5 Mosebok 8:4
Klærne dine ble ikke utslitt, og føttene dine hovnet ikke opp i disse førti årene.
Klærne dine ble ikke utslitt, og føttene dine hovnet ikke opp i disse førti årene.
Klærne deres ble ikke utslitt på dere, og føttene deres svulmet ikke i disse førti årene.
Klærne dine ble ikke utslitt, og føttene dine hovnet ikke i disse førti årene.
Klærne dine ble ikke utslitt på deg, og foten din hovnet ikke i disse førti årene.
Klærne dine slites ikke, og føttene dine får ikke vondt i løpet av disse førti årene.
Klærne dine ble ikke gamle på deg, og dine føtter hovnet ikke i disse førti årene.
Klærne dine ble ikke slitt på deg, og foten din hovnet ikke opp i løpet av disse førti årene.
Dine klær ble ikke utslitt på deg, og din fot svulmet ikke opp, disse førti årene.
Klærne dine ble ikke slitt ut på deg, og føttene dine hovnet ikke opp i disse førti årene.
Klærne dine ble ikke utslitt, heller ikke svulmet foten din i disse førti årene.
Your clothing did not wear out, nor did your feet swell during these forty years.
Ditt klesplagg ble ikke ødelagt på deg, og din fot hovnet ikke i løpet av disse førti årene.
Klærne dine ble ikke utslitt, heller ikke svulmet foten din i disse førti årene.
Dine klær ble ikke utslitt på deg, og dine føtter hovnet ikke i løpet av disse førti årene.
Klærne dine ble ikke utslitt, og føttene dine hovnet ikke opp på disse førti årene.
Dit Klædebon blev ikke gammelt paa dig, og din Fod blev ikke hoven disse fyrretyve Aar.
Thy raiment waxed not old upon thee, neither did thy foot swell, these forty years.
Klærne dine ble ikke utslitt på deg, og føttene dine hovnet ikke opp i disse førti årene.
Your clothing did not wear out upon you, neither did your foot swell, these forty years.
Thy raiment waxed not old upon thee, neither did thy foot swell, these forty years.
Klærne dine ble ikke utslitt, og føttene dine hovnet ikke i disse førti årene.
Klærne dine ble ikke utslitt, og føttene dine hovnet ikke opp disse førti årene.
Gjennom disse førti årene ble klærne dine ikke utslitt, og føttene dine ble ikke slitne.
Thy raiment{H8071} waxed not old{H1086} upon thee, neither did thy foot{H7272} swell,{H1216} these forty{H705} years.{H8141}
Thy raiment{H8071} waxed not old{H1086}{(H8804)} upon thee, neither did thy foot{H7272} swell{H1216}{(H8804)}, these forty{H705} years{H8141}.
Thy rayment waxed not olde vppon the, nether dyd thy fete swell thys xl. yere.
Thy clothes are not waxed olde vpon the, and thy fete are not swolle this fortye yeare.
Thy raiment waxed not olde vpon thee, neither did thy foote swell those fourtie yeeres.
Thy rayment waxed not olde vpon thee, neither dyd thy foote swell these fourtie yeres.
Thy raiment waxed not old upon thee, neither did thy foot swell, these forty years.
`Thy raiment hath not worn out from off thee, and thy foot hath not swelled these forty years,
Thy raiment waxed not old upon thee, neither did thy foot swell, these forty years.
Thy raiment waxed not old upon thee, neither did thy foot swell, these forty years.
Through all these forty years your clothing did not get old or your feet become tired.
Your clothing didn't grow old on you, neither did your foot swell, these forty years.
Your clothing did not wear out nor did your feet swell all these forty years.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Jeg har ledet dere i førti år i ødemarken: klærne deres har ikke blitt gamle, og skoene har ikke blitt utslitte på føttene deres.
6 Dere har ikke spist brød, og dere har ikke drukket vin eller sterk drikke, for at dere skal kjenne at jeg er Herren deres Gud.
20 Du ga dem din gode Ånd for å lære dem, og du holdt ikke din manna tilbake fra deres munn og ga dem vann for deres tørst.
21 I førti år forsynte du dem i ørkenen, og de manglet ikke noe; klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp.
2 Du skal huske hele veien som Herren din Gud har ledet deg de førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg, prøve deg, for å vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.
3 Han ydmyket deg, lot deg sulte, og ga deg manna å spise, som verken du eller fedrene dine kjente, for at du skal forstå at mennesket ikke lever bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
7 For Herren deres Gud har velsignet dere i alt dere har gjort; han har kjent til vandringen deres gjennom denne store ørkenen. I førti år har Herren deres Gud vært med dere; dere har ikke manglet noe.
14 da må ikke hjertet ditt bli hovmodig så du glemmer Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av trellehuset.
15 Han som ledet deg gjennom den store og fryktelige ørkenen, med giftige slanger og skorpioner, et tørt land uten vann; som brakte vann ut av hard berggrunn for deg.
16 Han som i ørkenen ga deg manna å spise, som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og prøve deg, for at han til sist kunne gjøre deg godt.
31 og i ørkenen, hvor dere har sett hvordan Herren deres Gud bar dere, som en mann bærer sin sønn, på hele veien dere gikk til dere kom til dette stedet.
32 Men i denne saken trodde dere ikke på Herren deres Gud,
33 som gikk foran dere på veien, for å finne et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i skyen om dagen.
34 Herren hørte stemmen av deres ord, ble sint og sverget, og sa:
5 Du skal forstå at som en mann tukter sin sønn, slik tukter Herren din Gud deg.
18 I omkring førti år bar han over med dem i ørkenen.
9 hvor deres fedre fristet meg ved å prøve meg, og så mine gjerninger i førti år.
7 Husk, ikke glem, hvordan dere vakte Herrens deres Guds vrede i ørkenen: fra den dagen dere dro ut av Egyptens land, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.
8 Også i Horeb vakte dere Herrens vrede, og Herren ble sint på dere for å ødelegge dere.
9 Da jeg gikk opp på fjellet for å motta steintavlene, selve pakttavlene som Herren laget med dere, da ble jeg på fjellet i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann.
6 For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, ble utslettet fordi de ikke hørte på Herrens røst: Han hadde sverget at de ikke skulle få se landet som Herren sverget til deres fedre at han ville gi oss, et land som flyter med melk og honning.
35 Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land. De spiste manna til de kom til grensen av Kanaan.
33 Deres barn skal vandre i ørkenen i førti år og bære med seg deres utroskap, inntil deres lik er borte i ørkenen.
34 Etter antallet av de dager dere speidet ut landet, førti dager, skal dere bære deres misgjerninger, førti år, et år for hver dag, og dere skal få kjenne min motstand.
34 Eller har Gud noensinne forsøkt å ta seg et folk fra midt i et annet folk gjennom prøvelser, tegn og under, gjennom krig og med mektig hånd og utstrakt arm og med store skremsler, slik Herren din Gud gjorde for deg i Egypt for dine øyne?
10 Jeg ble værende på fjellet, som første gang, i førti dager og førti netter; og Herren lyttet til meg den gangen også; Herren ville ikke ødelegge dere.
5 og gamle, lappede sko på føttene og gamle klær på seg; og alt brødet de hadde med seg, var tørt og mugnet.
9 Moses sverget den dagen og sa: Sannelig, landet som din fot har tråkket på skal være en arv for deg og dine barn for alltid, fordi du har fulgt Herren min Gud fullt ut.
10 Nå, se, Herren har holdt meg i live, slik han sa, disse førtifem årene, siden Herren talte dette ordet til Moses, mens Israel vandret i ørkenen: og nå, se, jeg er i dag åttifem år gammel.
25 «Brakte dere ofre og gaver til meg i ørkenen i førti år, Israels hus?
5 og hva han gjorde for dere i ørkenen, til dere kom til dette stedet;
20 Men Herren har tatt dere ut og hentet dere fra jernets smelteovn, fra Egypt, for å bli hans arvefolk, som dere er i dag.
28 Han var der med Herren i førti dager og førti netter; han spiste ikke brød og drakk ikke vann. Han skrev på tavlene paktens ord, de ti bud.
15 Du ga dem brød fra himmelen for deres sult, og vann av fjellet for deres tørst, og påla dem å gå inn og ta landet som du med ed hadde lovet å gi dem.
40 Du skal holde hans lover og bud, som jeg befaler deg i dag, for at det må gå deg vel, og dine barn etter deg, og at du må få leve lenge i det landet som Herren din Gud gir deg for alltid.
14 Det tok trettiåtte år fra vi dro fra Kadesj-Barnea til vi krysset Zered-bekken, til hele den generasjonen med krigere var fortært fra leiren, slik Herren hadde sverget dem.
4 fordi de ikke møtte dere med brød og vann på veien da dere dro ut fra Egypt, og fordi de leide Bileam, sønn av Beor fra Pethor i Mesopotamia, til å forbanne dere.
19 Vi dro fra Horeb og gikk gjennom hele den store og fryktelige ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjelland, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
10 Også førte jeg dere opp fra landet Egypt, og ledet dere førti år i ørkenen, for å ta amoritternes land i eie.
18 Moses gikk inn i skyens midte, og gikk opp på fjellet; og Moses var på fjellet i førti dager og førti netter.
2 Vit dette i dag: for jeg taler ikke til deres barn, de som ikke har kjent og ikke har sett Herrens din Guds tukt, hans storhet, hans sterke hånd og hans utstrakte arm,
15 Pass derfor nøye på hvem dere er; for dere så ingen skikkelse den dagen Herren talte til dere på Horeb ut av ilden.
38 I tjue år har jeg vært hos deg. Dine søyer og hunngeiter har ikke mistet ungene, og jeg har ikke spist værene fra dine flokker.
47 For det er ikke en tom ting for dere; for det er deres liv, og gjennom dette vil dere forlenge deres dager i landet hvor dere går over Jordan for å besitte det.
18 hvordan han møtte dere på veien og slo de svakeste av dere i bakre rekken, da dere var slitne og trette; og han fryktet ikke Gud.
36 Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å lære deg, og på jorden lot han deg se sin store ild, og du hørte hans ord midt ut av ilden.
25 Dine stenger skal være jern og bronse; som dine dager, så skal din styrke være.
13 og disse vinsekkene som vi fylte, var nye; men se, de er revet. Og våre klær og sko er blitt gamle på grunn av den meget lange reisen.
40 Nå var den tiden Israels barn bodde i Egypt firehundre og tretti år.