Kanaanitten, kongen i Arad, som bodde i Negev, fikk høre at Israel kom på veien fra Atarim. Han gikk til angrep på Israel og tok noen av dem til fange.

Kanaanittenes konge i Arad, som bodde i Negev, fikk høre at Israel kom på Atarim-veien. Da gikk han til angrep på Israel og tok noen av dem til fange.

Da avla Israel et løfte til Herren og sa: «Hvis du virkelig gir dette folket i min hånd, vil jeg vie byene deres til undergang.»

Israel ga et løfte til Herren og sa: Hvis du virkelig overgir dette folket i min makt, skal jeg bannlyse byene deres.

Herren hørte Israels bønn og ga kanaanittene i deres hånd. De viet dem og byene deres til undergang, og stedet fikk navnet Hormá.

Herren hørte Israels bønn og overga kanaaneerne til dem. De bannlyste dem og byene deres, og stedet fikk navnet Horma.

Så brøt de opp fra fjellet Hor på veien mot Sivsjøen for å gå rundt Edoms land. Men folket ble utålmodige underveis.

De brøt opp fra fjellet Hor og tok veien mot Sivsjøen for å gå utenom landet Edom. Men folket ble motløst på veien.

Folket talte mot Gud og mot Moses: «Hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for at vi skal dø i ørkenen? Her er verken brød eller vann, og vi er blitt leie av denne elendige maten.»

De talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for at vi skal dø i ørkenen? Det finnes verken brød eller vann, og vi er inderlig lei av denne elendige maten.

Da sendte Herren giftige slanger inn blant folket; de bet folket, og mange israelitter døde.

Da sendte Herren serafslanger blant folket; de bet folket, og mange israelitter døde.

Folket kom til Moses og sa: «Vi har syndet, for vi har talt mot Herren og mot deg. Be til Herren at han tar bort slangene fra oss.» Og Moses ba for folket.

Folket kom til Moses og sa: Vi har syndet, for vi har talt mot Herren og mot deg. Be til Herren at han tar bort slangene fra oss! Og Moses ba for folket.

Da sa Herren til Moses: «Lag deg en slange og sett den på en stang. Hver den som blir bitt og ser på den, skal leve.»

Herren sa til Moses: Lag deg en serafslange og sett den på en stang. Hver den som er blitt bitt og ser på den, skal leve.

Moses laget en kobberslange og satte den på stangen. Og når en mann ble bitt av en slange og så på kobberslangen, fikk han livet.

Så laget Moses en kobberslange og satte den på stangen. Og når en slange bet noen, og han så på kobberslangen, fikk han leve.

Israelittene brøt opp og slo leir i Obot.

Israelittene brøt opp og slo leir ved Obot.

De brøt opp fra Obot og slo leir ved Ije-Abarim i ørkenen som ligger øst for Moab.

De brøt opp fra Obot og slo leir ved Ije-Haabarim i ørkenen øst for Moab.

Derfra dro de videre og slo leir i Sered-dalen.

Derfra dro de videre og slo leir ved Zered-dalen.

Derfra dro de videre og slo leir på den andre siden av Arnon, i ørkenen som strekker seg ut fra amorittenes område. For Arnon er grensen mellom Moab og amorittene.

Derfra dro de videre og slo leir på den andre siden av Arnon, i ørkenen som strekker seg ut fra amorittenes område. For Arnon er grensen mellom Moab og amorittene.

Derfor heter det i «Herrens krigsbok»: «Vaheb i Sufa og dalene ved Arnon,

Derfor heter det i Boken om Herrens kriger: «Vaheb i Sufa og dalene ved Arnon».

og skråningene i dalene som strekker seg til byen Ar og støtter seg til Moabs grense.»

og skråningene i dalene som heller mot Ar og støtter seg til Moabs grense.

Derfra dro de til Beer. Det er brønnen hvor Herren sa til Moses: «Samle folket, så vil jeg gi dem vann.»

Derfra kom de til Beer. Det er den brønnen om hvilken Herren sa til Moses: Samle folket, så vil jeg gi dem vann.

Da sang Israel denne sangen: «Spring opp, brønn! Syng til den!»

Da sang Israel denne sangen: Spring opp, brønn! Syng om den!

«En brønn som høvdinger grov, som folkets fornemme gravde med herskerstav, med sine staver.» Fra ørkenen dro de til Mattana.

Brønnen som lederne gravde, som folkets stormenn åpnet med herskerstav og sine staver. Fra ørkenen dro de til Mattanah.

Fra Mattana til Nahaliel, og fra Nahaliel til Bamot.

Fra Mattanah til Nahaliel og fra Nahaliel til Bamot.

Fra Bamot til dalen som ligger i Moabs mark, toppen av Pisga, som har utsyn over ørkenen.

Fra Bamot til dalen som ligger i Moabs land, til toppen av Pisga, som har utsikt over ørkenen.

Israel sendte sendebud til Sihon, amorittenes konge, og sa:

Israel sendte sendebud til Sihon, amorittenes konge, og sa:

«La oss få dra gjennom landet ditt. Vi skal ikke gå inn på en åker eller en vingård, og vi skal ikke drikke vann fra brønner. Vi følger Kongeveien til vi har kommet gjennom ditt område.»

La meg få gå gjennom landet ditt. Vi skal ikke svinge av inn på åker eller vingård, og vi skal ikke drikke vann fra noen brønn. Vi går på Kongeveien til vi har kommet gjennom ditt område.

Men Sihon lot ikke Israel gå gjennom sitt område. Sihon samlet hele folket sitt og dro ut mot Israel i ørkenen; han kom til Jahas og gikk til angrep på Israel.

Men Sihon tillot ikke Israel å gå gjennom hans område. Han samlet hele folket sitt og dro ut i ørkenen for å møte Israel. Han kom til Jahas og gikk til angrep på Israel.

Men Israel slo ham med sverd og tok landet hans i eie fra Arnon til Jabbok, helt til ammonittene, for ammonittenes grense var befestet.

Israel slo ham med sverd og tok landet hans i eie fra Arnon til Jabbok, helt til ammonittene, for ammonittenes grense var befestet.

Israel tok alle disse byene, og Israel bosatte seg i alle amorittenes byer, i Hesjbon og i alle småbyene omkring.

Israel tok alle disse byene og slo seg ned i alle amorittenes byer, i Hesjbon og i alle datterbyene.

For Hesjbon var Sihons by, amorittenes konge; han hadde ført krig mot den tidligere kongen av Moab og tatt hele hans land fra ham, helt til Arnon.

For Hesjbon var byen til Sihon, amorittenes konge. Han hadde ført krig mot Moabs tidligere konge og tatt hele landet hans fra ham like til Arnon.

Derfor sier dikterne: «Kom til Hesjbon! Måtte Sihons by bli bygd og stå fast!

Derfor sier de som taler i ordspråk: Kom til Hesjbon! Må Sihons by bli bygd og grunnfestet!

For en ild gikk ut fra Hesjbon, en flamme fra Sihons by; den fortærte Ar i Moab, herrene over høydene ved Arnon.»

For ild gikk ut fra Hesjbon, en flamme fra Sihons by; den fortærte Ar i Moab, herskerne over høydene ved Arnon.

«Ve deg, Moab! Du er fortapt, Kemosjs folk! Han lot sine sønner flykte og sine døtre gå i fangenskap til Sihon, amorittenes konge.»

Ve deg, Moab! Kemosjs folk er gått til grunne. Han lot sønnene sine flykte og døtrene sine gå i fangenskap til Sihon, amorittkongen.

«Vi skjøt på dem; Hesjbon er gått til grunne, helt til Dibon. Vi la øde helt til Nofa, som når fram til Medeba.»

Vi skjøt dem; Hesjbon er ødelagt, helt til Dibon. Vi la øde helt til Nofa, som når til Medeba.

Så bodde Israel i amorittenes land.

Israel slo seg ned i amorittenes land.

Moses sendte folk for å speide ut Jaser. De inntok datterbyene hennes og drev amorittene som var der, bort.

Moses sendte menn for å speide ut Jaser. Israel inntok datterbyene og drev ut amorittene som var der.

De vendte seg så og dro opp veien mot Basan. Da kom Og, kongen i Basan, ut imot dem med hele sitt folk for å føre krig ved Edrei.

Så vendte de seg og dro opp veien mot Basjan. Og kong Og i Basjan kom dem i møte, han og hele folket hans, til strid ved Edrei.

Herren sa til Moses: «Vær ikke redd for ham, for jeg har gitt ham i din hånd, sammen med hele folket hans og landet hans. Du skal gjøre med ham slik du gjorde med Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesjbon.»

Herren sa til Moses: Vær ikke redd for ham! For jeg har gitt ham i din hånd, med hele hans folk og hans land. Du skal gjøre med ham slik du gjorde med Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesjbon.

Og de slo ham og sønnene hans og hele folket hans, så det ikke ble noen overlevende tilbake, og de tok landet hans i eie.

De slo ham, sønnene hans og hele folket hans, så han ikke hadde noen overlevende igjen. Og de tok landet hans i eie.