2 Mosebok 17:3
Folket tørstet etter vann der, og de knurret mot Moses og sa: «Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss, våre barn og vår buskap av tørst?»
Folket tørstet etter vann der, og de knurret mot Moses og sa: «Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss, våre barn og vår buskap av tørst?»
Folket tørstet der etter vann, og de murret mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og barna våre og buskapen vår av tørst?
Men der tørstet folket etter vann, og de murret mot Moses og sa: «Hvorfor førte du oss opp fra Egypt? Var det for å la meg, barna mine og buskapen min dø av tørst?»
Men folket tørstet der etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor førte du oss opp fra Egypt for å la meg, barna mine og buskapen min dø av tørst?
Men folket tørstet etter vann der, og de klaget til Moses og sa: 'Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss dø av tørst, både oss, våre barn og vår buskap?'
Folket tørstet der etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt? For å drepe oss, våre barn og vår buskap av tørst?
Og folket tørstet der etter vann; og de murret mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss dø av tørst, sammen med våre barn og vårt fe?
Folket tørstet etter vann, og klaget mot Moses: Hvorfor førte du oss opp fra Egypt for å la meg og mine barn og buskap dø av tørst?
Men folket tørstet der etter vann, og de klaget til Moses og sa: «Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss, våre barn og vår buskap dø av tørst?»
Og folket tørstet etter vann der, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og våre barn og vårt buskap av tørst?
Folket tørstet der etter vann, og de klagde mot Moses: 'Hvorfor førte du oss opp ut av Egypt for å la oss, våre barn og vårt husdyr sulte i tørke?'
Og folket tørstet etter vann der, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og våre barn og vårt buskap av tørst?
Folket tørstet etter vann der, og de klaget på Moses og sa: 'Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss, våre barn og vår buskap dø av tørst?'
But the people were very thirsty for water there, and they complained against Moses, saying, "Why did you bring us out of Egypt to kill us, our children, and our livestock with thirst?"
Men folket tørstet der etter vann, og de klaget på Moses og sa: 'Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og våre barn og våre buskap med tørst?'
Og Folket tørstede der efter Vand, og Folket knurrede imod Mose, og de sagde: Hvorfor førte du os op fra Ægypten, at lade mig og mine Børn og mit Fæ døe af Tørst?
And the people thirsted there for water; and the people murmured against Moses, and said, Wherefore is this that thou hast brought us up out of Egypt, to kill us and our children and our cattle with thirst?
Folket tørstet der etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss, barna våre og buskapen dø av tørst?
And the people were thirsty there for water; and the people grumbled against Moses, and said, Why have you brought us up out of Egypt, to kill us and our children and our cattle with thirst?
And the people thirsted there for water; and the people murmured against Moses, and said, Wherefore is this that thou hast brought us up out of Egypt, to kill us and our children and our cattle with thirst?
Og folket tørstet der etter vann, og folket murret mot Moses og sa: 'Hvorfor er dette? Du har ført oss opp ut av Egypt for å drepe oss, våre sønner og vårt fe av tørst.'
Folket tørstet etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og våre barn og vår buskap med tørst?
Folket tørstet etter vann, og de klaget til Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt, så vi skal dø av tørst, med våre barn og buskap?
And the people{H5971} thirsted{H6770} there for water;{H4325} and the people{H5971} murmured{H3885} against Moses,{H4872} and said,{H559} Wherefore hast thou brought{H5927} us up out of Egypt,{H4714} to kill{H4191} us and our children{H1121} and our cattle{H4735} with thirst?{H6772}
And the people{H5971} thirsted{H6770}{(H8799)} there for water{H4325}; and the people{H5971} murmured{H3885}{(H8686)} against Moses{H4872}, and said{H559}{(H8799)}, Wherefore is this that thou hast brought{H5927}{(H8689)} us up out of Egypt{H4714}, to kill{H4191}{(H8687)} us and our children{H1121} and our cattle{H4735} with thirst{H6772}?
There the people thyrsted for water, and murmured agenst Moses ad sayde: wherfore hast thou broughte us out of Egipte, to kyll us and oure childern and oure catell with thyrste?
But whan the people thyrsted there for water, they murmured agaynst Moses, & sayde: Wherfore hast thou caused vs to come out of Egipte? to let vs, oure children, and oure catell dye of honger?
So the people thirsted there for water, & the people murmured against Moses, & said, Wherefore hast thou thus brought vs out of Egypt to kil vs and our children and our cattel with thirst?
There the people thirsted for water, and ye people murmured agaynst Moyses, and saide: wherefore hast thou thus brought vs vp out of Egypt, to kil me, & my children, and my cattell with thyrst?
And the people thirsted there for water; and the people murmured against Moses, and said, Wherefore [is] this [that] thou hast brought us up out of Egypt, to kill us and our children and our cattle with thirst?
and the people thirst there for water, and the people murmur against Moses, and say, `Why `is' this? -- thou hast brought us up out of Egypt, to put us to death, also our sons and our cattle, with thirst.'
And the people thirsted there for water; and the people murmured against Moses, and said, Wherefore hast thou brought us up out of Egypt, to kill us and our children and our cattle with thirst?
And the people thirsted there for water; and the people murmured against Moses, and said, Wherefore hast thou brought us up out of Egypt, to kill us and our children and our cattle with thirst?
And the people were in great need of water; and they made an outcry against Moses, and said, Why have you taken us out of Egypt to send death on us and our children and our cattle through need of water?
The people were thirsty for water there; and the people murmured against Moses, and said, "Why have you brought us up out of Egypt, to kill us, our children, and our livestock with thirst?"
But the people were very thirsty there for water, and they murmured against Moses and said,“Why in the world did you bring us up from Egypt– to kill us and our children and our cattle with thirst?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Hele menigheten av Israels barn reiste fra Sinai-ørkenen etter sine reiser på Yahwehs befaling, og slo leir i Refidim; men det var ikke vann for folket å drikke.
2 Da kivet folket med Moses og sa: «Gi oss vann å drikke.» Moses sa til dem: «Hvorfor kiver dere med meg? Hvorfor setter dere Yahweh på prøve?»
22 Moses førte Israel videre fra Rødehavet, og de gikk ut i ørkenen Sjur. Tre dager dro de i ørkenen uten å finne vann.
23 Da de kom til Mara, kunne de ikke drikke vannet der, for det var bittert. Derfor kalte de stedet Mara.
24 Folket klaget til Moses og sa: "Hva skal vi drikke?"
2 Det var ikke vann til menigheten, så de samlet seg mot Moses og Aron.
3 Folket kivet med Moses og sa: «Å, om vi bare hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
4 Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen for at vi og våre dyr skal dø her?
5 Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å bringe oss til dette onde stedet? Det er ikke et sted for såkorn, fiken, vinranker eller granatepler, og det er ikke noe vann å drikke.»
5 Folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Det er ikke brød og ikke vann, og vi avskyr dette lette brødet.
1 Hele menigheten løftet sin stemme og ropte, og folket gråt den natten.
2 Alle Israels barn knurret mot Moses og mot Aron, og hele menigheten sa til dem: Hadde vi bare dødd i Egyptens land, eller her i ørkenen!
3 Hvorfor fører Herren oss til dette landet for at vi skal falle for sverdet? Våre koner og små barn vil bli til bytte. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
4 Moses ropte til Yahweh og sa: «Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nesten klare til å steine meg.»
11 Og de sa til Moses: «Var det ikke graver i Egypt siden du har tatt oss med hit for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss ved å føre oss ut av Egypt?
12 Var det ikke akkurat det vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne'? For det ville vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
2 Hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ørkenen;
3 og Israels barn sa til dem: "Vi skulle ønske at vi hadde dødd for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette med brød! Men dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele folket dø av sult."
27 og dere knurret i teltene deres, og sa: Fordi Herren hatet oss, har han ført oss ut fra Egyptens land for å overgi oss til amorittenes hender, for å ødelegge oss.
6 Se, jeg skal stå foran deg der på berget i Horeb. Du skal slå på berget, og vann vil strømme ut av det, så folket kan drikke.» Moses gjorde som Yahweh hadde sagt, i nærvær av Israels eldste.
7 Han kalte stedet Massah og Meriba, fordi Israels barn kivet og satte Yahweh på prøve ved å si: «Er Yahweh blant oss eller ikke?»
13 er det en liten ting at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning, for å drepe oss i ørkenen, men du vil også herske over oss?
14 Du har ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arv av marker og vingårder: vil du blinde øynene på disse menn? Vi vil ikke komme opp.
10 Moses og Aron samlet forsamlingen foran klippen, og han sa til dem: «Hør nå, dere opprørere! Skal vi få vann ut av denne klippen til dere?»
11 Moses løftet hånden og slo klippen med staven to ganger, og vann strømmet ut rikelig. Menigheten og buskapen drakk.
27 Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som knurrer mot meg? Jeg har hørt knurringen fra Israels barn, som de fører mot meg.
41 Men dagen etter klaget hele forsamlingen av Israels barn mot Moses og Aron, og sa: Dere har drept Herrens folk.
7 og i morgen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt deres klager mot Herren. Hvem er vi, siden dere klager mot oss?"
8 Moses sa videre: "Nå skal Herren gi dere kjøtt å spise om kvelden og brød å spise om morgenen, for Herren har hørt deres klager som dere har klaget mot ham. Og hvem er vi? Ikke mot oss, men mot Herren er deres klager."
9 Moses sa til Aron: "Si til hele Israels menighet: 'Kom fram foran Herren, for han har hørt deres klager.'"
16 Derfra dro de videre til Beer: det er brønnen som Herren sa til Moses: Samle folket, og jeg vil gi dem vann.
6 De sa heller ikke: Hvor er Yahweh som førte oss opp fra Egyptens land, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ørkener og groper, gjennom et land av tørre steder og dødens skygge, gjennom et land som ingen krysset, og der ingen menneske bodde?
11 Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg, tross alle de tegn jeg har gjort blant dem?
32 De vakte også hans vrede ved Meribas vann, slik at det gikk galt for Moses for deres skyld;
15 Han som ledet deg gjennom den store og fryktelige ørkenen, med giftige slanger og skorpioner, et tørt land uten vann; som brakte vann ut av hard berggrunn for deg.
11 Moses bad Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og mektig hånd?
12 Hvorfor skulle egypterne si: 'Han førte dem ut for å gjøre ondt, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate?' Vend om fra din brennende vrede og ombestem deg angående dette ondet mot ditt folk.
1 Folket klaget, og talte ondt i Herrens ører. Og når Herren hørte det, flammet hans vrede opp; Herrens ild brant blant dem og fortærte den ytterste delen av leiren.
21 De tørstet ikke da han førte dem gjennom ørkenene; han fikk vann til å strømme ut fra klippen for dem; han kløvde også klippen, og vannet strømmet ut.
20 men en hel måned, til det kommer ut av neseborene på dere og blir avskyelig for dere; fordi dere har forkastet Herren som er blant dere, og grått for ham og sagt: Hvorfor kom vi ut av Egypt?
17 Med hvem var han misfornøyd i førti år? Var det ikke med dem som syndet, hvis kropper falt i ørkenen?
22 Moses vendte tilbake til Herren og sa: "Herre, hvorfor har du brakt denne vanskeligheten over dette folket? Hvorfor har du sendt meg?
20 Se, han slo klippen, så vann strømmet ut, og bekker flommet over. Kan han også gi brød? Vil han sørge for kjøtt til sitt folk?"
15 hvordan våre fedre dro ned til Egypt, hvor vi bodde lenge. Egypterne mishandlet oss og våre fedre:
13 Dette er Meribas vann, fordi Israels barn kivet med Herren, og han ble helliget blant dem.
24 Alle egypterne gravde rundt elven etter vann å drikke, for de kunne ikke drikke av elvevannet.
14 fordi dere handlet i strid med mitt ord i ørkenen Sin, da menigheten gjorde opprør, og ikke helliget meg ved vannet for øynene deres. (Dette er Meribahs vann ved Kadesj i ørkenen Sin.)
15 Moses talte til Herren og sa,
11 Moses sa til Herren, Hvorfor har du plaget din tjener? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde for dine øyne, siden du legger denne byrden av hele folket på meg?
13 Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre om det, for du førte dette folket opp med din kraft fra blant dem.