt. Hun sa til ham: Se, din tjenestekvinne har hørt på deg. Jeg har satt livet mitt i fare og gjort som du sa til meg.
Kvinnen kom til Saul og så at han var sterkt skremt. Hun sa: 'Se, din tjenestekvinne har adlydt deg; jeg har risikert livet og lyttet til det du sa til meg.'
Kvinnen kom til Saul og så at han var skremt. Hun sa til ham: Se, din tjenestekvinne har hørt din røst, og jeg har satt mitt liv i fare og adlydt dine ord som du talte til meg.
Og kvinnen kom til Saul, og så at han var sterkt plaget, og sa til ham: "Se, din tjener har lyttet til din stemme, og jeg har risikert mitt liv og lyttet til ordene dine."
Kvinnen kom til Saul og så hvor forskrekket han var. Hun sa: Din tjenerinne har lydt din røst. Jeg risikerte livet ved å adlyde deg.
Kvinnen kom til Saul, og da hun så hvor skjelven han var, sa hun til ham: 'Din tjenestekvinne har lyttet til deg. Jeg satte mitt liv på spill og adlød de ordene du sa til meg.'
Kvinnen gikk til Saul, og så at han var meget ute av seg, og hun sa til ham: Se, din tjenestekvinne har hørt på deg og satt livet på spill og gjort det du ba meg om.
Kvinnen gikk bort til Saul og så at han var dypt urolig. Hun sa til ham: 'Se, din tjenerinne har adlød deg; jeg har satt mitt liv på spill og fulgt dine ord nøye.'
Kvinnen gikk til Saul, og så at han var meget ute av seg, og hun sa til ham: Se, din tjenestekvinne har hørt på deg og satt livet på spill og gjort det du ba meg om.
Da kom kvinnen til Saul og så at han var skrekkslagen. Hun sa til ham: "Se, din tjenestekvinne har adlydt deg, jeg satte livet mitt på spill og adlød ordene du talte til meg.
When the woman came to Saul and saw that he was greatly distressed, she said to him, "Behold, your servant has obeyed you. I have taken my life in my hands and done as you requested.
Kvinnen kom bort til Saul og så at han var svært redd. Hun sa til ham: 'Se, din tjenerinne har hørt på deg og satt livet på spill. Jeg har gjort som du sa til meg.
Og Qvinden kom ind til Saul og saae, at han var saare forfærdet; og hun sagde til ham: See, din Tjenerinde adlød din Røst, og jeg satte mit Liv i min Haand og adlød dine Ord, som du talede til mig.
And the woman came unto Saul, and saw that he was sore troubled, and said unto him, Behold, thine handmaid hath obeyed thy voice, and I have put my life in my hand, and have hearkened unto thy words which thou spakest unto me.
Kvinnen kom til Saul og så at han var sterkt urolig. Hun sa til ham: Se, din tjenerinne har hørt på dine ord, og jeg har risikert mitt liv og fulgt det du har sagt til meg.
And the woman came to Saul, and saw that he was very troubled, and said to him, Behold, your maidservant has obeyed your voice, and I have put my life in my hand and have listened to your words which you spoke to me.
And the woman came unto Saul, and saw that he was sore troubled, and said unto him, Behold, thine handmaid hath obeyed thy voice, and I have put my life in my hand, and have hearkened unto thy words which thou spakest unto me.
Kvinnen kom til Saul og så at han var sterkt oppskaket. Hun sa til ham: 'Se, din tjenestekvinne har lyttet til din røst, og jeg har satt mitt liv i fare og lyttet til de ordene du har sagt til meg.
Kvinnen kom til Saul og så at han var svært urolig. Hun sa til ham: Se, din tjenestekvinne har adlydt din stemme, og jeg har satt mitt liv på spill og lyttet til det du sa til meg.
Og kvinnen kom til Saul og så at han var i stor nød, og sa til ham: Se nå, din tjener har hørt dine ord, og jeg har satt mitt liv i fare ved å gjøre som du sa.
And the woman{H802} came{H935} unto Saul,{H7586} and saw{H7200} that he was sore{H3966} troubled,{H926} and said{H559} unto him, Behold, thy handmaid{H8198} hath hearkened{H8085} unto thy voice,{H6963} and I have put{H7760} my life{H5315} in my hand,{H3709} and have hearkened{H8085} unto thy words{H1697} which thou spakest{H1696} unto me.
And the woman{H802} came{H935}{(H8799)} unto Saul{H7586}, and saw{H7200}{(H8799)} that he was sore{H3966} troubled{H926}{(H8738)}, and said{H559}{(H8799)} unto him, Behold, thine handmaid{H8198} hath obeyed{H8085}{(H8804)} thy voice{H6963}, and I have put{H7760}{(H8799)} my life{H5315} in my hand{H3709}, and have hearkened{H8085}{(H8799)} unto thy words{H1697} which thou spakest{H1696}{(H8765)} unto me.
And the woman wente into Saul, & sawe that he was sore vexed, and sayde vnto him: Beholde, thy handmayde hath herkened vnto thy voyce, and I haue put my soule in my hande, so that I haue herkened vnto yi wordes which thou spakest vnto me.
Then the woman came vnto Saul, & sawe that he was sore troubled, and said vnto him, See, thine handmaide hath obeyed thy voyce, and I haue put my soule in mine hande, and haue obeyed thy wordes which thou saydest vnto me.
And the woman came vnto Saul, & sawe that he was sore troubled, & sayde vnto him: See, thyne handmayde hath obeyed thy voyce, & haue put my soule in my hand, and haue hearkened vnto thy wordes which thou sayedst vnto me.
And the woman came unto Saul, and saw that he was sore troubled, and said unto him, Behold, thine handmaid hath obeyed thy voice, and I have put my life in my hand, and have hearkened unto thy words which thou spakest unto me.
And the woman cometh in unto Saul, and seeth that he hath been greatly troubled, and saith unto him, `Lo, thy maid-servant hath hearkened to thy voice, and I put my soul in my hand, and I obey thy words which thou hast spoken unto me;
And the woman came unto Saul, and saw that he was sore troubled, and said unto him, Behold, thy handmaid hath hearkened unto thy voice, and I have put my life in my hand, and have hearkened unto thy words which thou spakest unto me.
And the woman came unto Saul, and saw that he was sore troubled, and said unto him, Behold, thy handmaid hath hearkened unto thy voice, and I have put my life in my hand, and have hearkened unto thy words which thou spakest unto me.
And the woman came to Saul and saw that he was in great trouble, and said to him, See now, your servant has given ear to your words, and I have put my life in danger by doing what you said.
The woman came to Saul, and saw that he was very troubled, and said to him, "Behold, your handmaid has listened to your voice, and I have put my life in my hand, and have listened to your words which you spoke to me.
When the woman came to Saul and saw how terrified he was, she said to him,“Your servant has done what you asked. I took my life into my own hands and did what you told me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Nå må du også lytte til din tjenestekvinnes røst, og la meg gi deg et stykke brød å spise, så du kan få styrke til å fortsette veien.
7 Da sa Saul til tjenerne sine: Søk opp for meg en kvinne som har en åndemanerånd, så jeg kan gå til henne og spørre henne. Tjenerne svarte: Se, i En-Dor er det en kvinne som har en åndemanerånd.
8 Saul forkledde seg og tok på andre klær, og han gikk av sted med to menn. De kom om natten til kvinnen, og han sa: Åndeman for meg, og kall fram den jeg nevner for deg.
9 Kvinnen svarte ham: Se, du vet hva Saul har gjort, hvordan han har utryddet de som har åndemaning og trolldom fra landet. Hvorfor setter du da en felle for meg, så jeg skal dø?
10 Saul sverget til henne ved Herren og sa: Så sant Herren lever, skal ingen straff ramme deg for dette.
11 Da spurte kvinnen: Hvem skal jeg kalle fram for deg? Han svarte: Kall fram Samuel.
12 Da kvinnen så Samuel, ropte hun høyt og sa til Saul: Hvorfor har du narret meg? Du er jo Saul!
13 Kongen sa til henne: Vær ikke redd! Hva ser du? Kvinnen sa til Saul: Jeg ser en guds-skikkelse stige opp fra jorden.
14 Han spurte: Hvordan ser han ut? Hun svarte: Det er en gammel mann som stiger opp, kledd i en kåpe. Saul forsto at det var Samuel, og han bøyde seg ned med ansiktet mot jorden og tilba.
15 Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg ved å kalle meg fram? Saul svarte: Jeg er i stor nød, for filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg og svarer meg ikke mer, verken gjennom profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for at du skal fortelle meg hva jeg skal gjøre.
20 Da falt Saul straks langflat på jorden og ble fylt av frykt over Samuels ord. Han hadde nemlig ikke spist noe hele dagen og natten, så han hadde ingen styrke igjen.
24 Saul sa til Samuel: Jeg har syndet, for jeg har overtrådt Herrens befaling og dine ord, fordi jeg fryktet folket og adlød deres stemme.
24 Kvinnen hadde en gjøkalv i huset, og hun skyndte seg å slakte den. Hun tok mel og knadde det, og hun bakte usyret brød av det.
25 Hun satte det foran Saul og hans tjenere, og de spiste. Deretter sto de opp og dro bort den natten.
13 Samuel kom til Saul, og Saul sa til ham: Velsignet er du av Herren; jeg har utført Herrens befaling.
14 Samuel sa: Hva er da denne brekingen av sauer jeg hører, og lyden av storfeet jeg hører?
15 Og nå, siden jeg har kommet for å tale dette ord til min herre kongen, er det fordi folket har gjort meg redd. Din tjenerinne sa: Jeg vil nå tale til kongen; kanskje vil kongen oppfylle sin tjeners anmodning.
16 For kongen vil høre, for å fri sin tjener ut av hånden til mannen som vil ødelegge meg og min sønn sammen ut av Guds arv.
11 Vil mennene i Ke'ila overgi meg til hans hånd? Vil Saul komme ned, som din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, jeg ber deg, fortell din tjener. Herren sa: Han vil komme ned.
21 Saul sa: Velsignet være dere av Herren; for dere har hatt medlidenhet med meg.
12 Saul sa: «Hør nå, du Ahitubs sønn!» Han svarte: «Her er jeg, herre.»
13 Saul sa til ham: «Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, siden du har gitt ham brød og et sverd, og spurt Gud for ham, slik at han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, som i dag?»
24 Sauls tjenere fortalte ham, og sa: Slik talte David.
17 Da kjente Saul igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, min herre, konge.
18 Han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Eller hvilken ondskap er det i min hånd?
17 Saul sa til David: Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til kone. Vær bare modig for meg, og kjemp Herrens kamper. For Saul tenkte: La ikke min hånd komme over ham, men la filisternes hånd gjøre det.
27 Da de gikk ned mot utkanten av byen, sa Samuel til Saul: La tjeneren gå foran oss (og han gikk foran), men stå du stille litt, så jeg kan la deg høre Guds ord.
21 Da sa Saul: Jeg har syndet; vend tilbake, min sønn David; for jeg skal ikke gjøre deg noe vondt mer, fordi du aktet mitt liv høyt i dag. Se, jeg har handlet som en tåpe og har gjort en stor feil.
31 Da de hørte de ordene David talte, fortalte de det for Saul, og han sendte bud etter ham.
20 Saul sa til Samuel: Ja, jeg har adlydt Herrens stemme og har gått den veien Herren sendte meg på, og jeg har brakt Agag, Amalek-kongen, og har utslettet Amalekittene.
21 Saul sa: Jeg skal gi henne til ham, så hun kan være en felle for ham, og filisternes hånd kan være mot ham. Derfor sa Saul til David: I dag skal du bli min svigersønn for andre gang.
22 Saul befalte sine tjenere å snakke med David i hemmelighet og si: Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svigersønn.
9 David sa til Saul: Hvorfor lytter du til folks ord som sier: Se, David søker å skade deg?
10 Se, i dag har dine egne øyne sett at Herren gav deg i min hånd i hulen. Noen ba meg drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.
10 Så snart han hadde ofret brennofferet, se, da kom Samuel. Saul gikk ut for å møte ham og velsigne ham.
11 Samuel sa: Hva har du gjort? Saul svarte: Fordi jeg så at folket spredte seg fra meg, og at du ikke kom innen de fastsatte dagene, og at filisterne samlet seg i Mikmasj,
12 så tenkte jeg: Nå kommer filisterne ned mot meg til Gilgal, og jeg har ikke formildet Herrens velvilje. Jeg tvang meg derfor og ofret brennofferet.
12 Da sa kvinnen: La din tjenerinne få tale et ord til min herre kongen. Han sa: Tal.
4 Da sa Saul til våpensveinen sin: Trekk ditt sverd og stikk det gjennom meg, så ikke disse uomskårne kommer og stikker meg gjennom og mishandler meg. Men våpensveinen hans ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul sitt eget sverd og kastet seg på det.
16 Det skjedde da David hadde talt disse ordene til Saul, at Saul sa: Er dette din stemme, min sønn David? Saul løftet opp sin røst og gråt.
5 Da kom Saul, som kom etter oksene fra marken; og Saul sa: Hva lider folket siden de gråter? Og de fortalte ham ordene fra mennene i Jabesh.
17 Han nærmet seg henne, og kvinnen sa: Er du Joab? Han svarte: Ja, jeg er det. Så sa hun til ham: Hør din tjenestekvinnes ord. Han svarte: Jeg hører.
5 Da Saul så filisternes hær, ble han redd, og hjertet hans skalv sterkt.
10 Saul sa til sin tjener: Godt sagt; kom, la oss gå. Så dro de til byen der Guds mann var.
17 Saul sa til Mikal: Hvorfor har du lurt meg slik og latt min fiende slippe unna, så han unnslapp? Mikal svarte Saul: Han sa til meg: La meg gå, ellers vil jeg drepe deg.
18 Saul nærmet seg Samuel i porten og sa: Vær så snill å fortelle meg hvor seerens hus er.
15 Saul sendte budbringerne for å hente David og sa: Ta ham opp til meg i sengen, så jeg kan drepe ham.
16 Da sa Samuel til Saul: Bli her, så skal jeg fortelle deg hva Herren har sagt til meg i natt. Han sa: Tal.
4 Da sa Saul til sin våpenbærer: «Dra ditt sverd og gjennombor meg, for at disse uomskårne ikke skal komme og mishandle meg.» Men våpenbæreren ville ikke, for han var redd. Da tok Saul sitt sverd og kastet seg på det.
11 Saul sendte budbringere til Davids hus for å vokte ham og drepe ham om morgenen. Men Mikal, Davids hustru, sa til ham: Hvis du ikke redder deg i natt, vil du bli drept i morgen.