1 Samuelsbok 14:28

Norsk oversettelse av Webster

Da svarte en av folket og sa: Din far tok folk under en alvorlig ed og sa: Forbannet være den som spiser mat denne dagen. Og folket var svekket.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 14:24 : 24 Mennene av Israel var i nød den dagen; for Saul hadde lagt folket under ed og sagt: Forbannet være den som spiser noe før det blir kveld, og jeg har tatt hevn på mine fiender. Så ingen av folket spiste noe.
  • 1 Sam 14:43 : 43 Da sa Saul til Jonatan: Fortell meg hva du har gjort. Jonatan fortalte ham og sa: Jeg smakte virkelig litt honning med enden av staven som var i min hånd, og se, jeg må dø.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    29Da sa Jonatan: Min far har forstyrret landet. Se hvordan mine øyne ble opplyst fordi jeg smakte litt av denne honningen.

    30Hvor mye mer, hvis folket hadde spist fritt idag av byttet fra fiendene de fant? For nå har det ikke vært noen stor nedslakting blant filisterne.

    31De slo filisterne den dagen fra Mikmas til Ajalon. Folket var meget svekket;

    32og folket kastet seg over byttet, tok sauer, okser og kalver, og slaktet dem på bakken; og folket spiste dem med blodet.

    33Da ble det sagt til Saul: Se, folket synder mot Herren ved at de spiser med blodet. Han sa: Dere har handlet svikaktig; velt en stor stein til meg i dag.

    34Saul sa: Spre dere blant folket, og si til dem: Hør, hver mann skal bringe sin okse og sitt sau til meg, og slakte dem her og spise; og synd ikke mot Herren ved å spise med blodet. Så brakte alle folkene hver sin okse med seg den natten, og de slaktet dem der.

  • 83%

    24Mennene av Israel var i nød den dagen; for Saul hadde lagt folket under ed og sagt: Forbannet være den som spiser noe før det blir kveld, og jeg har tatt hevn på mine fiender. Så ingen av folket spiste noe.

    25Alle folket kom inn i skogen, og der var det honning på bakken.

    26Når folket kom inn i skogen, se, så dryppet honningen; men ingen rakte hånden til munnen, for folket fryktet eden.

    27Men Jonatan hadde ikke hørt når faren hans tok folket under ed; derfor rakte han frem enden av staven han hadde i hånden, dyppet den i honningkaken og førte hånden til munnen; og hans øyne ble opplyst.

  • 76%

    43Da sa Saul til Jonatan: Fortell meg hva du har gjort. Jonatan fortalte ham og sa: Jeg smakte virkelig litt honning med enden av staven som var i min hånd, og se, jeg må dø.

    44Saul sa: Gud gjøre så og mer også; for du skal visselig dø, Jonatan.

    45Men folket sa til Saul: Skal Jonatan dø, han som har brakt denne store frelsen i Israel? Langt derifra; så sant Herren lever, ikke en hår av hans hode skal falle til jorden; for han har arbeidet med Gud denne dagen. Så folket reddet Jonatan, og han døde ikke.

  • 75%

    34Så reiste Jonatan seg fra bordet i voldsom vrede, og spiste ikke mat den andre dagen i måneden; for han sørget over David, fordi hans far hadde handlet skammelig mot ham.

    35Det hendte om morgenen at Jonatan gikk ut på marken til den avtale tid med David, og en liten gutt var med ham.

  • 35Hele folket kom for å få David til å spise brød mens det ennå var dag, men David sverget og sa: «Måtte Gud gjøre slik mot meg og mer til, om jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.»

  • 73%

    38Saul sa: Kom hit, alle dere høvdinger blant folket, og se og forstå hva denne synden er i dag.

    39For, så sant Herren lever, som frelser Israel, om det er i Jonatan min sønn, skal han visselig dø. Men det var ingen blant hele folket som svarte ham.

    40Da sa han til hele Israel: Dere skal være på den ene siden, og jeg og Jonatan min sønn på den andre siden. Og folket sa til Saul: Gjør hva som synes godt for deg.

  • 1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forlegning der på den andre siden. Men han fortalte det ikke til faren.

  • 29og honning, smør, sauer og kumelk til David og folket som var med ham for å spise, for de sa: Folket er sultne, trette og tørste i ødemarken.

  • 71%

    27Det skjedde dagen etter nymånen, den andre dagen, at Davids plass fortsatt var tom; og Saul sa til Jonatan, hans sønn: "Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til bordet, verken i går eller i dag?"

    28Jonatan svarte Saul: "David ba om tillatelse til å dra til Betlehem."

    29Han sa: 'La meg gå, vær så snill, for vår familie har et offer i byen, og min bror har beordret meg til å være der. Og nå, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la meg da dra og se mine brødre.' Derfor har han ikke kommet til kongens bord."

    30Da flammet Sauls vrede opp mot Jonatan, og han sa: "Du sønn av en opprørsk kvinne, vet jeg ikke at du har valgt Isais sønn til skam for deg selv og til skam for din mors nakenhet?"

  • 71%

    28Kongen sa til henne: Hva er problemet ditt? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi din sønn, så vi kan spise ham i dag, så spiser vi min sønn i morgen.

    29Så kokte vi min sønn og spiste ham, og jeg sa til henne neste dag: Gi din sønn, så vi kan spise ham; men hun har gjemt bort sin sønn.

  • 70%

    9Jonatan sa: "Det være langt fra deg; for hvis jeg visste at min far hadde besluttet å skade deg, skulle jeg ikke da fortelle deg det?"

    10Da sa David til Jonatan: "Hvem skal fortelle meg hvis din far svarer deg strengt?"

  • 70%

    22Nå må du også lytte til din tjenestekvinnes røst, og la meg gi deg et stykke brød å spise, så du kan få styrke til å fortsette veien.

    23Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men hans tjenere, sammen med kvinnen, nødde ham, så han hørte på deres stemme. Da reiste han seg opp fra jorden og satte seg på sengen.

    24Kvinnen hadde en gjøkalv i huset, og hun skyndte seg å slakte den. Hun tok mel og knadde det, og hun bakte usyret brød av det.

    25Hun satte det foran Saul og hans tjenere, og de spiste. Deretter sto de opp og dro bort den natten.

  • 20Da falt Saul straks langflat på jorden og ble fylt av frykt over Samuels ord. Han hadde nemlig ikke spist noe hele dagen og natten, så han hadde ingen styrke igjen.

  • 32Jonatan svarte sin far Saul og sa til ham: "Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?"

  • 9Han tok det i hendene sine og gikk videre mens han spiste. Da han kom til faren og moren, ga han dem, og de spiste. Men han fortalte dem ikke at han hadde tatt honningen fra løvens kropp.

  • 22men vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på det stedet som han hadde sagt til deg: Du skal ikke spise brød eller drikke vann, skal ikke din kropp komme til dine fedres grav.

  • 13Saul sa til ham: «Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, siden du har gitt ham brød og et sverd, og spurt Gud for ham, slik at han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, som i dag?»

  • 12Mennene i forlegningen ropte til Jonatan og hans våpenbærer: Kom opp til oss, så skal vi vise dere noe. Jonatan sa til sin våpenbærer: Kom etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.

  • 68%

    2Jonatan svarte ham: "Langt derifra; du skal ikke dø. Min far gjør ingenting stort eller smått uten å fortelle det til meg, så hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det er ikke sant."

    3David sverget og sa: "Din far vet godt at jeg har funnet nåde for dine øyne, og han sier: Ikke la Jonatan få vite dette, så han ikke blir bedrøvet. Men så sant Herren lever og så sant du lever, det er bare et skritt mellom meg og døden."

  • 55så han ikke gir dem noe av barna i sitt kjøtt som han eter fordi han ikke har noe igjen, i beleiringen og nøden som fienden vil tvinge på deg i alle dine porter.

  • 18Si til folket: Hellige dere til i morgen, og dere skal få kjøtt å spise; for dere har gråtet innfor Herren og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? Det gikk oss godt i Egypt. Derfor vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.

  • 12De ga ham også et stykke fiken-kake og to klaser rosiner. Etter at han hadde spist, kom ånden tilbake til ham, for han hadde ikke spist brød eller drukket vann på tre dager og tre netter.

  • 3Jesus svarte dem: "Har dere ikke lest hva David gjorde da han var sulten, han og de som var med ham;

  • 12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul, Jonatan, hans sønn, for folket til Herren og for Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.

  • 21Nå var det hebreere som tidligere hadde vært med filisterne, som nå var oppe med dem til leiren, de også ble med Israelittene som var med Saul og Jonatan.

  • 6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til forlegningen til disse uomskårne; kanskje vil Herren handle for oss, for det er ingen hindring for Herren å frelse med mange eller med få.

  • 17Da sa Saul til folket som var med ham: Tell nå og se hvem som er borte fra oss. Da de hadde telt, se, da var Jonatan og hans våpenbærer ikke der.