5 Mosebok 8:3
Han ydmyket deg, lot deg sulte, og ga deg manna å spise, som verken du eller fedrene dine kjente, for at du skal forstå at mennesket ikke lever bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
Han ydmyket deg, lot deg sulte, og ga deg manna å spise, som verken du eller fedrene dine kjente, for at du skal forstå at mennesket ikke lever bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
Han ydmyket dere og lot dere hungre, men han ga dere manna å spise, som verken dere eller fedrene deres hadde kjent, for å lære dere at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som går ut av Herrens munn.
Han ydmyket deg, lot deg hungre og ga deg manna å spise, noe du ikke kjente og som fedrene dine ikke kjente, for å lære deg at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som går ut av Herrens munn.
Han ydmyket deg, lot deg hungre og ga deg manna å spise, en mat som verken du eller fedrene dine kjente, for å lære deg at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som går ut av Herrens munn.
Han ydmyket deg, lot deg sulte og ga deg manna å spise, noe verken du eller dine fedre kjente. Dette skulle lære deg at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
Han ydmyket deg og lot deg hungre, og han mettet deg med manna, som hverken du eller dine fedre kjente, for å la deg forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
Og han ydmyket deg, lot deg hungre, og forsynte deg med manna, som du ikke kjente, og som heller ikke dine fedre kjente; for at han ville gjøre deg klar over at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer ut av munnen til Herren.
Han ydmyket deg og lot deg sulte, og ga deg manna å spise, noe du ikke kjente til, og heller ikke dine fedre kjente til, for å la deg forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som går ut av Herrens munn.
Han ydmyket deg og lot deg hungre og ga deg manna å spise, som verken du eller dine fedre kjente, for å lære deg at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
Og han ydmyket deg, lot deg sulte og gav deg manna å spise, noe verken du eller dine fedre kjente til, for at du skulle forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
Han ydmyket deg og lot deg sulte, og han ga deg manna, som du ikke kjente til, og heller ikke dine fedre; for å la deg få vite at mennesket ikke lever bare av brød, men av hvert ord som kommer ut av Herrens munn.
Og han ydmyket deg, lot deg sulte og gav deg manna å spise, noe verken du eller dine fedre kjente til, for at du skulle forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
Han ydmyket deg og lot deg sulte, og han gav deg manna å spise, som verken du eller dine fedre hadde kjent, for at du skulle forstå at mennesket ikke bare lever av brød, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
He humbled you and allowed you to hunger, then fed you with manna, which neither you nor your fathers knew, to teach you that man does not live on bread alone, but on every word that comes from the mouth of the Lord.
Han ydmyket deg og lot deg sulte, og så ga han deg manna å spise, en mat som verken du eller dine fedre kjente, for å lære deg at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
Og han ydmygede dig og lod dig hungre, og gav dig Man at æde, hvilket du ikke kjendte, og ei dine Fædre kjendte; at han vilde lade dig vide, at Mennesket lever ikke ved Brødet alene, men Mennesket lever ved alt det, som udgaaer af Herrens Mund.
And he humbled thee, and suffered thee to hunger, and fed thee with manna, which thou knewest not, neither did thy fathers know; that he might make thee know that man doth not live by bread only, but by every word that proceeth out of the mouth of the LORD doth man live.
Han ydmyket deg og lot deg sulte, og deretter ga han deg manna å spise, noe du ikke kjente til, heller ikke dine fedre, for å få deg til å forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
And he humbled you, and allowed you to hunger, and fed you with manna, which you did not know, neither did your fathers know; that he might make you know that man does not live by bread only, but by every word that comes out of the mouth of the LORD does man live.
And he humbled thee, and suffered thee to hunger, and fed thee with manna, which thou knewest not, neither did thy fathers know; that he might make thee know that man doth not live by bread only, but by every word that proceedeth out of the mouth of the LORD doth man live.
Han ydmyket deg og lot deg sulte, og ga deg manna å spise (som du ikke visste om, og heller ikke dine fedre kjente til), for å få deg til å forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
Han ydmyket deg og lot deg sulte, og han mettet deg med manna, som du ikke kjente og som dine fedre ikke kjente, for å la deg forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
Han ydmyket deg og lot deg sulte, og ga deg manna å spise, noe ukjent for deg og dine fedre, for at du skulle forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
And he humbled{H6031} thee, and suffered thee to hunger,{H7456} and fed{H398} thee with manna,{H4478} which thou knewest{H3045} not, neither did thy fathers{H1} know;{H3045} that he might make thee know{H3045} that man{H120} doth not live{H2421} by bread{H3899} only,{H905} but by everything that proceedeth{H4161} out of the mouth{H6310} of Jehovah{H3068} doth man{H120} live.{H2421}
And he humbled{H6031}{(H8762)} thee, and suffered thee to hunger{H7456}{(H8686)}, and fed{H398}{(H8686)} thee with manna{H4478}, which thou knewest{H3045}{(H8804)} not, neither did thy fathers{H1} know{H3045}{(H8804)}; that he might make thee know{H3045}{(H8687)} that man{H120} doth not live{H2421}{(H8799)} by bread{H3899} only{H905}, but by every word that proceedeth{H4161} out of the mouth{H6310} of the LORD{H3068} doth man{H120} live{H2421}{(H8799)}.
He humbled the and made the hongre and fed the with man which nether thou nor thy father knewe of. to make the know that a man must not lyue by bred only: but by al that procedeth out of the mouth of the Lorde must a man lyue.
He chastened the, and let the hunger, and fed the with Manna (which thou and thy fathers knewe not) to make the knowe, that man lyueth not by bred onely, but by all that proceadeth out of the mouth of the LORDE.
Therefore he humbled thee, and made thee hungry, and fed thee with MAN, which thou knewest not, neither did thy fathers know it, that he might teache thee that man liueth not by bread onely, but by euery worde that proceedeth out of the mouth of the Lord, doth a man liue.
He humbled thee, and suffered thee to hunger, & fed thee with Manna, which neither thou nor thy fathers knewe of, to make thee knowe that a man doth not lyue by bread only: but by euery worde that proceedeth out of the mouth of the Lorde, doth a man lyue.
And he humbled thee, and suffered thee to hunger, and fed thee with manna, which thou knewest not, neither did thy fathers know; that he might make thee know that man doth not live by bread only, but by every [word] that proceedeth out of the mouth of the LORD doth man live.
`And He doth humble thee, and cause thee to hunger and doth cause thee to eat the manna (which thou hast not known, even thy fathers have not known), in order to cause thee to know that not by bread alone doth man live, but by every produce of the mouth of Jehovah man doth live.
And he humbled thee, and suffered thee to hunger, and fed thee with manna, which thou knewest not, neither did thy fathers know; that he might make thee know that man doth not live by bread only, but by everything that proceedeth out of the mouth of Jehovah doth man live.
And he humbled thee, and suffered thee to hunger, and fed thee with manna, which thou knewest not, neither did thy fathers know; that he might make thee know that man doth not live by bread only, but by everything that proceedeth out of the mouth of Jehovah doth man live.
And he made low your pride and let you be without food and gave you manna for your food, a thing new to you, which your fathers never saw; so that he might make it clear to you that bread is not man's only need, but his life is in every word which comes out of the mouth of the Lord.
He humbled you, and allowed you to hunger, and fed you with manna, which you didn't know, neither did your fathers know; that he might make you know that man does not live by bread only, but by everything that proceeds out of the mouth of Yahweh does man live.
So he humbled you by making you hungry and then feeding you with unfamiliar manna. He did this to teach you that humankind cannot live by bread alone, but also by everything that comes from the LORD’s mouth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 da må ikke hjertet ditt bli hovmodig så du glemmer Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av trellehuset.
15 Han som ledet deg gjennom den store og fryktelige ørkenen, med giftige slanger og skorpioner, et tørt land uten vann; som brakte vann ut av hard berggrunn for deg.
16 Han som i ørkenen ga deg manna å spise, som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og prøve deg, for at han til sist kunne gjøre deg godt.
4 Men han svarte: "Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn."
1 Alle de budene jeg gir deg i dag, skal du følge, så du kan leve og bli mange, og gå inn og ta det landet som Herren lovet dine fedre.
2 Du skal huske hele veien som Herren din Gud har ledet deg de førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg, prøve deg, for å vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.
4 Jesus svarte: "Det står skrevet: 'Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert Guds ord.'"
4 Klærne dine ble ikke utslitt, og føttene dine hovnet ikke opp i disse førti årene.
5 Du skal forstå at som en mann tukter sin sønn, slik tukter Herren din Gud deg.
31 Våre fedre spiste manna i ørkenen, som det står skrevet: 'Han ga dem brød fra himmelen å spise.'»
32 Jesus sa til dem: «Sannelig, sannelig sier jeg dere: Moses ga dere ikke brødet fra himmelen, men min Far gir dere det sanne brød fra himmelen.
33 For Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir liv til verden.»
7 For Herren deres Gud har velsignet dere i alt dere har gjort; han har kjent til vandringen deres gjennom denne store ørkenen. I førti år har Herren deres Gud vært med dere; dere har ikke manglet noe.
15 Da Israels barn så det, sa de til hverandre: "Hva er dette?" For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: "Dette er det brødet som Herren har gitt dere å spise."
16 Dette er hva Herren har befalt: "Samle av det, hver etter sitt spiseforbruk; en omer for hver person, etter antallet av deres personer, skal dere ta det, hver for dem som er i hans telt."
5 Jeg har ledet dere i førti år i ødemarken: klærne deres har ikke blitt gamle, og skoene har ikke blitt utslitte på føttene deres.
6 Dere har ikke spist brød, og dere har ikke drukket vin eller sterk drikke, for at dere skal kjenne at jeg er Herren deres Gud.
6 Men nå har vår sjel tørket bort; det er ingenting annet å se på enn dette mannaen.
32 Moses sa: "Dette er hva Herren har befalt: 'La en omer av det bli bevart for deres etterkommere, så de kan se brødet som jeg ga dere å spise i ørkenen, da jeg førte dere ut av Egypt.'"
9 Et land hvor du skal spise brød uten mangel, du skal ikke savne noe der; et land hvor steinene er jern, og hvor du kan grave kobber fra fjellene.
10 Du skal spise og bli mett, og du skal prise Herren din Gud for det gode landet han har gitt deg.
15 Du ga dem brød fra himmelen for deres sult, og vann av fjellet for deres tørst, og påla dem å gå inn og ta landet som du med ed hadde lovet å gi dem.
49 Fedrene deres spiste manna i ørkenen, og de døde.
50 Dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at en skal kunne spise av det og ikke dø.
31 og i ørkenen, hvor dere har sett hvordan Herren deres Gud bar dere, som en mann bærer sin sønn, på hele veien dere gikk til dere kom til dette stedet.
20 Du ga dem din gode Ånd for å lære dem, og du holdt ikke din manna tilbake fra deres munn og ga dem vann for deres tørst.
21 I førti år forsynte du dem i ørkenen, og de manglet ikke noe; klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp.
58 Dette er brødet som har kommet ned fra himmelen – ikke som fedrene deres spiste og døde. Den som spiser dette brødet, skal leve evig.»
3 og Israels barn sa til dem: "Vi skulle ønske at vi hadde dødd for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette med brød! Men dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele folket dø av sult."
4 Da sa Herren til Moses: "Se, jeg vil la brød regne ned fra himmelen til dere, og folket skal gå ut og samle en dagsrasjon hver dag, for å prøve dem, om de vil følge min lov eller ikke.
24 Han lot manna regne ned over dem til mat og ga dem himmelsbrød.
25 Menneskene spiste englenes brød. Han sendte dem mat i overflod.
12 "Jeg har hørt Israels barns klager. Si til dem: 'Om kvelden skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette med brød; og dere skal forstå at jeg, Herren, er deres Gud.'"
35 Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land. De spiste manna til de kom til grensen av Kanaan.
18 Men husk Herren din Gud, for det er han som gir deg kraft til å skaffe rikdom, for å oppfylle sin pakt som han lovte dine fedre, slik som i dag.
5 Jeg kjente deg i ørkenen, i det tørre land.
17 For det ble sagt til meg etter Herrens ord: Du skal ikke spise brød eller drikke vann der, og heller ikke vende tilbake den veien du kom.
3 Du skal ikke spise syret brød sammen med det; i syv dager skal du spise usyret brød, det er trengselens brød, for du dro i hast ut av Egyptens land: slik skal du minnes dagen da du dro ut av Egypt alle dine levedager.
36 Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å lære deg, og på jorden lot han deg se sin store ild, og du hørte hans ord midt ut av ilden.
5 Folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Det er ikke brød og ikke vann, og vi avskyr dette lette brødet.
8 Moses sa videre: "Nå skal Herren gi dere kjøtt å spise om kvelden og brød å spise om morgenen, for Herren har hørt deres klager som dere har klaget mot ham. Og hvem er vi? Ikke mot oss, men mot Herren er deres klager."
2 Hvorfor bruker dere penger på det som ikke er brød, og deres arbeid på det som ikke metter? Lytt nøye til meg, og spis det som er godt, og la deres sjel glede seg i overflod.
10 Jeg er Herren, din Gud, Som førte deg opp fra Egypts land. Åpne din munn vidt, og jeg vil fylle den.
9 for det ble gitt meg befaling etter Herrens ord, som sa: Du skal ikke spise brød, eller drikke vann, eller vende tilbake den veien du kom.
35 Jesus sa til dem: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg skal ikke sulte, og den som tror på meg, skal aldri tørste.
22 men vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på det stedet som han hadde sagt til deg: Du skal ikke spise brød eller drikke vann, skal ikke din kropp komme til dine fedres grav.
13 Og jeg ga dere et land dere ikke arbeidet på, byer dere ikke bygde, og dere bor i dem; av vingårder og olivenlunder dere ikke plantet, spiser dere.
11 og hus fulle av alle gode ting, som du ikke fylte, og vannreservoarer som du ikke grov ut, vingårder og oliventrær som du ikke plantet, og du skal spise og bli mett.
20 å elske Yahweh din Gud, å adlyde hans røst, og holde fast ved ham; for han er ditt liv og lengden på dine dager; at du kan bo i landet som Yahweh sverget å gi til dine fedre, til Abraham, Isak og Jakob.