1 Samuelsbok 20:23

Norsk oversettelse av Webster

Når det gjelder det som du og jeg har snakket om, se, Herren er mellom deg og meg for alltid.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 20:14-15 : 14 Jeg ber om at du mens jeg lever viser meg Herrens kjærlighet, så jeg ikke dør; 15 men at du heller ikke kutter av din vennlighet fra mitt hus for alltid; selv ikke når Herren har utryddet alle Davids fiender fra jordens overflate."
  • 1 Sam 20:42 : 42 Jonathan sa til David: "Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: Herren skal være mellom meg og deg, og mellom mine etterkommere og dine etterkommere, for alltid." Han stod opp og dro bort; og Jonathan gikk inn i byen.
  • 1 Mos 31:50 : 50 Hvis du plager mine døtre, eller tar koner ved siden av mine døtre, ingen mann er med oss; se, Gud er vitne mellom meg og deg."
  • 1 Mos 16:5 : 5 Sarai sa til Abram: "Det er din skyld at jeg lider urett. Jeg ga min tjenestekvinne i dine armer, og nå når hun ser at hun har unnfanget, forakter hun meg. Herren dømme mellom meg og deg!"

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 42Jonathan sa til David: "Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: Herren skal være mellom meg og deg, og mellom mine etterkommere og dine etterkommere, for alltid." Han stod opp og dro bort; og Jonathan gikk inn i byen.

  • 22Du gjorde ditt folk Israel til ditt eget folk for alltid; og du, Herre, ble deres Gud.

    23Nå, Herre, la det ordet du har talt om din tjener og hans hus stå fast for alltid, og gjør som du har talt.

    24La ditt navn stå fast og bli forherliget for alltid, så man sier: Herren over hærskarene er Israels Gud, en Gud for Israel; og din tjener Davids hus står fast for ditt ansikt.

  • 75%

    12Herren skal dømme mellom meg og deg, og Herren hevne meg på deg, men min hånd skal ikke røre deg.

    13Som det eldgamle ordspråket sier: Fra de onde kommer det ondskap, men min hånd skal ikke røre deg.

  • 15Derfor skal Herren være dommer og dømme mellom meg og deg, se og føre min sak, og frelse meg fra din hånd.

  • 74%

    12Jonatan sa til David: "Herren, Israels Gud, være vitne: Når jeg har utforsket min far om denne tid i morgen, eller på den tredje dag, og se, hvis det er godt for David, skal jeg ikke sende bud til deg og la deg få vite det?"

    13Herren gjøre så mot Jonatan og enda mer dersom det er til skade, og jeg ikke lar deg få vite det og sender deg bort, så du kan dra i fred. Må Herren være med deg slik han har vært med min far.

    14Jeg ber om at du mens jeg lever viser meg Herrens kjærlighet, så jeg ikke dør;

    15men at du heller ikke kutter av din vennlighet fra mitt hus for alltid; selv ikke når Herren har utryddet alle Davids fiender fra jordens overflate."

    16Så inngikk Jonatan en pakt med Davids hus, "Herren vil kreve det fra Davids fiender."

  • 73%

    21Se, jeg vil sende gutten og si: 'Gå og finne pilene.' Hvis jeg sier til gutten: 'Se, pilene er denne siden av deg; ta dem og kom;' for da er det fred for deg og ingen fare, så sant Herren lever.

    22Men hvis jeg sier til gutten: 'Se, pilene er bortenfor deg;' gå din vei, for Herren har sendt deg bort.

  • 73%

    49og Mispa, for han sa: "Herren vokte mellom meg og deg når vi er borte fra hverandre.

    50Hvis du plager mine døtre, eller tar koner ved siden av mine døtre, ingen mann er med oss; se, Gud er vitne mellom meg og deg."

  • 73%

    2Jonatan svarte ham: "Langt derifra; du skal ikke dø. Min far gjør ingenting stort eller smått uten å fortelle det til meg, så hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det er ikke sant."

    3David sverget og sa: "Din far vet godt at jeg har funnet nåde for dine øyne, og han sier: Ikke la Jonatan få vite dette, så han ikke blir bedrøvet. Men så sant Herren lever og så sant du lever, det er bare et skritt mellom meg og døden."

    4Jonatan sa til David: "Hva enn du ønsker, vil jeg gjøre for deg."

  • 25Nå, Herre Gud, ordet som du har talt om din tjener og om hans hus, stadfeste det for evig, og gjør som du har talt.

  • 30Det skal skje, når Herren gjør alt det gode han har sagt om deg, min herre, og gjør deg til fyrste over Israel,

  • 28De svarte: «Vi så tydelig at Herren var med deg. Derfor sa vi: 'La det nå være en ed mellom oss, mellom oss og deg, og la oss inngå en pakt med deg,

  • 72%

    7Hvis han sier: 'Det er i orden,' skal din tjener ha fred. Men hvis han blir sint, vit da at han har besluttet noe ondt."

    8Vis derfor godhet mot din tjener, for du har ført din tjener inn i en Herrens pakt med deg. Men hvis det finnes noen urett i meg, drep meg selv; hvorfor skulle du føre meg til din far?"

  • 27men det skal være et vitne mellom oss og dere, og mellom våre etterkommere etter oss, at vi kan utføre Herrens tjeneste foran ham med våre brennoffer, våre ofre og våre fredsoffer, og at deres barn ikke skal si til våre barn i fremtiden: Dere har ingen del i Herren.

  • 12Men meg støtter du i min uskyld og lar meg alltid stå for ditt åsyn.

  • 3Jeg skal gå ut og stå ved siden av min far på marken hvor du er, og jeg vil snakke med min far om deg; hvis jeg merker noe, skal jeg fortelle deg det.

  • 71%

    24som har holdt for din tjener David, min far, det du lovet ham; ja, du talte med din munn og har oppfylt det med din hånd, slik det er i dag.

    25Nå, Herre, Israels Gud, oppfyll for din tjener David, min far, det du lovet ham, og sa: Det skal aldri mangle en mann for deg til å sitte på Israels trone, hvis bare dine barn akter på sin vei, så de vandrer for mitt ansikt likeens som du har vandret for mitt ansikt.

  • 71%

    17Han sa til ham: Frykt ikke; for Sauls min fars hånd skal ikke finne deg; og du skal bli konge over Israel, og jeg skal være ved din side; og også min far Saul vet dette.

    18De to inngikk en pakt for Herrens åsyn. Og David ble i skogen, og Jonatan gikk hjem.

  • 21Sverg nå derfor for meg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg, og at du ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.

  • 15Du som har holdt med din tjener David, min far, det du lovet ham: ja, du talte med din munn, og har oppfylt det med din hånd, som det er i dag.

  • 8Jeg har vært med deg overalt hvor du har gått, og har utryddet alle dine fiender foran deg; og jeg vil gi deg et navn, like stort som navnet til de største på jorden.

  • 23Bli hos meg, vær ikke redd; for den som står etter mitt liv, står etter ditt liv også. Du vil være trygg hos meg.»

  • 4Da skal Herren oppfylle sitt ord som han talte om meg og sa: Hvis dine barn vandrer på sine veier i sannhet for mitt åsyn med hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en etterkommer på Israels trone.

  • 2David svarte Akisj: Da skal du få vite hva din tjener vil gjøre. Akisj sa til David: Derfor vil jeg gjøre deg til vokter av mitt hode for alltid.

  • 17Din tjenerinne sa: La ordet fra min herre kongen være et trøstens ord, for som en Guds engel, slik er min herre kongen til å skjelne mellom godt og ondt; og Herren din Gud være med deg.

  • 44Kom nå, la oss opprette en pakt, du og jeg, og la den være et vitne mellom meg og deg."

  • 69%

    19Dette var enda for lite i dine øyne, Herre Gud; men du har også talt om din tjeners hus for lang tid fremover; og dette etter menneskelige forhold, Herre Gud!

    20Hva mer kan David si til deg? For du kjenner din tjener, Herre Gud.

  • 7Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og dine etterkommere gjennom deres generasjoner som en evig pakt, til å være en Gud for deg og for dine etterkommere.

  • 21Ittai svarte kongen og sa: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, hvor min herre kongen er, om det er for død eller for liv, der vil også din tjener være.

  • 23Hva meg angår, langt være det fra meg å synde mot Herren ved å slutte å be for dere; men jeg vil veilede dere i den gode og rette veien.

  • 21Som for meg, dette er min pakt med dem, sier Herren: min Ånd som er over deg, og mine ord som jeg har lagt i din munn, skal ikke gå ut av din munn, ei heller ut av munnen til dine etterkommere, ei heller ut av munnen til deres etterkommere, sier Herren, fra nå og for alltid.

  • 23Sverg nå for meg her ved Gud at du ikke vil bedra meg, eller min sønn eller min sønnesønn, men at du skal vise den samme vennlighet mot meg og det landet du har bodd i som en fremmed, som jeg har vist deg."

  • 16Ditt hus og ditt rike skal bestå for evig for ditt åsyn; din trone skal være grunnfestet for evighet.

  • 17hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet: Herren la det gå meg slik, og enda mer, hvis noe annet enn døden skiller deg og meg."

  • 18Du har i dag vist at du har gjort godt mot meg. For når Herren hadde gitt meg i din hånd, drepte du meg ikke.

  • 17Dette var lite i dine øyne, Gud; men du har talt om din tjeners hus langt fram i tiden og ansett meg i samsvar med statusen til en høyverdig mann, Herre Gud.