4 Mosebok 21:5
Folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Det er ikke brød og ikke vann, og vi avskyr dette lette brødet.
Folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Det er ikke brød og ikke vann, og vi avskyr dette lette brødet.
Folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for at vi skal dø i ørkenen? Det er verken brød eller vann, og vi avskyr dette usle brødet.
Folket talte mot Gud og mot Moses: «Hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for at vi skal dø i ørkenen? Her er verken brød eller vann, og vi er blitt leie av denne elendige maten.»
De talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for at vi skal dø i ørkenen? Det finnes verken brød eller vann, og vi er inderlig lei av denne elendige maten.
De klaget til Gud og Moses og sa: «Hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Vi har verken brød eller vann, og vi avskyr denne elendige maten.»
Og folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er det verken brød eller vann, og vi avskyr dette tarvelige brødet.
Folket klagde mot Gud og Moses: Hvorfor førte dere oss ut av Egypt for å dø i ødemarken? Her er det verken brød eller vann, og vi hater dette elendige brødet.
Og folket klagde til Gud og mot Moses: "Hvorfor har dere ført oss ut av Egypt for å dø i ørkenen? For det finnes ikke noe brød og vi har ikke vann; og vi hater dette lyse brødet!"
Og folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er verken brød eller vann, og vi avskyr denne usle maten.
Folket talte mot Gud og Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er det verken brød eller vann, og vi avskyr denne lette maten.
The people spoke against God and Moses: 'Why have you brought us up out of Egypt to die in the wilderness? There is no bread, no water, and we detest this miserable food!'
Folket talte imot Gud og Moses: «Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Det er verken brød eller vann, og vi forakter dette mager-brødet.»
Folket talte mot Gud og Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er det verken brød eller vann, og vi avskyr denne lette maten.
Folket klagde mot Gud og Moses: "Hvorfor førte du oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Det er verken brød eller vann her, og vi avskyr dette elendige brødet."
Folket talte mot Gud og Moses: 'Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Vi har verken brød eller vann, og vi er lei av denne miserable maten.'
Og Folket talede imod Gud og imod Mose: Hvorfor opførte I os af Ægypten, for at døe i Ørken? thi (her) er hverken Brød eller Vand, og vor Sjæl kjedes ved det meget ringe Brød.
And the people spake against God, and against Moses, Wherefore have ye brought us up out of Egypt to die in the wilderness? for there is no bread, neither is there any water; and our soul loatheth this light bread.
Folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Det er verken brød eller vann, og vi er lei av dette elendige brødet.
And the people spoke against God and against Moses, Why have you brought us up out of Egypt to die in the wilderness? For there is no bread, neither is there any water; and our soul loathes this light bread.
And the people spake against God, and against Moses, Wherefore have ye brought us up out of Egypt to die in the wilderness? for there is no bread, neither is there any water; and our soul loatheth this light bread.
De snakket imot Gud og mot Moses: 'Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er det verken brød eller vann, og vi er leie av denne elendige maten.'
Folk talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? For her er det ikke brød og ikke vann; og vi avskyr dette usle brødet.
Og de klaget mot Gud og mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? For her er det verken brød eller vann, og vi avskyr dette elendige brødet.
And the people{H5971} spake{H1696} against God,{H430} and against Moses,{H4872} Wherefore have ye brought us up{H5927} out of Egypt{H4714} to die{H4191} in the wilderness?{H4057} for there is no bread,{H3899} and there is no water;{H4325} and our soul{H5315} loatheth{H6973} this light{H7052} bread.{H3899}
And the people{H5971} spake{H1696}{(H8762)} against God{H430}, and against Moses{H4872}, Wherefore have ye brought us up{H5927}{(H8689)} out of Egypt{H4714} to die{H4191}{(H8800)} in the wilderness{H4057}? for there is no bread{H3899}, neither is there any water{H4325}; and our soul{H5315} loatheth{H6973}{(H8804)} this light{H7052} bread{H3899}.
And the people spake agenst God and agenst Moses: wherfore hast thou brought us out of Egipte for to dye in the wildernesse for here is nether bred nor water and oure soules lotheth this lyghte bred.
and they spake agaynst God and agaynst Moses: Wherfore hast thou brought vs out of the lande of Egipte, to slaye vs in the wildernesse? For here is nether bred ner water, and oure soule lotheth this lighte meate.
And the people spake against God and against Moses, saying, Wherefore haue ye brought vs out of Egypt, to die in the wildernesse? for here is neither bread nor water, & our soule lotheth this light bread.
And the people spake agaynst God and agaynst Moyses: wherefore haue ye brought vs out of Egypt, for to dye in the wildernesse? for here is neither bread nor water, and our soule lotheth this lyght bread.
And the people spake against God, and against Moses, Wherefore have ye brought us up out of Egypt to die in the wilderness? for [there is] no bread, neither [is there any] water; and our soul loatheth this light bread.
and the people speak against God, and against Moses, `Why hast thou brought us up out of Egypt to die in a wilderness? for there is no bread, and there is no water, and our soul hath been weary of this light bread.'
And the people spake against God, and against Moses, Wherefore have ye brought us up out of Egypt to die in the wilderness? for there is no bread, and there is no water; and our soul loatheth this light bread.
And the people spake against God, and against Moses, Wherefore have ye brought us up out of Egypt to die in the wilderness? for there is no bread, and there is no water; and our soul loatheth this light bread.
And crying out against God and against Moses, they said, Why have you taken us out of Egypt to come to our death in the waste land? For there is no bread and no water, and this poor bread is disgusting to us.
The people spoke against God, and against Moses, "Why have you brought us up out of Egypt to die in the wilderness? For there is no bread, and there is no water; and our soul loathes this light bread."
And the people spoke against God and against Moses,“Why have you brought us up from Egypt to die in the wilderness, for there is no bread or water, and we detest this worthless food.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Da kivet folket med Moses og sa: «Gi oss vann å drikke.» Moses sa til dem: «Hvorfor kiver dere med meg? Hvorfor setter dere Yahweh på prøve?»
3 Folket tørstet etter vann der, og de knurret mot Moses og sa: «Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss, våre barn og vår buskap av tørst?»
4 Moses ropte til Yahweh og sa: «Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nesten klare til å steine meg.»
2 Hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ørkenen;
3 og Israels barn sa til dem: "Vi skulle ønske at vi hadde dødd for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette med brød! Men dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele folket dø av sult."
4 Da sa Herren til Moses: "Se, jeg vil la brød regne ned fra himmelen til dere, og folket skal gå ut og samle en dagsrasjon hver dag, for å prøve dem, om de vil følge min lov eller ikke.
11 Og de sa til Moses: «Var det ikke graver i Egypt siden du har tatt oss med hit for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss ved å føre oss ut av Egypt?
12 Var det ikke akkurat det vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne'? For det ville vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
2 Alle Israels barn knurret mot Moses og mot Aron, og hele menigheten sa til dem: Hadde vi bare dødd i Egyptens land, eller her i ørkenen!
3 Hvorfor fører Herren oss til dette landet for at vi skal falle for sverdet? Våre koner og små barn vil bli til bytte. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
2 Det var ikke vann til menigheten, så de samlet seg mot Moses og Aron.
3 Folket kivet med Moses og sa: «Å, om vi bare hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
4 Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen for at vi og våre dyr skal dø her?
5 Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å bringe oss til dette onde stedet? Det er ikke et sted for såkorn, fiken, vinranker eller granatepler, og det er ikke noe vann å drikke.»
4 De reiste fra fjellet Hor på veien mot Rødehavet for å omgå edomittenes land, og folket ble svært motløse på veien.
24 Folket klaget til Moses og sa: "Hva skal vi drikke?"
27 og dere knurret i teltene deres, og sa: Fordi Herren hatet oss, har han ført oss ut fra Egyptens land for å overgi oss til amorittenes hender, for å ødelegge oss.
7 og i morgen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt deres klager mot Herren. Hvem er vi, siden dere klager mot oss?"
8 Moses sa videre: "Nå skal Herren gi dere kjøtt å spise om kvelden og brød å spise om morgenen, for Herren har hørt deres klager som dere har klaget mot ham. Og hvem er vi? Ikke mot oss, men mot Herren er deres klager."
6 Men nå har vår sjel tørket bort; det er ingenting annet å se på enn dette mannaen.
18 De fristet Gud i sitt hjerte ved å be om mat etter sitt begjær.
19 Ja, de talte imot Gud. De sa: "Kan Gud dekke et bord i ørkenen?
20 men en hel måned, til det kommer ut av neseborene på dere og blir avskyelig for dere; fordi dere har forkastet Herren som er blant dere, og grått for ham og sagt: Hvorfor kom vi ut av Egypt?
21 Moses sa: Folket jeg er blant er seks hundre tusen fotfolk; og du har sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan spise en hel måned.
13 er det en liten ting at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning, for å drepe oss i ørkenen, men du vil også herske over oss?
14 Du har ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arv av marker og vingårder: vil du blinde øynene på disse menn? Vi vil ikke komme opp.
15 Da Israels barn så det, sa de til hverandre: "Hva er dette?" For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: "Dette er det brødet som Herren har gitt dere å spise."
6 De sa heller ikke: Hvor er Yahweh som førte oss opp fra Egyptens land, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ørkener og groper, gjennom et land av tørre steder og dødens skygge, gjennom et land som ingen krysset, og der ingen menneske bodde?
6 Herren sendte brennende slanger blant folket, og de beit folket; og mange av Israels folk døde.
1 Folket klaget, og talte ondt i Herrens ører. Og når Herren hørte det, flammet hans vrede opp; Herrens ild brant blant dem og fortærte den ytterste delen av leiren.
4 Den blandede flokken blant dem lengtet sterkt, og også Israels barn gråt igjen og sa: Hvem skal gi oss kjøtt å spise?
21 og de sa til dem: "Måtte Herren se på dere og dømme, fordi dere har gjort oss foraktet i øynene til farao og i øynene til hans tjenere, så de har et sverd i hånden til å drepe oss."
22 Moses vendte tilbake til Herren og sa: "Herre, hvorfor har du brakt denne vanskeligheten over dette folket? Hvorfor har du sendt meg?
11 Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg, tross alle de tegn jeg har gjort blant dem?
27 Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som knurrer mot meg? Jeg har hørt knurringen fra Israels barn, som de fører mot meg.
32 Moses sa: "Dette er hva Herren har befalt: 'La en omer av det bli bevart for deres etterkommere, så de kan se brødet som jeg ga dere å spise i ørkenen, da jeg førte dere ut av Egypt.'"
18 Si til folket: Hellige dere til i morgen, og dere skal få kjøtt å spise; for dere har gråtet innfor Herren og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? Det gikk oss godt i Egypt. Derfor vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
20 Men de hørte ikke på Moses, og noen lot det bli igjen til morgenen, og det gikk mark i det og ble ødelagt. Moses ble sint på dem.
15 Du ga dem brød fra himmelen for deres sult, og vann av fjellet for deres tørst, og påla dem å gå inn og ta landet som du med ed hadde lovet å gi dem.
9 Moses talte slik til israelittene, men de hørte ikke på Moses av motløshet og hardt slaveri.
28 for ikke å gi landene som du førte oss ut fra et grunnlag for å si: Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem inn i landet som han lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.
13 Hvor skal jeg få kjøtt fra til å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise.
15 hvordan våre fedre dro ned til Egypt, hvor vi bodde lenge. Egypterne mishandlet oss og våre fedre:
40 De spurte, og han brakte vakle, og mettet dem med himmelens brød.
41 Men dagen etter klaget hele forsamlingen av Israels barn mot Moses og Aron, og sa: Dere har drept Herrens folk.
5 Sultne og tørste, deres sjel ble svekket i dem.
19 De sa til Moses: "Tal du med oss, så vil vi høre. Men la ikke Gud tale med oss, for da må vi dø."
14 men ga etter for sine lyster i ørkenen, og satte Gud på prøve i ødemarken.
33 Men mens kjøttet enda var mellom tennene deres, før det var tyggd, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo folket med en meget stor pest.