4 Mosebok 11:4
Den blandede flokken blant dem lengtet sterkt, og også Israels barn gråt igjen og sa: Hvem skal gi oss kjøtt å spise?
Den blandede flokken blant dem lengtet sterkt, og også Israels barn gråt igjen og sa: Hvem skal gi oss kjøtt å spise?
Den blandede hopen som var blant dem, ga etter for begjæret. Også israelittene gråt igjen og sa: Hvem vil gi oss kjøtt å spise?
Den blandede folkemengden som var iblant dem, ble grepet av lyst; også Israels barn tok til å gråte og sa: Hvem vil gi oss kjøtt å spise?
Rabbelen som var blant dem, fikk sterk lyst, og også Israels barn begynte igjen å gråte og sa: «Hvem vil gi oss kjøtt å spise?»
Hele folket som var blant dem, ble revet med av lengsel, og selv israelittene begynte å gråte og sa: «Hvem vil gi oss kjøtt å spise?»
Og den blandede flokken blant dem begynte å begjære, og Israels barn begynte å gråte igjen og sa: Hvem vil gi oss kjøtt å spise?
Og den blandede folkemengden som var blant dem, begynte å lengte etter noe; og Israels barn gråt igjen og sa: Hvem skal gi oss kjøtt å spise?
Den blandede folkemengden blant dem fikk en sterk lyst, og Israels barn begynte igjen å gråte og sa: Hvem vil gi oss kjøtt å spise?
Den sammensatte flokken blant dem begynte å begjære, og Israels barn gråt igjen og sa: Hvem vil gi oss kjøtt å spise?
Og den blandede folkemengden blant dem begynte å begjære, og Israels barn begynte også å gråte igjen og sa: Hvem skal gi oss kjøtt å spise?
Og den blandede mengden blant dem begynte å lengte etter kjøtt, og Israels barn gråt igjen og sa: 'Hvem skal gi oss kjøtt å spise?'
Og den blandede folkemengden blant dem begynte å begjære, og Israels barn begynte også å gråte igjen og sa: Hvem skal gi oss kjøtt å spise?
Den blandede flokken blant dem begynte å lengte intenst etter noe annet. Selv Israels barn begynte å gråte og sa: 'Hvem skal gi oss kjøtt å spise?'
The rabble among them began to crave other food, and the Israelites also started to weep again, saying, 'Who will give us meat to eat?
Blant folket hadde den blandede hopen lyst på mer. Israels barn begynte også å gråte og sa: 'Hvem skal gi oss kjøtt å spise?'
Og det menige Folk, som var midt iblandt dem, fik stor Begjærlighed; derfor begyndte ogsaa Israels Børn igjen at græde og sagde: Hvo vil give os Kjød at æde?
And the mixt multitude that was among them fell a lusting: and the children of Israel also wept again, and said, Who shall give us flesh to eat?
Den sammensatte flokken blant dem begynte å begjære, og Israels barn gråt igjen og sa: Hvem vil gi oss kjøtt å spise?
And the mixed multitude that was among them fell to lusting, and the children of Israel also wept again, and said, Who shall give us meat to eat?
And the mixt multitude that was among them fell a lusting: and the children of Israel also wept again, and said, Who shall give us flesh to eat?
Den blandede folkemengden som var blant dem, fikk stor lyst, og Israels barn vendte også tilbake og gråt og sa: 'Hvem vil gi oss kjøtt å spise?
Den blandede folkemassen blant dem begynte å begjære sterkt, og Israels barn gråt igjen og sa: Hvem skal gi oss kjøtt å spise?
Den blandede folkegruppen som gikk med dem ble grepet av lyst, og Israels barn gråt igjen og sa: Hvem vil gi oss kjøtt å spise?
And the mixed multitude{H628} that was among{H7130} them lusted{H183} exceedingly: and the children{H1121} of Israel{H3478} also wept{H1058} again,{H7725} and said,{H559} Who shall give us flesh{H1320} to eat?{H398}
And the mixt multitude{H628} that was among{H7130} them fell a lusting{H183}{(H8694)}{H8378}: and the children{H1121} of Israel{H3478} also wept{H1058}{(H8799)} again{H7725}{(H8799)}, and said{H559}{(H8799)}, Who shall give us flesh{H1320} to eat{H398}{(H8686)}?
And the rascall people that was amonge them fell a lustynge And the childern of Ysrael also went to and wepte and sayde: who shall geue us flesh to eate?
Then the comon sorte of people yt was amoge them, fell a lustinge, and sat & wepte wt the children of Israel, and sayde: Who wyll geue vs flesh to eate?
And a nomber of people that was amog them, fell a lusting, and turned away, and the children of Israel also wept, and saide, Who shall giue vs flesh to eate?
And a number of people that was among them fell a lustyng, and turned them selues, and wept (euen as dyd also the chyldren of Israel) and sayd: who shall geue vs fleshe to eate?
¶ And the mixt multitude that [was] among them fell a lusting: and the children of Israel also wept again, and said, Who shall give us flesh to eat?
And the rabble who `are' in its midst have lusted greatly, and the sons of Israel also turn back and weep, and say, `Who doth give us flesh?
And the mixed multitude that was among them lusted exceedingly: and the children of Israel also wept again, and said, Who shall give us flesh to eat?
And the mixed multitude that was among them lusted exceedingly: and the children of Israel also wept again, and said, Who shall give us flesh to eat?
And the mixed band of people who went with them were overcome by desire: and the children of Israel, weeping again, said, Who will give us flesh for our food?
The mixed multitude that was among them lusted exceedingly: and the children of Israel also wept again, and said, "Who will give us flesh to eat?
Complaints about Food Now the mixed multitude who were among them craved more desirable foods, and so the Israelites wept again and said,“If only we had meat to eat!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Hvor skal jeg få kjøtt fra til å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise.
14 Jeg er ikke i stand til å bære hele dette folket alene, fordi det er for tungt for meg.
18 Si til folket: Hellige dere til i morgen, og dere skal få kjøtt å spise; for dere har gråtet innfor Herren og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? Det gikk oss godt i Egypt. Derfor vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
2 Hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ørkenen;
3 og Israels barn sa til dem: "Vi skulle ønske at vi hadde dødd for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette med brød! Men dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele folket dø av sult."
4 Da sa Herren til Moses: "Se, jeg vil la brød regne ned fra himmelen til dere, og folket skal gå ut og samle en dagsrasjon hver dag, for å prøve dem, om de vil følge min lov eller ikke.
5 Vi husker fisken vi spiste gratis i Egypt, agurkene, melonene, purreløken, løken og hvitløken.
6 Men nå har vår sjel tørket bort; det er ingenting annet å se på enn dette mannaen.
20 men en hel måned, til det kommer ut av neseborene på dere og blir avskyelig for dere; fordi dere har forkastet Herren som er blant dere, og grått for ham og sagt: Hvorfor kom vi ut av Egypt?
21 Moses sa: Folket jeg er blant er seks hundre tusen fotfolk; og du har sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan spise en hel måned.
22 Skal flokker og hjorder bli slaktet for dem, for å fylle dem? Eller skal all fisken i havet samles for dem, for å fylle dem?
1 Hele menigheten løftet sin stemme og ropte, og folket gråt den natten.
2 Alle Israels barn knurret mot Moses og mot Aron, og hele menigheten sa til dem: Hadde vi bare dødd i Egyptens land, eller her i ørkenen!
3 Hvorfor fører Herren oss til dette landet for at vi skal falle for sverdet? Våre koner og små barn vil bli til bytte. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
4 Og de sa til hverandre: La oss utnevne en leder og vende tilbake til Egypt.
5 Folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Det er ikke brød og ikke vann, og vi avskyr dette lette brødet.
18 De fristet Gud i sitt hjerte ved å be om mat etter sitt begjær.
31 Det kom en vind fra Herren, og den førte vaktler fra havet og lot dem falle ved leiren, omtrent en dagsreise på denne siden og en dagsreise på den andre siden, rundt leiren, omtrent to alen over jordens overflate.
32 Folket stod opp hele den dagen, hele natten, og hele den neste dagen og samlet vaktler. Den som samlet minst, samlet ti homer, og de spredte dem rundt seg, omkring leiren.
33 Men mens kjøttet enda var mellom tennene deres, før det var tyggd, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo folket med en meget stor pest.
34 Stedet ble kalt Kibrot-Hattaava, fordi der begravde de de begjærlige.
2 Da kivet folket med Moses og sa: «Gi oss vann å drikke.» Moses sa til dem: «Hvorfor kiver dere med meg? Hvorfor setter dere Yahweh på prøve?»
3 Folket tørstet etter vann der, og de knurret mot Moses og sa: «Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss, våre barn og vår buskap av tørst?»
4 Moses ropte til Yahweh og sa: «Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nesten klare til å steine meg.»
8 Moses sa videre: "Nå skal Herren gi dere kjøtt å spise om kvelden og brød å spise om morgenen, for Herren har hørt deres klager som dere har klaget mot ham. Og hvem er vi? Ikke mot oss, men mot Herren er deres klager."
11 Herren talte til Moses og sa:
12 "Jeg har hørt Israels barns klager. Si til dem: 'Om kvelden skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette med brød; og dere skal forstå at jeg, Herren, er deres Gud.'"
29 Så spiste de og ble godt mette. Han ga dem det de ønsket.
30 De vendte ikke fra sitt begjær. Maten var enda i deres munn,
38 En blandet folkemengde dro også opp sammen med dem, sammen med småfe, storfe og en mengde husdyr.
3 Folket kivet med Moses og sa: «Å, om vi bare hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
4 Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen for at vi og våre dyr skal dø her?
14 men ga etter for sine lyster i ørkenen, og satte Gud på prøve i ødemarken.
15 Da Israels barn så det, sa de til hverandre: "Hva er dette?" For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: "Dette er det brødet som Herren har gitt dere å spise."
11 Og de sa til Moses: «Var det ikke graver i Egypt siden du har tatt oss med hit for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss ved å føre oss ut av Egypt?
1 Folket klaget, og talte ondt i Herrens ører. Og når Herren hørte det, flammet hans vrede opp; Herrens ild brant blant dem og fortærte den ytterste delen av leiren.
20 Se, han slo klippen, så vann strømmet ut, og bekker flommet over. Kan han også gi brød? Vil han sørge for kjøtt til sitt folk?"
31 Hvis mennene i mitt telt ikke har sagt, 'Hvem kan finne en som ikke er blitt mettet med hans kjøtt?'
24 Folket klaget til Moses og sa: "Hva skal vi drikke?"
9 Når dugg falt over leiren om natten, falt mannaen også over den.
10 Moses hørte folket gråte i alle familier, hver mann ved inngangen til sitt telt. Herrens vrede flammet kraftig opp, og Moses var misfornøyd.
40 De spurte, og han brakte vakle, og mettet dem med himmelens brød.
27 og dere knurret i teltene deres, og sa: Fordi Herren hatet oss, har han ført oss ut fra Egyptens land for å overgi oss til amorittenes hender, for å ødelegge oss.
27 Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som knurrer mot meg? Jeg har hørt knurringen fra Israels barn, som de fører mot meg.
32 Moses sa: "Dette er hva Herren har befalt: 'La en omer av det bli bevart for deres etterkommere, så de kan se brødet som jeg ga dere å spise i ørkenen, da jeg førte dere ut av Egypt.'"