2 Mosebok 33:12
Moses sa til Herren: «Se, du sier til meg: ‘Før dette folket opp,’ men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Men du har sagt: ‘Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.’»
Moses sa til Herren: «Se, du sier til meg: ‘Før dette folket opp,’ men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Men du har sagt: ‘Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.’»
Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp. Men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har også funnet nåde i mine øyne.
Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: «Før dette folket opp», men du har ikke gjort meg kjent hvem du vil sende med meg. Du har jo sagt: «Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.»
Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp! Men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.
Moses sa til Gud: "Se, Du sier til meg: 'Før dette folket opp.' Men Du har ikke fortalt meg hvem som skal sendes med meg. Likevel har Du sagt: 'Jeg kjenner deg ved navn, og du har også funnet nåde i Mine øyne.'"
Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp, men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Du har sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.
Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp, men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel sier du: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.
Og Moses sa til Herren: Se, du sier til meg, at jeg skal føre opp dette folket: Du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Men du har sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har også funnet nåde i mine øyne.
Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp. Men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg, selv om du har sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde for mine øyne.
Og Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp, men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde for mine øyne.
Moses said to the LORD, 'See, You have been telling me, ‘Lead this people,’ but You have not let me know whom You will send with me. Yet You have said, ‘I know you by name, and you have found favor in My eyes.’
Moses sa til Herren: «Se, du sier til meg: «Før opp dette folket», men du har ikke fortalt meg hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: «Jeg kjenner deg ved navn», og du har funnet nåde hos meg.»
Og Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp, men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde for mine øyne.
Moses sa til Herren: «Se, du sier til meg: 'Før dette folket opp,' men du har ikke vist meg hvem du vil sende med meg. Du har sagt: 'Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.'
Moses sa til Herren: 'Se, du sier til meg: Før dette folket opp, men du har ikke latt meg få vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har også funnet nåde for mine øyne.'
Og Mose sagde til Herren: See, du siger til mig: Før dette Folk op, og du, du haver ikke ladet mig vide, hvem du vil sende med mig, enddog du haver sagt: Jeg kjender dig ved Navn, og du haver ogsaa fundet Naade for mine Øine.
And Moses said unto the LORD, See, thou sayest unto me, Bring up this people: and thou hast not let me know whom thou wilt send with me. Yet thou hast said, I know thee by name, and thou hast also found grace in my sight.
Og Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp. Men du har ikke latt meg få vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde for mine øyne.
And Moses said to the LORD, See, you say to me, 'Bring up this people: and you have not let me know whom you will send with me.' Yet you have said, 'I know you by name, and you have also found grace in my sight.'
And Moses said unto the LORD, See, thou sayest unto me, Bring up this people: and thou hast not let me know whom thou wilt send with me. Yet thou hast said, I know thee by name, and thou hast also found grace in my sight.
Moses sa til Herren: 'Se, du sier til meg: Fører dette folket opp. Men du har ikke fortalt meg hvem du vil sende med meg. Likevel sier du: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.'
Og Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp; men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde for mine øyne.
Og Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Led dette folket på veien, men du har ikke vist meg hvem du vil sende med meg. Du har sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.
And Moses{H4872} said{H559} unto Jehovah,{H3068} See,{H7200} thou sayest{H559} unto me, Bring up{H5927} this people:{H5971} and thou hast not let me know{H3045} whom thou wilt send{H7971} with me. Yet thou hast said,{H559} I know{H3045} thee by name,{H8034} and thou hast also found{H4672} favor{H2580} in my sight.{H5869}
And Moses{H4872} said{H559}{(H8799)} unto the LORD{H3068}, See{H7200}{(H8798)}, thou sayest{H559}{(H8802)} unto me, Bring up{H5927}{(H8685)} this people{H5971}: and thou hast not let me know{H3045}{(H8689)} whom thou wilt send{H7971}{(H8799)} with me. Yet thou hast said{H559}{(H8804)}, I know{H3045}{(H8804)} thee by name{H8034}, and thou hast also found{H4672}{(H8804)} grace{H2580} in my sight{H5869}.
And Moses sayde vnto the Lorde: se, thou saydest vnto me: lede this people forth, but thou shewest me not whom thou wilt send with me. And hast sayde moreouer: I knowe the by name and thou hast also founde grace in my syghte:
And Moses sayde vnto the LORDE: Beholde, thou saydest vnto me: Brynge ye people vp, and lettest me not knowe, whom thou wilt sende wt me, & yet hast thou sayde: I knowe the by name, and thou hast founde grace in my sight.
Then Moses sayde vnto the Lorde, See, thou sayest vnto me, Leade this people forth, and thou hast not shewed me whom thou wilt sende with mee: thou hast sayde moreouer, I knowe thee by name, and thou hast also found grace in my sight.
And Moyses said vnto the Lord: See, thou sayest vnto me, Leade this people foorth: & thou hast not shewed me who thou wylt send with me. And thou hast sayd moreouer, I knowe thee by name, & thou hast also found grace in my sight.
¶ And Moses said unto the LORD, See, thou sayest unto me, Bring up this people: and thou hast not let me know whom thou wilt send with me. Yet thou hast said, I know thee by name, and thou hast also found grace in my sight.
And Moses saith unto Jehovah, `See, Thou art saying unto me, Bring up this people, and Thou hast not caused me to know whom Thou dost send with me; and Thou hast said, I have known thee by name, and also thou hast found grace in Mine eyes.
And Moses said unto Jehovah, See, thou sayest unto me, Bring up this people: and thou hast not let me know whom thou wilt send with me. Yet thou hast said, I know thee by name, and thou hast also found favor in my sight.
And Moses said unto Jehovah, See, thou sayest unto me, Bring up this people: and thou hast not let me know whom thou wilt send with me. Yet thou hast said, I know thee by name, and thou hast also found favor in my sight.
And Moses said to the Lord, See, you say to me, Be this people's guide on their journey, but you have not made clear to me whom you will send with me. But you have said, I have knowledge of you by name, and you have grace in my eyes.
Moses said to Yahweh, "Behold, you tell me, 'Bring up this people:' and you haven't let me know whom you will send with me. Yet you have said, 'I know you by name, and you have also found favor in my sight.'
Moses said to the LORD,“See, you have been saying to me,‘Bring this people up,’ but you have not let me know whom you will send with me. But you said,‘I know you by name, and also you have found favor in my sight.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 «Hvis jeg altså har funnet nåde i dine øyne, la meg få vite dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Kom i hu at dette folket er ditt folk.»
14 Herren sa: «Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.»
15 Moses sa til ham: «Hvis ditt nærvær ikke går med oss, så før oss ikke opp herfra.»
16 «Hvordan skal det bli kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss, så vi blir adskilt, jeg og ditt folk, fra alle de folk som er på jordens overflate?»
17 Herren sa til Moses: «Også dette som du har sagt, vil jeg gjøre; for du har funnet nåde i mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.»
18 Moses sa: «Vis meg din herlighet.»
19 Herren sa: «Jeg vil la all min godhet gå forbi deg, og jeg vil utrope Herrens navn foran deg. Jeg vil være nådig mot hvem jeg vil være nådig, og jeg vil vise miskunn mot hvem jeg vil vise miskunn.»
20 Han sa: «Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.»
13 Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre om det, for du førte dette folket opp med din kraft fra blant dem.
14 De vil fortelle det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, Herren, er blant dette folket; at du, Herren, vises ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og at du går foran dem i en sky-søyle om dagen og en ild-søyle om natten.
11 Moses sa til Herren, Hvorfor har du plaget din tjener? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde for dine øyne, siden du legger denne byrden av hele folket på meg?
12 Har jeg blitt far til hele folket? Har jeg ført dem frem, slik at du sier til meg, Bær dem i din barm som en ammende far bærer barnet, til det landet du sverget til deres fedre?
10 Derfor, kom nå, så vil jeg sende deg til farao, for at du skal føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypt."
11 Moses sa til Gud: "Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre Israels barn ut av Egypt?"
12 Han sa: "Sannelig, jeg vil være med deg. Dette skal være tegnet på at jeg har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tjene Gud på dette fjellet."
13 Moses sa til Gud: "Se, når jeg kommer til Israels barn og sier til dem: 'Deres fedres Gud har sendt meg til dere,' og de spør meg: 'Hva er hans navn?' Hva skal jeg da si til dem?"
14 Gud sa til Moses: "JEG ER DEN JEG ER," og han sa, "Du skal si til Israels barn: 'JEG ER har sendt meg til dere.'"
9 Han sa: "Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, Herre, så la Herren gå midt iblant oss, selv om det er et stivnakket folk; tilgi våre misgjerninger og vår synd, og gjør oss til din eiendom."
15 Moses talte til Herren og sa,
28 Moses sa: Her skal dere vite at Herren har sendt meg for å gjøre alle disse gjerningene; for jeg har ikke gjort dem av meg selv.
13 Han sa: "Å, Herre, vær så snill og send noen andre."
11 Herren talte til Moses ansikt til ansikt, som en mann taler med sin venn. Etterpå vendte Moses tilbake til leiren, men hans tjener Josva, sønn av Nun, en ung mann, forlot ikke teltet.
17 Han sa til ham: Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, vis meg et tegn på at det er du som taler med meg.
22 Moses vendte tilbake til Herren og sa: "Herre, hvorfor har du brakt denne vanskeligheten over dette folket? Hvorfor har du sendt meg?
15 Hvis du handler slik med meg, ta meg heller livet hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, og la meg ikke se min elendighet.
11 Moses bad Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og mektig hånd?
9 Herren sa til Moses: "Jeg har sett dette folket, og se, de er et stivnakket folk.
8 Med ham taler jeg ansikt til ansikt, klart og tydelig, ikke i gåter; og han ser Herrens skikkelse. Hvorfor var dere da ikke redde for å tale mot min tjener, mot Moses?
1 Moses svarte: "Men se, de vil ikke tro meg eller lytte til meg; for de vil si: 'Jahve har ikke vist seg for deg.'"
3 Moses gikk opp til Gud, og Herren ropte til ham fra fjellet og sa: "Dette skal du si til Jakobs hus og fortelle Israels barn:
31 Da Moses så det, undret han seg over synet. Da han nærmet seg for å se, kom Herrens røst til ham:
3 Herren ga folket velvilje i egypternes øyne. Dessuten var Moses veldig ansett i Egypt, både i faraos tjeneres øyne og i folkets øyne.
4 Da Herren så at han kom bort for å se, ropte Gud til ham fra tornebusken og sa: "Moses! Moses!" Han svarte: "Her er jeg."
9 Herren sa til Moses: "Se, jeg kommer til deg i en tykk sky, så folket kan høre når jeg taler med deg og alltid tro på deg." Moses fortalte folkets ord til Herren.
29 Moses sa: "Du har talt rett. Jeg skal ikke se ditt ansikt mer."
22 Herren sa til Moses: "Dette skal du si til Israels barn: 'Dere har selv sett at jeg har talt med dere fra himmelen.
1 Herren talte til Moses: «Dra opp herfra, du og folket du har ført opp fra Egypt, til det landet jeg lovet Abraham, Isak og Jakob, og sa: ‘Jeg vil gi det til din ætt.’»
11 Herren talte til Moses og sa:
1 Herren talte til Moses og sa,
1 Herren talte til Moses og sa,
14 Han sa: "Hvem har satt deg til leder og dommer over oss? Tenker du å drepe meg slik du drepte egypteren?" Moses ble redd og sa: "Sannelig, dette er kjent."
17 Herren talte til Moses og sa,
7 Herren sa: "Jeg har sannelig sett mitt folks lidelse i Egypt og hørt deres rop på grunn av deres slavefogder, for jeg kjenner deres smerte.
29 Moses sa til Hobab, sønn av Reuel, midjanitten, Moses’ svigerfar: Vi reiser til stedet som Herren har sagt: Jeg vil gi det til dere. Kom med oss, og vi vil gjøre deg godt. For Herren har lovet godt for Israel.
2 Gud talte til Moses og sa til ham: "Jeg er Herren;
26 Herren talte til Moses og Aron, og sa:
12 Herren talte til Moses og sa,
12 Herren sa til Moses: Gå opp på dette Abarim-fjellet og se landet som jeg har gitt til Israels barn.
23 Herren sa til Moses: Er Herrens hånd blitt kort? Nå skal du se om mitt ord vil skje for deg eller ikke.
30 Moses sa for Herren: "Se, jeg har tunge lepper, hvordan skal farao høre på meg?"