2 Samuelsbok 21:4
Gibeonittene sa til ham: Det handler ikke om sølv eller gull mellom oss og Saul eller hans hus; heller ikke er det for oss å drepe noen i Israel. Han sa: Hva dere enn sier, det vil jeg gjøre for dere.
Gibeonittene sa til ham: Det handler ikke om sølv eller gull mellom oss og Saul eller hans hus; heller ikke er det for oss å drepe noen i Israel. Han sa: Hva dere enn sier, det vil jeg gjøre for dere.
Da sa gibeonittene til ham: Vi krever ikke sølv eller gull av Saul eller hans hus, og for vår skyld skal du ikke drepe noen mann i Israel. Han svarte: Det dere sier, vil jeg gjøre for dere.
Gibeonittene svarte ham: «Det står ikke på sølv eller gull mellom oss og Saul og hans hus, og vi har heller ikke rett til å drepe noen i Israel.» Han sa: «Hva sier dere at jeg skal gjøre for dere?»
De svarte ham: Vi har ikke krav på sølv eller gull fra Saul og hans hus, og vi har ikke rett til å kreve noen drept i Israel. Han sa: Hva sier dere at jeg skal gjøre for dere?
Gibeonittene svarte: 'Vi har ikke sølv eller gull å kreve fra Saul og hans hus, og vi har ikke rett til å ta liv i Israel.' David sa: 'Det dere ber om, vil jeg gjerne oppfylle.'
Gibeonittene svarte ham: Vi har ikke behov for sølv eller gull fra Saul eller hans hus; heller ikke ønsker vi at noen mann i Israel skal bli drept for vår skyld. Han sa: Hva dere sier, skal jeg gjøre for dere.
Gibionittene svarte ham: "Vi vil verken ha sølv eller gull fra Saul, og du skal ikke drepe noen i Israel for vår skyld." Han svarte: "Hva dere ber om, det vil jeg gjøre for dere."
Gibeonittene svarte: "Det handler ikke om sølv eller gull mellom oss og Saul, og det handler ikke om å drepe noen i Israel." Og han sa: "Hva dere sier, det skal jeg gjøre for dere."
Gibeonittene svarte ham: 'Det er ikke spørsmål om sølv eller gull mellom oss og Saul eller hans hus, og heller ikke har vi noen rett til å drepe en mann i Israel.' Han sa: 'Hva dere sier, det vil jeg gjøre for dere.'
Gibeonittene svarte ham: Vi har ingen sølv eller gull fra Saul eller hans hus; og heller ikke skal du drepe noen for oss i Israel. Han sa: Det dere sier, det skal jeg gjøre for dere.
Gibeonittene svarte: Vi vil ikke ta imot noe sølv eller gull fra Saul eller hans hus, og du skal heller ikke drepe noen i Israel på våre vegne. Da sa David: Alt dere foreslår, det skal jeg gjøre for dere.
Gibeonittene svarte ham: Vi har ingen sølv eller gull fra Saul eller hans hus; og heller ikke skal du drepe noen for oss i Israel. Han sa: Det dere sier, det skal jeg gjøre for dere.
Gibeonittene svarte ham: "Vi har ikke krav på sølv eller gull av Saul og hans hus, og vi kan ikke ta livet av noen i Israel." David sa: "Hva vil dere da at jeg skal gjøre for dere?"
The Gibeonites answered him, "We have no right to demand silver or gold from Saul or his family, nor do we have the right to put anyone in Israel to death." David asked, "What do you want me to do for you?"
Gibeonittene svarte ham: «Vi har ingen rett til sølv eller gull fra Saul og hans hus, og vi har ingen rett til å drepe noen i Israel.» David spurte: «Hva ønsker dere at jeg skal gjøre for dere?»
Og de Gibeoniter sagde til ham: Det er os ikke om Sølv eller Guld (at gjøre) med Saul og med hans Huus, og det er os ikke (om at gjøre) at ihjelslaae Nogen i Israel; da sagde han: Hvad I sige, vil jeg gjøre eder.
And the Gibeonites said unto him, We will have no silver nor gold of Saul, nor of his house; neither for us shalt thou kill any man in Israel. And he said, What ye shall say, that will I do for you.
Gibeonittene sa til ham: Vi vil ikke ha sølv eller gull fra Saul eller hans hus; og for oss skal du ikke drepe noen i Israel. Og han sa: Hva dere sier, det vil jeg gjøre for dere.
And the Gibeonites said to him, We will have no silver or gold from Saul or his house, neither shall you kill any man in Israel for us. And he said, Whatever you say, that will I do for you.
And the Gibeonites said unto him, We will have no silver nor gold of Saul, nor of his house; neither for us shalt thou kill any man in Israel. And he said, What ye shall say, that will I do for you.
Gibeonittene svarte: 'Vi har ikke noe krav om sølv eller gull av Saul eller hans hus, og vi har ingen rett til å drepe noen i Israel.' Da sa David: 'Hva dere enn sier, vil jeg gjøre for dere.'
Og gibeonittene sa til ham: Vi har ingen skyld i sølv eller gull mellom oss og Saul eller hans hus; heller ikke er det opp til oss å drepe noen mann i Israel. Han sa: Hva dere enn sier, det vil jeg gjøre for dere.
Gibeonittene svarte ham: Det er ikke et spørsmål om sølv eller gull mellom oss og Saul og hans familie, og vi har ingen makt til å drepe noen i Israel. David sa: Si meg da hva jeg kan gjøre for dere.
The Gibeonites sayde vnto him: It is not for golde and syluer that we haue to do wt Saul and his house, nether haue we oughte to do for to slaye eny ma in Israel. He sayde: What saye ye then, that I shal do vnto you?
The Gibeonites then answered him, Wee will haue no siluer nor golde of Saul nor of his house, neither for vs shalt thou kill any man in Israel; he said, What ye shall say, that will I doe for you.
The Gibeonites aunswered him: We will haue no siluer nor golde of Saul nor of his house, neither is it our mind that thou shouldest kil any man in Israel. He saide: What you shall say, that will I do for you.
And the Gibeonites said unto him, We will have no silver nor gold of Saul, nor of his house; neither for us shalt thou kill any man in Israel. And he said, What ye shall say, [that] will I do for you.
And the Gibeonites say to him, `We have no silver and gold by Saul and by his house, and we have no man to put to death in Israel;' and he saith, `What ye are saying I do to you.'
And the Gibeonites said unto him, It is no matter of silver or gold between us and Saul, or his house; neither is it for us to put any man to death in Israel. And he said, What ye shall say, that will I do for you.
And the Gibeonites said unto him, It is no matter of silver or gold between us and Saul, or his house; neither is it for us to put any man to death in Israel. And he said, What ye shall say, that will I do for you.
And the Gibeonites said to him, It is not a question of silver and gold between us and Saul or his family; and it is not in our power to put to death any man in Israel. And he said, Say, then, what am I to do for you?
The Gibeonites said to him, "It is no matter of silver or gold between us and Saul, or his house; neither is it for us to put any man to death in Israel." He said, "Whatever you say, that will I do for you."
The Gibeonites said to him,“We have no claim to silver or gold from Saul or from his family, nor would we be justified in putting to death anyone in Israel.” David asked,“What then are you asking me to do for you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Det var en hungersnød i Davids dager som varte i tre år, år etter år; og David søkte Yahwehs ansikt. Yahweh sa: Det er på grunn av Saul og hans blodige hus, fordi han drepte gibeonittene.
2Kongen kalte på gibeonittene og sa til dem (nå var ikke gibeonittene Israels barn, men en rest av amorittene; og Israels barn hadde sverget til dem, men Saul prøvde å drepe dem i sin iver for Israels og Judas barn);
3og David sa til gibeonittene: Hva skal jeg gjøre for dere? Og hvordan kan jeg gjøre bot, slik at dere kan velsigne Yahwehs arv?
5De sa til kongen: Den mannen som fortærte oss og planla mot oss, så vi skulle bli utslettet fra å bli værende i noen av Israels grenser,
6la syv menn av hans sønner overgis til oss, og vi skal henge dem opp for Yahweh i Sauls Gibeah, Yahwehs utvalgte. Kongen sa: Jeg vil gi dem.
24Sauls tjenere fortalte ham, og sa: Slik talte David.
25Saul sa: Dette skal dere si til David: Kongen ønsker ingen medgift, bare hundre filisteres forhud, for å hevne seg på kongens fiender. Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.
22David svarte: Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner, at dere i dag skal bli motstandere mot meg? Skal noen dø i dag i Israel? Vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?
8David sa til Ahimelek: Har du her en spyd eller et sverd? For jeg har verken tatt med meg mitt sverd eller mine våpen, siden kongens oppdrag krevde hast.
9Presten sa: Goliats sverd, filisteren som du drepte i Ela-dalen, det er her, svøpt i et klede bak efoden. Hvis du vil ta det, så ta det; for det er ikke noe annet her. David sa: Det er ingen som det; gi meg det.
23Da sa David: Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det Herren har gitt oss, han som har bevart oss, og gitt skaren som kom imot oss i vår hånd.
36Saul sa: La oss gå ned etter filisterne om natten, ta bytte fra dem til morgenlyset, og la oss ikke etterlate en mann av dem. De sa: Gjør hva som synes godt for deg. Da sa presten: La oss nærme oss Gud her.
37Saul spurte råd fra Gud: Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil du overgi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.
25Israels menn sa: Har dere sett denne mannen som stiger fram? Han stiger frem for å utfordre Israel. Den som slår ham, vil kongen gjøre svært rik og gi sin datter, og hans fars hus vil han gjøre fritt i Israel.
11David lot verken mann eller kvinne bli i live for å føre dem til Gat, for han tenkte: «Lest de skulle fortelle om oss og si: Slik gjorde David, og slik har han gjort alle de dagene han bodde i Filisterland.»
5For han våget sitt liv og slo filisteren, og Herren skapte en stor seier for hele Israel. Du så det og gledet deg; hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
39For, så sant Herren lever, som frelser Israel, om det er i Jonatan min sønn, skal han visselig dø. Men det var ingen blant hele folket som svarte ham.
40Da sa han til hele Israel: Dere skal være på den ene siden, og jeg og Jonatan min sønn på den andre siden. Og folket sa til Saul: Gjør hva som synes godt for deg.
4De sa: «Du har ikke bedratt oss, heller ikke undertrykt oss, og du har ikke tatt noe fra noen.
7Saul sa til sine tjenere som stod rundt ham: «Hør nå, dere Benjaminitter! Kommer Isais sønn til å gi dere alle jorder og vingårder? Kommer han til å gjøre dere til høvedsmenn over tusen og høvedsmenn over hundre,
24Kong David sa til Ornan: Nei, men jeg vil kjøpe det for den fulle prisen. Jeg vil ikke ta det som er ditt til Herren, eller ofre et brennoffer som ikke koster noe.
10da en kom og sa til meg: Se, Saul er død, og tenkte at han brakte gode nyheter, grep jeg ham og drepte ham i Siklag, som var belønningen jeg ga ham for hans nyhet.
11Hvor mye mer, når ugudelige menn har drept en rettskaffen person i hans eget hus på hans seng, skal jeg nå ikke kreve hans blod av deres hånd, og fjerne dere fra jorden?
7Saul sa til tjeneren sin: Men se, hvis vi går, hva skal vi ta med til mannen? For brødet er oppbrukt i våre sekker, og vi har ingen gave å gi til Guds mann. Hva har vi?
8Tjeneren svarte igjen og sa til Saul: Se, jeg har en fjerdedel av en sekel sølv; det vil jeg gi til Guds mann, så han kan fortelle oss veien.
12Folket sa til Samuel: Hvem er det som sa: Skal Saul herske over oss? Bring mennene hit, så vi kan drepe dem.
13Men Saul sa: Ingen mann skal drepes i dag, for i dag har Herren utført frelse i Israel.
27Folket svarte ham med de samme ordene og sa: Slik skal det gjøres med den mannen som slår ham.
21Sverg nå derfor for meg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg, og at du ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
4Davids menn sa til ham: Se, i dag er dagen som Herren sa til deg: Se, jeg vil gi fienden din i din hånd, og du skal gjøre med ham som det synes godt for deg. Da sto David opp og skar hemmelig av kanten på Sauls kappe.
9David sa til Saul: Hvorfor lytter du til folks ord som sier: Se, David søker å skade deg?
10Se, i dag har dine egne øyne sett at Herren gav deg i min hånd i hulen. Noen ba meg drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.
13Saul sa til ham: «Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, siden du har gitt ham brød og et sverd, og spurt Gud for ham, slik at han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, som i dag?»
4Det ble fortalt Saul at David hadde flyktet til Gat, og han lette ikke mer etter ham.
16David sa til ham: Ditt blod skal være over ditt eget hode, for din munn har vitnet mot deg og sagt: Jeg har drept Herrens salvede.
27Men noen onde menn sa: "Hvordan kan denne mannen frelse oss?" De foraktet ham og brakte ham ingen gaver. Men han lot som ingenting.
15David sa til ham: Vil du føre meg ned til denne skaren? Han sa: Sverg for meg ved Gud at du verken vil drepe meg eller gi meg over i min herres hender, så skal jeg føre deg ned til dette troppen.
4David sa til ham: Hvordan gikk det? Fortell meg, vær så snill. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har falt og er døde; og Saul og Jonatan, sønnen hans, er også døde.
8De brakte hodet av Isjbosjet til David i Hebron, og sa til kongen: Se, hodet av Isjbosjet, Sauls sønn, din fiende, som søkte ditt liv; og Herren har hevnet min herre kongen denne dagen av Saul, og hans ætt.
11Vil mennene i Ke'ila overgi meg til hans hånd? Vil Saul komme ned, som din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, jeg ber deg, fortell din tjener. Herren sa: Han vil komme ned.
12Da sa David: Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mine menn til Sauls hånd? Herren sa: De vil overgi deg.
14Og han hadde ikke søkt Herren; derfor lot han ham dø, og overførte riket til David, sønn av Isai.
4Jonatan sa til David: "Hva enn du ønsker, vil jeg gjøre for deg."
9David sa til Abisjai: Ødelegg ham ikke, for hvem kan legge hånd på Herrens salvede og være uten skyld?
57Da David vendte tilbake etter å ha felt filisteren, tok Abner ham med til Saul, mens han holdt filisterens hode i hånden.
6Han sa til sine menn: Herren forby at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å legge hånd på ham, for han er Herrens salvede.
12Mannen sa til Joab: Selv om jeg skulle få tusen sølvpenger, ville jeg ikke legge hånd på kongens sønn; for vi hørte kongen befale deg, Abisjai og Ittai: Pass på at ingen skader den unge mannen Absalom.
12David gikk og hentet Sauls bein og Jonathans bein, hans sønn, fra mennene i Jabesj-Gilead, som hadde tatt dem fra Bet-Sjans gate, hvor filisterne hadde hengt dem opp, den dagen filisterne drepte Saul i Gilboa;
16Da sa kongen: «Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.»