5 Mosebok 1:43
Jeg talte til dere, men dere lyttet ikke; men dere gjorde opprør mot Herrens befaling, handlet overmodig, og dro opp i fjellandet.
Jeg talte til dere, men dere lyttet ikke; men dere gjorde opprør mot Herrens befaling, handlet overmodig, og dro opp i fjellandet.
Jeg talte til dere, men dere ville ikke høre; dere var ulydige mot Herrens befaling og gikk overmodig opp i fjellet.
Jeg talte til dere, men dere ville ikke høre. Dere var ulydige mot HERRENs ord, handlet overmodig og dro opp i fjellandet.
Jeg talte til dere, men dere ville ikke høre. Dere trosset Herrens ord, handlet overmodig og dro opp i fjell-landet.
Så talte jeg til dere, men dere lyttet ikke. Dere var opprørske mot Herren, og handlet hovmodig og gikk opp i fjellene.
Så talte jeg til dere; men dere hørte ikke, men var opprørske mot HERRENS bud, og gikk opp til fjellet i overmot.
Da jeg sa dette til dere, ville dere ikke høre på meg; dere var ulydige mot Herrens bud og handlet overmodig, og dro opp i fjellene.
Så talte jeg til dere, men dere ville ikke høre, men gjorde opprør mot Herren, og dro på egen hånd opp i fjellet.
Jeg talte til dere, men dere lyttet ikke. Dere var opprørske mot Herrens ord, og dristet dere til å dra opp i fjellene.
Jeg talte til dere, men dere hørte ikke, var opprørske mot Herrens befaling og dristet dere til å dra opp i fjellet.
So I spoke to you, but you did not listen. You rebelled against the command of the LORD and presumptuously went up into the hill country.
Så jeg talte til dere, men dere ville ikke høre; dere gjorde opprør mot Herrens befaling og gikk egenrådigt opp i fjellet.
Jeg talte til dere, men dere hørte ikke, var opprørske mot Herrens befaling og dristet dere til å dra opp i fjellet.
Så talte jeg til dere, men dere hørte ikke på meg. Dere var ulydige mot Herrens befaling og handlet overmodig. Dere dro opp i fjellene.
Jeg talte til dere, men dere hørte ikke; dere gjorde opprør mot Herrens befaling og handlet frekt og dro opp til fjellet.
Der jeg sagde eder det, da vilde I ikke høre mig; og I vare Herrens Mund gjenstridige, og formastede eder hovmodeligen, og droge op paa Bjerget.
So I spake unto you; and ye would not hear, but rebelled against the commandment of the LORD, and went presumptuously up into the hill.
Så jeg talte til dere; men dere ville ikke høre, men trosset Herrens befaling, og dro oppover fjellene med hovmod.
So I spoke to you; and you would not listen, but rebelled against the command of the LORD, and presumptuously went up into the hill.
So I spake unto you; and ye would not hear, but rebelled against the commandment of the LORD, and went presumptuously up into the hill.
Så talte jeg til dere, men dere hørte ikke, men var trassige mot Herrens ord og handlet stolt, og dro opp i fjellene.
Så talte jeg til dere, men dere hørte ikke; men dere var trassige mot Herrens befaling, handlet overmodig, og dro opp i fjellområdet.
Dette sa jeg til dere, men dere lyttet ikke og gikk mot Herrens befaling, og i stolthet dro dere opp til fjellandet.
So I spake{H1696} unto you, and ye hearkened{H8085} not; but ye rebelled{H4784} against the commandment{H6310} of Jehovah,{H3068} and were presumptuous,{H2102} and went{H5927} up{H5927} into the hill-country.{H2022}
So I spake{H1696}{(H8762)} unto you; and ye would not hear{H8085}{(H8804)}, but rebelled{H4784}{(H8686)} against the commandment{H6310} of the LORD{H3068}, and went{H5927} presumptuously{H2102}{(H8686)} up{H5927}{(H8799)} into the hill{H2022}.
And whe I told you ye wold not heare: but disobeyed the mouth of the Lorde, and went presumptously vp in to the hilles.
Whan I tolde you this, ye wolde not heare, & were dishobedient vnto the worde of the LORDE, and were presumptuous, and wente vp to ye mountaines.
And when I told you, ye would not heare, but rebelled against the commaundement of the Lord, and were presumptuous, and went vp into the mountaine.
And I tolde you these thynges, & you woulde not heare, but disobayed the worde of the Lord, and went presumptuously vp into the hyll.
So I spake unto you; and ye would not hear, but rebelled against the commandment of the LORD, and went presumptuously up into the hill.
`And I speak unto you, and ye have not hearkened, and provoke the mouth of Jehovah, and act proudly, and go up into the hill-country;
So I spake unto you, and ye hearkened not; but ye rebelled against the commandment of Jehovah, and were presumptuous, and went up into the hill-country.
So I spake unto you, and ye hearkened not; but ye rebelled against the commandment of Jehovah, and were presumptuous, and went up into the hill-country.
This I said to you, but you gave no attention and went against the orders of the Lord, and in your pride went up into the hill-country.
So I spoke to you, and you didn't listen; but you rebelled against the commandment of Yahweh, and were presumptuous, and went up into the hill country.
I spoke to you, but you did not listen. Instead you rebelled against the LORD and recklessly went up to the hill country.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26 Men dere ville ikke gå opp, men gjorde opprør mot Herrens befaling, deres Gud;
27 og dere knurret i teltene deres, og sa: Fordi Herren hatet oss, har han ført oss ut fra Egyptens land for å overgi oss til amorittenes hender, for å ødelegge oss.
22 Ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibrot-Hattaava vakte dere Herrens vrede.
23 Da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea, og sa: Gå opp og besitt landet som jeg har gitt dere; da var dere opprørske mot Herrens Guds bud, og dere trodde ham ikke, og lyttet ikke til hans stemme.
24 Dere har vært opprørske mot Herren fra den dag jeg kjente dere.
40 Men dere, vend om, og ta veien gjennom ørkenen mot Sivettenhavet.
41 Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot Herren, vi vil dra opp og kjempe, slik Herren vår Gud har befalt oss. Og dere gjorde dere klar, hver mann sin krigsutrustning, og var ivrige etter å gå opp i fjellandet.
42 Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp, og ikke kjemp, for jeg er ikke blant dere, så dere ikke blir slått av fiendene deres.
44 Amorittene som bodde i det fjellandet, kom ut mot dere, jagde dere som bier gjør, og slo dere ned i Seir, helt til Horma.
45 Dere vendte tilbake og gråt foran Herren, men Herren lyttet ikke til deres røst, og ga ikke akt på dere.
40 De sto tidlig opp om morgenen, gikk opp til toppen av fjellet og sa: Se, vi er her og vil gå opp til det stedet Herren har lovet, for vi har syndet.
41 Moses sa: Hvorfor bryter dere nå Herrens befaling, siden det ikke vil lykkes?
42 Gå ikke opp, for Herren er ikke blant dere, slik at dere ikke blir slått ned av fiendene deres.
43 For der står amalekittene og kanaanittene foran dere, og dere skal falle for sverdet; fordi dere har vendt dere bort fra å følge Herren, derfor vil ikke Herren være med dere.
44 Men de våget å gå opp til toppen av fjellet. Likevel forlot ikke Herrens paktens ark og Moses leiren.
26 Men Herren var vred på meg for deres skyld, og ville ikke høre på meg, og Herren sa til meg: La det være nok; tal ikke mer om dette til meg.
14 fordi dere handlet i strid med mitt ord i ørkenen Sin, da menigheten gjorde opprør, og ikke helliget meg ved vannet for øynene deres. (Dette er Meribahs vann ved Kadesj i ørkenen Sin.)
37 Herren var også sint på meg for deres skyld, og sa: Du skal heller ikke gå inn der.
7 Husk, ikke glem, hvordan dere vakte Herrens deres Guds vrede i ørkenen: fra den dagen dere dro ut av Egyptens land, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.
8 Også i Horeb vakte dere Herrens vrede, og Herren ble sint på dere for å ødelegge dere.
34 Herren hørte stemmen av deres ord, ble sint og sverget, og sa:
32 Men i denne saken trodde dere ikke på Herren deres Gud,
19 Vi dro fra Horeb og gikk gjennom hele den store og fryktelige ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjelland, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
20 Jeg sa til dere: Dere er kommet til amorittenes fjelland, som Herren vår Gud gir oss.
16 Men våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og hørte ikke på dine bud.
13 Men hvis dere sier: Vi vil ikke bo i dette landet og dermed ikke adlyder Herren deres Guds røst,
51 fordi du krenket mot meg blant Israels barn ved Meribas vann i Kadesh, i Zins ørken; fordi du ikke helliget meg blant Israels barn.
14 Men hvis dere ikke vil høre på meg og ikke gjøre alle disse budene,
2 Herren talte til meg og sa,
18 og nå vender dere dere bort fra Herren i dag? Hvis dere gjør opprør mot Herren i dag, vil han i morgen bli vred på hele Israels menighet.
6 Herren vår Gud talte til oss på Horeb og sa: Dere har blitt lenge nok på dette fjellet.
29 Du vitnet mot dem for å bringe dem tilbake til din lov. Men de handlet hovmodig og hørte ikke på dine bud, men syndet mot dine forskrifter - de forskrifter som gir liv til de som følger dem. De dro skuldrene sine bort og gjorde nakken stiv og ville ikke høre.
15 Men hvis dere ikke hører Herrens røst, men gjør opprør mot Herrens befaling, da vil Herrens hånd være mot dere, som den var mot deres fedre.
3 «Til et land som flyter med melk og honning. For jeg vil ikke dra med dere, for dere er et gjenstridig folk, ellers kunne jeg fortære dere underveis.»
19 Hvorfor adlød du ikke Herrens stemme, men kastet deg over byttet og gjorde det som var ondt i Herrens øyne?"
25 men knurret i sine telt, og lyttet ikke til Herrens stemme.
21 Jeg talte til deg i din velstand, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din oppførsel fra din ungdom, at du ikke adlød min røst.
22 Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss, og bringe oss melding om veien vi skal gå opp, og om byene vi skal komme til.
10 Jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud; dere skal ikke frykte amorittenes guder, i hvis land dere bor. Men dere har ikke lyttet til min røst.
21 Og jeg har i dag erklært det for dere; men dere har ikke adlydt Herren deres Guds røst i noe av det han har sendt meg til dere med.
21 Videre var Herren vred på meg for deres skyld, og han sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren deres Gud gir dere til arv.
12 fordi de ikke adlød røsten til Herren deres Gud, men brøt hans pakt, alt det som Moses, Herrens tjener, hadde befalt, og ville ikke høre eller gjøre det.
5 (Jeg sto mellom Herren og dere på den tiden for å kunngjøre dere Herrens ord: for dere var redde på grunn av ilden og gikk ikke opp på fjellet), og sa:
29 Da sa jeg til dere: Frykt ikke, vær ikke redde for dem.
26 Herren talte til Moses og Aron, og sa:
2 Dere skal ikke inngå noen pakt med innbyggerne i dette landet, men dere skal rive ned deres altere. Men dere har ikke hørt på min røst: hvorfor har dere gjort dette?
29 Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen, og alle fra tjue år og oppover, som er talt blant dere, som har knurret mot meg,
14 Men de ville ikke høre, men gjorde nakken stiv, som deres fedres nakke, de som ikke trodde på Herren deres Gud.
17 at Herren talte til meg og sa,