4 Mosebok 11:13
Hvor skal jeg få kjøtt fra til å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise.
Hvor skal jeg få kjøtt fra til å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise.
Hvorfra skal jeg få kjøtt å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise.
Hvor skulle jeg få kjøtt å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise!
Hvorfra skal jeg få kjøtt til hele dette folket? De gråter til meg og sier: ‘Gi oss kjøtt, så vi kan spise!’
Hvor skal jeg få kjøtt til hele dette folket? For de klager til meg og sier: «Gi oss kjøtt å spise!»
Hvor skal jeg få kjøtt fra til å gi hele dette folk? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt så vi kan spise.
Hvor skal jeg få kjøtt til hele dette folket fra? For de gråter for meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise.
Hvor skal jeg hente kjøtt til å gi dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt å spise.
Hvor skal jeg få kjøtt til å gi hele dette folket? De gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi får spise!
Hvor skal jeg få kjøtt fra for å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise.
Where can I get meat for all these people? They keep crying to me, saying, ‘Give us meat to eat!’
Hvor skal jeg få kjøtt til å gi alt dette folket? For de gråter til meg og sier: 'Gi oss kjøtt, så vi kan spise!'
Hvor skal jeg få kjøtt fra for å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise.
'Hvor skal jeg få kjøtt fra for å gi til hele dette folket, som gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise?'
Hvor skal jeg få kjøtt fra å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: 'Gi oss kjøtt, så vi kan spise.'
Hvorfra skal jeg (tage) Kjød, at give alt dette Folk? thi de græde for mig og sige: Giv os Kjød, at vi kunne æde.
Whence should I have flesh to give unto all this people? for they weep unto me, saying, Give us flesh, that we may eat.
Hvorfra skal jeg få kjøtt til å gi hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise.
Where should I have meat to give to all this people? for they weep to me, saying, Give us meat, that we may eat.
Whence should I have flesh to give unto all this people? for they weep unto me, saying, Give us flesh, that we may eat.
Hvor skal jeg få kjøtt fra til å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise.
Hvor skal jeg få kjøtt til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt å spise.
Hvor skal jeg få kjøtt til hele dette folket fra? For de gråter til meg og sier, Gi oss kjøtt å spise.
Whence{H370} should I have flesh{H1320} to give{H5414} unto all this people?{H5971} for they weep{H1058} unto me, saying,{H559} Give{H5414} us flesh,{H1320} that we may eat.{H398}
Whence{H370} should I have flesh{H1320} to give{H5414}{(H8800)} unto all this people{H5971}? for they weep{H1058}{(H8799)} unto me, saying{H559}{(H8800)}, Give{H5414}{(H8798)} us flesh{H1320}, that we may eat{H398}{(H8799)}.
where shulde I haue flesh to geue vnto all this people? for they wepe vnto me sayenge: geue us flesh that we maye eate.
Where shal I get flesh, to geue all this people? They wepe before me, and saye: Geue vs flesh, that we maye eate.
Where should I haue flesh to giue vnto al this people? For they weepe vnto me, saying, Giue vs flesh that we may eate.
Where shoulde I haue fleshe to geue vnto all this people, whiche weepe before me, saying: Geue vs fleshe that we may eate.
Whence should I have flesh to give unto all this people? for they weep unto me, saying, Give us flesh, that we may eat.
Whence have I flesh to give to all this people? for they weep unto me, saying, Give to us flesh, and we eat.
Whence should I have flesh to give unto all this people? for they weep unto me, saying, Give us flesh, that we may eat.
Whence should I have flesh to give unto all this people? for they weep unto me, saying, Give us flesh, that we may eat.
Where am I to get flesh to give to all this people? For they are weeping to me and saying, Give us flesh for our food.
Where could I get meat to give to all this people? For they weep to me, saying, 'Give us meat, that we may eat.'
From where shall I get meat to give to this entire people, for they cry to me,‘Give us meat, that we may eat!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Jeg er ikke i stand til å bære hele dette folket alene, fordi det er for tungt for meg.
15 Hvis du handler slik med meg, ta meg heller livet hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, og la meg ikke se min elendighet.
17 Jeg vil komme ned og tale med deg der. Jeg vil ta av Ånden som er over deg og legge den på dem; da skal de bære folkets byrde med deg, så du ikke bærer den alene.
18 Si til folket: Hellige dere til i morgen, og dere skal få kjøtt å spise; for dere har gråtet innfor Herren og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? Det gikk oss godt i Egypt. Derfor vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
20 men en hel måned, til det kommer ut av neseborene på dere og blir avskyelig for dere; fordi dere har forkastet Herren som er blant dere, og grått for ham og sagt: Hvorfor kom vi ut av Egypt?
21 Moses sa: Folket jeg er blant er seks hundre tusen fotfolk; og du har sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan spise en hel måned.
22 Skal flokker og hjorder bli slaktet for dem, for å fylle dem? Eller skal all fisken i havet samles for dem, for å fylle dem?
23 Herren sa til Moses: Er Herrens hånd blitt kort? Nå skal du se om mitt ord vil skje for deg eller ikke.
4 Den blandede flokken blant dem lengtet sterkt, og også Israels barn gråt igjen og sa: Hvem skal gi oss kjøtt å spise?
11 Moses sa til Herren, Hvorfor har du plaget din tjener? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde for dine øyne, siden du legger denne byrden av hele folket på meg?
12 Har jeg blitt far til hele folket? Har jeg ført dem frem, slik at du sier til meg, Bær dem i din barm som en ammende far bærer barnet, til det landet du sverget til deres fedre?
11 Herren talte til Moses og sa:
12 "Jeg har hørt Israels barns klager. Si til dem: 'Om kvelden skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette med brød; og dere skal forstå at jeg, Herren, er deres Gud.'"
13 Men han sa til dem: "Gi dere dem mat." De svarte: "Vi har ikke mer enn fem brød og to fisk, med mindre vi går og kjøper mat til alle disse."
20 Se, han slo klippen, så vann strømmet ut, og bekker flommet over. Kan han også gi brød? Vil han sørge for kjøtt til sitt folk?"
3 og Israels barn sa til dem: "Vi skulle ønske at vi hadde dødd for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette med brød! Men dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele folket dø av sult."
4 Da sa Herren til Moses: "Se, jeg vil la brød regne ned fra himmelen til dere, og folket skal gå ut og samle en dagsrasjon hver dag, for å prøve dem, om de vil følge min lov eller ikke.
33 Disiplene sa: "Hvor kan vi få tak i så mange brød her i ødemarken til å mette så mye folk?"
33 Men mens kjøttet enda var mellom tennene deres, før det var tyggd, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo folket med en meget stor pest.
8 Moses sa videre: "Nå skal Herren gi dere kjøtt å spise om kvelden og brød å spise om morgenen, for Herren har hørt deres klager som dere har klaget mot ham. Og hvem er vi? Ikke mot oss, men mot Herren er deres klager."
3 Folket tørstet etter vann der, og de knurret mot Moses og sa: «Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss, våre barn og vår buskap av tørst?»
4 Moses ropte til Yahweh og sa: «Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nesten klare til å steine meg.»
5 Folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Det er ikke brød og ikke vann, og vi avskyr dette lette brødet.
6 Men nå har vår sjel tørket bort; det er ingenting annet å se på enn dette mannaen.
9 Så sa jeg, "Jeg vil ikke fôre dere. Det som skal dø, la det dø; og det som skal kuttes av, la det kuttes av; og la de som er igjen spise hverandres kjøtt."
2 "Jeg har medfølelse med mengden, fordi de har vært hos meg i tre dager nå uten å ha noe å spise.
3 Hvis jeg sender dem hjem uten mat, vil de besvime på veien, for noen av dem har kommet langveisfra."
4 Disiplene hans svarte ham: "Hvordan kan noen mette disse menneskene med brød her i ødemarken?"
36 Send dem bort, så de kan dra til de omliggende gårdene og landsbyene og kjøpe seg noe å spise, for de har ingenting.
37 Men han svarte: "Dere skal gi dem noe å spise." De spurte: "Skal vi gå og kjøpe brød for to hundre denarer og gi dem noe å spise?"
15 Da Israels barn så det, sa de til hverandre: "Hva er dette?" For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: "Dette er det brødet som Herren har gitt dere å spise."
16 Dette er hva Herren har befalt: "Samle av det, hver etter sitt spiseforbruk; en omer for hver person, etter antallet av deres personer, skal dere ta det, hver for dem som er i hans telt."
31 Hvis mennene i mitt telt ikke har sagt, 'Hvem kan finne en som ikke er blitt mettet med hans kjøtt?'
11 Skal jeg da ta mitt brød og mitt vann, og mitt kjøtt som jeg har slaktet for mine saueklippere, og gi det til folk som jeg ikke vet hvor de kommer fra?
29 og honning, smør, sauer og kumelk til David og folket som var med ham for å spise, for de sa: Folket er sultne, trette og tørste i ødemarken.
27 Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som knurrer mot meg? Jeg har hørt knurringen fra Israels barn, som de fører mot meg.
4 Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen for at vi og våre dyr skal dø her?
9 På den tiden sa jeg til dere: Jeg kan ikke alene bære byrden av dere.
16 Men Jesus sa til dem: «De trenger ikke gå bort. Gi dem noe å spise, dere.»
11 Og de sa til Moses: «Var det ikke graver i Egypt siden du har tatt oss med hit for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss ved å føre oss ut av Egypt?
11 Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg, tross alle de tegn jeg har gjort blant dem?
40 De spurte, og han brakte vakle, og mettet dem med himmelens brød.
12 Hvordan kan jeg alene bære deres byrder, og problemer og strid?
20 Når Herren din Gud utvider ditt område slik han har lovet deg, og du sier: Jeg vil spise kjøtt, fordi du har lyst til å spise kjøtt, da kan du spise kjøtt etter all din sjels lyst.
32 Moses sa: "Dette er hva Herren har befalt: 'La en omer av det bli bevart for deres etterkommere, så de kan se brødet som jeg ga dere å spise i ørkenen, da jeg førte dere ut av Egypt.'"
15 Du ga dem brød fra himmelen for deres sult, og vann av fjellet for deres tørst, og påla dem å gå inn og ta landet som du med ed hadde lovet å gi dem.
43 Hans tjener sa: Hvordan kan jeg sette dette fram for hundre mann? Men han sa: Gi det til folket så de kan spise; for så sier Herren: De skal spise og få til overs.
18 De fristet Gud i sitt hjerte ved å be om mat etter sitt begjær.
3 Hvorfor fører Herren oss til dette landet for at vi skal falle for sverdet? Våre koner og små barn vil bli til bytte. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?