Dommerne 2:4
Da Herrens engel talte disse ordene til hele Israels folk, ropte folket høyt og gråt.
Da Herrens engel talte disse ordene til hele Israels folk, ropte folket høyt og gråt.
Da Herrens engel talte disse ordene til alle israelittene, hevet folket sin røst og gråt.
Da Herrens engel hadde talt disse ordene til alle israelittene, brast folket i gråt.
Da Herrens engel talte disse ordene til alle Israels barn, hevet folket røsten og gråt.
Da Herrens engel hadde talt disse ordene til alle Israels barn, hevet folket sin stemme og gråt.
Da Herrens engel talte disse ord til hele Israels barn, løftet folket opp sin røst og gråt.
Og det skjedde at da engelen av Herren talte disse ordene til hele Israels barn, hevet folket sine stemmer og gråt.
Da Herrens engel hadde sagt disse ordene til alle Israels barn, ropte folket høyt, og de gråt.
Da Herrens engel hadde sagt disse ordene til alle Israels barn, gråt folket høyt.
Da engelen fra Herren hadde sagt disse ordene til alle Israels barn, ropte folket høyt og gråt.
Da Herrens engel talte disse ordene til alle Israels barn, løftet folket sin røst og gråt.
Da engelen fra Herren hadde sagt disse ordene til alle Israels barn, ropte folket høyt og gråt.
Og da Herrens engel talte disse ordene til hele Israels folk, løftet folket sin røst og gråt.
When the angel of the LORD spoke these words to all the Israelites, the people wept loudly.
Da Herrens engel hadde talt disse ord til alle Israels barn, gråt folket høyt.
Og det skede, der Herrens Engel havde talet disse Ord til alle Israels Børn, da opløftede Folket deres Røst, og de græd.
And it came to pass, when the angel of the LORD spake these words unto all the children of Israel, that the people lifted up their voice, and wept.
Da engelen fra Herren talte disse ordene til hele Israels folk, hevet folket sin stemme og gråt.
And it came to pass, when the angel of the LORD spoke these words to all the children of Israel, that the people lifted up their voice and wept.
And it came to pass, when the angel of the LORD spake these words unto all the children of Israel, that the people lifted up their voice, and wept.
Da Herrens engel talte disse ordene til alle Israels barn, løftet folket sin røst og gråt.
Og det skjedde, da Herrens engel talte disse ordene til alle Israels barn, at folket løftet opp sine røster og gråt.
Da folket hørte disse ordene som Herrens engel sa til hele Israel, begynte de å rope høyt og gråte.
And it came to pass, when the angel{H4397} of Jehovah{H3068} spake{H1696} these words{H1697} unto all the children{H1121} of Israel,{H3478} that the people{H5971} lifted up{H5375} their voice,{H6963} and wept.{H1058}
And it came to pass, when the angel{H4397} of the LORD{H3068} spake{H1696}{(H8763)} these words{H1697} unto all the children{H1121} of Israel{H3478}, that the people{H5971} lifted up{H5375}{(H8799)} their voice{H6963}, and wept{H1058}{(H8799)}.
And whan ye messaunger of the LORDE had spoken these wordes vnto all the children of Israel, the people lefte vp their voyce, & wepte,
And when the Angel of the Lorde spake these wordes vnto all the children of Israel, the people lift vp their voyce, and wept.
And when the angel of the Lord spake these wordes vnto all the children of Israel, the people cryed out and wept:
And it came to pass, when the angel of the LORD spake these words unto all the children of Israel, that the people lifted up their voice, and wept.
And it cometh to pass, when the messenger of Jehovah speaketh these words unto all the sons of Israel, that the people lift up their voice and weep,
And it came to pass, when the angel of Jehovah spake these words unto all the children of Israel, that the people lifted up their voice, and wept.
And it came to pass, when the angel of Jehovah spake these words unto all the children of Israel, that the people lifted up their voice, and wept.
Now on hearing these words which the angel of the Lord said to all the children of Israel, the people gave themselves up to loud crying and weeping.
It happened, when the angel of Yahweh spoke these words to all the children of Israel, that the people lifted up their voice, and wept.
When the LORD’s angel finished speaking these words to all the Israelites, the people wept loudly.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Herrens engel kom opp fra Gilgal til Bokim og sa: Jeg førte dere opp fra Egypt og brakte dere til det landet som jeg lovet deres fedre; og jeg sa: Jeg vil aldri bryte min pakt med dere.
2 Dere skal ikke inngå noen pakt med innbyggerne i dette landet, men dere skal rive ned deres altere. Men dere har ikke hørt på min røst: hvorfor har dere gjort dette?
3 Derfor sa jeg også: Jeg vil ikke drive dem ut fra dere, men de skal bli som torner i deres side, og deres guder skal bli en snare for dere.
5 De kalte stedet Bokim, og de ofret der til Herren.
1 Hele menigheten løftet sin stemme og ropte, og folket gråt den natten.
4 Så kom budene til Sauls Gibea, og talte disse ordene for folkets ører; og hele folket løftet opp sin røst og gråt.
2 Folket kom til Betel og satt der til kvelden for Guds åsyn og løftet sine stemmer og gråt sårt.
6 Israel var meget fornedret på grunn av midjanittene, og Israels barn ropte til Herren.
7 Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midjanittene,
8 sendte Herren en profet til Israels barn, som sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og reddet dere ut av trellehuset.
26 Da gikk alle Israels barn og hele folket opp til Betel, og de gråt og satt der for Herren og fastet den dagen til kvelden; og de ofret brennoffer og fredsoffer for Herren.
27 Israels barn spurte Herren (for Guds paktskiste var der i de dager,
16 Vi ropte til Herren, og han hørte vår stemme, sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi her i Kadesh, en by ved din grenseland.
20 Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har overtrådt min pakt som jeg befalte deres fedre, og ikke har lyttet til min røst,
34 Herren hørte stemmen av deres ord, ble sint og sverget, og sa:
10 Israels barn ropte til Herren og sa: Vi har syndet mot deg, for vi har forlatt vår Gud og dyrket Baalene.
17 at Herren talte til meg og sa,
23 Det skjedde i løpet av de mange dagene at kongen av Egypt døde, og Israels barn stønnet under trelldommen, og de ropte; og deres klager nådde opp til Gud på grunn av trelldommen.
5 Da Herrens paktsark kom inn i leiren, jublet hele Israel med et stort rop, slik at jorden ristet.
6 Da filisterne hørte lyden av ropet, sa de: Hva betyr lyden av dette store ropet i hebreernes leir? Da forsto de at Herrens ark var kommet inn i leiren.
39 Moses fortalte disse ordene til alle Israels barn, og folket sørget stort.
16 De fjernet de fremmede gudene fra seg og tjente Herren; og hans sjel ble bedrøvet over Israels elendighet.
10 Da farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem! Da ble de svært redde og ropte til Herren.
45 Dere vendte tilbake og gråt foran Herren, men Herren lyttet ikke til deres røst, og ga ikke akt på dere.
7 Da filisterne hørte at Israels barn hadde samlet seg i Mispa, dro filisternes fyrster opp mot Israel. Da Israels barn hørte om det, ble de redde for filisterne.
8 Israels barn sa til Samuel: "Hold ikke opp med å rope til Yahweh vår Gud for oss, så han vil redde oss fra filisternes hånd."
15 Uansett hvor de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik som Herren hadde sagt, og som Herren hadde sverget til dem: de ble i stor nød.
4 Ja, han kjempet mot engelen og vant; han gråt og bønnfalt ham. Han fant ham i Betel, og der snakket han med oss,
3 Israels barn ropte til Herren, for han hadde ni hundre jernvogner og undertrykte Israels barn hardt i tjue år.
23 Israels barn gikk opp og gråt foran Herren til kvelden; de spurte Herren og sa: Skal jeg igjen nærme meg til kamp mot Benjamins barn, min bror? Herren sa: Gå opp mot ham.
6 Herrens engel talte til Josva og sa:
31 Folket trodde, og da de hørte at Jahve hadde besøkt Israels barn, og sett deres nød, bøyde de seg ned og tilbad.
22 Da innså Gideon at det var Herrens engel; og han sa: Ve meg, Herre Gud! fordi jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
4 Da hevet David og folket som var med ham, sin røst og gråt, til de ikke kunne gråte mer.
18 Når Herren oppreiste dommere for dem, var Herren med dommeren og frelste dem fra deres fienders hånd alle dommerens dager, for Herren syntes synd på dem på grunn av deres klager over dem som undertrykte dem og plaget dem.
2 Herren talte til meg og sa,
11 Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og de tjente Baalene.
4 I de dager og på den tid, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen; de skal gå og gråte, og søke Herren sin Gud.
4 Dette er ordene som Herren talte om Israel og Juda.
21 En stemme høres på de bare høydene, gråt og bønner fra Israels barn; fordi de har forvrengt sin vei, har de glemt Herren sin Gud.
10 De ropte til Herren og sa: «Vi har syndet, fordi vi har forlatt Herren og tjent Ba'alerne og Astarotene. Men fri oss nå fra våre fienders hånd, så vil vi tjene deg.»
9 Moses talte slik til israelittene, men de hørte ikke på Moses av motløshet og hardt slaveri.
16 Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge den, angret Herren den ulykken, og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; hold nå hånden tilbake. Herrens engel var ved treskeplassen til Arauna, jebusitten.
14 Da Eli hørte lyden av skriket, sa han: Hva betyr lyden av denne larmen? Mannen skyndte seg og kom og fortalte Eli.
8 Da Jakob kom til Egypt, og deres fedre ropte til Herren, sendte Herren Moses og Aron, som førte deres fedre ut av Egypt og lot dem bo på dette stedet.
3 Da folket kom tilbake til leiren, sa Israels eldste: Hvorfor har Herren latt oss bli slått i dag av filisterne? La oss hente Herrens paktsark fra Sjilo til oss, så den kan være med oss og frelse oss fra våre fienders hånd.
10 Moses hørte folket gråte i alle familier, hver mann ved inngangen til sitt telt. Herrens vrede flammet kraftig opp, og Moses var misfornøyd.