2 Kongebok 4:43
Hans tjener sa: Hvordan kan jeg sette dette fram for hundre mann? Men han sa: Gi det til folket så de kan spise; for så sier Herren: De skal spise og få til overs.
Hans tjener sa: Hvordan kan jeg sette dette fram for hundre mann? Men han sa: Gi det til folket så de kan spise; for så sier Herren: De skal spise og få til overs.
Hans tjener sa: Skal jeg sette dette fram for hundre menn? Men han sa igjen: Gi det til folket, så de kan spise! For så sier Herren: De skal spise, og det skal bli til overs.
Tjeneren hans sa: "Hvordan skal jeg sette dette fram for hundre mann?" Han sa: "Gi det til folket, så de kan spise! For så sier Herren: De skal spise og få til overs."
Tjeneren hans sa: «Hvordan skal jeg sette dette fram for hundre mann?» Men han sa: «Gi det til folket, så de får spise! For så sier Herren: De skal spise og få til overs.»
Men tjeneren hans svarte: 'Hvordan kan jeg sette dette fram for hundre menn?' Elisja sa: 'Gi det til folket så de kan spise, for slik sier Herren: De skal spise og få til overs.'
Men hans tjener sa: "Hvordan kan jeg sette dette frem for hundre menn?" Elisja svarte: "Gi det til folket, så de kan spise. For så sier Herren: 'De skal spise og få noe igjen.'"
Og tjenesten hans sa: Hva, skulle jeg sette dette foran hundre menn? Han sa igjen: Gi folket, så de kan spise; for slik sier Herren: De skal spise og la bli.
Men tjeneren hans sa: Hvordan kan jeg gi dette til hundre menn? Elisa sa: Gi det til folket, så de kan spise. For så sier Herren: De skal spise og få noe til overs.
Hans tjener sa: 'Hvordan kan jeg sette dette fram for hundre menn?' Men Elisja sa: 'Gi det til folket, for slik sier Herren: De skal spise og få til overs.'
Hans tjener svarte: Hvordan kan jeg gi dette til hundre menn? Elisja sa: Gi folket det, for så sier Herren: De skal spise og ha til overs.
Men tjeneren spurte: «Skal jeg virkelig stille dette foran hundre menn?» Elisha svarte: «Gi det til folket, for slik sier Herren: De skal spise og etterlate seg,.»
Hans tjener svarte: Hvordan kan jeg gi dette til hundre menn? Elisja sa: Gi folket det, for så sier Herren: De skal spise og ha til overs.
Hans tjener svarte: «Hvordan kan jeg sette dette fram for hundre menn?» Men han sa: «Gi det til folket, så de kan spise, for så sier Herren: ‘De skal spise og få noe til overs.’»
His servant replied, 'How can I set this before a hundred men?' But Elisha said, 'Give it to the people to eat. For this is what the LORD says: “They will eat and have some left over.”'
Hans tjener sa: 'Hvordan kan jeg sette dette foran hundre menn?' Han sa: 'Gi det til folkene, så de kan spise, for så sier Herren: De skal spise og få til overs.'
Og hans Tjener sagde: Hvad skal jeg give dette for hundrede Mænd? og han sagde: Giv Folket, at de maae æde, thi saa sagde Herren: Man skal æde, og der skal levnes.
And his servitor said, What, should I set this before an hundred men? He said again, Give the people, that they may eat: for thus saith the LORD, They shall eat, and shall leave thereof.
Tjeneren hans sa: Hvordan kan jeg sette dette fram for hundre menn? Men han gjentok: Gi det til folket, så de kan spise; for dette sier Herren: De skal spise og få til overs.
And his servant said, What, should I set this before a hundred men? He said again, Give the people, that they may eat: for thus says the LORD, They shall eat, and shall leave some.
And his servitor said, What, should I set this before an hundred men? He said again, Give the people, that they may eat: for thus saith the LORD, They shall eat, and shall leave thereof.
Hans tjener spurte: 'Hvordan kan jeg sette dette frem for hundre menn?' Elisja svarte: 'Gi det til folket for å spise. For så sier Herren: De skal spise og ha til overs.'
Elisjas tjener sa: Hvordan skal jeg legge dette frem for hundre menn? Men han svarte: Gi det til folket så de kan spise, for så sier Herren: De skal spise og ha til overs.
Tjeneren hans sa: «Hvordan kan jeg gi dette til hundre menn?» Men han svarte: «Gi det til folket, for Herren sier: De skal spise og få til overs.»
His mynister sayde: How shall I geue an hudreth men of this? He sayde: Geue it vnto the people, that they maye eate. For thus sayeth the LORDE: They shal eate, and there shall be lefte ouer
And his seruant answered, How shoulde I set this before an hundreth men? He sayd againe, Giue it vnto the people, that they may eate: for thus sayth the Lorde, They shall eate, and there shall remaine.
And his minister aunswered: Why shall I set this before an hundred men? He said againe, Geue it vnto the people, that they may eate: For thus saith the Lorde, They shall eate, and there shal be left ouer.
And his servitor said, What, should I set this before an hundred men? He said again, Give the people, that they may eat: for thus saith the LORD, They shall eat, and shall leave [thereof].
And his minister saith, `What -- do I give this before a hundred men?' and he saith, `Give to the people, and they eat, for thus said Jehovah, Eat and leave;'
And his servant said, What, should I set this before a hundred men? But he said, Give the people, that they may eat; for thus saith Jehovah, They shall eat, and shall leave thereof.
And his servant said, What, should I set this before a hundred men? But he said, Give the people, that they may eat; for thus saith Jehovah, They shall eat, and shall leave thereof.
But his servant said, How am I to put this before a hundred men? But he said, Give it to the people for food; for the Lord says, There will be food for them and some over.
His servant said, "What, should I set this before a hundred men?" But he said, "Give the people, that they may eat; for thus says Yahweh, 'They will eat, and will have some left over.'"
But his attendant said,“How can I feed a hundred men with this?” He replied,“Set it before the people so they may eat, for this is what the LORD has said,‘They will eat and have some left over.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
44Så satte han det frem for dem, og de spiste og fikk til overs, som Herren hadde sagt.
40De øste opp til mennene for å spise. Men da de spiste av suppen, ropte de og sa: Guds mann, det er død i gryta! Og de kunne ikke spise.
41Men han sa: Hent noe mel; han kastet det i gryta og sa: Øs opp til folket, så de kan spise. Og det var ikke lenger noe ondt i gryta.
42Det kom en mann fra Baal-Shalisja og brakte brød fra de første fruktene, tjue byggbrød og ferske aks i sin sekk til Guds mann. Han sa: Gi det til folket så de kan spise.
36Send dem bort, så de kan dra til de omliggende gårdene og landsbyene og kjøpe seg noe å spise, for de har ingenting.
37Men han svarte: "Dere skal gi dem noe å spise." De spurte: "Skal vi gå og kjøpe brød for to hundre denarer og gi dem noe å spise?"
16Men Jesus sa til dem: «De trenger ikke gå bort. Gi dem noe å spise, dere.»
13Men han sa til dem: "Gi dere dem mat." De svarte: "Vi har ikke mer enn fem brød og to fisk, med mindre vi går og kjøper mat til alle disse."
14Det var omkring fem tusen menn. Han sa til disiplene: "Få dem til å sette seg i grupper på femti."
38Elisja dro tilbake til Gilgal. Det var hungersnød i landet, og profetsønnene satt foran ham; han sa til sin tjener: Sett den store gryten over og kok suppe til profetsønnene.
22Han svarte: Du skal ikke slå dem; ville du slå dem du har tatt til fange med sverd og bue? Sett frem brød og vann foran dem, så de kan spise og drikke, og så dra til sin herre.
23Han gjorde et stort måltid for dem, og da de hadde spist og drukket, sendte han dem bort, og de dro til sin herre. Sarerne kom ikke mer inn i Israels land.
4Disiplene hans svarte ham: "Hvordan kan noen mette disse menneskene med brød her i ødemarken?"
5Han spurte dem: "Hvor mange brød har dere?" De svarte: "Sju."
6Da ba han mengden sette seg på bakken. Han tok de sju brødene, takket, brøt dem og ga dem til disiplene sine for å dele ut, og de delte ut til folket.
7De hadde også noen få små fisker. Han velsignet dem, og sa at de skulle dele dem også.
33Disiplene sa: "Hvor kan vi få tak i så mange brød her i ødemarken til å mette så mye folk?"
15Da sa han til ham: Kom hjem med meg og spis brød.
5Jeg skal ta litt brød, så dere kan styrke hjertene deres. Etterpå kan dere dra videre, siden dere har kommet forbi deres tjener." De sa: "Gjør som du har sagt."
9«Det er en gutt her som har fem byggbrød og to fisker, men hva er det til så mange?»
12Da de var blitt mett, sa han til disiplene sine: «Samle inn stykkene som er til overs, så ingenting blir bortkastet.»
13De samlet dem sammen og fylte tolv kurver med stykkene av de fem byggbrødene som var til overs etter at de hadde spist.
11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta også med deg et stykke brød til meg.
12Men hun sa: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke en kake, bare en håndfull mel i krukken og en liten skvett olje i muggen. Jeg sanker nå et par vedpinner, så jeg kan gå hjem og lage det til meg selv og min sønn, så vi kan spise det og så dø.
13Elia sa til henne: Vær ikke redd! Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake av det til meg og kom hit med den. Så kan du lage til deg selv og til din sønn.
14For så sier Herren, Israels Gud: Melkroken skal ikke bli tom, og oljekrukken skal ikke mangle olje, før den dag Herren sender regn over jorden.
36Han tok de syv brødene og fiskene, takket, brøt dem i stykker og ga dem til disiplene, og disiplene ga til folket.
37Alle spiste og ble mette. De samlet sammen sju kurver med de stykkene som var til overs.
2Da svarte den kapteinen som kongen støttet seg på, Guds mann og sa: Se, dersom Herren åpner himmelens vinduer, kan dette da skje? Han sa: Se, du skal se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.
23Samuel sa til kokken: Bring hit det stykke jeg ga deg, det som jeg sa du skulle sette til side.
13En av hans tjenere svarte: La oss heller ta fem av de hestene som er igjen i byen, (se, de er som hele folkemengden av Israel som er igjen i det; se, de er som hele folkemengden av Israel som er fortært); og la oss sende og undersøke.
16Dette er hva Herren har befalt: "Samle av det, hver etter sitt spiseforbruk; en omer for hver person, etter antallet av deres personer, skal dere ta det, hver for dem som er i hans telt."
21Han vendte tilbake fra ham, tok et par okser og slaktet dem, kokte kjøttet med redskapene til oksene, og ga det til folket, og de spiste. Så sto han opp, fulgte Elia og tjente ham.
44De som hadde spist av brødene, var omkring fem tusen menn.
4De vil hilse på deg og gi deg to brød, som du skal ta imot.
20Det skjedde mens de satt ved bordet at Herrens ord kom til profeten som hadde brakt ham tilbake.
13Ble det ikke fortalt min herre hva jeg gjorde da Jezabel drepte Herrens profeter, hvordan jeg skjulte hundre av Herrens profeter femti og femti i en hule, og forsynte dem med brød og vann?
22Skal flokker og hjorder bli slaktet for dem, for å fylle dem? Eller skal all fisken i havet samles for dem, for å fylle dem?
11Skal jeg da ta mitt brød og mitt vann, og mitt kjøtt som jeg har slaktet for mine saueklippere, og gi det til folk som jeg ikke vet hvor de kommer fra?
17Alle spiste og ble mette. De samlet opp tolv kurver med stykker som var til overs.
33Mat ble satt frem for ham, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har fortalt dere min ærend.» Han sa: «Tal.»
32Moses sa: "Dette er hva Herren har befalt: 'La en omer av det bli bevart for deres etterkommere, så de kan se brødet som jeg ga dere å spise i ørkenen, da jeg førte dere ut av Egypt.'"
36Det skal skje, at hver én som er igjen i ditt hus, skal komme og bøye seg ned for ham for en sølvmynt og et brød, og si: Sett meg, jeg ber deg, i en av prestetjenester, så jeg kan spise en bit brød.
42Alle spiste og ble mette.
13Hvor skal jeg få kjøtt fra til å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise.
23Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men hans tjenere, sammen med kvinnen, nødde ham, så han hørte på deres stemme. Da reiste han seg opp fra jorden og satte seg på sengen.
5Jesus løftet blikket og så at en stor folkemengde kom til ham. Han sa da til Filip: «Hvor kan vi kjøpe brød så de kan få spise?»
9for det ble gitt meg befaling etter Herrens ord, som sa: Du skal ikke spise brød, eller drikke vann, eller vende tilbake den veien du kom.
20Alle spiste og ble mette. De samlet opp tolv kurver fulle av de brødstykkene som var til overs.
7Filip svarte: «To hundre denarer er ikke nok til å kjøpe brød så alle kan få en bit hver.»