2 Samuelsbok 18:12
Mannen sa til Joab: Selv om jeg skulle få tusen sølvpenger, ville jeg ikke legge hånd på kongens sønn; for vi hørte kongen befale deg, Abisjai og Ittai: Pass på at ingen skader den unge mannen Absalom.
Mannen sa til Joab: Selv om jeg skulle få tusen sølvpenger, ville jeg ikke legge hånd på kongens sønn; for vi hørte kongen befale deg, Abisjai og Ittai: Pass på at ingen skader den unge mannen Absalom.
Men mannen sa til Joab: Selv om jeg fikk tusen sekel sølv i hånden, ville jeg ikke rekke ut hånden mot kongens sønn. For vi hørte hvordan kongen befalte deg og Abisjai og Ittai: Pass på at ingen rører den unge Absalom.
Men mannen sa til Joab: "Om jeg så fikk tusen sekel sølv i hendene mine, ville jeg ikke rekke hånden ut mot kongens sønn. For vi hørte med egne ører at kongen bød deg, Abisjai og Ittai: ‘Skån den unge Absalom.’"
Men mannen sa til Joab: «Om du så veide tusen sekel sølv i hendene mine, ville jeg ikke rekke hånden ut mot kongens sønn. For vi hørte hvordan kongen befalte deg, Abisjai og Ittaj: ‘Skån den unge Absalom!’»
Men mannen svarte Joab: «Selv om jeg fikk tusen sjekel sølv, ville jeg ikke legge hånd på kongens sønn. Vi hørte hvordan kongen befalte deg, Abisjai og Itai å vise hensyn til Absalom.»
Men mannen svarte Joab: Selv om jeg hadde fått tusen sølvstykker i hånden, ville jeg ikke ha løftet hånden mot kongens sønn, for kongen befalte i vårt nærvær deg, Abisjai og Itai, som følger: Ingen må røre den unge mannen, Absalom.
Mannen svarte Joab: Selv om jeg hadde fått tusen sekel i hånden, ville jeg ikke løftet en finger mot kongens sønn. Vi hørte jo alle kongens befaling til deg, Abisjai og Itaj: Pass på den unge mannen, Absalom.
Og mannen sa til Joab: "Selv om jeg fikk tusen shekler sølv, ville jeg ikke rekke ut hånden mot kongens sønn; for under vår hørsel befalte kongen deg, Abishai og Ittai, og sa: 'Vær forsiktige så ingen rører gutten Absalom.'"
Mannen sa til Joab: "Selv om jeg fikk tusen sekel sølv, ville jeg ikke rette hånden mot kongens sønn. For vi hørte kongen gi deg, Abisjai og Ittai befaling: 'Beskyt den unge Absalom for min skyld.'"
Mannen sa til Joab: Om jeg så fikk tusen sekel sølv i hånden, ville jeg ikke legge hånd på kongens sønn. For i vårt nærvær befalte kongen deg og Abisjai og Ittai at ingen skulle røre den unge mannen Absalom.
But the man replied to Joab, 'Even if I were to receive a thousand pieces of silver in my hand, I would not dare to harm the king’s son. For we all heard the king command you, Abishai, and Ittai to protect the young man Absalom for his sake.'
Mannen svarte Joab: «Selv om jeg ble gitt tusen shekler sølv, ville jeg ikke rekke ut hånden mot kongens sønn, for vi hørte at kongen ga deg, Abishai og Ittai beskjed om å passe på at ingen skulle røre den unge mannen Absalom.»
Mannen sa til Joab: Om jeg så fikk tusen sekel sølv i hånden, ville jeg ikke legge hånd på kongens sønn. For i vårt nærvær befalte kongen deg og Abisjai og Ittai at ingen skulle røre den unge mannen Absalom.
Men mannen svarte Joab: "Selv om jeg fikk tusen sekel sølv i hånden, ville jeg ikke løftet min hånd mot kongens sønn. For vi hørte kongen befale deg, Abisjai og Ittai: 'Pass godt på den unge Absalom."
Mannen svarte Joab: 'Selv om jeg fikk tusen sølvstykker, ville jeg ikke legge hånd på kongens sønn. For vi hørte alle kongen befale deg, Abisjai og Ittai å beskytte ham.'
Men Manden sagde til Joab: Ja, havde jeg end faaet veiet tusinde (Sekel) Sølv i mine Hænder, da vilde jeg ikke have udrakt min Haand imod Kongens Søn; thi Kongen bød dig og Abisai og Ithai for vore Øren, og sagde: Tager vare, hvo (I ere), paa den unge Mand, paa Absalom.
And the man said unto Joab, Though I should receive a thousand shekels of silver in mine hand, yet would I not put forth mine hand against the king's son: for in our hearing the king charged thee and Abishai and Ittai, saying, Beware that none touch the young man Absalom.
Men mannen svarte Joab: Selv om jeg hadde fått tusen sekel sølv i hånden, ville jeg ikke ha lagt min hånd på kongens sønn; for i vår hørsel befalte kongen deg og Abisjai og Ittai og sa: Pass dere for å skade den unge mannen, Absalom.
And the man said to Joab, Though I should receive a thousand shekels of silver in my hand, yet would I not raise my hand against the king's son: for in our hearing the king charged you and Abishai and Ittai, saying, Beware that none touch the young man Absalom.
And the man said unto Joab, Though I should receive a thousand shekels of silver in mine hand, yet would I not put forth mine hand against the king's son: for in our hearing the king charged thee and Abishai and Ittai, saying, Beware that none touch the young man Absalom.
Men mannen sa til Joab: 'Selv om jeg hadde fått tusen sølvpenger, ville jeg ikke ha løftet min hånd mot kongens sønn. For vi hørte alle kongens befaling til deg, Abisjai og Ittai: 'Vær forsiktig med den unge mannen, Absalom.'
Men mannen sa til Joab, Om jeg så fikk tusen sølvstykker i hånden, ville jeg likevel ikke legge hånd på kongens sønn. For vi hørte at kongen ga deg og Abisjai og Ittai befaling, Bevare dere for å skade den unge mannen Absalom.
Men mannen sa til Joab: Selv om du ga meg tusen sølvstykker, ville jeg ikke løfte hånden mot kongens sønn, for vi hørte kongens ordre til deg, Abisjai og Ittai: Behandle den unge mannen Absalom varsomt.
And the man{H376} said{H559} unto Joab,{H3097} Though{H3863} I should receive{H8254} a thousand{H505} [pieces of] silver{H3701} in my hand,{H3709} yet would I not put forth{H7971} my hand{H3027} against the king's{H4428} son;{H1121} for in our hearing{H241} the king{H4428} charged{H6680} thee and Abishai{H52} and Ittai,{H863} saying,{H559} Beware{H8104} that none touch the young man{H5288} Absalom.{H53}
And the man{H376} said{H559}{(H8799)} unto Joab{H3097}, Though{H3863} I should receive{H8254}{(H8802)} a thousand{H505} shekels of silver{H3701} in mine hand{H3709}, yet would I not put forth{H7971}{(H8799)} mine hand{H3027} against the king's{H4428} son{H1121}: for in our hearing{H241} the king{H4428} charged{H6680}{(H8765)} thee and Abishai{H52} and Ittai{H863}, saying{H559}{(H8800)}, Beware{H8104}{(H8798)} that none touch the young man{H5288} Absalom{H53}.
The man sayde vnto Ioab: Yf thou haddest weyed me a thousande syluerlynges in my handes, yet wolde I not haue layed my handes on the kynges sonne. For the kynge commaunded the and Abisai and Ithai before oure eares, and sayde: Kepe me the yonge man Absalom.
Then the man saide vnto Ioab, Though I should receiue a thousande shekels of siluer in mine hande, yet woulde I not lay mine hande vpon the Kings sonne: for in our hearing the King charged thee, and Abishai, and Ittai, saying, Beware, least any touche the yong man Absalom.
The man sayd vnto Ioab: Though I should receaue a thousande sicles of siluer in myne hande, yet woulde I not stretche out myne hand against ye kinges sonne: For we heard with our eares when the king charged thee, & Abisai, and Ithai, saying: Beware that none touche the young man Absalom.
And the man said unto Joab, Though I should receive a thousand [shekels] of silver in mine hand, [yet] would I not put forth mine hand against the king's son: for in our hearing the king charged thee and Abishai and Ittai, saying, Beware that none [touch] the young man Absalom.
And the man saith unto Joab, `Yea, though I am weighing on my hand a thousand silverlings, I do not put forth my hand unto the son of the king; for in our ears hath the king charged thee, and Abishai, and Ittai, saying, Observe ye who `is' against the youth -- against Absalom;
And the man said unto Joab, Though I should receive a thousand `pieces of' silver in my hand, yet would I not put forth my hand against the king's son; for in our hearing the king charged thee and Abishai and Ittai, saying, Beware that none touch the young man Absalom.
And the man said unto Joab, Though I should receive a thousand [pieces of] silver in my hand, yet would I not put forth my hand against the king's son; for in our hearing the king charged thee and Abishai and Ittai, saying, Beware that none touch the young man Absalom.
And the man said to Joab, Even if you gave me a thousand bits of silver, I would not put out my hand against the king's son: for in our hearing the king gave orders to you and Abishai and Ittai, saying, Take care that the young man Absalom is not touched.
The man said to Joab, "Though I should receive a thousand pieces of silver in my hand, I still wouldn't put forth my hand against the king's son; for in our hearing the king commanded you and Abishai and Ittai, saying, 'Beware that none touch the young man Absalom.'
The man replied to Joab,“Even if I were receiving a thousand pieces of silver, I would not strike the king’s son! In our very presence the king gave this order to you and Abishai and Ittai,‘Protect the young man Absalom for my sake.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 En mann så det, og sa fra til Joab og sa: Se, jeg så Absalom hengende i eiketreet.
11 Joab sa til mannen som fortalte det: Du så det, hvorfor slo du ham ikke til jorden der og da? Jeg ville ha gitt deg ti sølvpenger og et belte.
13 Hvis jeg hadde handlet feil og gjort dette, ville ingenting kunne skjules for kongen, og du selv ville ha stilt deg mot meg.
14 Joab sa: Jeg kan ikke kaste bort tiden med deg. Han tok tre spyd i hånden og stakk dem i hjertet til Absalom mens han ennå levde i midten av eiketreet.
15 Ti unge menn som bar Joabs rustning, omringet og slo Absalom og drepte ham.
4 Kongen sa til dem: Det som virker best for dere, vil jeg gjøre. Kongen stilte seg ved siden av porten, og hele folket dro ut, delt i hundrer og tusener.
5 Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: Behandle den unge mannen Absalom skånsomt for min skyld. Hele folket hørte da kongen ga alle lederne beskjed om Absalom.
31 Da reiste Joab seg og kom til Absaloms hus, og sa til ham: Hvorfor har dine tjenere satt min åker i brann?
32 Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, slik at jeg kan sende deg til kongen og si: Hvorfor er jeg kommet fra Geshur? Det var bedre for meg å være der enn her. La meg nå få se kongens ansikt; og hvis det er skyld i meg, la ham drepe meg.
33 Så kom Joab til kongen og fortalte ham; og da han hadde kalt på Absalom, kom han til kongen og bøyde seg ned på sitt ansikt til jorden foran kongen; og kongen kysset Absalom.
24 Absalom kom til kongen og sa: Se nå, din tjener har saueklippere; la kongen, jeg ber deg, og hans tjenere gå med din tjener.
25 Kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, så vi ikke blir en byrde for deg. Han insisterte på ham: men han ville ikke gå, men velsignet ham.
26 Da sa Absalom: Hvis ikke, la min bror Amnon gå med oss. Kongen sa til ham: Hvorfor skal han gå med deg?
29 Kongen sa: Står det vel til med den unge mannen Absalom? Ahima'as svarte: Da Joab sendte kongens tjener, og meg, din tjener, så jeg et stort oppstyr, men jeg vet ikke hva det var.
30 Kongen sa: Trå til side og stå her. Han trådte til side og sto.
2 Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved inngangen til porten. Og når noen som hadde en sak å fremme for kongen, kom for å få en dom, kalte Absalom på ham og sa: Hvilken by er du fra? Han svarte: Tjeneren din er fra en av Israels stammer.
3 Absalom sa til ham: Se, din sak er god og rettferdig, men det er ingen utsendt av kongen som kan høre deg.
4 Absalom sa videre: Om jeg bare var dommer i landet, da kunne alle som har en sak eller klage komme til meg, og jeg ville gi dem rett!
5 Når noen kom nær for å gi ham hyllest, rakte han ut hånden, grep tak i ham og kysset ham.
28 Absalom befalte sine tjenere og sa: Merk dere når Amnons hjerte er fornøyd med vin; og når jeg sier til dere: Slå Amnon, da drep ham; frykt ikke; er det ikke jeg som har befalt dere? Vær modige og besluttsomme.
10 Kongen sa: Hvem enn som sier noe til deg, bring ham til meg, og han skal ikke røre deg mer.
19 Kongen sa: Er Joabs hånd med deg i alt dette? Kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, ingen kan vende seg til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt; for din tjener Joab, han beordret meg, og han la alle disse ordene i din tjenerinnes munn;
8 Da sa Abisjai til David: Gud har levert fienden din i din hånd i dag; la meg nå slå ham med spydet til jorden på ett slag, og jeg skal ikke slå ham en gang til.
9 David sa til Abisjai: Ødelegg ham ikke, for hvem kan legge hånd på Herrens salvede og være uten skyld?
11 En av Joabs unge menn sto ved siden av Amasa og sa: Enhver som er for Joab og for David, skal følge Joab!
21 Kongen sa til Joab: Se nå, jeg har gjort dette; gå derfor og bring den unge mannen Absalom tilbake.
32 Kongen sa til kusjitten: Er det vel med den unge mannen Absalom? Kusjitten svarte: Måtte kongens fiender og alle som reiser seg for å skade deg, være som den unge mannen.
33 Kongen ble sterkt beveget, gikk opp i kammeret over porten og gråt; og mens han gikk, sa han: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!
11 Se, min far, se, ja, kanten av kappen din i min hånd. For da jeg skar av kanten på kappen din og ikke drepte deg, vet nå at det ikke er noe ondt eller urett i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, selv om du jakter på mitt liv for å ta det.
29 Da sendte Absalom etter Joab, for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham; og han sendte igjen en annen gang, men han ville ikke komme.
10 Absalom, som vi salvet til å være vår konge, er død i kamp. Hvorfor taler dere ikke om å få kongen tilbake?
5 Du vet også hva Joab, sønn av Seruja, gjorde mot meg, hva han gjorde mot de to hærførerne for Israel, Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jeter, som han drepte. Han spredte krigsblod i fredstid og satte krigsblod på beltet om sine hofter og i skoene på føttene sine.
9 Se, han har nå gjemt seg i en grop eller et annet sted, og det vil skje at når noen av dem faller i begynnelsen, så vil enhver som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant dem som følger Absalom.
34 Men Absalom flyktet. Den unge mannen som holdt vakt, løftet øynene sine, og så, og se, mange mennesker kom på veien fra åssiden bak ham.
18 Nå hadde Absalom i sin levetid reist opp en søyle for seg selv i Kongens dal, for han sa: Jeg har ingen sønn for å bevare mitt navn i minnet. Han kalte søylen etter sitt eget navn, og den kalles Absaloms monument til denne dag.
14 David sa til ham: Hvordan våget du å rekke ut din hånd og drepe Herrens salvede?
22 Abner sa igjen til Asael: Drei vekk fra å følge meg; hvorfor skulle jeg slå deg ned? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i ansiktet?
4 Kongen dekket ansiktet sitt, og kongen ropte høyt: Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!
5 Joab kom inn i huset til kongen og sa: Du har i dag vanæret alle dine tjenere, som i dag har reddet ditt liv, og livet til dine sønner og dine døtre, og livet til dine koner og dine medhustruer;
6 fordi du elsker de som hater deg, og hater de som elsker deg. For du har i dag vist at høvdinger og tjenere betyr ingenting for deg: for i dag ser jeg at hvis Absalom hadde levd, og vi alle hadde dødd denne dagen, da ville det ha behaget deg.
30 Det skjedde mens de var på vei, at nyheten kom til David: Absalom har drept alle kongens sønner, og det er ikke en av dem igjen.
23 Herren vil belønne hver mann for hans rettferdighet og trofasthet; fordi Herren leverte deg i min hånd i dag, og jeg ikke ville legge hånd på Herrens salvede.
8 Herren har latt all Sauls blodsutgytelse komme over deg, du som har overtatt hans rike; Herren har gitt riket til din sønn Absalom, og se, nå er du fanget i din egen ondskap, fordi du er en blodig mann.
9 Da sa Abisjai, Serojas sønn, til kongen: Hvorfor skulle denne døde hunden forbanne min herre kongen? La meg få gå over og ta hodet hans.
20 Joab svarte: Aldri, aldri vil jeg sluke eller ødelegge.
1 Nå forsto Joab, sønn av Seruja, at kongens hjerte lengtet etter Absalom.
34 Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, konge; slik som jeg har vært din fars tjener før, slik vil jeg nå være din tjener; da vil du beseire Ahitofels råd for meg.
39 Mens kongen passerte, ropte han til kongen og sa: Din tjener gikk ut i midten av slaget; og se, en mann vendte seg bort og brakte en mann til meg og sa: Pass på denne mannen; om han på noen måte blir borte, skal ditt liv bli for hans liv, ellers skal du betale en talent sølv.
6 Han sa til sine menn: Herren forby at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å legge hånd på ham, for han er Herrens salvede.