5 Mosebok 1:34

Norsk oversettelse av Webster

Herren hørte stemmen av deres ord, ble sint og sverget, og sa:

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 14:22-30 : 22 fordi alle disse menn som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har fristet meg disse ti ganger og ikke hørt min røst, 23 sannelig, de skal ikke se det landet som jeg sverget å gi deres fedre, og ingen av dem som foraktet meg skal se det. 24 Men min tjener Kaleb, fordi han hadde en annen ånd og har fulgt meg trofast, ham vil jeg føre inn i det landet han gikk inn i, og hans etterkommere skal ta det i eie. 25 Amalekittene og kanaanittene bor i dalen. I morgen vend om og gå tilbake til ørkenen langs veien til Rødehavet. 26 Herren talte til Moses og Aron, og sa: 27 Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som knurrer mot meg? Jeg har hørt knurringen fra Israels barn, som de fører mot meg. 28 Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren, som dere har talt i mine ører, slik vil jeg gjøre mot dere. 29 Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen, og alle fra tjue år og oppover, som er talt blant dere, som har knurret mot meg, 30 sannelig, dere skal ikke komme inn i det landet jeg sverget å gi dere, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
  • 4 Mos 32:8-9 : 8 Slik gjorde deres fedre da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet. 9 Da de dro opp til Eskoldalen og så landet, gjorde de hjertene til Israels barn motløse, slik at de ikke ville dra inn i det landet som Herren hadde gitt dem. 10 Herrens vrede flammet opp den dagen, og han sverget og sa, 11 Ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal se det landet jeg sverget å gi Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har fulgt meg fullt ut, 12 bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, og Josva, sønn av Nun, fordi de har fulgt Herren fullt ut." 13 Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han lot dem vandre omkring i ørkenen i førti år, inntil hele den generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne, var utryddet.
  • 5 Mos 2:14-15 : 14 Det tok trettiåtte år fra vi dro fra Kadesj-Barnea til vi krysset Zered-bekken, til hele den generasjonen med krigere var fortært fra leiren, slik Herren hadde sverget dem. 15 Herrens hånd var nemlig mot dem, for å utslette dem fra leiren, til de var fortært.
  • Sal 95:11 : 11 Derfor sverget jeg i min vrede: "De skal ikke komme inn i min hvile."
  • Esek 20:15 : 15 Dessuten svor jeg til dem i ørkenen, at jeg ikke ville føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter av melk og honning, som er alle lands herlighet;
  • Hebr 3:8-9 : 8 forharde ikke deres hjerter, som under provokasjonen, som på prøvelsens dag i ørkenen, 9 hvor deres fedre fristet meg ved å prøve meg, og så mine gjerninger i førti år. 10 Derfor var jeg misfornøyd med den generasjon, og sa: 'De farer alltid vill i sitt hjerte, men de kjente ikke mine veier;' 11 som jeg sverget i min vrede, 'De skal ikke komme inn til min hvile.'"

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    10Herrens vrede flammet opp den dagen, og han sverget og sa,

    11Ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal se det landet jeg sverget å gi Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har fulgt meg fullt ut,

  • 35Ingen av disse menn fra denne onde generasjon skal se det gode landet som jeg sverget å gi deres fedre,

  • 37Herren var også sint på meg for deres skyld, og sa: Du skal heller ikke gå inn der.

  • 21Videre var Herren vred på meg for deres skyld, og han sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren deres Gud gir dere til arv.

  • 79%

    32Men i denne saken trodde dere ikke på Herren deres Gud,

    33som gikk foran dere på veien, for å finne et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i skyen om dagen.

  • 78%

    26Men dere ville ikke gå opp, men gjorde opprør mot Herrens befaling, deres Gud;

    27og dere knurret i teltene deres, og sa: Fordi Herren hatet oss, har han ført oss ut fra Egyptens land for å overgi oss til amorittenes hender, for å ødelegge oss.

  • 21Da Yahweh hørte dette, ble han vred. En ild ble tent mot Jakob, også mot Israel reiste hans vrede seg,

  • 77%

    7Husk, ikke glem, hvordan dere vakte Herrens deres Guds vrede i ørkenen: fra den dagen dere dro ut av Egyptens land, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.

    8Også i Horeb vakte dere Herrens vrede, og Herren ble sint på dere for å ødelegge dere.

  • 77%

    22Ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibrot-Hattaava vakte dere Herrens vrede.

    23Da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea, og sa: Gå opp og besitt landet som jeg har gitt dere; da var dere opprørske mot Herrens Guds bud, og dere trodde ham ikke, og lyttet ikke til hans stemme.

  • 26Men Herren var vred på meg for deres skyld, og ville ikke høre på meg, og Herren sa til meg: La det være nok; tal ikke mer om dette til meg.

  • 1Folket klaget, og talte ondt i Herrens ører. Og når Herren hørte det, flammet hans vrede opp; Herrens ild brant blant dem og fortærte den ytterste delen av leiren.

  • 20Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har overtrådt min pakt som jeg befalte deres fedre, og ikke har lyttet til min røst,

  • 45Dere vendte tilbake og gråt foran Herren, men Herren lyttet ikke til deres røst, og ga ikke akt på dere.

  • 76%

    13Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han lot dem vandre omkring i ørkenen i førti år, inntil hele den generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne, var utryddet.

    14Se, dere har reist dere i stedet for deres fedre, en flokk syndige mennesker, for å forsterke Herrens voldsomme vrede mot Israel.

  • 16Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i det landet han sverget å gi dem, har han drept dem i ørkenen.

  • 28Herren hørte ordene dere sa til meg; og Herren sa til meg: Jeg har hørt ordene til dette folket, som de har talt til deg: de har talt godt i alt det de har sagt.

  • 11som jeg sverget i min vrede, 'De skal ikke komme inn til min hvile.'"

  • 59Da Gud hørte dette, ble han vred, og avskyet Israel meget.

  • 17Med hvem var han misfornøyd i førti år? Var det ikke med dem som syndet, hvis kropper falt i ørkenen?

  • 43Jeg talte til dere, men dere lyttet ikke; men dere gjorde opprør mot Herrens befaling, handlet overmodig, og dro opp i fjellandet.

  • 75%

    26Herren talte til Moses og Aron, og sa:

    27Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som knurrer mot meg? Jeg har hørt knurringen fra Israels barn, som de fører mot meg.

    28Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren, som dere har talt i mine ører, slik vil jeg gjøre mot dere.

    29Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen, og alle fra tjue år og oppover, som er talt blant dere, som har knurret mot meg,

  • 10Moses hørte folket gråte i alle familier, hver mann ved inngangen til sitt telt. Herrens vrede flammet kraftig opp, og Moses var misfornøyd.

  • 17og Herrens vrede blir opptent mot dere, og han stenger himmelen, så det ikke blir regn, og landet ikke gir sin avling; og dere forgår raskt fra det gode landet Herren gir dere.

  • 11Derfor sverget jeg i min vrede: "De skal ikke komme inn i min hvile."

  • 27derfor ble Herrens vrede opptent mot dette landet, for å føre over det all den forbannelsen som er skrevet i denne boken;

  • 18og nå vender dere dere bort fra Herren i dag? Hvis dere gjør opprør mot Herren i dag, vil han i morgen bli vred på hele Israels menighet.

  • 16Han sa: «Yah har sverget: 'Yahweh vil føre krig mot Amalek fra slekt til slekt.'»

  • 11Herren sa til meg: Stå opp, ta reisen foran folket, så de kan gå inn og ta i eie landet, som jeg sverget til deres fedre å gi dem.

  • 23sannelig, de skal ikke se det landet som jeg sverget å gi deres fedre, og ingen av dem som foraktet meg skal se det.

  • 5og hva han gjorde for dere i ørkenen, til dere kom til dette stedet;

  • 2Herren talte til meg og sa,

  • 17at Herren talte til meg og sa,

  • 19Vi dro fra Horeb og gikk gjennom hele den store og fryktelige ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjelland, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.

  • 28for ikke å gi landene som du førte oss ut fra et grunnlag for å si: Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem inn i landet som han lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.

  • 6For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, ble utslettet fordi de ikke hørte på Herrens røst: Han hadde sverget at de ikke skulle få se landet som Herren sverget til deres fedre at han ville gi oss, et land som flyter med melk og honning.

  • 73%

    34Etter antallet av de dager dere speidet ut landet, førti dager, skal dere bære deres misgjerninger, førti år, et år for hver dag, og dere skal få kjenne min motstand.

    35Jeg, Herren, har talt, sannelig, dette vil jeg gjøre med hele denne onde menigheten, som har samlet seg mot meg: i denne ørkenen skal de bli tilintetgjort, og der skal de dø.

  • 1Herren talte til Moses og sa,

  • 40Men dere, vend om, og ta veien gjennom ørkenen mot Sivettenhavet.

  • 19For jeg var redd for vreden og den hete misnøyen som Herren var sint på dere for å ødelegge dere. Men Herren lyttet til meg da også.

  • 25men knurret i sine telt, og lyttet ikke til Herrens stemme.