2 Mosebok 34:9
Han sa: "Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, Herre, så la Herren gå midt iblant oss, selv om det er et stivnakket folk; tilgi våre misgjerninger og vår synd, og gjør oss til din eiendom."
Han sa: "Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, Herre, så la Herren gå midt iblant oss, selv om det er et stivnakket folk; tilgi våre misgjerninger og vår synd, og gjør oss til din eiendom."
Han sa: Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, Herre, så la min Herre, ber jeg, gå midt iblant oss, for det er et hardnakket folk. Tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss som din arv.
Han sa: Om jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, så gå, Herre, i vårt midte! For dette er et stivsinnet folk. Tilgi vår skyld og vår synd, og gjør oss til din eiendom.
Han sa: «Å, dersom jeg har funnet nåde i dine øyne, Herre, så må Herren gå midt iblant oss. For dette er et stivnakket folk. Tilgi vår skyld og vår synd, og ta oss som din arv.»
Han sa: «Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la Herrens nærvær gå midt iblant oss. Selv om det er et tverrlynt folk, tilgi oss våre synder og vår skyld, og gjør oss til din eiendom!»
Og han sa: Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, la da Herren gå midt iblant oss, for det er et stivnakket folk, og tilgi vår misgjerning og vår synd, og gjør oss til din arv.
Og han sa: Står jeg nå i nåde for dine øyne, o Herre, la min Herre gå blant oss; for vi er et stivt folk; og tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss til din arv.
Han sa: Kjære Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la Herren gå midt iblant oss. Selv om dette er et stivnakket folk, tilgi vår synd og vår skyld, og gjør oss til din arv.
Han sa: 'Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, må Herren gå med oss. Selv om folket er et stivnakket folk, tilgi vår skyld og synd, og gjør oss til din eiendom.'
Han sa: Om jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, så la Herren gå midt iblant oss, for det er et hardnakket folk; men tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss til din arv.
Han sa: «Hvis jeg nå har funnet nåde for ditt åsyn, HERRE, la min Herre, jeg ber, gå blant oss, for vi er et sta og hardhjertet folk. Tilgi vår ugudelighet og vår synd, og ta oss inn i ditt eie.»
Han sa: Om jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, så la Herren gå midt iblant oss, for det er et hardnakket folk; men tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss til din arv.
Han sa: «Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, Herre, så gå med oss, Herre. Selv om dette er et stivnakket folk, tilgi vår skyld og vår synd, og gjør oss til din arv.»
He said, "If I have found favor in your eyes, O Lord, please let the Lord go with us. Although this is a stiff-necked people, forgive our iniquity and our sin, and make us Your inheritance."
Han sa: «Herre, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, ber jeg deg, Herre, gå med oss. Dette er et hardnakket folk, men tilgi våre misgjerninger og synder og gjør oss til din eiendom.»
Og han sagde: Kjære, dersom jeg haver fundet Naade for dine Øine, Herre, da gaae Herren nu midt iblandt os, endskjøndt dette er et haardnakket Folk, efterdi du haver forladt vor Misgjerning og vor Synd, og taget os til Arv.
And he said, If now I have found grace in thy sight, O Lord, let my Lord, I pray thee, go among us; for it is a stiffnecked people; and pardon our iniquity and our sin, and take us for thine inheritance.
Og han sa: Har jeg funnet nåde for dine øyne, Herre, ber jeg deg, la Herren bli med oss; for det er et hardnakket folk; og tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss til din arv.
And he said, "If now I have found grace in your sight, O Lord, forgive our iniquity and our sin, and accept us as your inheritance."
And he said, If now I have found grace in thy sight, O Lord, let my Lord, I pray thee, go among us; for it is a stiffnecked people; and pardon our iniquity and our sin, and take us for thine inheritance.
Han sa: 'Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, la Herren gå med oss, selv om det er et sta folk, og tilgi vår misgjerning og vår synd, og gjør oss til din eiendom.'
Han sa: Herre, om jeg har funnet nåde for dine øyne, så la Herren være midt iblant oss. For dette er et stivnakker folk; tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss til din eiendom.
Og han sa: Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, la Herren gå midt iblant oss, for folket er hardnakket, og tilgi vår ondskap og vår synd, og gjør oss til din eiendom.
And he said, If now I have found favor in thy sight, O Lord, let the Lord, I pray thee, go in the midst of us; for it is a stiffnecked people; and pardon our iniquity and our sin, and take us for thine inheritance.
And he said, If now I have found grace in thy sight, O Lord, let my Lord, I pray thee, go among us; for it is a stiffnecked people; and pardon our iniquity and our sin, and take us for thine inheritance.
ad sayde: yf I haue foude grace in thi sighte o Lorde, than let my Lorde goo with us (for it is a stuburne people) and haue mercy apo oure wikednesse ad oure synne, and let us be thyne enheritaunce.
and saide: LORDE, yf I haue founde grace in thy sight, the let the LORDE go with vs (for it is an hard necked people) that thou mayest haue mercy vpon oure wickednesses and synnes, and let vs be thyne inheritaunce.
And sayde, O Lorde, I pray thee, If I haue founde grace in thy sight, that the Lorde woulde nowe goe with vs ( for it is a stiffe necked people) and pardon our iniquitie and our sinne, and take vs for thine inheritance.
And sayd: If I haue founde grace in thy sight, O Lorde, then let my Lorde I pray thee go in the middest of vs, for it is a styfnecked people: and thou shalt haue mercy vpon our wickednes and our sinne, and shalt take vs for thine inheritaunce.
And he said, If now I have found grace in thy sight, O Lord, let my Lord, I pray thee, go among us; for it [is] a stiffnecked people; and pardon our iniquity and our sin, and take us for thine inheritance.
and saith, `If, I pray Thee, I have found grace in Thine eyes, O my Lord, let my Lord, I pray Thee, go in our midst (for it `is' a stiff-necked people), and thou hast forgiven our iniquity and our sin, and hast inherited us.'
And he said, If now I have found favor in thy sight, O Lord, let the Lord, I pray thee, go in the midst of us; for it is a stiffnecked people; and pardon our iniquity and our sin, and take us for thine inheritance.
And he said, If now I have found favor in thy sight, O Lord, let the Lord, I pray thee, go in the midst of us; for it is a stiffnecked people; and pardon our iniquity and our sin, and take us for thine inheritance.
And he said, If now I have grace in your eyes, let the Lord go among us, for this is a stiff-necked people, and give us forgiveness for our wrongdoing and our sin, and take us for your heritage.
He said, "If now I have found favor in your sight, Lord, please let the Lord go in the midst of us; although this is a stiff-necked people; pardon our iniquity and our sin, and take us for your inheritance."
and said,“If now I have found favor in your sight, O Lord, let my Lord go among us, for we are a stiff-necked people; pardon our iniquity and our sin, and take us for your inheritance.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Moses sa til Herren: «Se, du sier til meg: ‘Før dette folket opp,’ men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Men du har sagt: ‘Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.’»
13«Hvis jeg altså har funnet nåde i dine øyne, la meg få vite dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Kom i hu at dette folket er ditt folk.»
14Herren sa: «Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.»
15Moses sa til ham: «Hvis ditt nærvær ikke går med oss, så før oss ikke opp herfra.»
16«Hvordan skal det bli kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss, så vi blir adskilt, jeg og ditt folk, fra alle de folk som er på jordens overflate?»
17Herren sa til Moses: «Også dette som du har sagt, vil jeg gjøre; for du har funnet nåde i mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.»
18Moses sa: «Vis meg din herlighet.»
19Herren sa: «Jeg vil la all min godhet gå forbi deg, og jeg vil utrope Herrens navn foran deg. Jeg vil være nådig mot hvem jeg vil være nådig, og jeg vil vise miskunn mot hvem jeg vil vise miskunn.»
19Tilgi dette folkets synd, vær så snill, i samsvar med din store miskunn, slik du har tilgitt dette folket fra Egypt helt til nå.
20Herren sa: Jeg har tilgitt etter ditt ord.
9Herren sa til Moses: "Jeg har sett dette folket, og se, de er et stivnakket folk.
10La meg nå være, så min vrede kan brenne mot dem og fortære dem; og jeg vil gjøre deg til en stor nasjon."
11Moses bad Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og mektig hånd?
12Hvorfor skulle egypterne si: 'Han førte dem ut for å gjøre ondt, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate?' Vend om fra din brennende vrede og ombestem deg angående dette ondet mot ditt folk.
12Herren sa til meg: Reis deg, gå raskt ned herfra; for ditt folk, som du har ført ut av Egypt, har fordervet seg selv; de har raskt vendt seg bort fra veien som jeg befalte dem; de har laget seg et støpt bilde.
13Dessuten talte Herren til meg, og sa: Jeg har sett dette folket, og se, det er et hardnakket folk:
6Herren gikk forbi ham og ropte: "Herren, Herren, en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på miskunn og sannhet,
7som bevarer sin miskunn i tusener av mennesker, tilgir misgjerning og synd, men ikke unnskylder den skyldige, som lar fedrenes misgjerninger ramme barna og barnebarna til tredje og fjerde ledd."
8Moses skyndte seg å bøye seg mot jorden og tilbe.
17Han sa til ham: Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, vis meg et tegn på at det er du som taler med meg.
17La derfor, vær så snill, kraften fra Herren bli stor, slik som du har talt og sagt:
30Dagen etter sa Moses til folket: "Dere har syndet en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren. Kanskje kan jeg bringe forsoning for deres synd."
31Moses vendte tilbake til Herren og sa: "Å, dette folket har syndet en stor synd, og har laget seg guder av gull.
32Men nå, hvis du vil, tilgi deres synd—og hvis ikke, så stryk meg ut av din bok som du har skrevet."
33Herren sa til Moses: "Den som har syndet mot meg, ham vil jeg stryke ut av min bok.
34Gå nå, led folket til stedet jeg har talt til deg om. Se, min engel skal gå foran deg. Men når dagen kommer for straff, vil jeg straffe dem for deres synd."
15Nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egyptens land med en mektig hånd og har gjort deg et navn, som den dag i dag; vi har syndet, vi har handlet ille.
31Da sa han: Ikke dra fra oss, vær så snill; for du vet hvordan vi skal leire oss i ørkenen, og du skal være våre øyne.
32Og hvis du går med oss, så vil alt godt Herren gjør mot oss, gjøre vi mot deg.
5Herren sa til Moses: «Si til Israels barn: ‘Dere er et gjenstridig folk. Hvis jeg for et øyeblikk skulle være midt iblant dere, ville jeg fortære dere. Ta derfor av dere smykkene, så jeg kan vite hva jeg vil gjøre med dere.’»
15Hvis du handler slik med meg, ta meg heller livet hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, og la meg ikke se min elendighet.
3«Til et land som flyter med melk og honning. For jeg vil ikke dra med dere, for dere er et gjenstridig folk, ellers kunne jeg fortære dere underveis.»
13Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre om det, for du førte dette folket opp med din kraft fra blant dem.
14De vil fortelle det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, Herren, er blant dette folket; at du, Herren, vises ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og at du går foran dem i en sky-søyle om dagen og en ild-søyle om natten.
10Herren sa: "Se, jeg inngår en pakt. Foran hele ditt folk vil jeg gjøre under, som ikke har vært gjort i hele verden eller i noen nasjon; og hele ditt folk skal se Herrens gjerninger, for det er noe fryktinngytende jeg gjør med deg.
5De sa: "Hvis vi har funnet nåde for dine øyne, la dette landet gis oss, dine tjenere, som eiendom; før oss ikke over Jordan."
17Nå, vær så snill, tilgi min synd enda en gang, og be til Herren deres Gud om at han må ta bort denne død fra meg."
17De nektet å adlyde, og glemte de undere du gjorde blant dem. I sin trass valgte de en leder for å vende tilbake til slaveriet. Men du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på kjærlighet; du forlot dem ikke.
3Han sa: "Min herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå ikke bort fra din tjener.
26Jeg ba til Herren, og sa: Herre Gud, ikke ødelegg ditt folk og din arv, som du har forløst gjennom din storhet, som du har ført ut av Egypt med en mektig hånd.
27Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; ikke se på dette folkets stahet, eller på deres ondskap, eller deres synd,
11Aron sa til Moses: Å, min herre, legg ikke denne synden på oss fordi vi har handlet uklokt og syndet.
15Israels barn sa til Herren: Vi har syndet. Gjør du med oss som du finner best; bare fri oss i dag, ber vi.
29Moses sa til Hobab, sønn av Reuel, midjanitten, Moses’ svigerfar: Vi reiser til stedet som Herren har sagt: Jeg vil gi det til dere. Kom med oss, og vi vil gjøre deg godt. For Herren har lovet godt for Israel.
40De sto tidlig opp om morgenen, gikk opp til toppen av fjellet og sa: Se, vi er her og vil gå opp til det stedet Herren har lovet, for vi har syndet.
11Moses sa til Herren, Hvorfor har du plaget din tjener? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde for dine øyne, siden du legger denne byrden av hele folket på meg?
27Farao sendte bud etter Moses og Aron og sa til dem: "Denne gangen har jeg syndet. Herren er rettferdig, og jeg og mitt folk er onde.
24Herren sa til ham: "Gå ned, og ta med deg Aron, men la ikke prestene og folket bryte gjennom for å komme opp til Herren, ellers bryter han ut mot dem."
7Herren talte til Moses: "Gå, stig ned; for ditt folk, som du førte opp fra landet Egypt, har ødelagt seg selv!