Dommernes bok 6:17
Han sa til ham: Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, vis meg et tegn på at det er du som taler med meg.
Han sa til ham: Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, vis meg et tegn på at det er du som taler med meg.
Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vis meg da et tegn på at det er du som taler med meg.
Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.
Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.
Da sa Gideon til ham: 'Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, la meg få et tegn på at det er du som taler med meg.'
Han sa til Herren: Om jeg nå har funnet nåde for dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.
Og han sa til ham: Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, så vis meg et tegn på at du taler med meg.
Gideon sa: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gi meg da et tegn på at det er du som taler med meg.
Gideon sa til Ham: «Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så gi meg et tegn på at det er deg som snakker med meg.»
Han sa til ham: «Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gi meg et tegn på at det er du som snakker med meg.»
Gideon sa: ‘Om jeg har funnet nåde i dine øyne, så vis meg et tegn på at du taler med meg.’
Han sa til ham: «Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gi meg et tegn på at det er du som snakker med meg.»
Da sa han til ham: «Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.
Gideon replied, 'If I have found favor in your sight, give me a sign that it is really you speaking to me.'
Da sier Gideon til ham: Om jeg har funnet nåde i dine øyne, så gi meg et tegn på at det virkelig er du som taler med meg.
Da sagde han til ham: Kjære, dersom jeg har fundet Naade for dine Øine, da gjør mig et Tegn, at du er den, der taler med mig.
And he said unto him, If now I have found grace in thy sight, then shew me a sign that thou talkest with me.
Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vis meg et tegn på at det er du som taler med meg.
And he said unto him, If now I have found grace in your sight, then show me a sign that you talk with me.
And he said unto him, If now I have found grace in thy sight, then shew me a sign that thou talkest with me.
Gideon sa til ham: ‘Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, gi meg et tegn på at du virkelig taler med meg.
Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.
Så han sa til ham: Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, gi meg et tegn på at det er du som taler til meg.
He sayde vnto him: Yf I haue foude grace in thy sighte, then make me a token, that it is thou, which speakest with me:
And he answered him, I pray thee, if I haue founde fauour in thy sight, then shewe me a signe, that thou talkest with me.
And he aunswered him: Oh, yf I haue founde grace in thy syght, than shew me a a signe, that it is thou that talkest with me:
And he said unto him, If now I have found grace in thy sight, then shew me a sign that thou talkest with me.
And he saith unto Him, `If, I pray Thee, I have found grace in Thine eyes, then Thou hast done for me a sign that Thou art speaking with me.
And he said unto him, If now I have found favor in thy sight, then show me a sign that it is thou that talkest with me.
And he said unto him, If now I have found favor in thy sight, then show me a sign that it is thou that talkest with me.
So he said to him, If now I have grace in your eyes, then give me a sign that it is you who are talking to me.
He said to him, "If now I have found favor in your sight, then show me a sign that it is you who talk with me.
Gideon said to him,“If you really are pleased with me, then give me a sign as proof that it is really you speaking with me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Moses sa til Herren: «Se, du sier til meg: ‘Før dette folket opp,’ men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Men du har sagt: ‘Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.’»
13«Hvis jeg altså har funnet nåde i dine øyne, la meg få vite dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Kom i hu at dette folket er ditt folk.»
14Herren sa: «Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.»
15Moses sa til ham: «Hvis ditt nærvær ikke går med oss, så før oss ikke opp herfra.»
16«Hvordan skal det bli kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss, så vi blir adskilt, jeg og ditt folk, fra alle de folk som er på jordens overflate?»
17Herren sa til Moses: «Også dette som du har sagt, vil jeg gjøre; for du har funnet nåde i mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.»
18Moses sa: «Vis meg din herlighet.»
19Herren sa: «Jeg vil la all min godhet gå forbi deg, og jeg vil utrope Herrens navn foran deg. Jeg vil være nådig mot hvem jeg vil være nådig, og jeg vil vise miskunn mot hvem jeg vil vise miskunn.»
2Han løftet blikket, så opp og så tre menn stå foran seg. Da han så dem, løp han fra teltåpningen for å møte dem og bøyde seg til jorden.
3Han sa: "Min herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå ikke bort fra din tjener.
4La meg hente litt vann, så dere kan vaske føttene deres og hvile under treet.
18Gå ikke bort herfra før jeg kommer tilbake til deg og bringer min presang og setter den fram for deg. Han sa: Jeg skal vente til du kommer tilbake.
12Herrens engel viste seg for ham og sa: Herren er med deg, du mektige kriger.
13Gideon sa til ham: Å, min herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette hendt oss? Hvor er alle de underfulle gjerningene som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Har ikke Herren ført oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss i midjanittenes hånd.
14Herren vendte seg mot ham og sa: Gå i denne din styrke og redd Israel fra midjanittenes hånd. Har jeg ikke sendt deg?
15Han sa til ham: Å, min Herre, hvordan kan jeg redde Israel? Se, min slekt er den svakeste i Manasse, og jeg er den minst betydningsfulle i min fars hus.
16Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene som én mann.
10Jakob sa: "Nei, vær så snill, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så ta imot min gave, for jeg har sett ditt ansikt som om jeg ser Guds ansikt, og du har tatt vel imot meg.
11Ta gjerne gaven jeg har brakt til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt jeg trenger." Han insisterte, og Esau tok imot.
9Han sa: "Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, Herre, så la Herren gå midt iblant oss, selv om det er et stivnakket folk; tilgi våre misgjerninger og vår synd, og gjør oss til din eiendom."
31Da sa han: Ikke dra fra oss, vær så snill; for du vet hvordan vi skal leire oss i ørkenen, og du skal være våre øyne.
32Og hvis du går med oss, så vil alt godt Herren gjør mot oss, gjøre vi mot deg.
15Hvis du handler slik med meg, ta meg heller livet hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, og la meg ikke se min elendighet.
27Laban sa til ham: "Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, bli her, for jeg har fått visshet om at Herren har velsignet meg for din skyld."
28Han sa: "Sett din betaling, og jeg vil gi den."
8Esau spurte: "Hva mener du med alle disse som jeg møtte?" Jakob svarte: "For å finne nåde i min herres øyne."
12Han sa: "Sannelig, jeg vil være med deg. Dette skal være tegnet på at jeg har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tjene Gud på dette fjellet."
15Esau sa: "La meg da etterlate noen av folkene som er med meg hos deg." Men Jakob svarte: "Hvorfor det? La meg finne nåde i min herres øyne."
36Gideon sa til Gud: Hvis du vil redde Israel ved min hånd, slik du har sagt,
37se, jeg legger et ullfleece på treskeplassen; hvis det bare er dugg på fleece, og bakken forblir tørr, da skal jeg vite at du vil redde Israel ved min hånd, som du har sagt.
22Da innså Gideon at det var Herrens engel; og han sa: Ve meg, Herre Gud! fordi jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
12Sverg nå til meg ved Herren, siden jeg har handlet vennlig mot dere, at dere også vil vise vennlighet mot min fars hus, og gi meg et sikkert tegn.
5De sa: "Hvis vi har funnet nåde for dine øyne, la dette landet gis oss, dine tjenere, som eiendom; før oss ikke over Jordan."
19Se nå, din tjener har funnet nåde i dine øyne, og du har vist stor godhet mot meg ved å spare livet mitt. Men jeg kan ikke flykte til fjellene, for da vil ulykken innhente meg, og jeg vil dø.
7Når disse tegnene kommer over deg, gjør da det du finner for godt å gjøre, for Gud er med deg.
17La derfor, vær så snill, kraften fra Herren bli stor, slik som du har talt og sagt:
49Nå, hvis dere vil vise godhet og sannhet mot min herre, si det til meg. Hvis ikke, si det til meg, så jeg kan snu meg mot høyre eller venstre.»
12Han sa: «Herre, min herre Abrahams Gud, la meg få lykke i dag, og vis godhet mot min herre Abraham.
28De svarte: «Vi så tydelig at Herren var med deg. Derfor sa vi: 'La det nå være en ed mellom oss, mellom oss og deg, og la oss inngå en pakt med deg,
42Jeg kom i dag til kilden og sa: 'Herre, min herre Abrahams Gud, hvis du nå vil gjøre min reise vellykket,
31Han sa: "Hva skal jeg gi deg?" Jakob sa: "Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg igjen gjete og passe flokken din.
8Abram sa: "Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal eie det?"
4Da Herren så at han kom bort for å se, ropte Gud til ham fra tornebusken og sa: "Moses! Moses!" Han svarte: "Her er jeg."
39Gideon sa til Gud: La ikke din vrede brenne mot meg, og jeg vil tale bare denne ene gangen: La meg få prøve én gang til med fleece; la det nå bare være tørt på fleece, og la det være dugg på hele marken.
19Men bli her også i natt, så jeg kan få vite hva Herren vil si mer til meg.
25Herren la sitt ansikt lyse over deg, og være deg nådig.
17Da svarte Eli: Gå i fred, og Israels Gud gi deg ditt ønske som du har bedt ham om.
13Han sa: "Å, Herre, vær så snill og send noen andre."