5 Mosebok 1:32

Norsk oversettelse av Webster

Men i denne saken trodde dere ikke på Herren deres Gud,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 106:24 : 24 Ja, de foraktet det skjønne landet. De trodde ikke på hans ord,
  • Jud 1:5 : 5 Nå ønsker jeg å minne dere, selv om dere allerede vet dette, at Herren, etter å ha frelst et folk ut av Egypt, deretter ødela dem som ikke trodde.
  • 2 Krøn 20:20 : 20 De sto tidlig opp neste morgen og dro ut til ødemarken Tekoa; mens de dro ut, sto Josjafat der og sa: Hør meg, Juda og Jerusalems innbyggere: Tro på Herren deres Gud, så skal dere bli stående; tro på hans profeter, så skal dere ha fremgang.
  • Sal 78:22 : 22 fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse.
  • Jes 7:9 : 9 og hodet til Efraim er Samaria, og hodet til Samaria er Remaljas sønn. Hvis dere ikke tror, vil dere ikke være faste.'"
  • Hebr 3:12 : 12 Pass på, brødre, at det ikke er hos noen av dere et ondt og vantro hjerte som faller fra den levende Gud;
  • Hebr 3:18-19 : 18 Til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke til de ulydige? 19 Vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    22Ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibrot-Hattaava vakte dere Herrens vrede.

    23Da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea, og sa: Gå opp og besitt landet som jeg har gitt dere; da var dere opprørske mot Herrens Guds bud, og dere trodde ham ikke, og lyttet ikke til hans stemme.

    24Dere har vært opprørske mot Herren fra den dag jeg kjente dere.

  • 80%

    26Men dere ville ikke gå opp, men gjorde opprør mot Herrens befaling, deres Gud;

    27og dere knurret i teltene deres, og sa: Fordi Herren hatet oss, har han ført oss ut fra Egyptens land for å overgi oss til amorittenes hender, for å ødelegge oss.

  • 31og i ørkenen, hvor dere har sett hvordan Herren deres Gud bar dere, som en mann bærer sin sønn, på hele veien dere gikk til dere kom til dette stedet.

  • 79%

    33som gikk foran dere på veien, for å finne et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i skyen om dagen.

    34Herren hørte stemmen av deres ord, ble sint og sverget, og sa:

  • 32Likevel syndet de fremdeles og trodde ikke på hans underfulle verk.

  • 12Herren sa til Moses og Aron: «Fordi dere ikke trodde på meg og ikke helliget meg for Israels barn, skal dere ikke føre denne menigheten inn i det landet jeg har gitt dem.»

  • 75%

    7Husk, ikke glem, hvordan dere vakte Herrens deres Guds vrede i ørkenen: fra den dagen dere dro ut av Egyptens land, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.

    8Også i Horeb vakte dere Herrens vrede, og Herren ble sint på dere for å ødelegge dere.

  • 43Jeg talte til dere, men dere lyttet ikke; men dere gjorde opprør mot Herrens befaling, handlet overmodig, og dro opp i fjellandet.

  • 2Du skal huske hele veien som Herren din Gud har ledet deg de førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg, prøve deg, for å vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.

  • 5og hva han gjorde for dere i ørkenen, til dere kom til dette stedet;

  • 24Ja, de foraktet det skjønne landet. De trodde ikke på hans ord,

  • 22fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse.

  • 45Dere vendte tilbake og gråt foran Herren, men Herren lyttet ikke til deres røst, og ga ikke akt på dere.

  • 8Slik gjorde deres fedre da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet.

  • 9For dere har ennå ikke kommet til hvilen og arven som Herren deres Gud gir dere.

  • 73%

    51fordi du krenket mot meg blant Israels barn ved Meribas vann i Kadesh, i Zins ørken; fordi du ikke helliget meg blant Israels barn.

    52For du skal se landet foran deg; men du skal ikke gå inn i det landet som jeg gir Israels barn.

  • 4men Herren har ikke gitt dere et hjerte til å forstå, øyne til å se, og ører til å høre, til denne dag.

  • 6De sa heller ikke: Hvor er Yahweh som førte oss opp fra Egyptens land, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ørkener og groper, gjennom et land av tørre steder og dødens skygge, gjennom et land som ingen krysset, og der ingen menneske bodde?

  • 19Vi dro fra Horeb og gikk gjennom hele den store og fryktelige ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjelland, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.

  • 13Men hvis dere sier: Vi vil ikke bo i dette landet og dermed ikke adlyder Herren deres Guds røst,

  • 11Ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal se det landet jeg sverget å gi Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har fulgt meg fullt ut,

  • 19Likevel i din store barmhjertighet forlot du dem ikke i ørkenen. Skystøtten vegret seg ikke å lede dem om dagen, ei heller ildstøtten om natten, for å lyse opp veien de skulle gå.

  • 40Likevel hørte de ikke, men fortsatte å gjøre som før.

  • 10Jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud; dere skal ikke frykte amorittenes guder, i hvis land dere bor. Men dere har ikke lyttet til min røst.

  • 72%

    16Men våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og hørte ikke på dine bud.

    17De nektet å adlyde, og glemte de undere du gjorde blant dem. I sin trass valgte de en leder for å vende tilbake til slaveriet. Men du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på kjærlighet; du forlot dem ikke.

  • 15Hvis dere vender bort fra ham, vil han igjen forlate dem i ørkenen; og dere vil ødelegge hele dette folket."

  • 14Men de ville ikke høre, men gjorde nakken stiv, som deres fedres nakke, de som ikke trodde på Herren deres Gud.

  • 29Da sa jeg til dere: Frykt ikke, vær ikke redde for dem.

  • 7For Herren deres Gud har velsignet dere i alt dere har gjort; han har kjent til vandringen deres gjennom denne store ørkenen. I førti år har Herren deres Gud vært med dere; dere har ikke manglet noe.

  • 21Og jeg har i dag erklært det for dere; men dere har ikke adlydt Herren deres Guds røst i noe av det han har sendt meg til dere med.

  • 11Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg, tross alle de tegn jeg har gjort blant dem?

  • 4Men dere skal ikke gjøre slik mot Herren deres Gud.

  • 17Har du ikke skaffet dette til deg selv, ved at du har forlatt Yahweh din Gud, da han ledet deg på veien?

  • 2Dere skal ikke inngå noen pakt med innbyggerne i dette landet, men dere skal rive ned deres altere. Men dere har ikke hørt på min røst: hvorfor har dere gjort dette?

  • 30Men når det gjelder deg og dine tjenere, vet jeg at dere ennå ikke frykter Herren Gud."

  • 1Moses svarte: "Men se, de vil ikke tro meg eller lytte til meg; for de vil si: 'Jahve har ikke vist seg for deg.'"

  • 2Vit dette i dag: for jeg taler ikke til deres barn, de som ikke har kjent og ikke har sett Herrens din Guds tukt, hans storhet, hans sterke hånd og hans utstrakte arm,

  • 13Fordi dere ikke bar den første gangen, gjorde vår Gud Herren et brudd på oss, fordi vi ikke søkte ham slik det var foreskrevet.

  • 16Dere skal ikke friste Herren deres Gud slik dere fristet ham i Massa.

  • 4Klærne dine ble ikke utslitt, og føttene dine hovnet ikke opp i disse førti årene.

  • 42Gå ikke opp, for Herren er ikke blant dere, slik at dere ikke blir slått ned av fiendene deres.

  • 3Dere har ikke forlatt deres brødre i alle disse dagene frem til i dag, men har holdt Herrens, deres Guds, befaling.

  • 22Når dere synder, og ikke holder alle disse bud, som Herren har talt til Moses,