5 Mosebok 1:12
Hvordan kan jeg alene bære deres byrder, og problemer og strid?
Hvordan kan jeg alene bære deres byrder, og problemer og strid?
Hvordan skulle jeg alene kunne bære deres besvær, deres byrde og deres strid?
Hvordan skulle jeg alene kunne bære bryet deres, byrdene deres og tvistene deres?
Hvordan skulle jeg alene kunne bære deres strev, deres byrder og deres tvister?
Hvordan kunne jeg alene bære byrden av deres problemer og stridigheter?
Hvordan kan jeg bære tyngden, byrden og striden mellom dere alene?
Hvordan kan jeg alene bære møtene, byrdene og stridighetene deres?
Hvordan kan jeg alene bære deres byrde, deres belastning og deres strid?
Hvordan kan jeg bære vanskene, tyngden og stridene deres alene?
Hvordan kan jeg alene bære vekten av deres problemer, byrder og krangler?
But how can I alone bear your troubles, your burdens, and your disputes?
Hvordan skal jeg alene klare å bære deres last, deres byrder og deres stridigheter?
Hvordan kan jeg alene bære vekten av deres problemer, byrder og krangler?
Hvordan kan jeg alene bære deres byrder, deres tunge krav og deres strider?
Hvordan kan jeg alene bære byrden og ansvaret for dere og deres stridigheter?
Hvorledes kan jeg alene bære eders Møie og eders Byrde og eders Trætte?
How can I myself alone bear your cumbrance, and your burn, and your strife?
Hvordan kan jeg alene bære alle de byrder og stridigheter som følger med dere?
How can I alone bear your problems, your burdens, and your complaints?
How can I myself alone bear your cumbrance, and your burden, and your strife?
Hvordan kan jeg alene bære deres byrder, vekten og striden?
Hvordan kan jeg alene bære deres problemer, byrder og strider?
Hvordan kan jeg alene bære vekten av deres vanskeligheter, problemer og strid?
How{H349} can I myself alone bear{H5375} your cumbrance,{H2960} and your burden,{H4853} and your strife?{H7379}
How{H349} can I myself alone bear{H5375}{(H8799)} your cumbrance{H2960}, and your burden{H4853}, and your strife{H7379}?
how (sayde I) can I myselfe alone, beare the combraunce, charge and stryffe that is amonge you:
How can I alone beare soche cobraunce, & charge, & stryfe amoge you?
Howe can I alone beare your combrance and your charge, and your strife?
Howe can I my selfe alone, beare your cumbraunce, your charge, & your stryfe that is among you?
How can I myself alone bear your cumbrance, and your burden, and your strife?
`How do I bear by myself your pressure, and your burden, and your strife?
How can I myself alone bear your cumbrance, and your burden, and your strife?
How can I myself alone bear your cumbrance, and your burden, and your strife?
How is it possible for me by myself to be responsible for you, and undertake the weight of all your troubles and your arguments?
How can I myself alone bear your encumbrance, and your burden, and your strife?
But how can I alone bear up under the burden of your hardship and strife?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 På den tiden sa jeg til dere: Jeg kan ikke alene bære byrden av dere.
10 Herren deres Gud har gjort dere tallrike, og se, i dag er dere som himmelens stjerner i antall.
11 Måtte Herren, deres fedres Gud, gjøre dere tusen ganger flere enn dere er, og velsigne dere, som han har lovet!
13 Velg kloke, kyndige og respekterte menn fra deres stammer, så vil jeg gjøre dem til ledere over dere.
14 Dere svarte meg og sa: Det du har foreslått er godt for oss å gjøre.
15 Så tok jeg lederne for deres stammer, kloke og kjente menn, og gjorde dem til ledere over dere, kapteiner over tusen, hundre, femti og ti, og til offiserer for deres stammer.
16 På den tiden påla jeg deres dommere, og sa: Hør sakene mellom deres brødre, og døm rettferdig mellom en mann og hans bror, og den fremmede som bor hos ham.
11 Moses sa til Herren, Hvorfor har du plaget din tjener? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde for dine øyne, siden du legger denne byrden av hele folket på meg?
12 Har jeg blitt far til hele folket? Har jeg ført dem frem, slik at du sier til meg, Bær dem i din barm som en ammende far bærer barnet, til det landet du sverget til deres fedre?
13 Hvor skal jeg få kjøtt fra til å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise.
14 Jeg er ikke i stand til å bære hele dette folket alene, fordi det er for tungt for meg.
15 Hvis du handler slik med meg, ta meg heller livet hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, og la meg ikke se min elendighet.
18 Du vil helt sikkert slite ut både deg selv og dette folket som er med deg; for oppgaven er for tung for deg. Du kan ikke gjøre det alene.
19 Nå hør på meg, jeg vil gi deg råd, og Gud være med deg. Du skal representere folket for Gud og legge sakene frem for Gud.
31 og i ørkenen, hvor dere har sett hvordan Herren deres Gud bar dere, som en mann bærer sin sønn, på hele veien dere gikk til dere kom til dette stedet.
9 Han sa til dem: Hva råder dere meg til å svare dette folket, som har sagt til meg: Gjør det åket som din far la på oss, lettere?
10 De unge mennene som hadde vokst opp med ham, sa: Slik skal du si til dette folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør du det lettere for oss. Si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.
11 Nå, hvor min far la et tungt åk på dere, vil jeg legge enda mer til åket. Min far tukte dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
17 Jeg vil komme ned og tale med deg der. Jeg vil ta av Ånden som er over deg og legge den på dem; da skal de bære folkets byrde med deg, så du ikke bærer den alene.
9 Han spurte dem: Hva råd gir dere, så vi kan svare dette folket som har sagt til meg: Gjør det åket din far la på oss lettere?
10 De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte: Slik skal du si til folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men du, gjør det lettere for oss. Slik skal du svare dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars hofter.
22 La dem dømme folket til alle tider. Alle store saker skal de bringe til deg, men alle små saker skal de dømme selv. Slik vil det bli lettere for deg, og de skal bære byrden sammen med deg.
23 Dersom du gjør dette, og Gud befaler deg det, så vil du være i stand til å holde ut, og også hele dette folket vil vende tilbake til sitt sted i fred."
6 "Jeg fjernet byrden fra hans skulder. Hans hender ble befridd fra kurven.
3 Mitt folk, hva har jeg gjort mot dere? Hvordan har jeg tynget dere? Svar meg!
4 Din far gjorde vårt åk tungt. Nå ber vi deg gjøre det tunge arbeidet som din far la på oss, lettere, så skal vi tjene deg.
7 Så stå nå stille, så jeg kan føre sak med dere for Herren om alle de rettferdige gjerninger som Herren har gjort for dere og deres fedre.
8 Da Jakob kom til Egypt, og deres fedre ropte til Herren, sendte Herren Moses og Aron, som førte deres fedre ut av Egypt og lot dem bo på dette stedet.
27 Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som knurrer mot meg? Jeg har hørt knurringen fra Israels barn, som de fører mot meg.
11 deres små, deres koner og den fremmede som er blant leirene deres, fra den som hugger ved til den som henter vann;
42 Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp, og ikke kjemp, for jeg er ikke blant dere, så dere ikke blir slått av fiendene deres.
4 Din far gjorde vårt åk tungt. Gjør nå den tunge plikten din far la på oss lettere, så vil vi tjene deg.
13 Se, jeg vil knuse dere der dere står, som en vogn knuser full av korn.
12 Så sier Herren: «Selv om de er i full styrke, og mange i antall, skal de likevel bli felt og forsvinne. Selv om jeg har plaget deg, skal jeg ikke plage deg mer.
13 Nå vil jeg bryte hans åk av deg og sprenge dine lenker i stykker.»
22 Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss, og bringe oss melding om veien vi skal gå opp, og om byene vi skal komme til.
23 Det virket godt for meg, så jeg valgte tolv menn blant dere, en mann fra hver stamme.
33 David sa til ham: Hvis du drar med meg, vil du være en byrde for meg.
20 Du kom jo bare i går, og skal jeg la deg fare opp og ned med oss i dag, når jeg ikke vet hvor jeg går? Vend tilbake, og ta med dine brødre; barmhjertighet og sannhet være med deg.
8 Din tjener er midt blant ditt folk som du har utvalgt, et stort folk som ikke kan telles eller regnes for deres mengde.
24 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels mektige: «Å, jeg vil få hevn på mine motstandere, og hevne meg på mine fiender;
30 For det var lite du hadde før jeg kom, og det har økt til en mengde. Herren har velsignet deg der jeg har vært. Nå, når skal jeg også sørge for mitt eget hus?"
10 Og nå planlegger du å underlegge deg Judas og Jerusalems barn som slaver og slavekvinner for deg. Men er ikke dere også skyldige overfor Herren deres Gud?
11 Så hør nå på meg og send tilbake fangene som dere har tatt fra deres brødre, for Herrens voldsomme vrede er over dere."
10 Hvor er nå din konge, som han kan frelse deg i alle dine byer? Og dine dommere, om hvem du sa: 'Gi meg en konge og fyrster?'
12 Også sidonierne, amalekittene og maonittene undertrykte dere, og dere ropte til meg, og jeg frelste dere fra deres hånd.
6 Kom nå, forbann dette folket for meg, for de er for sterke for meg. Kanskje kan jeg beseire dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet.
16 Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene som én mann.
2 Han sa til dem: Hva har jeg nå gjort i sammenligning med dere? Er ikke Efraims etterhøst bedre enn Aviesers vinhøst?
29 Da sa jeg til dere: Frykt ikke, vær ikke redde for dem.