1 Samuelsbok 30:4

Norsk oversettelse av Webster

Da hevet David og folket som var med ham, sin røst og gråt, til de ikke kunne gråte mer.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 14:1 : 1 Hele menigheten løftet sin stemme og ropte, og folket gråt den natten.
  • 4 Mos 14:39 : 39 Moses fortalte disse ordene til alle Israels barn, og folket sørget stort.
  • Dom 2:4 : 4 Da Herrens engel talte disse ordene til hele Israels folk, ropte folket høyt og gråt.
  • Dom 21:2 : 2 Folket kom til Betel og satt der til kvelden for Guds åsyn og løftet sine stemmer og gråt sårt.
  • 1 Sam 4:13 : 13 Da han kom, satt Eli på setet sitt ved veien og speidet, for hjertet hans banket for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, skrek hele byen.
  • 1 Sam 11:4 : 4 Så kom budene til Sauls Gibea, og talte disse ordene for folkets ører; og hele folket løftet opp sin røst og gråt.
  • Esra 10:1 : 1 Mens Esra ba og bekjente, gråt og kastet seg ned foran Guds hus, samlet det seg rundt ham en stor forsamling av menn, kvinner og barn fra Israel; for folket gråt sårt.
  • 1 Mos 37:33-35 : 33 Han kjente den igjen, og sa: "Det er min sønns kjortel. Et ondt dyr har fortært ham. Josef er uten tvil revet i stykker." 34 Jakob rev sine klær, kledde seg i sekk og sørget over sin sønn i mange dager. 35 Alle hans sønner og alle hans døtre kom for å trøste ham, men han nektet å la seg trøste. Han sa: "For jeg vil gå sørgende ned til min sønn i Sheol." Hans far gråt for ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    1 Da David og hans menn kom til Siklag på den tredje dagen, hadde amalekittene gjort et angrep i sør, og på Siklag, og de hadde slått Siklag og brent den med ild.

    2 De hadde tatt kvinnene til fange, både små og store, men de drepte ingen, bare førte dem bort og dro sin vei.

    3 Da David og hans menn kom til byen, se, den var brent med ild, og deres hustruer, sønner og døtre var tatt til fange.

  • 30 David gikk opp ved Oljebergets vei og gråt mens han gikk opp; og han hadde hodet tildekket og gikk barfot: og alt folket som var med ham hadde tildekket sine hoder, og de gikk opp, gråtende mens de gikk.

  • 4 Så kom budene til Sauls Gibea, og talte disse ordene for folkets ører; og hele folket løftet opp sin røst og gråt.

  • 76%

    5 Davids to hustruer var tatt til fange, Ahinoam fra Jisre'el og Abiga'il, kona til Nabal fra Karmel.

    6 David var svært engstelig, for folket talte om å steine ham, fordi sjelen til alle folket var bedrøvet, hver mann for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • 76%

    11 Da tok David tak i klærne sine og rev dem i stykker, det samme gjorde alle mennene som var med ham.

    12 De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul, Jonatan, hans sønn, for folket til Herren og for Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.

  • 75%

    36 Det skjedde, så snart han var ferdig med å snakke, at se, kongens sønner kom, og løftet opp stemmen sin, og gråt; og kongen gråt også, og alle hans tjenere gråt veldig.

    37 Men Absalom flyktet, og dro til Talmai, sønn av Ammihur, kongen av Gesjur. [David] sørget for sin sønn hver dag.

  • 75%

    31 David sa til Joab og til alle folket som var med ham: «Riv klærne deres, ta på dere sekkestrie, og sørg for Abner.» Kong David fulgte båren.

    32 De begravde Abner i Hebron, og kongen hevet sin røst og gråt ved Abners grav, og alt folket gråt.

  • 73%

    1 Det ble fortalt Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.

    2 Seieren den dagen ble til sørg for hele folket; for folket hørte den dagen at kongen sørget over sin sønn.

    3 Folket snek seg inn i byen den dagen, som folk som er skamfull går stille bort når de flykter i kamp.

    4 Kongen dekket ansiktet sitt, og kongen ropte høyt: Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!

    5 Joab kom inn i huset til kongen og sa: Du har i dag vanæret alle dine tjenere, som i dag har reddet ditt liv, og livet til dine sønner og dine døtre, og livet til dine koner og dine medhustruer;

  • 16 Det skjedde da David hadde talt disse ordene til Saul, at Saul sa: Er dette din stemme, min sønn David? Saul løftet opp sin røst og gråt.

  • 2 Folket kom til Betel og satt der til kvelden for Guds åsyn og løftet sine stemmer og gråt sårt.

  • 71%

    21 Da David kom til de to hundre mennene som hadde vært så utmattet at de ikke kunne følge David, og som de også hadde latt bli igjen ved bekken Besor, gikk de ut for å møte David og folket som var med ham; da David kom nær folket, hilste han på dem.

    22 Der svarte alle de onde og uærlige mennene blant dem som hadde gått med David og sa: Fordi de ikke gikk med oss, vil vi ikke gi dem noe av byttet vi har reddet, uten til hver mann sin kone og sine barn, slik at de kan ta dem med og dra.

    23 Da sa David: Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det Herren har gitt oss, han som har bevart oss, og gitt skaren som kom imot oss i vår hånd.

  • 71%

    17 David slo dem fra skumringen til kvelden neste dag, og ingen unnslapp, bortsett fra fire hundre unge menn som red på kameler og flyktet.

    18 David reddet alt det amalekittene hadde tatt; også sine to hustruer reddet David.

    19 Det manglet ingenting, verken stort eller smått, verken sønner eller døtre, heller ikke byttet eller noe som de hadde tatt fra dem: David førte alt tilbake.

  • 23 Hele landet gråt med høy røst, og hele folket dro forbi: også kongen selv dro forbi bekken Kidron, og hele folket dro forbi mot veien til ørkenen.

  • 34 Hendene dine var ikke bundet, føttene dine var ikke satt i lenker. Som man faller for lovløse menn, slik falt du.» Og alt folket gråt igjen over ham.

  • 13 David sa til sine menn: Bind hver mann sitt sverd. De bandt hver mann sitt sverd, og David bandt også sitt sverd. Omkring fire hundre menn fulgte etter David, mens to hundre ble igjen ved lasten.

  • 9 David slo landet, og lot verken mann eller kvinne være i live, og han tok med seg sauene, oksene, eslene, kamelene og klærne; så vendte han tilbake og kom til Akisj.

  • 16 Hennes mann fulgte henne, gråtende på veien til Bahurim. Da sa Abner til ham: «Gå tilbake!» Og han gikk tilbake.

  • 69%

    13 En budbringer kom til David og sa: Israels menn har gitt sitt hjerte til Absalom.

    14 David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Reis opp, la oss flykte! Ellers skal ingen av oss unnslippe fra Absalom. Skynd dere å dra, for at han ikke skal komme raskt over oss og føre ondskap over oss, og slå byen med sverd.

  • 69%

    30 Det skjedde mens de var på vei, at nyheten kom til David: Absalom har drept alle kongens sønner, og det er ikke en av dem igjen.

    31 Da reiste kongen seg, rev i stykker klærne sine, og la seg på jorden; og alle hans tjenere stod omkring ham med revne klær.

  • 10 Men David forfulgte med fire hundre menn, for to hundre ble igjen, de var så utmattet at de ikke kunne krysse bekken Besor.

  • 3 David tok med seg sine menn, hver med sin familie, og de bosatte seg i Hebrons byer.

  • 26 Da Urias kone hørte at Uria, hennes mann, var død, sørget hun over sin ektemann.

  • 4 David sa til ham: Hvordan gikk det? Fortell meg, vær så snill. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har falt og er døde; og Saul og Jonatan, sønnen hans, er også døde.

  • 33 Kongen ble sterkt beveget, gikk opp i kammeret over porten og gråt; og mens han gikk, sa han: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!

  • 4 Derfor sa jeg: Vend blikket bort fra meg, jeg vil gråte bittert; ikke strev med å trøste meg for ødeleggelsen av min folkedatter.

  • 17 David klaget med denne sørgesangen over Saul og over Jonatan, hans sønn.

  • 41 Når gutten var gått, stod David opp fra et sted mot sør, falt på sitt ansikt til jorden og bøyde seg tre ganger: og de kysset hverandre og gråt sammen, inntil David gråt mest.

  • 4 Da Herrens engel talte disse ordene til hele Israels folk, ropte folket høyt og gråt.

  • 31 Han førte utfolket som var der, og satte dem til å bruke sager, jernharver og jernøkser, og fikk dem til å arbeide ved mursteinsovnen. Slik gjorde han med alle Ammons barns byer. Så vendte David og hele folket tilbake til Jerusalem.

  • 1 David dro derfor bort derfra, og rømte til hulen ved Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus hørte det, kom de ned dit til ham.

  • 18 og la dem skynde seg og stemme i klage for oss, så våre øyne strømmer over av tårer, og våre øyelokk flommer av vann.

  • 3 David kom til sitt hus i Jerusalem. Der tok kongen de ti kvinnene som var hans medhustruer, som han hadde latt være igjen for å ta hånd om huset, og satte dem i forvaring. Han sørget for dem, men hadde ikke omgang med dem. Slik levde de innesperret til sin dødsdag, som enker.

  • 14 David ropte til folket og til Abner, sønn av Ner, og sa: Svarer du ikke, Abner? Da svarte Abner og sa: Hvem er du som roper til kongen?