4 Mosebok 11:12
Har jeg blitt far til hele folket? Har jeg ført dem frem, slik at du sier til meg, Bær dem i din barm som en ammende far bærer barnet, til det landet du sverget til deres fedre?
Har jeg blitt far til hele folket? Har jeg ført dem frem, slik at du sier til meg, Bær dem i din barm som en ammende far bærer barnet, til det landet du sverget til deres fedre?
Har jeg unnfanget hele dette folket? Har jeg født dem, siden du sier til meg: Bær dem i din favn, som en pleiefar bærer et diende barn, til landet som du med ed lovte deres fedre?
Er det jeg som har unnfanget hele dette folket, eller er det jeg som har født dem, siden du sier til meg: Bær dem i fanget, som en amme bærer et spedbarn, til det landet du med ed har lovet deres fedre?
Er det jeg som har unnfanget hele dette folket? Er det jeg som har født dem, siden du sier til meg: ‘Bær dem i fanget som en amme bærer et spedbarn,’ inn i landet som du med ed lovte fedrene deres?
Har jeg fått denne oppgaven for dette folket? Jeg har ikke født dem; hvorfor sier du til meg at jeg skal bære dem i fanget som en amme bærer et spedbarn, til landet du sverget å gi deres fedre?
Har jeg unnfanget hele dette folk? Har jeg født dem, siden du sier til meg at jeg skal bære dem i min barm, som en pleiefar bærer det diende barn, til det landet du med ed lovet fedrene?
Har jeg båret dette folket? Har jeg født dem, så du sier til meg: Bær dem ved ditt bryst som en barnepleier bærer et diende barn, til landet som du har lovet deres fedre?
Har jeg unnfanget dette folket? Har jeg født dem, så du sier til meg: Bær dem i din favn, som en ammende far bærer sitt barn, til det land som du svor til deres fedre?
Har jeg båret frem hele dette folket, eller fostret dem, som en pleiefar bærer et spedbarn, til det landet du sverget å gi til deres fedre?
Har jeg båret dette folket? Har jeg født dem, at du skal si til meg: Bær dem ved brystet, som en pleiefar bærer et spebarn, til det landet du lovet deres fedre?
Did I conceive all these people? Did I give birth to them? Why do You tell me to carry them in my arms, like a nurse carries an infant, to the land You promised their ancestors?
Har jeg unnfanget alt dette folket? Har jeg født dem, slik at du skal si til meg: Bær dem nær deg, som en ammefar bærer sitt ammende barn til det landet du sverget til deres fedre?
Har jeg båret dette folket? Har jeg født dem, at du skal si til meg: Bær dem ved brystet, som en pleiefar bærer et spebarn, til det landet du lovet deres fedre?
'Har jeg båret dette folket i mitt liv, eller har jeg gitt dem fødsel, slik at du sier til meg: Bær dem i din favn som en pleier bærer den diende til det landet du sverget til deres fedre?'
Har jeg unnfattet hele dette folket? Har jeg født dem, så du sier til meg: Bær dem i din favn som en amme bærer et spedbarn til det landet du sverget å gi deres fedre?'
Mon jeg, jeg haver undfanget alt dette Folk? mon jeg haver født det? at du skulde sige til mig: Bær det i din Favn, ligesom en Fosterfader bærer et diende Barn, ind i det Land, som du haver svoret dets Fædre.
Have I conceived all this people? have I begotten them, that thou shouldest say unto me, Carry them in thy bosom, as a rsing father beareth the sucking child, unto the land which thou swarest unto their fathers?
Har jeg født hele dette folket? Har jeg skapt dem, så du skulle si til meg, Bær dem i ditt fang, som en fostermor bærer et lite barn, til landet du sverget til deres fedre?
Have I conceived all this people? Have I begotten them, that You should say to me, Carry them in your bosom, as a nursing father bears the nursing child, to the land which You swore to their fathers?
Have I conceived all this people? have I begotten them, that thou shouldest say unto me, Carry them in thy bosom, as a nursing father beareth the sucking child, unto the land which thou swarest unto their fathers?
Har jeg unnfanget hele dette folket? Har jeg født det, at du sier til meg: Bær dem i din favn som en pleiefar bærer det diebarn, til det landet som du sverget å gi deres fedre?
Har jeg unnfanget hele dette folket? Har jeg født dem, slik at du sier til meg: Bær dem i din favn som en sykepleier bærer et barn, til landet du sverget å gi deres fedre?
Er jeg far til hele dette folket? Har jeg født dem, at du sier til meg, Bær dem i armene dine, som en ammende kvinne bærer et spedbarn, til landet du i ed lovet deres fedre?
Have I conceived{H2029} all this people?{H5971} have I brought them forth,{H3205} that thou shouldest say{H559} unto me, Carry{H5375} them in thy bosom,{H2436} as a nursing-father{H539} carrieth{H5375} the sucking child,{H3243} unto the land{H127} which thou swarest{H7650} unto their fathers?{H1}
Have I conceived{H2029}{(H8804)} all this people{H5971}? have I begotten{H3205}{(H8804)} them, that thou shouldest say{H559}{(H8799)} unto me, Carry{H5375}{(H8798)} them in thy bosom{H2436}, as a nursing father{H539}{(H8802)} beareth{H5375}{(H8799)} the sucking child{H3243}{(H8802)}, unto the land{H127} which thou swarest{H7650}{(H8738)} unto their fathers{H1}?
haue I conceyued all this people or haue I begote them that thou shuldest saye vnto me carye them in thi bosome (as a nurse beareth the suckynge childe) vnto the londe which thou swarest vnto their fathers?
Haue I the coceaued all this people, or begotten them, that thou shuldest saye vnto me: Cary them in thine armes (as a nurse beareth a childe) vnto the londe, that thou hast sworne vnto their fathers?
Haue I conceiued al this people? Or haue I begotte them, that thou shouldest say vnto me, Cary them in thy bosome (as a nurse beareth the sucking childe) vnto the lande, for the which thou swarest vnto their fathers?
Haue I conceaued all this people? Or haue I begotten them, that thou shouldest say vnto me, Cary them in thy bosome as a nurse beareth the suckyng chylde, vnto the lande which thou swarest vnto their fathers?
Have I conceived all this people? have I begotten them, that thou shouldest say unto me, Carry them in thy bosom, as a nursing father beareth the sucking child, unto the land which thou swarest unto their fathers?
I -- have I conceived all this people? I -- have I begotten it, that Thou sayest unto me, Carry it in thy bosom as the nursing father beareth the suckling, unto the ground which Thou hast sworn to its fathers?
Have I conceived all this people? have I brought them forth, that thou shouldest say unto me, Carry them in thy bosom, as a nursing-father carrieth the sucking child, unto the land which thou swarest unto their fathers?
Have I conceived all this people? have I brought them forth, that thou shouldest say unto me, Carry them in thy bosom, as a nursing-father carrieth the sucking child, unto the land which thou swarest unto their fathers?
Am I the father of all this people? have I given them birth, that you say to me, Take them in your arms, like a child at the breast, to the land which you gave by an oath to their fathers?
Have I conceived all this people? Have I brought them forth, that you should tell me, 'Carry them in your bosom, as a nurse carries a nursing infant, to the land which you swore to their fathers?'
Did I conceive this entire people? Did I give birth to them, that you should say to me,‘Carry them in your arms, as a foster father bears a nursing child,’ to the land which you swore to their fathers?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Moses hørte folket gråte i alle familier, hver mann ved inngangen til sitt telt. Herrens vrede flammet kraftig opp, og Moses var misfornøyd.
11 Moses sa til Herren, Hvorfor har du plaget din tjener? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde for dine øyne, siden du legger denne byrden av hele folket på meg?
13 Hvor skal jeg få kjøtt fra til å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise.
14 Jeg er ikke i stand til å bære hele dette folket alene, fordi det er for tungt for meg.
15 Hvis du handler slik med meg, ta meg heller livet hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, og la meg ikke se min elendighet.
11 Og de sa til Moses: «Var det ikke graver i Egypt siden du har tatt oss med hit for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss ved å føre oss ut av Egypt?
31 og i ørkenen, hvor dere har sett hvordan Herren deres Gud bar dere, som en mann bærer sin sønn, på hele veien dere gikk til dere kom til dette stedet.
3 Hør på meg, Jakobs hus, og hele resten av Israels hus, dere som har båret [av meg] fra deres fødsel, som er blitt båret fra mors liv;
4 og selv til alderdommen er jeg den samme, og selv til grått hår vil jeg bære dere. Jeg har laget, og jeg vil bære; ja, jeg vil bære, og jeg vil frelse.
12 Hvordan kan jeg alene bære deres byrder, og problemer og strid?
9 På den tiden sa jeg til dere: Jeg kan ikke alene bære byrden av dere.
11 Moses bad Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og mektig hånd?
12 Hvorfor skulle egypterne si: 'Han førte dem ut for å gjøre ondt, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate?' Vend om fra din brennende vrede og ombestem deg angående dette ondet mot ditt folk.
13 Husk Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget ved deg selv, og sa til dem: 'Jeg vil multiplisere deres ætt som stjernene på himmelen, og hele dette landet jeg har talt om, vil jeg gi til deres ætt, og de skal eie det for alltid.'"
22 Moses vendte tilbake til Herren og sa: "Herre, hvorfor har du brakt denne vanskeligheten over dette folket? Hvorfor har du sendt meg?
12 Moses sa til Herren: «Se, du sier til meg: ‘Før dette folket opp,’ men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Men du har sagt: ‘Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.’»
11 Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg, tross alle de tegn jeg har gjort blant dem?
10 Derfor, kom nå, så vil jeg sende deg til farao, for at du skal føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypt."
11 Moses sa til Gud: "Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre Israels barn ut av Egypt?"
12 Han sa: "Sannelig, jeg vil være med deg. Dette skal være tegnet på at jeg har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tjene Gud på dette fjellet."
21 Moses sa: Folket jeg er blant er seks hundre tusen fotfolk; og du har sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan spise en hel måned.
22 Skal flokker og hjorder bli slaktet for dem, for å fylle dem? Eller skal all fisken i havet samles for dem, for å fylle dem?
23 Herren sa til Moses: Er Herrens hånd blitt kort? Nå skal du se om mitt ord vil skje for deg eller ikke.
27 Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som knurrer mot meg? Jeg har hørt knurringen fra Israels barn, som de fører mot meg.
2 Da kivet folket med Moses og sa: «Gi oss vann å drikke.» Moses sa til dem: «Hvorfor kiver dere med meg? Hvorfor setter dere Yahweh på prøve?»
3 Folket tørstet etter vann der, og de knurret mot Moses og sa: «Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss, våre barn og vår buskap av tørst?»
4 Moses ropte til Yahweh og sa: «Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nesten klare til å steine meg.»
13 Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre om det, for du førte dette folket opp med din kraft fra blant dem.
4 'Dere har sett hva jeg gjorde med egypterne, og hvordan jeg bar dere på ørnevinger og førte dere til meg selv.
3 Hvorfor fører Herren oss til dette landet for at vi skal falle for sverdet? Våre koner og små barn vil bli til bytte. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
4 Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen for at vi og våre dyr skal dø her?
3 Mitt folk, hva har jeg gjort mot dere? Hvordan har jeg tynget dere? Svar meg!
13 er det en liten ting at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning, for å drepe oss i ørkenen, men du vil også herske over oss?
19 Men jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna og gi deg et hyggelig land, en vakker arv blant nasjonenes hærer! Og jeg sa: Du skal kalle meg Min Far, og ikke vende bort fra å følge meg.
17 Jeg vil komme ned og tale med deg der. Jeg vil ta av Ånden som er over deg og legge den på dem; da skal de bære folkets byrde med deg, så du ikke bærer den alene.
11 Herren sa til meg: Stå opp, ta reisen foran folket, så de kan gå inn og ta i eie landet, som jeg sverget til deres fedre å gi dem.
18 Du vil helt sikkert slite ut både deg selv og dette folket som er med deg; for oppgaven er for tung for deg. Du kan ikke gjøre det alene.
15 Du ga dem brød fra himmelen for deres sult, og vann av fjellet for deres tørst, og påla dem å gå inn og ta landet som du med ed hadde lovet å gi dem.
11 Da mintes han de gamle dager, Moses og hans folk, og sa: Hvor er han som førte dem opp av havet sammen med hyrdene for sin flokk? Hvor er han som ga dem sin hellige Ånd i deres midte?
15 Moses ble veldig sint, og sa til Herren: «Ikke ta til dere deres offer: Jeg har ikke tatt en esel fra dem, heller ikke har jeg skadet noen av dem.»
8 Jeg vil føre dere til det landet jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob. Jeg vil gi det til dere som arv. Jeg er Herren.'"
9 Moses talte slik til israelittene, men de hørte ikke på Moses av motløshet og hardt slaveri.
6 Gengjelder du slik mot Yahweh, du dårlige og uforstandige folk? Er han ikke din Far som kjøpte deg? Han har skapt deg og grunnfestet deg.
9 Herren sa til Moses: "Jeg har sett dette folket, og se, de er et stivnakket folk.
21 Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født disse for meg, siden jeg var bereøvd mine barn, og jeg er ensom, en flyktning, vandrende frem og tilbake? Og hvem har oppfostret disse? Se, jeg var igjen alene; disse, hvor var de?
1 Da Israel var ung, elsket jeg ham, og fra Egypt kalte jeg min sønn.
13 Herren talte til Moses og Aron og ga dem et oppdrag for israelittene og for farao, kongen av Egypt, om å føre israelittene ut av Egypt.
10 Også førte jeg dere opp fra landet Egypt, og ledet dere førti år i ørkenen, for å ta amoritternes land i eie.
21 Moses sa til Aron: "Hva gjorde dette folket deg, siden du førte en stor synd over dem?"
9 Skal jeg bringe til fødselsøyeblikket uten å la det skje? sier Herren. Skal jeg, som lar fødsel skje, lukke morslivet? sier din Gud.