1 Samuelsbok 28:22
Nå må du også lytte til din tjenestekvinnes røst, og la meg gi deg et stykke brød å spise, så du kan få styrke til å fortsette veien.
Nå må du også lytte til din tjenestekvinnes røst, og la meg gi deg et stykke brød å spise, så du kan få styrke til å fortsette veien.
Hør nå også på din tjenestekvinne: La meg sette fram et stykke brød for deg, og spis, så du får styrke når du går videre.
Hør nå også du på din tjenestekvinnes ord! La meg sette fram et stykke brød for deg, og spis, så får du styrke når du skal gå videre.
Og nå, vær så snill: Hør også du på din tjenestekvinne! La meg sette fram et stykke brød for deg, og spis, så får du styrke når du skal gå videre på veien.
Nå må du også adlyde din tjenestekvinne. La meg sette et stykke brød foran deg, og spis, så du får styrke når du skal dra videre.'
Nå ber jeg deg, hør også på din tjenestekvinnes røst, og la meg sette frem et stykke brød for deg, så du kan spise og få styrke når du går videre.
Derfor ber jeg deg, lytt også nå til stemmen til din tjener, og la meg sette litt brød foran deg, så du kan få styrke til å gå videre."
Nå ber jeg deg, lytt også til din tjenerinnes stemme. La meg gi deg litt mat, så du får styrke til reisen.
Nå ber jeg deg også lytte til din tjenestekvinne. La meg sette frem litt brød for deg, spis det så du får styrke når du skal dra din vei.'
Derfor, vær så snill, hør også på din tjenestekvinne, og la meg sette frem en bit brød for deg; spis, så du får styrke når du går videre.
Derfor ber jeg deg, hør også på din tjenerinne, og la meg sette fram et stykke brød for deg, så du kan spise og få krefter til reisen videre.
Derfor, vær så snill, hør også på din tjenestekvinne, og la meg sette frem en bit brød for deg; spis, så du får styrke når du går videre.
Hør nå også på din tjenestekvinne, og la meg sette foran deg et stykke brød å spise, så du kan få styrke når du går din vei."
Now please listen to your servant and let me set a piece of bread before you to eat, so you may have strength when you go on your way."
Nå ber jeg deg, hør også på din tjenerinne og la meg få sette fram et stykke brød for deg. Spis, så du får styrke når du skal dra av sted.'
Saa adlyd nu ogsaa, Kjære, din Tjenerindes Røst, saa vil jeg sætte en Mundfuld Brød for dig, og æd, at der kan være Kraft i dig, naar du gaaer paa Veien.
Now therefore, I pray thee, hearken thou also unto the voice of thine handmaid, and let me set a morsel of bread before thee; and eat, that thou mayest have strength, when thou goest on thy way.
Nå ber jeg deg, lyt også du til stemmen til din tjenerinne. La meg sette fram litt mat for deg, og spis, så du kan bli styrket når du skal dra av sted.
Now therefore, please listen also to the voice of your maidservant, and let me set a morsel of bread before you; and eat, that you may have strength when you go on your way.
Now therefore, I pray thee, hearken thou also unto the voice of thine handmaid, and let me set a morsel of bread before thee; and eat, that thou mayest have strength, when thou goest on thy way.
Så nå, hør også du på din tjenestekvinne, og la meg sette fram et stykke brød for deg, så du kan spise og få styrke når du skal dra videre.'
Så jeg ber deg, lytt også til din tjenestekvinne, og la meg få sette fram et stykke brød for deg; spis, så du får styrke når du går din vei.
Så nå, lytt til din tjeners stemme, og la meg gi deg litt brød; og spis noe, så du kan få styrke når du går videre.
Now therefore, I pray thee, hearken{H8085} thou also unto the voice{H6963} of thy handmaid,{H8198} and let me set{H7760} a morsel{H6595} of bread{H3899} before{H6440} thee; and eat,{H398} that thou mayest have strength,{H3581} when thou goest{H3212} on thy way.{H1870}
Now therefore, I pray thee, hearken{H8085}{(H8798)} thou also unto the voice{H6963} of thine handmaid{H8198}, and let me set{H7760}{(H8799)} a morsel{H6595} of bread{H3899} before{H6440} thee; and eat{H398}{(H8798)}, that thou mayest have strength{H3581}, when thou goest{H3212}{(H8799)} on thy way{H1870}.
Therfore folowe thou also the voyce of thy handmayde. I wil set a morsell of bred before the to eate, that thou mayest come to thy strength, & go yi waye.
Now therefore, I pray thee, hearke thou also vnto ye voyce of thine handmaid, & let me set a morsell of bread before thee, that thou mayest eat and get thee strength, and go on thy iourney.
Nowe therefore I pray thee hearken thou also vnto the voyce of thyne handmayde, and let me set a morsell of bread before thee, that thou mayest eate, and get thee strength, & then go on thy iourney.
Now therefore, I pray thee, hearken thou also unto the voice of thine handmaid, and let me set a morsel of bread before thee; and eat, that thou mayest have strength, when thou goest on thy way.
and now, hearken, I pray thee, also thou, to the voice of thy maid-servant, and I set before thee a morsel of bread, and eat, and there is in thee power when thou goest in the way.'
Now therefore, I pray thee, hearken thou also unto the voice of thy handmaid, and let me set a morsel of bread before thee; and eat, that thou mayest have strength, when thou goest on thy way.
Now therefore, I pray thee, hearken thou also unto the voice of thy handmaid, and let me set a morsel of bread before thee; and eat, that thou mayest have strength, when thou goest on thy way.
So now, give ear to the voice of your servant, and let me give you a little bread; and take some food to give you strength when you go on your way.
Now therefore, please listen also to the voice of your handmaid, and let me set a morsel of bread before you; and eat, that you may have strength, when you go on your way."
Now it’s your turn to listen to your servant! Let me set before you a bit of bread so that you can eat. When you regain your strength, you can go on your way.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Da falt Saul straks langflat på jorden og ble fylt av frykt over Samuels ord. Han hadde nemlig ikke spist noe hele dagen og natten, så han hadde ingen styrke igjen.
21 Kvinnen kom til Saul, og da hun så at han var sterkt urolig, sa hun: Se, din tjenestekvinne har lyttet til din røst, jeg har satt mitt liv på spill og hørt på de ordene du talte til meg.
23 Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men hans tjenere, sammen med kvinnen, nødde ham, så han hørte på deres stemme. Da reiste han seg opp fra jorden og satte seg på sengen.
24 Kvinnen hadde en gjøkalv i huset, og hun skyndte seg å slakte den. Hun tok mel og knadde det, og hun bakte usyret brød av det.
25 Hun satte det foran Saul og hans tjenere, og de spiste. Deretter sto de opp og dro bort den natten.
22 Samuel tok Saul og hans tjener med seg, og førte dem inn i gjesterommet, og satte dem på den beste plassen blant de som var innbudt, omkring tretti personer.
23 Samuel sa til kokken: Bring hit det stykke jeg ga deg, det som jeg sa du skulle sette til side.
24 Kokken tok opp låret og det som var på det, og satte det foran Saul. Samuel sa: Se, dette er blitt holdt tilbake for deg, sett det foran deg og spis; for det er bevart for deg til den bestemte tiden, for jeg har invitert folket. Så Saul spiste med Samuel den dagen.
5 Jeg skal ta litt brød, så dere kan styrke hjertene deres. Etterpå kan dere dra videre, siden dere har kommet forbi deres tjener." De sa: "Gjør som du har sagt."
12 Da sa kvinnen: La din tjenerinne få tale et ord til min herre kongen. Han sa: Tal.
11 Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta også med deg et stykke brød til meg.
12 Saul sa: «Hør nå, du Ahitubs sønn!» Han svarte: «Her er jeg, herre.»
13 Saul sa til ham: «Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, siden du har gitt ham brød og et sverd, og spurt Gud for ham, slik at han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, som i dag?»
27 Denne gaven som din tjenerinne har brakt til min herre, la den bli gitt til de unge mennene som følger min herre.
28 Tilgi, vær så snill, din tjenerinnes overtredelse. For Herren vil visselig gjøre min herres hus trygt, fordi min herre kjemper Herrens kamper, og det skal ikke bli funnet noe ondt hos deg alle dine dager.
7 Saul sa til tjeneren sin: Men se, hvis vi går, hva skal vi ta med til mannen? For brødet er oppbrukt i våre sekker, og vi har ingen gave å gi til Guds mann. Hva har vi?
8 Tjeneren svarte igjen og sa til Saul: Se, jeg har en fjerdedel av en sekel sølv; det vil jeg gi til Guds mann, så han kan fortelle oss veien.
15 Og nå, siden jeg har kommet for å tale dette ord til min herre kongen, er det fordi folket har gjort meg redd. Din tjenerinne sa: Jeg vil nå tale til kongen; kanskje vil kongen oppfylle sin tjeners anmodning.
16 For kongen vil høre, for å fri sin tjener ut av hånden til mannen som vil ødelegge meg og min sønn sammen ut av Guds arv.
17 Din tjenerinne sa: La ordet fra min herre kongen være et trøstens ord, for som en Guds engel, slik er min herre kongen til å skjelne mellom godt og ondt; og Herren din Gud være med deg.
18 Da svarte kongen kvinnen: Vær så snill, ikke skjul noe for meg av det jeg vil spørre deg om. Kvinnen sa: La nå min herre kongen tale.
18 Hun sa: La din tjenestekvinne finne nåde for dine øyne. Så gikk kvinnen sin vei og spiste, og hennes ansikt var ikke bedrøvet lenger.
19 Samuel svarte Saul: Jeg er seeren. Gå opp foran meg til det høye stedet, for du skal spise med meg i dag, og i morgen tidlig vil jeg la deg gå og fortelle deg alt det som er i ditt hjerte.
11 Vil mennene i Ke'ila overgi meg til hans hånd? Vil Saul komme ned, som din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, jeg ber deg, fortell din tjener. Herren sa: Han vil komme ned.
27 Da de gikk ned mot utkanten av byen, sa Samuel til Saul: La tjeneren gå foran oss (og han gikk foran), men stå du stille litt, så jeg kan la deg høre Guds ord.
21 Saul sa: Velsignet være dere av Herren; for dere har hatt medlidenhet med meg.
18 Han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Eller hvilken ondskap er det i min hånd?
19 La nå min herre kongen høre sin tjeners ord. Dersom Herren har oppildnet deg mot meg, la ham motta et offer. Men om det er mennesker, må de være forbannet av Herren, for de har drevet meg ut i dag, så jeg ikke skal ha del i Herrens arv, og sier: Gå, tjen andre guder.
11 Da spurte kvinnen: Hvem skal jeg kalle fram for deg? Han svarte: Kall fram Samuel.
12 Da kvinnen så Samuel, ropte hun høyt og sa til Saul: Hvorfor har du narret meg? Du er jo Saul!
17 Saul sa til David: Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til kone. Vær bare modig for meg, og kjemp Herrens kamper. For Saul tenkte: La ikke min hånd komme over ham, men la filisternes hånd gjøre det.
14 Han spurte: Hvordan ser han ut? Hun svarte: Det er en gammel mann som stiger opp, kledd i en kåpe. Saul forsto at det var Samuel, og han bøyde seg ned med ansiktet mot jorden og tilba.
15 Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg ved å kalle meg fram? Saul svarte: Jeg er i stor nød, for filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg og svarer meg ikke mer, verken gjennom profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for at du skal fortelle meg hva jeg skal gjøre.
28 Jonatan svarte Saul: "David ba om tillatelse til å dra til Betlehem."
29 Han sa: 'La meg gå, vær så snill, for vår familie har et offer i byen, og min bror har beordret meg til å være der. Og nå, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la meg da dra og se mine brødre.' Derfor har han ikke kommet til kongens bord."
28 Kongen sa til henne: Hva er problemet ditt? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi din sønn, så vi kan spise ham i dag, så spiser vi min sønn i morgen.
3 Så hva har du for hånden? Gi meg fem brød i hånden, eller hva som måtte være tilgjengelig.
24 Sauls tjenere fortalte ham, og sa: Slik talte David.
22 Saul befalte sine tjenere å snakke med David i hemmelighet og si: Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svigersønn.
4 De vil hilse på deg og gi deg to brød, som du skal ta imot.
9 Kvinnen svarte ham: Se, du vet hva Saul har gjort, hvordan han har utryddet de som har åndemaning og trolldom fra landet. Hvorfor setter du da en felle for meg, så jeg skal dø?
28 Da svarte en av folket og sa: Din far tok folk under en alvorlig ed og sa: Forbannet være den som spiser mat denne dagen. Og folket var svekket.
7 David sa til ham: Vær ikke redd, for jeg vil vise deg vennlighet for din far Jonatans skyld. Jeg vil gi deg tilbake all Sauls eiendom, og du skal alltid spise ved mitt bord.
28 For hele min fars hus var bare døde menn foran min herre kongen; og likevel satte du din tjener blant de som fikk spise ved ditt eget bord. Hvilken rett har jeg da til å rope mer til kongen?
13 Hun sa da: La meg finne velvilje for dine øyne, herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestepike, selv om jeg ikke er som en av dine tjenestepiker.
24 Mennene av Israel var i nød den dagen; for Saul hadde lagt folket under ed og sagt: Forbannet være den som spiser noe før det blir kveld, og jeg har tatt hevn på mine fiender. Så ingen av folket spiste noe.
10 Se, i dag har dine egne øyne sett at Herren gav deg i min hånd i hulen. Noen ba meg drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.
15 Derfor skal Herren være dommer og dømme mellom meg og deg, se og føre min sak, og frelse meg fra din hånd.
8 Spør dine unge menn, så vil de fortelle deg. La de unge mennene finne nåde for dine øyne, for vi er kommet på en god dag. Gi, vær så snill, hva enn du har for hånden til dine tjenere og til din sønn David.