Jesaja 48:21
De tørstet ikke da han førte dem gjennom ørkenene; han fikk vann til å strømme ut fra klippen for dem; han kløvde også klippen, og vannet strømmet ut.
De tørstet ikke da han førte dem gjennom ørkenene; han fikk vann til å strømme ut fra klippen for dem; han kløvde også klippen, og vannet strømmet ut.
De tørstet ikke da han ledet dem gjennom ørkenene; han lot vann strømme for dem ut av klippen. Han kløvde også klippen, og vannet fosset ut.
De tørstet ikke da han førte dem gjennom ødemarkene; han lot vann strømme for dem fra klippen. Han kløvde klippen, og vannet rant.
De tørstet ikke da han førte dem gjennom ødemarken. Vann lot han strømme for dem fra klippen; han kløvde klippen, og vannet fløt.
De led ikke tørst i ødemarken da han førte dem; han lot vann flyte fra klippen for dem; han spaltet klippen, og vannene fløt ut.
De tørstet ikke da han ledet dem gjennom ørkenen; han fikk vann til å strømme fra klippen for dem; han kløyvde klippen, og vannet strømmet ut.
Og de tørstet ikke da han ledet dem gjennom ørkenene; han fikk vann til å strømme ut av klippen for dem; han kløvde også klippen, og vannet strømmet ut.
Og de led ingen tørst da han førte dem gjennom ørkenene, han lot vann flyte fra klippen for dem, han delte en klippe, og vannet fløt.
De ble ikke tørste da han førte dem gjennom ørkenene. Han lot vann strømme ut for dem fra klippen, han kløvde klippen, og vannet flommet ut.
Og de tørstet ikke da han førte dem gjennom ørkenene: han lot vannene strømme fra klippen for dem: han kløvde også klippen, og vannet flommet ut.
De led ikke tørst da han førte dem gjennom øknene; han fikk vann til å flyte fra klippen for dem, han delte klippen, og vannet strømmet ut.
Og de tørstet ikke da han førte dem gjennom ørkenene: han lot vannene strømme fra klippen for dem: han kløvde også klippen, og vannet flommet ut.
De tørstet ikke da han førte dem gjennom ørkenene; han lot vann flyte for dem fra klippen, han kløvet klippen, og vannet strømmet.
They did not thirst when He led them through the deserts; He made water flow from the rock for them; He split open the rock, and water gushed out.
De tørstet ikke da han førte dem gjennom ødemarkene; han fikk vann til å strømme ut for dem fra klippen; han kløvet klippen, og vannet fløt.
Og de lede ingen Tørst, der han ledede dem igjennem Ørkenerne, han lod flyde Vand af en Klippe til dem, og han adskilte en Klippe, og der flød Vand.
And they thirsted not when he led them through the deserts: he caused the waters to flow out of the rock for them: he clave the rock also, and the waters gushed out.
Og de tørstet ikke da han ledet dem gjennom ørkenen: han lot vann strømme ut av klippen for dem: han kløvde også klippen, og vannet fløt ut.
And they did not thirst when he led them through the deserts; he caused the waters to flow out of the rock for them; he split the rock also, and the waters gushed out.
And they thirsted not when he led them through the deserts: he caused the waters to flow out of the rock for them: he clave the rock also, and the waters gushed out.
De tørstet ikke i ødemarkene; han førte dem, vann strømmet fra klippen for dem; ja, han kløvet klippen, og vannene fløt.
Og de tørstet ikke da han ledet dem gjennom ørkenene; han fikk vann til å flyte ut av berget for dem; han kløyvde også berget, og vannet strømmet ut.
De trengte ikke vann da han ledet dem gjennom ødemarkene; han lot vann strømme ut av klippen for dem: klippen delte seg, og vannet strømmet ut.
And they thirsted{H6770} not when he led{H3212} them through the deserts;{H2723} he caused the waters{H4325} to flow{H5140} out of the rock{H6697} for them; he clave{H1234} the rock{H6697} also, and the waters{H4325} gushed out.{H2100}
And they thirsted{H6770}{(H8804)} not when he led{H3212}{(H8689)} them through the deserts{H2723}: he caused the waters{H4325} to flow{H5140}{(H8689)} out of the rock{H6697} for them: he clave{H1234}{(H8799)} the rock{H6697} also, and the waters{H4325} gushed out{H2100}{(H8799)}.
that they suffred no thurste, whe they trauayled in the wildernesse. He claue the rockes a sonder, and the water gusshed out.
And they were not thirstie: hee led them through the wildernesse: hee caused the waters to flowe out of the rocke for them: for he claue the rocke, and the water gushed out.
They suffred no thirst, he led them through the wildernesse, and caused the waters to flowe out vnto them from out of the rocke: he claue the rocke a sunder, and the water gusshed out.
And they thirsted not [when] he led them through the deserts: he caused the waters to flow out of the rock for them: he clave the rock also, and the waters gushed out.
And they have not thirsted in waste places, He hath caused them to go on, Waters from a rock he hath caused to flow to them, Yea, he cleaveth a rock, and flow do waters.
And they thirsted not when he led them through the deserts; he caused the waters to flow out of the rock for them; he clave the rock also, and the waters gushed out.
And they thirsted not when he led them through the deserts; he caused the waters to flow out of the rock for them; he clave the rock also, and the waters gushed out.
They had no need of water when he was guiding them through the waste lands: he made water come out of the rock for them: the rock was parted and the waters came flowing out.
They didn't thirst when he led them through the deserts; he caused the waters to flow out of the rock for them; he split the rock also, and the waters gushed out.
They do not thirst as he leads them through dry regions; he makes water flow out of a rock for them; he splits open a rock and water flows out.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Han kløvde klipper i ørkenen og ga dem rikelig å drikke som fra dypene.
16 Han lot strømmer flyte ut fra klippen og fikk vann til å renne som elver.
41 Han åpnet klippen, og vannet strømmet ut. Det rant som en elv i de tørre stedene.
8 han som gjorde klippen til en vannkilde, flinten til en kilde med vann.
20 Se, han slo klippen, så vann strømmet ut, og bekker flommet over. Kan han også gi brød? Vil han sørge for kjøtt til sitt folk?"
6 Se, jeg skal stå foran deg der på berget i Horeb. Du skal slå på berget, og vann vil strømme ut av det, så folket kan drikke.» Moses gjorde som Yahweh hadde sagt, i nærvær av Israels eldste.
15 Han som ledet deg gjennom den store og fryktelige ørkenen, med giftige slanger og skorpioner, et tørt land uten vann; som brakte vann ut av hard berggrunn for deg.
10 Moses og Aron samlet forsamlingen foran klippen, og han sa til dem: «Hør nå, dere opprørere! Skal vi få vann ut av denne klippen til dere?»
11 Moses løftet hånden og slo klippen med staven to ganger, og vann strømmet ut rikelig. Menigheten og buskapen drakk.
10 De skal ikke sulte eller tørste; verken hete eller sol skal slå dem, for han som har barmhjertighet med dem vil føre dem, ja, ved vannkilder vil han lede dem.
15 Du ga dem brød fra himmelen for deres sult, og vann av fjellet for deres tørst, og påla dem å gå inn og ta landet som du med ed hadde lovet å gi dem.
17 De fattige og trengende søker vann, og ingen finnes, og deres tunge svikter av tørst; jeg, Herren, vil svare dem, jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
18 Jeg vil åpne elver på bare høyder, og kilder midt i dalene; jeg vil gjøre ørkenen til vannbasseng, og det tørre landet til kilder av vann.
16 Derfra dro de videre til Beer: det er brønnen som Herren sa til Moses: Samle folket, og jeg vil gi dem vann.
17 Da sang Israel denne sangen: Spring opp, brønn, syng til den:
18 Brønnen som fyrstene gravde, som folkets adelsmenn gravde med scepter og deres stenger. Fra ørkenen reiste de til Matana;
8 «Ta staven, samle menigheten, du og Aron din bror, og tal til klippen foran deres øyne så den skal gi fra seg vann. Slik skal du føre vann ut av klippen til dem, og menigheten og buskapen skal få drikke.»
7 For Herren din Gud fører deg inn i et godt land, et land med bekker, kilder og vann som strømmer i daler og fjell.
3 Folket tørstet etter vann der, og de knurret mot Moses og sa: «Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss, våre barn og vår buskap av tørst?»
4 og alle drakk den samme åndelige drikk. For de drakk av en åndelig klippe som fulgte dem, og klippen var Kristus.
11 Du delte havet foran dem, så de kunne gå tørrskodd gjennom det; men de som forfulgte dem, kastet du i dypet som en stein i de mektige vannmassene.
9 Han truet også Rødehavet, og det tørket opp; så han førte dem gjennom dypet, som gjennom en ørken.
35 Han gjør en ørken til en vannrik sjø, og tørt land til vannkilder.
25 Jeg har gravd brønner og drukket vann; med mine fotsålene vil jeg tørke ut alle Egypts elver.
22 Moses førte Israel videre fra Rødehavet, og de gikk ut i ørkenen Sjur. Tre dager dro de i ørkenen uten å finne vann.
6 De sa heller ikke: Hvor er Yahweh som førte oss opp fra Egyptens land, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ørkener og groper, gjennom et land av tørre steder og dødens skygge, gjennom et land som ingen krysset, og der ingen menneske bodde?
20 Du ga dem din gode Ånd for å lære dem, og du holdt ikke din manna tilbake fra deres munn og ga dem vann for deres tørst.
21 I førti år forsynte du dem i ørkenen, og de manglet ikke noe; klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp.
13 som ledet dem gjennom dypet, som en hest i ørkenen, uten at de snublet?
15 Du åpnet kilder og bekker. Du tørket opp mektige elver.
1 Hele menigheten av Israels barn reiste fra Sinai-ørkenen etter sine reiser på Yahwehs befaling, og slo leir i Refidim; men det var ikke vann for folket å drikke.
13 Han delte havet og lot dem gå gjennom; han fikk vannet til å stå som en vegg.
6 Da skal den lamme hoppe som en hjort, og den stummes tunge skal juble; for vann skal bryte frem i ørkenen, og bekker i ødemarken.
33 Han gjør elver til en ørken, vannkilder til tørkende land,
24 Jeg har gravd brønner og drukket fremmede vann, og med sålen av mine føtter vil jeg tørke opp alle elvene i Egypt.
17 Han rakte ut fra det høye, han tok meg; Han dro meg ut av store vannmasser;
11 Og Herren skal lede deg stadig, og mette din sjel i tørre land, og styrke dine ben; og du skal være som en vannrik hage, og som en kilde som aldri svikter.
14 De dro fra Alusj og slo leir i Refidim, hvor det ikke fantes vann å drikke for folket.
44 forvandlet deres elver til blod, og deres bekker, så de ikke kunne drikke.
16 Vannene så deg, Gud. Vannene så deg, og de vred seg. Dypten rykket også i sammen.
53 Han ledet dem trygt, så de ikke var redde, men havet dekket deres fiender.
24 Alle egypterne gravde rundt elven etter vann å drikke, for de kunne ikke drikke av elvevannet.
3 Med glede skal dere øse vann fra frelsens kilder.
18 Det skal skje på den dagen at fjellene skal dryppe av søt vin, åsene skal flomme av melk, alle Judas bekker skal løpe med vann, og en kilde skal komme fra Herrens hus og vanne Akasie-dalen.
22 Og israelittene gikk tørrskodd midt gjennom havet, mens vannet sto som en mur på høyre og venstre side.
19 Men Gud delte den hule plassen i Lehi, og vann kom ut av den. Da han hadde drukket, kom hans ånd tilbake, og han kom seg: derfor ble stedet kalt En Hakkore, som er i Lehi til denne dag.
16 Han sendte ovenfra. Han tok meg. Han dro meg ut av mange vann.
13 Dette er Meribas vann, fordi Israels barn kivet med Herren, og han ble helliget blant dem.
6 Han forvandlet havet til tørt land. De gikk gjennom elven til fots. Der gledet vi oss i ham.
16 Så sier Herren, som gjør vei i havet, og en sti i de mektige vannene;